37115 research outputs found
Sort by
Rheostasis and timing: A tanycyte-mediated process
Get PDFThe geophysical properties of the earth result in, yearly changes in solar irradiance driving seasonal fluctuations in temperature and food availability. This necessitates non-equatorial species to partition energy demanding processes to favourable times of the year. Temporal gating of physiology requires both a readjustment of homeostatic processes (rheostasis), and the ability to keep track of seasonal time. Mammalian species primarily use changes in photoperiod (day length) to allow anticipation of forthcoming seasonal opportunities and demands. Photoperiod is internally represented by nocturnal melatonin secretion, and via the pars tuberalis and the tanycytes of the 3rd ventricle of the hypothalamus, this results in seasonal metabolic adaptations. Hence, the overarching objective of this thesis was to elucidate the molecular signature of tanycytes in two seasonal paradigms that shift metabolism; maternal photoperiodic programming (Siberian hamster, Phodopus Sungorus) and hibernation (golden hamster, Mesocricetus auratus). In Paper Ⅰ, we review the neuroendocrine processes involved in maternal photoperiodic programming (MPP). Here, photoperiod is relayed to small rodents during gestation, via the maternal melatonin signal, programming the tanycytes of the hypothalamus, resulting in distinct after-birth metabolic trajectories, matching the pup to the seasonal environment. In Paper Ⅱ, a MPP experiment using Siberian hamsters characterized the molecular signature of the tanycyte layer. Revealing differences in the expression of cilia-related genes and numbers of cilia present in the tanycyte layer related to the photoperiodic history and subsequent metabolic trajectory. In Paper Ⅲ, we developed and refined methods to study hibernation. Finally, in Paper Ⅳ, we characterized the tanycyte layer of adult golden hamsters in response to changes in photoperiod, during hibernation and in the spontaneous emergence from hibernation (refractory state). Here, we also observed a change in cilia-related genes in response to photoperiod and the refractory state. Collectively, the findings presented in this thesis suggest that changes in cilia-related genes and numbers of cilia on tanycytes and, therefore presumably alterations in metabolite signalling via tanycytes, may be a rheostatic mechanism altering metabolic feedback to the hypothalamus allowing an animal to match their metabolic physiology to the environment.I tempererte og polare områder er det store årlige variasjoner i temperatur og mattilgang, som medfører at arter må gjennomføre energikrevende prosesser på fordelaktige tider av året. Sesongmessig tilpasning av fysiologi krever både homeostatisk rejustering (reostase), og en indre kalender. Pattedyr bruker primært endringer i daglengde for å forutse og forberede seg på den kommende årstiden. Daglengden gjenspeiles i kroppen av nattlig utskillelse av melatonin, som via pars tuberalis og tanycytter i hypothalamus, resulterer i sesongmessige metabolske tilpasninger. Derfor er denne avhandlingens overordnede mål å beskrive den molekylære signaturen til tanycyttene gjennom to sesongmessige paradigmer som drastisk endrer metabolisme: daglengdeprogrammert vekst og utvikling (Sibirsk dverghamster, Phodopus Sungorus) og dvale (gullhamster, Mesocricetus auratus). Først oppsummerte vi hva som allerede var kjent om hvordan Sibirsk dverghamster under svangerskapet bruker melatonin til å programmere fosteret sin vekst og utvikling etter fødselen, noe som resulterer i unger med en hurtig utvikling på sommeren og en sakte utvikling på vinteren. Det ble tydelig at tanycyttene er helt sentrale i å sikre et samsvar mellom utviklingsstrategi og årstid (Artikkel Ⅰ). Derfor gen-sekvenserte vi tanycyttene hos Sibirske dverghamstere som både under svangerskapet og tidlig i livet var utsatt for ulike daglengder. Vi avdekket endringer i både gener relatert til cellehårenes funksjon og antall cellehår, som sammenfalt med de to ulike utviklingsstrategiene (Artikkel Ⅱ). Artikkel Ⅲ videreutviklet metodikk for dvaleforskning ved å studere Europeisk hamster (Cricetus cricetus). Til slutt, i Artikkel Ⅳ beskrev vi hvordan tanycytter hos voksne gullhamstere endrer seg med daglengde, dvaleperioden og når de forlater hiet for å reprodusere. Også her ser vi endringer i gener som styrer cellehårenes funksjon og oppbygning. Sett under ett, kan funnene i denne avhandlingen tyde på at en reduksjon i antall cellehår og deres funksjon hos tanycytter er en generell tilpasning hos hamstere for å sette kroppen på sparebluss om vinteren, og dermed sikre et samsvar mellom energiforbruk og energitilgang.Les propriétés géophysiques de la Terre entraînent des changements annuels dans l'irradiation solaire, entraînant des fluctuations saisonnières de la température et de la disponibilité alimentaire. Cela nécessite que les espèces non équatoriales répartissent les processus exigeants en énergie vers des périodes favorables de l’année. La régulation temporelle des fonctions physiologiques nécessite à la fois un réajustement des processus homéostatiques (rhéostasie) et la capacité de suivre les saisons. Les espèces de mammifères utilisent principalement les changements de photopériode (durée du jour) pour permettre d'anticiper les opportunités et demandes saisonnières à venir. La photopériode est représentée en interne par la sécrétion nocturne de mélatonine qui, via la pars tuberalis et les tanycytes du 3ème ventricule de l'hypothalamus, contrôle les adaptations métaboliques saisonnières. Dans ce contexte, l’objectif principal de cette thèse était d’élucider la signature moléculaire des tanycytes dans deux paradigmes saisonniers qui modifient le métabolisme ; la programmation photopériodique maternelle (chez le hamster sibérien, Phodopus sungorus) et l’hibernation (chez le hamster doré, Mesocricetus auratus). Dans l'article Ⅰ, nous passons en revue les processus neuroendocriniens impliqués dans la programmation photopériodique maternelle (PPM). Ici, la photopériode est transmise aux petits rongeurs pendant la gestation, via le signal maternel de mélatonine qui programme les tanycytes de l'hypothalamus. Ceci entraîne des trajectoires métaboliques de la descendance adaptées à l'environnement saisonnier. Dans l'article Ⅱ, une expérience PPM réalisée chez des hamsters de Sibérie a caractérisé la signature moléculaire de la couche de tanycytes, révélant des différences dans l'expression de gènes liés aux cils et dans le nombre de cils présents dans les tanycytes en fonction de l'histoire photopériodique durant la gestation et de la trajectoire métabolique ultérieure. Dans l'article Ⅲ, nous avons développé et affiné des méthodes pour étudier l'hibernation. Enfin, dans l'article Ⅳ, nous avons caractérisé la couche tanycytaire de hamsters dorés adultes en réponse aux changements de photopériode, pendant l'hibernation et lors de la sortie spontanée de l'hibernation (état réfractaire). Ici, nous avons également observé une modification des gènes liés aux cils en réponse à la photopériode et à l'état réfractaire. Collectivement, les résultats présentés dans cette thèse suggèrent que les changements dans l’expression des gènes liés aux cils et dans le nombre de cils sur les tanycytes pourraient, via des altérations dans la signalisation des métabolites, être un mécanisme rhéostatique altérant la régulation métabolique vers l'hypothalamus, permettant à un animal d'adapter sa physiologie métabolique à l'environnement
Trading off regional and overall energy system design flexibility in the net-zero transition
Get PDFThetransitiontonet-zeroemissionsinEuropeisdeterminedbyapatchworkofcountry-levelandEUwide policy, creating coordination challenges in an interconnected system. We use an optimisation model to mapoutnear-optimal energy system designs for 2050, focussing on the planning flexibility of individual regions while maintaining overall system robustness against different weather years, cost assumptions, and land use limitations. Our results reveal extensive flexibility at a regional level, where only few technologies (solar around the Adriatic and wind on the British Isles and in Germany) cannot be substituted. National policymakers can influence renewable energy export and hydrogen strategies significantly, provided they coordinate this with the remaining European system. However, stronger commitment to solar in Southern Europe and Germany unlocks more design options for Europe overall. These results on regional trade-offs facilitate more meaningful policy discussions which are crucial in the transition to a sustainable energy system
