37115 research outputs found
Sort by
Allemannsretten og friluftsliv som annektering av samisk grunn
Get PDFDette kapitlet tar for seg allemannsrettens betydning for reindrift og samisk kultur. Allemannsretten er et prinsipp som gir alle i Norge rett til å bruke utmarksområder uavhengig av hvem eieren er. På grunn av en massiv vekst i friluftsliv og naturbasert turisme er prinsippet blitt et tema i den offentlige debatten. Historisk har prinsippet representert en motvekt til privat eiendomsrett. I forhold til reindrift utgjør friluftslivet en konkurrerende bruk av naturområder. Allemannsretten er basert på en norsk eller vestlig forståelse av natur og en virkelighetsoppfatning preget av et markant skille mellom natur og kultur. I den samiske verden finnes ikke dette skillet. Mens menneskene i den vestlige ontologien dominerer naturen, er menneskene i den tradisjonelle samiske ontologien innvevd i naturen. Altså konkurrerer friluftslivet med reindrifta og samisk naturbruk ikke bare når det gjelder territorier eller arealer, men også i forståelsesrammer. Slik det har vært til nå, er det den norske ontologien, sterkt understøttet av en passende epistemologi – både rettsvitenskap og naturvitenskap – som har vært rådende. Vi skal i dette kapitlet først beskrive de sosiale og politiske prosessene hvorigjennom det ble slik. Dette er en kolonialiseringshistorie, fulgt av en postkolonial epoke med beklagelser og anger for det som skjedde og mer eller mindre velfunderte forsøk på å bøte på det gjennom diverse politiske og institusjonelle tiltak. Vi skal først beskrive hvordan de to virkelighetsoppfatningene omkring naturen arter seg i forhold til friluftsliv, dernest presentere hovedelementene i denne historien, og til slutt sette dette i kontekst og analysere hva det innebærer i dagens samfunn
Associations between dietary patterns and risk factors for cardiovascular disease
Get PDFIn this thesis, the association between dietary patterns and risk factors for cardiovascular diseases was investigated using data from the seventh Tromsø Study (Tromsø7). A total of 21,083 individuals aged 40 years and older participated in Tromsø7. Approximately 10,000 of these participants completed 90% or more of the food frequency questionnaire. Their responses formed the foundation of our analysis.
Dietary patterns were identified using hierarchal clustering of food variables, factor analysis, the treelet transform and exploratory structural equation models. All four methods identified a dietary pattern high in sweets and meat. This dietary pattern was more commonly consumed by the younger participants. Participants with a high score on this dietary pattern usually had lower physical activity. Additionally, a health-conscious pattern was identified by all methods. A high intake of this pattern was associated with higher physical activity and higher education.
The association between dietary patterns and metabolic syndrome, including its defining components, was modelled using logistic regression. The components of metabolic syndrome include elevated waist circumference, low HDL-cholesterol, elevated triglycerides, insulin resistance and hypertension. Models with and without dietary patterns were compared to investigate how dietary patterns affected the prediction of metabolic syndrome and its components. Including dietary patterns in the models resulted in a clear improvement in prediction for metabolic syndrome and elevated waist circumference. The dietary pattern high in sweets and meat was significantly associated with both metabolic syndrome and elevated waist circumference. Among men, the health-conscious pattern and the traditional pattern were associated with lower level of triglycerides.
An integrated analysis of food variables and risk factors for cardiovascular disease was also conducted using exploratory structural equation models. Our model included analysis of dietary patterns and mediation analysis, using obesity as a mediator between dietary patterns and the other risk factors for cardiovascular disease. Similar to using the logistic regression models, a positive association between obesity and the dietary pattern high in sweets and meat was observed. Additionally, a pattern high in processed dinner variables was associated with obesity, whereas a cake pattern and a porridge pattern were negatively associated with obesity. A direct effect of dietary patterns on obesity resulted in an indirect effect on the other risk factors for cardiovascular disease. After adjusting for the indirect effect of obesity, only direct effects of diet on triglycerides and HDL-cholesterol were observed.
