37115 research outputs found
Sort by
Spesialpedagogers arbeid i grunnskolen med elever som har opplevd traumer
Get PDFSammendrag
Hensikten med denne masteroppgaven har vært å få en dypere forståelse av spesialpedagogene sine erfaringer i deres arbeidet i skolen med å støtte elever som har opplevd traumer. Problemstillingen for denne oppgaven er «Hvilke erfaringer har spesialpedagoger i arbeid med elever i grunnskolen som har opplevd traumer?».
Dette har vært et kvalitativt forskningsprosjekt, der fire informanter med spesialpedagogisk kompetanse har deltatt. Utvalget besto av 3 kvinner og en mann. Alle informantene hadde erfaringer fra å arbeid med barn i grunnskolen. Til innsamling av empiri ble det benyttet semistrukturerte intervju. Fra start til slutt har den hermeneutiske fortolkningen ligget til grunn for valg som er tatt. For å analysere de innsamlede dataene ble det brukt Aksel Tjora sin stegvise deduktiv-induktive modell. Utfra Tjora sin modell ble 3 hovedtemaer valgt ut til å svare på problemstillingen.
Resultatene fra intervjuene og tidligere forskning viser hvor bredt traumebegrepet er. Funnene fra denne studien viser at disse spesialpedagogene har kunnskaper om hvordan traumer kan påvirke den enkelte eleven. Spesialpedagogene viser stor forståelse og kunnskaper rundt betydningen av relasjoner eleven har til de og til medelevene i klassen. Likevel er det en usikkerhet i hvilke tiltak og tilrettelegginger som passer den enkelte eleven best. Til sist har informantene vist til hvordan det å finne tiltak og tilrettelegginger for eleven ofte kan være en prøve og fellingsprosess.Abstract
The purpose of this master´s thesis has been to get a deeper understanding of the experiences that special education teachers have in their work in primary schools to support students who have experienced trauma. The main research question for this thesis is “What experiences do special education teachers have in working with students in primary school who have experienced trauma?”.
This has been a qualitative research project, in which four informants with professional knowledge of special educational have participated. Semi-structured interviews were used to collect empirical data. The sample consisted of three women and one male. All the informants had experience from working with children in primary school. From start to finish, the hermeneutic interpretation has been the basis for the choices that have been made. Aksel Tjora´s stepwise deductive-inductive model was used to analyze the collected data. Based on Tjora´s model, three main themes were selected to answer the main research question.
The results from the interviews and previous research show how broad the concept of trauma is. The results from this study show that these special education teachers have knowledge about how trauma can affect each individual student. The special education teachers show great understanding and knowledge about the importance of the relationships the students have to the teachers and the fellow students in the class. Nevertheless, there is uncertainty about which measures and adaptations are best suited to the individual student. Finally, the informants have pointed out how finding measures and adaptations for the student can often be a trial-and-error process
Differensiert undervisning ved bruk av læringssentre
Get PDFForskningsprosjektet er en kvalitativ kasusstudie som undersøker følgende problemstilling:
Hvilke grep bruker lærerne i to klasser på 3.trinn for å praktisere planlagt differensiert undervisning ved bruk av læringssentre i matematikk begynneropplæring?
Formålet med forskningsprosjektet er å kunne bidra med et forslag for å tette handlingsrommet som kommer frem gjennom kravet om tilpasset opplæring i norsk grunnskole. Prosjektet tar for seg en planleggingsfase for å strukturere det matematiske innholdet som omhandler multiplikasjon. Dette resulterte i læringsaktiviteter i form av rike oppgaver fordelt på fire læringssentre navngitt: læringssenter med spill, læringssenter for automatisering, læringssenter med konkret, og læringssenter for problemløsning. Organiseringen av læringssentrene tar utgangspunkt i generelle differensieringsprinsipp.