Tectonic evolution of the North Norwegian Caledonides in the North Troms region. A structural, metamorphic, geochemical and geochronological analysis of the Balsfjord Group and Nakkedal Nappe Complex as parts of the north Norwegian nappe assembly
No full textThis thesis presents new data for the geological units of the Balsfjord Group and Nakkedal Nappe Complex that are part of the North Norwegian Caledonides. The Balsfjord Group has been shown to feature a complex structural history including four stages of progressive deformation labelled as S0–1–S4 where S2 represents the main metamorphic foliation. It also exhibits a significant rotation of the stretching lineation Ls2 from an originally NW–SE orientation to E–W and finally NE–SW during thrusting. We further document a direct contact between the Balsfjord Group and the underlying West Troms Basement Complex along which local shear zones within the latter have been dated at 429 ± 5 Ma. The Nakkedal Nappe Complex is divided into three sub-units including the uppermost Skattøra Migmatite Complex and the Middle and Lower Nakkedal Complex. Peak metamorphism of these three segments is constrained to occur at 457–452 Ma while calculated peak P–T conditions decrease from the uppermost Skattøra Migmatite Complex (750–780°C and 7–8.7 kbar), to the Middle Nakkedal Complex (650–670°C and 6–7 kbar) and the Lower Nakkedal Complex (580–620°C and 6.8–7.8 kbar). Finally, the Lower Nakkedal Complex records an episode of retrogression constrained at 530–560 °C and 7–8.2 kbar linked to thrusting of the Nakkedal Nappe Complex onto the Balsfjord Group as the latter reaches peak metamorphism at 435–427 Ma. The inverted metamorphic zonation recognised in the Balsfjord Group was quantified to show differences of 200–300°C and up to 4.5 kbar between the chlorite–biotite and staurolite-bearing zones associated with the main metamorphic fabric S2. These results were integrated with previously published data to establish a new tectonic model for the North Norwegian Caledonides featuring two suture zones. This model interprets the WTBC as a microcontinent detached from either Laurentia or Baltica surrounded by two oceanic domains. Along the northwestern suture, the Tromsø Nappe and the Nakkedal Nappe Complex reached peak metamorphism at 455–450 Ma, while along the southwestern suture the Reisa Nappe Complex attained its peak P–T conditions at 440–430 Ma. Closure of the southeastern suture from ca. 432 Ma led to the reactivation of the northwestern channel and burial of the Balsfjord Group at 435–427 Ma. It is then exhumed together with the overlying Nakkedal Nappe Complex and Tromsø Nappe at ca. 430 Ma, which denotes the final tectonic activity in this suture.Denne avhandlingen presenterer nye data for de geologiske enhetene i Balsfjordgruppen og Nakkedaldekkekomplekset som er en del av den nordnorske Kaledonske fjellkjeden (Kaledonidene). Balsfjordgruppen har vist seg å ha en kompleks strukturell historie med fire stadier av progressiv deformasjon, S0–1–S4, der S2 representerer hovedmetamorf-foliasjonen. Den viser også en betydelig rotasjon av strekningslineasjonen Ls2 fra en opprinnelig NV–SØ-orientering til Ø–V og til slutt NØ–SV under dekkeforskyvningen. Vi dokumenterer også en direkte kontakt mellom Balsfjordgruppen og det underliggende Vest-Troms grunnfjellskompleks, der lokale skjærsoner i sistnevnte er datert til 429 ± 5 Ma. Nakkedaldekkekomplekset er delt inn i tre underenheter, inkludert det øverste, Skattøra migmatitittkompleks, og det Midtre og Nedre Nakkedalkomplekset. Den høyeste omdanningsgraden i disse tre enhetene er estimert til å ha funnet sted mellom 457–452 Ma, mens de estimerte P–T-toppene avtar fra det øverste Skattøra migmatitittkompleks (750–780 °C og 7–8.7 kbar), til det Midtre Nakkedalkomplekset (650–670 °C og 6–7 kbar) og det Nedre Nakkedalkomplekset (580–620 °C og 6.8–7.8 kbar). Til slutt gjennomgår Nedre Nakkedalkomplekset en fase med retrogresjon ved 530–560 °C