37115 research outputs found
Sort by
Jordmødre og helsesykepleieres beskrivelse av kostholdsveiledning til gravide og ammende kvinner - en tverrsnittsstudie
Hensikt: Å kartlegge om kostholdsveiledningen jordmødre og helsesykepleiere gir til gravide og ammende kvinner er i tråd med Nasjonale retningslinjer, samt beskrive utfordringer og rammefaktorer som tid, egenvurdert kompetanse og utdanning. Metode: Tverrsnittsstudie med data fra allerede innhentet spørreundersøkelse av MISA 2 i 2017 / 2018. Deskriptiv statistikk, Mann Whitney U-test og kjikvadrat-test, ble brukt for å beskrive og undersøke gruppeforskjeller mellom jordmødre og helsesykepleiere, samt mellom jordmødre i 1.linje og 2. linje både med og uten svangerskapskontroller. Resultat: Jordmødre og helsesykepleiere rapporterer at de gir kostholdsveiledning til gravide og ammende kvinner. Hovedfokus er på generell informasjon om næringsstoffer, og mindre på spesifikk informasjon om hva å spise for å dekke næringsstoffer og nesten fravær av kostanamnese. Fokus er høyere på matvarer den gravide og ammende burde unngå eller begrense. Kostholdsveiledningen foregår i større grad til gravide enn til ammende og som regel gjennom 1. linjetjenesten. Både jordmødre og helsesykepleiere rapporterer mangel på både verktøy for systematisk kartlegging av kosthold og kompetanse gjennom oppdatering eller utdanning. Konklusjon: Kostholdsveiledningen som gis til gravide og ammende er overfladisk, og inneholder ikke spesifikk og tilrettelagt informasjon, slik nasjonale retningslinjer gir anbefalinger om. I lys av jordmorteorien «theory of professionalism in midwifery for the empowerment of childbearing woman», har jordmødre og helsesykepleiere verken tilstrekkelig kunnskap eller kartleggingsverktøy til å gjennomføre kostholdsveiledning slik det er anbefalt
En kvalitativ studie av 13 norske jordmødres syn på sin rolle i abortomsorgen, i lys av endringen av abortgrensen fra uke 12 til uke 18.
Sammendrag
Hensikt: Hensikten er å undersøke hvordan jordmødre i Norge ser på sin rolle i abortomsorgen i lys av lovendringen fra desember 2024, der grensen for selvbestemt abort ble økt fra uke 12 til uke 18.
Problemstilling: Hvordan opplever jordmødre sin rolle i abortomsorgen, og hvilke betydninger mener de at økningen av grensen for selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18 vil ha for deres yrkespraksis?
Metode: Studien bygger på en kvalitativ tilnærming, der dataene er samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med 13 jordmødre fra hele Norge. Det er brukt systematisk tekstkondensering som analysemetode.
Resultat: Jordmødrene opplever rollen sin i abortomsorgen som utfordrende. De beskriver et spenningsfelt mellom å ivareta kvinners rett til selvbestemmelse og samtidig opprettholde sin egen profesjonalitet og personlige integritet. Jordmødrene uttrykker et sterkt ønske om å støtte kvinnene i deres valg, men opplever dilemmaer når profesjonelle krav står i kontrast til deres personlige verdier.
Konklusjon: Jordmødre står overfor dilemmaer i skjæringspunktet mellom kvinners rett til selvbestemmelse og deres egen profesjonalitet og personlige integritet. Selv om de ønsker å støtte og være til stede for kvinnene, opplever de utfordringer med å balansere yrkesrollen med egne verdier
Unge kvinners opplevelser med prevensjonsveiledning: En kvalitativ studie fra Norge
Tittel: Unge kvinners opplevelser med prevensjonsveiledning: En kvalitativ studie fra Norge.
Hensikt: Hensikten med studien er å få økt kunnskap og større forståelse for hvordan unge kvinner opplever prevensjonsveiledning hos helsepersonell.
Problemstilling: Hvordan opplever unge kvinner prevensjonsveiledningen?
Metode: Studien har benyttet et kvalitativt design. Det ble utført ti semistrukturerte individuelle intervjuer. Informantene var unge kvinner mellom 18-25 år. De unge kvinnene var bosatt i ulike geografiske områder i Norge, og alle brukte eller hadde tidligere brukt prevensjon. Datamaterialet er analysert ved bruk av Malteruds systematiske tekstkondensering (STC).