Prosjektet bruker observasjon og leksjonsstudie som metode for å kartlegge hvilke grep lærerne brukte i undervisningen. Ved bruk av en abduktiv tematisk analyse resulterte forskningsprosjektet i 14 grep fordelt i seks overordnede kategorier navngitt: organisering av læringssentre uten tidsbegrensning, sosiokulturelt samarbeid i heterogene grupperinger, tilpasningsmuligheter, oppgaver over forventet progresjon, individuell tilpasning gjennom lærerstyrt problemløsning, og strategisk tilnærming til oppgaveplanlegging. De overordnede kategoriene diskuteres i diskusjonskapittelet opp imot teorikapittelet og planleggingsprosessene for å drøfte muligheter og begrensninger grepene hadde innenfor kasuset, og for mulige andre klasserom i norsk grunnskole.
Ved å eksplisitt kartlegge hvilke grep lærerne bruker gir forskningsprosjektet et mulig bidrag til å tette det store handlingsrommet som tilpasset opplæring legger opp til. Dette fordi grepene legger til rette for matematisk forståelse uavhengig av elevforutsetninger med en proaktiv planleggingsprosess, ved bruk av differensieringsprinsipp strukturert rundt læringssentre i faget matematikk begynneropplæring
Skoleledelse i praksis: Rektors arbeid med å forebygge vold i grunnskolen.
Get PDFDenne kvalitative studien undersøker hvordan rektorer i norske grunnskoler legger til rette for å forebygge vold, med utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan arbeider rektorer for å forebygge vold i grunnskoler? For å besvare problemstillingen stilles to forskningsspørsmål:
1. Hvordan forstår rektorer vold og forebygging av vold i grunnskolen?
2. Hvilke tilnærminger anvender rektorer for å forebygge vold i skolene?
Studien benytter en fenomenologisk tilnærming og semistrukturerte intervjuer med tre rektorer for å belyse forebygging på tre nivåer, primær, sekundær og tertiær. På primærnivå prioriteres tiltak som skolestruktur, relasjonsbygging og tidlig samarbeid mellom skole og hjem for å skape et trygt miljø. Sekundærforebygging fokuserer på elever i risikosonen gjennom tilpasset opplæring og inkluderende aktiviteter, mens tertiærforebygging innebærer tett samarbeid med hjemmet og tverrfaglige instanser som PPT, BUP og barnevern for å håndtere komplekse utfordringer.
Studien konkluderer med at rektorene ser vold i skolen som et alvorlig problem og arbeider målrettet for å forebygge det gjennom en helhetlig og systematisk tilnærming på alle tre nivåer. Tiltak som rektors synlighet, samarbeid med foreldre og tverrfaglige instanser er synlig på flere nivåer av forebyggingen
«Hvorfor tror jeg at dette er en sånn holder som har liksom hull oppi seg?»: Elevens bruk av talespråket i arbeid med fonologisk oppmerksomhet i begynneropplæringen
Get PDFDette masterprosjektet tar for seg temaet fonologisk bevissthet, og hvordan elever på 1.trinn benytter seg av fonologisk kunnskap og erfaringer, i aktiviteter med ukjente språklige fenomen. Problemstillingen lyder som følgende: Hvordan kan lytte-og sangleker bidra til fonologisk oppmerksomhet hos elever på 1.trinn?
Datamaterialet er samlet inn gjennom observasjon av elevgrupper som gjennomførte tre språkleker utviklet av Frost og Lønnegaard (1995), hvor jeg har sett etter tegn på fonologisk oppmerksomhet gjennom elevenes utførelse av lekene. Til slutt gjennomførte jeg en sanglek med fokus på rim, og en felles skriveoppgave som ble samlet inn i etterkant.
Oppgavens funn blir presentert gjennom fire tema som ble utviklet gjennom tematisk analyse (Johannessen et al., 2018): Lytte ut språklyder, mestring av taleproduksjon, språkets musikk og bokstavkunnskap. Disse fire temaene viser til fire ulike sider med fonologisk oppmerksomhet, og bidrar samlet sett til å svare på problemstillingen.
Oppgaven avsluttes med en oppsummerende diskusjon av funn, med forslag til hvordan man kan implementere denne arbeidsmetoden i klasserommet, og hvordan andre kan dra nytte av dette prosjektet.