Obesity is the fastest-growing risk factor for cardiovascular disease in both Norway and globally. It indirectly affects both health and quality of life. Reversing the obesity trend is therefore important for public health. In particular, our analysis found consistent associations between obesity and patterns high in sweets, meat and processed dinner.Denne avhandlingen undersøker sammenhengen mellom kosthold og forekomsten av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer i data fra den sjuende Tromsøundersøkelsen (Tromsø7). Totalt deltok 21 083 personer i aldersgruppen 40 år og eldre i Tromsø7. Omtrent 10 000 av disse hadde svart på 90% eller mer på spørreskjemaet om kosthold. Disse svarene er grunnlag for våre analyser.
Vi brukte hierarkisk gruppering av matvariablene, faktoranalyse, treelettransformasjon og utforskende strukturelle ligningsmodeller til å finne kostholdsmønstre. Alle de fire metodene fant et kostholdsmønster med mye søtsaker og kjøtt. Dette kostholdet var vanligere blant de yngre deltagerne. Deltagere med høyt inntak av dette kostholdet var vanligvis mindre fysisk aktive. Et helsebevisst kostholdsmønster ble også funnet med alle metodene. Høyt inntak av dette kostholdet var vanligere for personer med høyere fysisk aktivitet og høyere utdanning.
Sammenhengen mellom kosthold og metabolsk syndrom, inkludert komponentene i definisjonen, ble undersøkt med logistisk regresjon. Komponentene i metabolsk syndrom er økt midjeomkrets, lavt HDL-kolesterolnivå, høyt triglyseridnivå, insulinresistens og høyt blodtrykk. Modeller med og uten kostholdsmønster ble sammenlignet for å undersøke hvor godt mønstrene predikerte metabolsk syndrom og de enkelte komponentene i definisjonen hos deltagerne. Når kostholdsmønsterene ble inkludert i modellene observerte vi at metabolsk syndrom og økt midjeomkrets ble merkbart bedre predikert. Kostholdsmønsteret med mye søtsaker og kjøtt var signifikant assosiert med metabolsk syndrom og økt midjeomkrets. Hos menn var et helsebevisst kostholdsmønster og et mer tradisjonelt kostholdsmønster assosiert med lavere triglyseridnivåer.
Vi brukte også utforskende strukturelle ligningsmodeller for å lage en helhetlig analyse av kostholdsmønster og kjente risikofaktorer for hjerte og karsykdommer. Modellen hadde med analyse av kostholdsmønstre og en medieringsanalyse, hvor overvekt ble brukt som en mediator mellom kosthold og de andre risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. I likhet med de logistiske regresjonsmodellene fant vi at et kosthold med mye søtsaker og kjøtt var signifikant assosiert med overvekt. I tillegg var kosthold som inneholdt mye prosessert middag assosiert med overvekt, mens kosthold med mye kake og grøt var assosiert med mindre overvekt. Når vi observerte en direkte effekt av kosthold på overvekt, observerte vi også at dette indirekte påvirket de andre risikofaktorene. Når overvekt var justert for, var det bare HDL-kolesterol og triglyserider som ble direkte påvirket av kosthold.
Overvekt er den risikofaktoren for hjerte- og karsykdommer som øker mest i både Norge og verden ellers, og som indirekte påvirker både helse og livskvalitet. Å snu denne trenden er viktig for folkehelsen. Våre analyser viser at det er en entydig sammenheng mellom overvekt og kosthold med søtsaker, kjøtt og prosessert middag
Glacier releases of heavy metals in Kongsfjorden: What are the ecosystem impacts?
Get PDFAcademic presentation at the international Arctic Frontiers annual meeting, 27.01.25 - 30.01.25, Tromsø, Norway.While climate change is of global concern, its impacts are especially rapid and pronounced in Arctic ecosystems. Arctic glaciers have been particularly impacted, with increasing melt and retreat in conjunction with shifts in riverine freshwater and sediment discharge. Arctic fjords are the ultimate recipients of glacial discharge and a plethora of heavy metals released from glacial environments. However, there is currently very poor understanding of the fate and bioavailability of heavy metals in downstream ecosystems, undergoing rapid change. The METALLICA (MEltwater release of heavy meTALs from gLacIer to ocean in a Changing Arctic) project provides interdisciplinary and integrated understanding of the glacial drivers, transport pathways and impacts of heavy metals on the marine ecosystem of Kongsfjorden, Svalbard, a well-recognized Climate Change Natural Laboratory.