og 7–8.2 kbar i forbindelse med at Nakkedaldekkekomplekset skyves på Balsfjordgruppen, samtidig sistnevnte når metamorf-toppen ved 435–427 Ma. Den inverterte metamorf-soneringen som ble påvist i Balsfjordgruppen er estimert til å vise temperaturforskjeller på 200–300 °C og trykkforskjeller opptil 4.5 kbar mellom kloritt-biotitt- og staurolittførende soner, knyttet til den hovedmetamorf-foliasjonen S2. Disse resultatene ble kombinert med tidligere publiserte data for å utvikle en ny tektonisk modell for de nordnorske Kaledonidene med to sutursoner. Denne modellen tolker Vest-Troms grunnfjellskompleks som et mikrokontinent løsrevet fra Laurentia eller Baltica, omgitt av to oseaniske domener. Langs den nordvestlige suturen nådde Tromsødekket og Nakkedaldekkekomplekset deres metamorfe topp ved 455–450 Ma, mens Reisadekkekomplekset, en del av den sørvestlige suturen, nådde sin P–T-topp ved 440–430 Ma. Lukkingen av den sørøstlige suturen fra ca. 432 Ma førte til reaktivering av den nordvestlige suturen og begravelse av Balsfjordgruppen ved 435–427 Ma. Den ble deretter ekshumert sammen med det overliggende Nakkedaldekkekomplekset og Tromsødekket ved ca. 430 Ma, som markerer den siste tektoniske aktiviteten i denne suturen
Roadmap to sustainably develop the European seaweed industry
Get PDFHow to build a sustainable seaweed industry is important in Europe’s quest to produce 8 million tons of seaweed by 2030. Based on interviews with industry representatives and an expert-workshop, we developed an interdisciplinary roadmap that addresses sustainable development holistically. We argue that sustainable practices must leverage synergies with existing industries (e.g. IMTA systems, offshore wind farms), as the industry develops beyond experimental cultivation towards economic viability
Strengthening Global Reach: Arctic Review Joins Brill
Get PDFSource at https://brill.com/view/journals/arlp/aop/article-10.1163-23874562-20250001/article-10.1163-23874562-20250001.xml?srsltid=AfmBOorykw6ktPqi1ZcryKzt5V4SM2SYlm8tAdhwPJxIUpo6BSx167M_&ebody=full%20html-copy1.The idea of Arctic Review on Law and Politics emerged over a coffee table at the Faculty of Law at the Arctic University of Norway sometime in 2009. The vision of a scholarly journal dedicated to legal and political issues related to the Circumpolar North was inspired by the Stoltenberg government’s new Arctic policy, the faculty’s research priorities, i.e. Indigenous rights and law of the sea, related to the High North, and the expanding academic cooperation with Russian partner institutions. The growing international attention to Indigenous rights, especially following the 2007 adoption of the UN Declaration on the Rights of Indigenous Peoples, further reinforced the initiative
Ultrasound and enzymatic processing of Palmaria palmata – effects on biochemical components
Get PDFPalmaria palmata is gaining commercial interest in the northern hemisphere as a source of nutrients and bioactive compounds. However, the complex cell wall limits digestibility and extraction efficiency. This study investigated the use of ultrasound (US) and enzyme-assisted extraction (EAE), individually and in combination, to enhance the extraction of valuable components from P. palmata and to reduce iodine content. The US treatment was tested at two energy inputs (2.0 W/g and 9.1 W/g) alongside EAE using the multifunctional carbohydrase mixture Depol 793 EAE effectively degraded the cell wall components of P. palmata, resulting in a solid fraction rich in proteins. In contrast, the liquid fraction was enriched with sugars (xylose, glucose and galactose) and ash. In contrast, US alone did not affect extraction, and no additive or synergistic effects were observed when combining US with EAE. No significant reduction in iodine was obtained for any of the treatments, ranging from 10 % to 18 %. This study confirms that EAE is a promising approach for nutrient extraction from P. palmata, and future studies should explore additional enzymes and optimize US conditions to further improve extraction efficiency, in addition to including analysis of toxic elements to identify potential challenges for safe consumption