Jeg kom frem til at dette prosjektet kan brukes i en klasse hvor elevene er i skrivestadiene mellom tidlig skriving og fonologisk skriving. Gjennom å bruke språkleker aktivt i undervisningen, kan som lærer bli bevisst på hvilke aspekt med fonologisk oppmerksomhet som kan være krevende for elevgruppen, og hvilke tiltak som eventuelt kan settes inn for de elevene som trenger det. Jeg kom frem til at alle elevene har utnytte av språkleker, uavhengig av tidligere fonologisk kompetanse, og at man som lærer kan bruke dette i praksis, for å bli bevisst over hvilke elever som kan trenge ekstra oppfølging i den tidlige lese- og skriveopplæringen
Minoritetsspråklige elevers opplevelse av inkludering
Get PDFSammendrag
Skolen har både et dannings- og et utdanningsansvar og skal være med på å bidra til utvikling av hele eleven, både faglig og sosialt. Den norske skolen har blitt mer mangfoldig og forskning viser at minoritetsspråklige elever opplever ekskludering og utenforskap i skolen. Tema for denne oppgaven er minoritetsspråklige elevers subjektive opplevelse av inkludering. Hensikten med denne oppgaven er å svare på problemstillingen:
Hvordan opplever minoritetsspråklige elever i videregående inkludering.
Ut fra denne problemstillingen, utformet jeg tre forskningsspørsmål:
1) Minoritetsspråklige elevers opplevelse av inkludering
2) Hva mener elever og lærere skal til for å få til en bedre inkludering i skolen
3) Hva mener lærere i videregående skole om sin rolle for inkludering i skolen
For å svare på problemstillingen har jeg gjennomført to kvalitative fokusgruppeintervju med sju ungdommer, samt tre lærere. Forskningsmetodisk bygger oppgaven på en hermeneutisk og en fenomenologisk tilnærming. Jeg har brukt temasentrert analyse for å analysere funnene.
Funnene viser at de minoritetsspråklige elevene opplever manglende inkludering på videregående skole. Informantene mener at manglende norskferdigheter og uklar klasseledelse kan være noen av årsakene til at de minoritetsspråklige ikke opplever seg som en del av fellesskapet på skolen. De minoritetsspråklige opplever at de ikke blir inkludert og får dermed ikke synliggjort hvem de er. De får heller ikke brukt seg selv faglig i klasserommet.
Nøkkelord: sosialt arbeid, inkludering videregående, minoritetsspråklige, inkludering, klasseledelse, fremmedspråklige, interkulturell pedagogikk, språk og utenforskap
Firedagers arbeidsuke i norske virksomheter
Get PDFMasteroppgaven undersøker hvordan ansatte og ledere i små norske bedrifter opplever overgangen til firedagers arbeidsuke, og hvilke konsekvenser dette har for motivasjon, arbeidshverdag og balanse mellom jobb og fritid. Studien bygger på en kvalitativ tilnærming med en kombinasjon av dybdeintervjuer, skriftlig intervjuer og dokumentanalyse av sekundærdata.
Utvalget i studien består av åtte informanter som har høy kompetanse om tema og/eller praktiserer firedagersuker. Analysen er forankret gjennom Job Demands-Reources modellen (JD-R), Work-Family Boarder Theory (WFB) og Self-Determination Theory (SDT).
Oppgaven konkluderer med at en firedagers arbeidsuke har potensial til å øke arbeidsglede, motivasjon og balanse mellom jobb og fritid. Dette forutsatt at modellen implementeres med tydelige strukturer, realistiske forventninger og god ledelse.
Grunnet krav til mer effektivitet kan en implementering av firedagersmodellen føre til en utfordring for virksomheter i forbindelse med utviklingen og opprettholdelsen av sosiale relasjoner på arbeidsplassen. Firedagersuken fordrer også økt grad av selvledelse, ansvar og effektivitet, da produktiviteten til virksomheten er nødt til å opprettholdes tross et redusert antall arbeidstimer.
Studien antyder også at modellen kan fungere som et konkurransefortrinn for små virksomheter.