The METALLICA project aims to trace heavy metal bioavailability to and cycling in the fjord ecosystem using an end-to-end approach (i.e., from phytoplankton to zooplankton, fish, benthos and seabirds). To do so, an extensive biological sampling program was performed between April and September 2024, including two fjord transects during the spring freshet (June) and peak run-off (July/August) periods. Overall, the METALLICA project aims to deliver ground-breaking mechanistic understanding of the cycling, export and ecosystem impact of heavy metals released from Arctic glaciers to fjords, ultimately developing a novel conceptual framework to support the future prediction and management of toxicity impacts on critical fjord ecosystem goods and services
Geology of Svalbard: Deep-time and Deep-Earth (SVALGEOL)
Get PDFGeology is omnipresent in Svalbard, defining among other parameters the location of all major settlements. The SVALGEOL chapter provides an overview of the geology of Svalbard, and how it influences local and global society. We briefly describe the history of geological exploration and mapping of Svalbard, before outlining the various data sets geoscientists use in their work. We then focus on two key aspects of geology: the study of “deep-time” (i.e., rocks older than 2.58 million years; the pre-Quaternary period) and the study of “deep-Earth” (i.e., integration of data from Earth’s surface to the interior). By investigating the Earth System at the scale of millions to billions of years, geologists can decipher how the global climate has varied through time. Furthermore, studying different proxies allows us to investigate the processes linking the geosphere with the biosphere (e.g., evolution of life, recovery following mass extinctions). By using field and various geophysical data, geologists can understand the properties of the Earth from its surface to its core, and the processes causing them. Furthermore, by coupling deep, shallow and surface observations with a time component, geoscientists can characterise the underlying processes that also influence society (e.g., natural gas emissions, permafrost development, geothermal potential, earthquakes)
Pigghåtoktet 2024 - Et samarbeidstokt mellom Havforskningsinstituttet og Måløy Videregående Skole, med opplæringsfartøyet MS Skulebas
Get PDFSource at https://www.hi.no/hi.Pigghå er en datafattig og rødlistet art som historisk har gitt grunnlag for et stort fiskeri med årlige landinger på mer enn 40 000 tonn i mer enn 40 år. Etter langvarig overfiske og etterfølgende bestandssammenbrudd har det nå i en del år vært tegn til vekst i bestanden. I 2020 tok Måløy videregående skole, som eier en autoline/garnbåt, kontakt med Havforskningsinstituttet og presenterte et ønske om et samarbeid for å bidra til et ressurstokt på pigghå. Formålet med pigghåtoktserien på lang sikt er å etablere en bestandsindeks for pigghå basert på fangstrater i standardiserte årlige tokt. Toktet samler også inn informasjon om sammensetning av bestanden for å ytterligere underbygge bestandsanalysen. Denne rapporten inneholder foreløpig resultater fra 2024. Totalt ble det registrert 1431 pigghå samt andre arter gjennom 319 stasjoner, fra Rørvik i nord til Egersund i sør
Nye regler om reintallsreduksjon og internasjonal urfolksrett
Get PDFFNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 sikrer minoriteter og urfolk retten til å utøve sin kultur. Den 19. juli 2024 kom FNs menneskerettskomité til at Norge hadde krenket reineier Jovsset Ánte Saras rettigheter under artikkel 27 ved å pålegge ham å redusere sin reinflokk fra 116 til 75 dyr, noe som stengte for hans kulturutøvelse. Pålegget var forankret i reindriftslovens regler om reintall. Om lag tre uker før komiteen konkluderte, sendte Landbruks- og matdepartementet ut forslag til nye regler om reintall. I denne artikkelen drøftes det om de foreslåtte reglene er i samsvar med Norges forpliktelser under konvensjonen, sett i lys av komitéuttalelsen i Sara-saken
Geochemical and mineralogical characteristics of fjord sediments in Arctic Svalbard: insights into Holocene glacial activity and weathering variability