Resultat: Analysen resulterte i tre kategorier: «Delaktighet og kunnskap er en forutsetning for egne valg»: Tilpasset informasjon, medbestemmelse og tillit til helsepersonell styrket beslutningsprosessen, mens manglende faglig kunnskap kunne begrense kvinnenes mulighet til å ta informerte valg. «Standardisert veiledning og helsepersonells holdninger begrenser mulighetene»: Generelle anbefalinger basert på bestemte grupper, helsepersonells skepsis og holdninger, samt veiledning preget av tidligere erfaringer og helsepersonells egne preferanser, kunne begrense kvinnenes valgmuligheter. «Åpen dialog og tilstedeværelse skaper trygghet»: En åpen dialog og helsepersonells tilstedeværelse skapte trygghet i prevensjonsveiledningen, mens tidspress, begrenset tilgjengelighet og mangelfull eller utydelig informasjon kunne føre til usikkerhet og manglende deltakelse i beslutningsprosessen.
Konklusjon: Studien viste at unge kvinner ønsket en individuelt tilpasset prevensjonsveiledning der de ble lyttet til og fikk relevant informasjon. Standardisert veiledning, tidspress og helsepersonells holdninger begrenset muligheten til å ta informerte valg. Åpen dialog og tilstedeværelse skapte trygghet, mens økt kunnskap og mer tid til samtale kunne forbedre veiledningen og gi unge kvinner et bedre grunnlag for egne valg.
Nøkkelord: Jordmor, unge kvinner, delt beslutningstaking, kvalitativ metode, prevensjonsveiledning
Little to lose: The case for a robust European green hydrogen strategy
Europe is bound by the Paris Agreement to transition to net-zero greenhouse gas emissions by 2050; the EU has further proposed a 90% emissions reduction target already for 2040. Green
hydrogen (that is, hydrogen produced from clean electricity) is often framed as a key component in the transition to net-zero emissions, being a viable emissions-free alternative to fossil fuels in some contexts. However, there is a lot of uncertainty in the research literature about how much green hydrogen Europe might
need to produce in the next couple of decades. The optimal production level depends on various uncertain
factors such as competition (fossil fuels with carbon capture and storage as well as imports) and demand
(related to electrification rates, especially of land transportation). This study analyzes green hydrogen production pathways under a large set of different scenarios, with the aim of identifying a robust production
target.
We find that a green hydrogen production target of some 25 Mt/a by 2040 hedges against the risk of failing
carbon capture and storage and green fuel imports. While subsidies would be required to reach the target in
most cases, we show that the outcome is unlikely to be overly expensive. Specifically, total system cost is
kept to within 10% of the cost-optimum in most scenarios—Europe risks little by committing to such a target.
Notably, however, the target could be lowered if transportation electrification was sped up. Narrowing down
the uncertainties surrounding green fuel imports and carbon sequestration potential are also high priorities
for future research. The methods developed in this study could readily be applied to different regions and
continents
Strange Attractors
This thesis investigates how chaos theory, as both scientific paradigm and literary metaphor, informs narrative structure, thematic development, and character formation in the works of Thomas Pynchon and Stephen King. Focusing primarily on The Crying of Lot 49 and “Entropy” by Pynchon and The Dark Tower series by King, the study traces the ways in which concepts such as entropy, strange attractors, nonlinear dynamics, and recursive systems operate within postmodern and contemporary fiction. Drawing on theoretical frameworks by N. Katherine Hayles, Gordon Slethaug, Merja Polvinen, and Brian McHale, the thesis argues that Pynchon and King, despite their stylistic and generic differences, construct narrative worlds that reflect the complex, unstable, and self-organizing logics of chaotic systems.
In Pynchon’s fiction, chaos emerges through epistemological overload, paranoia, and interpretive uncertainty, as exemplified by Oedipa Maas’s descent into semiotic saturation in Lot 49. The Tristero system functions as a strange attractor: elusive, generative, and structurally central yet never resolved. In contrast, King’s Dark Tower series develops a cosmology of mythic recursion and multiversal instability, where identity and temporality are continually reconfigured through feedback and repetition. The Tower itself operates as a strange attractor, organizing the narrative without providing resolution. Across both bodies of work, chaos is not merely thematic but structural: stories unfold through loops, recursive motifs, and fragmented coherence, offering a literary model of complexity in which pattern arises from disorder.