Behavioral and neural alterations of the ventral tegmental area by exposure to junk food in rats
Get PDFThe brain reward system is essential for regulating appetitive and consummatory behaviors in response to various incentive stimuli. Junk food, characterized by its high palatability, is particularly associated with the potential for excessive consumption. While prior studies indicate that excessive junk food intake can impact reward circuitry, the precise mechanisms underlying these effects remain elusive. Furthermore, it is unclear whether the functionality of this neural system is similarly altered in response to other natural rewards. In this study, we used fiber photometry combined with a behavioral reward test to investigate the effects of six weeks of excessive cafeteria (CAF) diet consumption on ventral tegmental area (VTA) neural activity and behavioral responses to food and sexual rewards in female rats. Our findings demonstrate that prolonged exposure to a CAF diet reduced the exploration and consumption of food rewards. These behavioral changes were accompanied by attenuated neural activity in the VTA. Similarly, reductions in VTA activity were observed in response to a sexual partner, although no significant behavioral differences were detected during sexual interactions. Moreover, a two-week reversal diet of standard chow proved insufficient to restore VTA neural activity in CAF-exposed animals, which continued to exhibit decreased VTA responses to both food rewards and sexual partners. Our results suggest that prolonged junk food exposure induces desensitization of the VTA, resulting in reduced responsiveness to natural rewards
Dentale mineraliseringsforstyrrelser: Årsak, diagnostikk og behandling
Get PDFInnledning: Dentale mineraliseringsforstyrrelser skjer i hardvevet under tanndannelsen av primære og permanente tenner. Dentale mineraliseringsforstyrrelser er permanente og irreversible siden hardvevet i tenner ikke remodelleres. De kan skyldes flere faktorer som genetikk og miljø. Prevalens av alle typer mineraliseringsforstyrrelser er mellom 40-70%.
Hensikt og problemstilling: Hensikten med oppgaven er at den kan virke som et hjelpemiddel for tannhelsepersonell.Problemstillingen vår er «hva er årsaken til de vanligste mineraliseringsforstyrrelsene, hvordan kjennetegnes disse forstyrrelsene klinisk, hvordan diagnostisere og behandle disse?».
Metode: Oppgaven er narrativ oversiktsartikkel basert på 104 kilder. Vi har hovedsakelig hentet informasjon fra fagfellevurderte artikler og lærebøker, samt nasjonale retningslinjer.
Resultater: Dental fluorose (DF) påvirker tannformasjonen grunnet for høyt inntak av fluorid under tanndannelse. Prevalensen i Norge er 14,3% i områder med lav fluoridkonsentrasjon i drikkevannet og 78% i områder med høy fluoridkonsentrasjon. Ved molar incisiv hypomineralisering (MIH) har det skjedd en hypomineralisering av emaljen. Diagnosekrav er at en av fire første molarene må være affisert. I Norge er prevalensen estimert til å være 13,9%. Amelogenesis imperfecta (AI) er genetisk utviklingsforstyrrelse i emaljen, som påvirker både det primære og permanente tannsettet. Prevalensen på AI vil variere fra 1:700 til 1:14 000. Dentinogenesis imperfecta (DI) er arvelig utviklingsforstyrrelse i dentinet og påvirker både det primære og permanente tannsettet. Prevalensen på DI er rundt 0,054%. Dentin dysplasi (DD) er arvelig og kjennetegnes av unormal rot- og pulpamorfologi som påvirker det primære tannsettet alene, eller både det primære og permanente tannsettet. Prevalensen er 0,01%. Behandling av samtlige mineraliseringsforstyrrelser baserer seg på å opprettholde funksjonalitet og estetikk.
Diskusjon: Det er ulike måter å diagnostisere de ulike mineraliseringsforstyrrelsene, og det er viktig med både klinisk og røntgenologisk undersøkelse, samt familieanamnese og fluoridinntak. De ulike forstyrrelsene har differensialdiagnoser. Valg av behandling avhenger av type, symptomer og alvorlighetsgrad.
Konklusjon: Tidlig diagnostisering og behandlingsplanlegging er viktig for å kunne gi best mulig behandling og forutsetning for pasienten. Denne masteroppgaven systematiserer diagnostikk, kliniske kjennetegn og behandling, derfor kan det være et hjelpemiddel for tannhelsepersonell.