Oppgavens funn samlet sett peker på at det er overveiende positive erfaringer med implementering av firedagers arbeidsuke hos utvalget i oppgaven
Leer contra la violencia: Un estudio didáctico sobre la literatura y la violencia de género en la clase de español
Get PDFEsta tesis de máster investiga cómo la literatura de ficción puede utilizarse como herramienta pedagógica para abordar la violencia de género en la enseñanza del español como lengua extranjera en la escuela secundaria. A través del análisis de «Las cosas que perdimos en el fuego» de Mariana Enríquez e Inn i elden de Aina Basso, el estudio examina cómo los textos literarios pueden generar conciencia ética, fomentar el pensamiento crítico y fortalecer la competencia intercultural del alumnado. Basándose en la pedagogía crítica (Freire), la teoría feminista (Federici, Butler) y el currículo noruego LK20, el trabajo propone una reflexión interdisciplinaria que vincula la enseñanza de lenguas con la educación en valores, con énfasis en la prevención de la violencia estructuralThis master's thesis explores how fiction literature can serve as a pedagogical tool to address gender-based violence in Spanish as a foreign language teaching in secondary schools. Through the analysis of «Things We Lost in the Fire» by Mariana Enríquez and Inn i elden by Aina Basso, the study examines how literary texts can foster ethical awareness, critical thinking, and intercultural competence in students. Grounded in critical pedagogy (Freire), feminist theory (Federici, Butler), and the Norwegian LK20 curriculum, the thesis offers an interdisciplinary reflection that links language education with values-based learning, emphasizing the prevention of structural violence
"Buorre Beibi"
Get PDFSamisk språk har historisk sett vært marginalisert i det norske utdanningssystemet, men nå ønsker politikere og pedagoger å styrke samiske språk gjennom revitalisering og større tilstedeværelse av språket skolen. For å klare å dette, må man ha kunnskap om hvordan det å bruke samiske språk i skolen fungerer i praksis. Tidligere forskning har i stor grad satt søkelys på samiske temaer og språkundervisning for samiske elever, ofte fra et lærerperspektiv. Det er få studier som undersøker hvordan samisk kan introduseres som en del av språkrepertoaret til elever uten samisk bakgrunn, med utgangspunkt i et elevperspektiv.
Denne studien undersøker hvilke muligheter og utfordringer som oppstår når nordsamisk introduseres som en del av språkrepertoaret til en ordinær førsteklasse. Fokuset ligger på samhandlingen mellom elevene og meg, samt elevenes uttrykte språkholdninger. Studien er en kvalitativ deskriptiv kasusstudie som gjennomfører en intervensjon. Nordsamisk ble gradvis innført i en førsteklasse over to uker gjennom daglige rutiner og aktiviteter. Datamaterialet består av feltnotater fra observasjon, og gruppeintervjuer av elevene før og etter intervensjonen.
Samhandlingen bar preg av at jeg var pådriver, mens elevene inntok en mer passiv rolle. Bruken av nordsamisk ble ofte styrt av mine initiativ og forventninger om korrekt bruk av språket. Likevel viste elevene større grad av selvfølgelighet og positive holdninger til nordsamisk etter intervensjonen. Elevene begynte å betegne at nordsamisk hadde en tilstedeværelse i deres skolehverdag og fikk en litt mer realistisk forståelse for språkets tilstedeværelse, men de posisjonerer seg utenfor samisk språkbruk. Studien viser at å introdusere nordsamisk som en del av førsteklassingers språkrepertoar kan normalisere språket i skolehverdagen og legge grunnlag for positive språkholdninger. For å styrke effekten bør lærere skape rom for lek og trygg eksperimentering med samisk, og det anbefales en sterkere forankring av samisk i skolens ordinære praksis.The Sami language has historically been marginalized in the Norwegian education system, but now politicians and educators want to strengthen Sami languages through revitalization and a greater presence in schools. To be able to do so, one must have knowledge about how using Sami languages in schools works in practice. Previous research has largely focused on Sami themes and language education for Sami students, often from a teacher’s perspective. There are few studies that examine how Sami language can be introduced as part of the language repertoire of students without a Sami background, and from a student perspective.
This study examines the opportunities and challenges that arise when Northern Sami is introduced as part of the language repertoire of a mainstream first grade. The focus is on the interaction between me and the students, as well as the students’ expressed language attitudes. The study is a qualitative descriptive case study that uses an intervention. Northern Sami was gradually introduced in a first grade over two weeks through daily routines and activities. The data material consists of field notes from observation, and group interviews of the students before and after the intervention.