Ultimately, this comparative study demonstrates that chaos theory provides not only a vocabulary for describing narrative fragmentation but a framework for reimagining literary form. In the hands of Pynchon and King, chaos becomes a mode of meaning-making, where uncertainty is not failure but form
Patterns in Swedish complement clauses
The thesis analyzes Swedish complement clauses from the perspective of syntactic theory, focusing on the division into propositions, situations, and events that recent literature proposes as an explanation for several crosslinguistic complementation patterns. The thesis shows, through a survey of different Swedish complement types, that the theory is essentially supported, though some complications arise in accounting for certain effects, including reflexive ECM and inflection-copying. The thesis explores possible solutions to these problems, though many issues are shown to require further study
Respiratory symptoms, sensitisation and occupational exposure in the shrimp processing industry
Introduction: Shellfish processing workers are highly susceptible to respiratory illnesses such as allergies and asthma. This study examined respiratory symptoms and biomarkers of allergy and asthma in Norwegian shrimp processing plant workers and evaluated allergenic and irritant protein exposures in the workplace.
Material and methods: The study included 35 shrimp processing workers and 21 controls. Respiratory symptoms were assessed via questionnaire; blood samples were analysed for allergy and asthma biomarkers and specific IgE levels. Air samples were analysed for protein levels and composition.
Results: Shrimp processing workers had four to five times higher odds of reporting acute upper and chronic lower respiratory symptoms than the controls. They also had significantly higher plasma levels of IL4, CCL20, CSF2 and MMP12, with 11% of the exposed workers showing elevated levels of shrimp and crab specific IgE. Furthermore, exposed workers showed increased plasma levels of SFTPD and CHI3L1 post-shift. The median total protein exposure was 6 µg/m3, with peaks up to 66 µg/m3 in the cooking and peeling department. Total protein levels were correlated with CCL20, IL13, and basophil counts. Ninety-five shrimp proteins were identified, including seven known and eight potential allergens. Tropomyosin levels were generally high, particularly in the cooking and peeling department.
Conclusion: Shrimp workers had a higher prevalence of respiratory symptoms and biomarkers of allergy and asthma. The work environment contained tropomyosin and other allergenic proteins as well as irritants, highlighting the need for protective measures, especially in the cooking and peeling departments
"Jeg hadde kanskje ikke trent så mye hvis det ikke var for sosiale medier"
I dagens mediebilde har det vokst frem en økende bekymring for hvordan sosiale medier påvirker ungdoms forhold til egen kropp, trening og kosthold. Denne masteroppgaven er en sosiologisk analyse med utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan påvirker sosiale medier ungdoms kroppsbilde, kroppspraksiser og selvpresentasjon?». For å besvare problemstillingen har jeg utviklet tre forskningsspørsmål: 1) Hvilke kroppsidealer fremstilles på sosiale medier, og hvordan påvirker disse ungdoms kroppsbilde? 2) Hvordan påvirker innhold relatert til kropp, trening og kosthold ungdoms kroppspraksiser? 3) Hvordan presenterer ungdom seg selv på sosiale medier, og hvilke vurderinger ligger til grunn for å dele eller ikke dele treningsrelatert innhold?
For å besvare disse har jeg benyttet meg av kvalitativt intervju som metode. Utvalget består av 11 informanter fordelt over tre fylker i Norge, og inkluderer fire gutter og sju jenter i aldersgruppen 17-20 år. For å analysere det empiriske datamaterialet har jeg blitt inspirert av en stegvis-deduktiv induktiv metode. Analysen tar utgangspunkt i et sosialkonstruktivistisk perspektiv, og bygger på Michel Foucaults begreper om diskurser og disiplinær makt, i tillegg til Erving Goffmans teori om selvpresentasjon.