Nøkkelord: Dental fluorose, molar-incisiv hypomineralisering (MIH), amelogenesis imperfekta, dentinogenesis imperfekta, dentin dysplasi, prevalens, etiologi, diagnostikk og behandling
Møtet mellom tannhelsetjenesten og mennesker med psykiske helseplager: Mestringstro og mentaliseringstendenser blant ansatte og studenter ved Universitetstannklinikken i Tromsø
Get PDFDenne studien undersøkte hvordan ansatte og studenter ved Universitetstannklinikken i Tromsø (UTK) oppfattet sin egen mestringstro rundt å møte pasienter med psykiske helseplager, hvordan mentaliseringstendenser påvirket oppfatningen av slike pasienter, og om aktiveringsnivåer varierte mellom ansatte og studenter i hypotetiske møter med disse pasientene. Data ble samlet inn ved hjelp av en anonym spørreundersøkelse blant ansatte og studenter med pasientkontakt ved UTK. Vi mottok totalt 62 svar på spørreundersøkelsen, hvorav 37 studenter og 25 ansatte svarte.
Resultatene viste noen signifikante forskjeller mellom studenter og ansatte: Studentene svarte at de opplevde det mer krevende å møte pasienter med psykiske lidelser og rapporterte om høyere aktiveringsnivå sammenlignet med ansatte. Det var ingen signifikante forskjeller når det gjaldt mentaliseringstendenser generelt i utvalget opp mot holdninger, men ansatte skåret signifikant høyere på RFQu (usikkerhet) enn studenter. Funnene kan antyde at studieforløpet innen tannhelsefagene bør inkludere mer fokus og opplæring i håndtering av pasienter med psykiske lidelser.This study examined how staff and students at the University Dental Clinic in Tromsø (UTK) perceived their own self-efficacy in encounters with patients experiencing mental health challenges, how tendencies toward mentalization influenced their perceptions of such patients, and whether levels of emotional activation differed between staff and students in hypothetical patient scenarios. Data were collected through an anonymous survey distributed to staff and students at UTK who have patient contact. A total of 62 responses were received, including 37 students and 25 staff members.
The results revealed some significant differences between students and staff: students reported finding encounters with patients with mental health conditions more challenging and indicated higher levels of emotional activation compared to staff. No significant differences were found in overall mentalization tendencies in relation to attitudes toward patients, but staff scored significantly higher than students on the RFQu (uncertainty) scale. These findings suggest that dental education programs may benefit from placing greater emphasis on training and preparing students to manage patients with mental health issues
Våken sedasjon av barn under tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten: En retrospektiv kartlegging av medikamentell sedasjon
No full textFull text not availableSammendrag
Hensikt: Denne masteroppgaven har hatt som mål å kartlegge bruken av medikamentell sedasjon hos barn i den offentlige tannhelsetjenesten. Vi har undersøkt indikasjoner for bruk av sedasjon, gjennomføring av planlagt behandling, utfordringer som oppstår underveis -inkludert bruk av tvang, samt oppfølging av pasienter i etterkant.
Metode: Studien er retrospektiv og basert på anonyme data hentet fra internkontroller ved tre tannklinikker i Norge i perioden august 2022 til juli 2023. Til sammen hadde disse klinikkene ansvaret for en pasientgruppe på 20 119 barn.
Resultater: Av alle barna registrert ved de ulike klinikkene ble våken sedasjon benyttet av kun 1% i løpet av perioden. Sedasjonsressursen viste seg å være mest utnyttet blant de yngste barna (0-10 år). Atferdsproblematikk var den dominerende indikasjonen for sedasjon i aldersgruppen 0-5 år, mens tannbehandlingsangst var hovedindikasjonen i aldersgruppen 6-18 år. Resultatene viste at behandlingen i de fleste tilfeller ble gjennomført som planlagt, men at suboptimal eller ikke utført behandling forekom hyppigst blant de yngste barna, der atferd var indikasjonen. Bruk av tvang og manglende effekt av medikamentell sedasjon var assosiert med høyere andel delvis eller ikke gjennomført behandling. Videre ble det avdekket mangelfull journalført oppfølging av pasienter etter sedasjon.
Konklusjon: Ut fra disse data kan det tyde på at medikamentell sedasjon er et behandlingsalternativ som ikke utnyttes optimalt blant engstelige barnepasienter i DOT. Funnene kan også indikere at de nasjonale retningslinjene for våken sedasjon, publisert i 2020, ikke er godt nok implementert i praksis. Resultatene støtter Helsedirektoratets anbefaling om å avbryte behandling dersom den ikke kan gjennomføres uten bruk av tvang. Videre forskning er nødvendig for å få et mer helhetlig bilde av bruken og effekten av sedasjon i tannhelsetjenesten