The interaction was characterized by me being the driving force, while the students took a more passive role. The use of Northern Sami was often guided by my initiatives and expectations about correct use of the language. Nevertheless, the students showed a greater degree of normalcy and positive attitudes towards Northern Sami after the intervention. The students began to indicate that Northern Sami had a presence in their school life and gained a slightly more realistic understanding of the presence of the language, but they position themselves outside of Sami language use. The study shows that introducing Northern Sami as a part of first graders’ language repertoire can normalize the language in school life, and lay the foundation for positive language attitudes. To strengthen the effect, teachers should create space for play and safe experimentation with the Sami language, and a stronger anchoring of Sami language in the school’s ordinary practice is recommended
Exploring Unsupervised Contrastive Learning Methods for ECG Analysis
Get PDFThe analysis of electrocardiogram (ECG) signals is vital for the early detection and diagnosis of cardiac abnormalities, yet progress in automated ECG interpretation is constrained by the scarcity of high-quality labeled data. This thesis investigates unsupervised contrastive learning as a means to overcome these limitations and unlock clinically relevant representations from unlabeled ECG recordings. We systematically explore and compare state-of-the-art contrastive frameworks-including Momentum Contrast (MoCo) and SimCLR-adapting them for 1D ECG signals using tailored data augmentation, preprocessing, and encoder architectures. Our experimental pipeline leverages the PTB-XL dataset, employing a three-phase approach: self-supervised pre-training, supervised fine-tuning, and comprehensive evaluation using cross-validation and visualization techniques such as UMAP and K-means clustering. Results demonstrate that contrastive pre-training yields robust ECG embeddings, enabling effective downstream classification with minimal labeled data and achieving high accuracy and sensitivity in abnormality detection. Visualization of learned representations reveals the emergence of clinically meaningful clusters, validating the capacity of contrastive methods to capture latent cardiac structure. This work provides practical insights into algorithm selection, data pairing strategies, and signal formats for ECG analysis, and highlights the potential of unsupervised learning to facilitate scalable, privacy-preserving, and accessible cardiac diagnostics
Time-lapse seismic analysis and Synthetic Modeling of CO2 injection at the Snøhvit storage site in the SW Barents Sea
No full textFull text not availableGiven substantial emissions of greenhouse gases, carbon capture and storage (CCS) plays an increasingly important role in efforts to reduce emissions. The Snøhvit CO2 injection project began in 2008 with injection into the Tubåen Formation through well F-2 H, which due to rapid pressure build-up was terminated in 2011 and moved to the shallower Stø Formation. A second injection well G-4H was drilled in 2016, also injecting into the Stø Formation and is the active injector today, while the F-2H serves as a back-up. This study applies 4D seismic difference interpretation to better understand the CO2 plume development from the different injection sites. The 4D seismic difference dataset is computed from a baseline survey acquired in 2003 and a monitor survey acquired in 2022. Using this difference dataset, amplitude anomalies from injected CO2 are observed as high-amplitude softening responses. The amplitude anomalies are found in the Tubåen and Stø Formations with particularly strong amplitude responses near the injection points. Lateral fluid migration towards structural high is observed, especially in the Stø Formation. However, amplitude responses from gas out of solution in the reservoir show similar softening responses, and therefore complicate interpretation of CO2 plume development. Synthetic 4D seismic modeling has been conducted for several injection scenarios with varying saturation levels alongside the interpretation of 4D seismic difference. The model was built using Petrel subsurface software and then used as input in the NORSAR synthetic 3D seismic Petrel plug-in which generates a synthetic seismic cube based in the inputs. The model underscores that higher saturation levels produce stronger amplitude anomalies, although not necessarily as a linear relationship. A multi-phase fluid flow simulation is recommended for higher accuracy in plume distribution, which would take structural features and lateral property variations into account. This simplified modeling is used for exploring the synthetic seismic responses from varying saturations, and to enhance how modeling can be a valuable tool for further understanding and predicting CO2 plume development