Mine funn viser at ungdom eksponeres for svært snevre kroppsidealer som påvirker dem på komplekse måter. Flere opplever at de sammenligner seg selv med idealene, som ofte kan føre til negative vurderinger av egen kropp. Informantenes beskrivelser viser til et ønske om å endre på egenskaper som ikke samsvarer med idealene, både bevisst og ubevisst. Kroppspraksiser som trening og kosthold blir dermed sentrale praksiser for å endre eller forbedre kroppen i tråd med idealene. Her spiller sosiale medier en sentral rolle i både hvorfor og hvordan de trener og regulerer kostholdet sitt. Til slutt viser mine funn at ungdommene kun deler sine «beste» sider på sosiale medier. De har også klare forestillinger av hvordan de må se ut eller hva de må ha oppnådd, før det er akseptabelt å dele innhold treningsrelatert innhold.
Til sammen danner mine funn grunnlaget for konseptet Fra feed til fasade, som viser hvordan idealer på sosiale medier både fremstilles, internaliseres og videreformidles. Konseptet viser til en sirkulær prosess der ungdom ikke bare påvirkes av innholdet de eksponeres for, men at de også selv bidrar til å forsterke og opprettholde de gjeldende idealene
Evaluering av tiltak i allmennlegetjenesten: Endelig evalueringsrapport (IV)
Source at https://osloeconomics.no/publication/evaluering-av-tiltak-i-allmennlegetjenesten-sluttrapport-2025/.Dette er den fjerde og siste evalueringsrapporten for følgeevalueringen av tiltak i allmennlegetjenesten. Tiltakene virker å ha vært viktige for å bedre situasjonen, men har også medført store kostnader. Fremover ventes det økt etterspørsel etter allmennlegetjenester. Dette vil kreve mer effektiv bruk av ressursene, nye arbeidsformer, økt oppmerksomhet til kvalitetsarbeid, og tilrettelagte tiltak som sikrer lik tilgang og kvalitet i hele landet
What about the body? Traces of embodied learning in introductory EFL coursebooks in teacher education
Denne avhandlingen undersøker hvordan kroppslig læring (embodied learning) er inkludert i introduksjonsemner i engelskfaget i norske lærerutdanninger. Kroppslig læring fremmer en mer holistisk tilnærming til læring, og forener kropp og sinn i konstruksjonen av kunnskap; imidlertid er feltet fragmentert og lite utforsket i EFL-forskning. I vår studie utforsker vi hvordan pensumbøker inkluderer kroppen. Mer konkret undersøker vi hva slags aktiviteter knyttet til kroppslig praksis som foreslås i pensumbøkene, og hvordan disse begrunnes og konseptualiseres.
Gjennom kvalitativ innholdsanalyse har vi analysert de fire mest fremtredende pensumbøkene for engelskfaget. Lærebøkene ble valgt ut fra tretten universiteters pensumlister for lærerutdanningene for 5.-10. trinn i Norge. Analysen forsøker å finne ut hvordan kroppen er til stede i pensumbøkene og om begrunnelsene eksplisitt eller implisitt inkluderer og diskuterer kroppens rolle i språklæring.
Funnene våre tyder på at det finnes spor av kroppslig læring i engelskdidaktikken, men at dette sjeldent teoretiseres og begrunnes ut fra et kroppslig perspektiv, men heller fremheves som engasjerende, motiverende og populært. Denne mangelen på eksplisitt inkludering av kroppen i faget gjør at det er utfordrerne for lærerstudenter å gjenkjenne kroppslige læringsaktiviteter og deres pedagogiske verdi.This study investigates how embodied learning is included in coursebooks for English introductory courses, in Norwegian teacher education programs. Embodied learning promotes a more holistic approach to learning, uniting the body and mind in the construction of knowledge; however, the field is fragmented and underexplored in EFL research. In our study, we aim to establish how introductory coursebooks include the body. More specifically we examine what kind of activities related to embodied practices are suggested in the coursebooks, and how these activities are justified and conceptualized.
Using a qualitative content analysis, we have analyzed the four most prominent coursebooks in the English subject. The coursebooks were selected from 13 universities syllabi offering teacher education programs for grades 5-10 in Norway. The analysis seeks to find how the body is present in coursebooks, and whether the justifications explicitly or implicitly involve and discuss the role of the body’s role in language learning.
Our findings indicate that there are traces of embodied learning within English didactics. They are rarely theorized and justified in terms of embodiment and rather promoted as engaging, motivating, and popular. This lack of explicit involvement of the body in the subject makes it challenging for student teachers to recognize embodied learning activities and its pedagogic value