Get PDFThe Svalbard archipelago at the border of the Arctic Ocean experiences substantial glacier retreat due to global warming, resulting in a retreat of glacier termini from the marine to terrestrial settings. However, the impact of these transitions on marine environments remains poorly understood. To improve our understanding of how Arctic Svalbard responds to fluctuations in climate and glaciers, we reconstructed past glacimarine environments in Hornsund, southern Svalbard, over the last 4,900 years. By tracking sediment provenance using detrital neodymium isotopes and quartz-to-carbonate ratios, we revealed a progression from nearly open-marine conditions with minimal glacial activity during the middle Holocene to gradual seaward glacial expansion into the Neoglacial period (4,000 years B.P. to 790 C.E.). Glaciers likely retreated landward during the Medieval Warm Period (MWP; 790 to 1,470 C.E.), punctuated by significant readvances at least twice. The Little Ice Age (LIA) witnessed multiple glacial advances into the marine environment, followed by an overall glacial retreat in modern times. Geochemical analysis of authigenic sediment components indicates pronounced enrichments of middle rare earth elements, particularly during rapid glacial advances such as the MWP and LIA, which we interpret as enhanced glacial erosion and accelerated sulfide oxidation. Paleo-analogues from the middle Holocene, characterized by minimal marine-terminating glaciers and reduced sulfide weathering, suggest potential future declines in sulfur-related bioessential nutrient fluxes into Arctic coastal environments and subsequently to marine ecosystems
Fracture liaison service (FLS) is associated with lower subsequent fragility fracture risk and mortality: NoFRACT (the Norwegian capture the fracture initiative)
Get PDFSummary - Subsequent fracture rates and associated mortality were compared before and after the introduction of fracture liaison service (FLS). In 100,198 women and men, FLS was associated with 13% and 10% lower risk of subsequent fragility fractures and 18% and 15% lower mortality. The study suggests that FLS may prevent fractures.
Purpose - Efficient fracture prevention strategies are warranted to control the global fracture burden. We investigated the effect of a standardized fracture liaison service (FLS) intervention on subsequent fracture risk and mortality.
Methods - The NoFRACT study was designed as a multicenter, pragmatic, register-supported, stepped-wedge cluster-randomized trial. The FLS intervention was introduced in three clusters with 4-month intervals starting May 2015 through December 2018 and included evaluation of osteoporosis and treatment in patients over 50 years with a low-energy fracture. Based on data from the Norwegian Patient Registry, patients with index fractures were assigned to the control period (2011–2015) or intervention period (2015–2018) depending on the time of fracture. Rates of subsequent fragility fractures (distal forearm, proximal humerus, or hip) and all-cause mortality were calculated.
Results - A total of 100,198 patients (mean age 69.6 years) suffered an index fracture of any type. During a maximum follow-up of 4.7 years, 11% (6948) of the women and 6% (2014) of the men experienced a subsequent fragility fracture, and 20% (14,324) of the women and 22% (8,326) of the men died. FLS was associated with 13% lower subsequent fragility fracture risk in women (hazard ratio (HR) 0.87, 95% confidence intervals (CI) 0.83–0.92) and 10% in men (HR 0.90, 95% CI 0.81–0.99) and 18% lower mortality in women (HR 0.82, 95% CI 0.79–0.86) and 15% in men (HR 0.85, 95% CI 0.81–0.89).
Conclusion - A standardized FLS intervention was associated with a lower risk of subsequent fragility fractures and mortality and may contribute to reduce the global fracture burden
Sámi entering and shaping a globalised world - Nordic Indigenous political, activist and intersectional movements 1968-1990
Get PDFThis thesis examines the strategies of the Sámi movement from 1968 to 1990, focusing on the Sámi’s political, activist, and intersectional movements in the Nordic region. In 1968, the Sámi were considered a minority in most Nordic countries. However, as a result of international efforts and societal developments, the research period concludes with Norway’s ratification of ILO Convention No. 169 in 1990. A central theme of this study is the role of the Nordic Sámi Council (NSC) in the development of Sámi rights, both regionally and internationally. The NSC sought political recognition through national and international platforms such as the UN and participated in the World Council of Indigenous Peoples (WCIP), which they helped to establish. What were the strategies, and what were the results? The thesis highlights significant events such as the Alta struggle (1979-1981), where Sámi activists used Indigenous rights as an argument to challenge Norwegian Sámi policy, which also influenced a shared Nordic Sámi policy. This struggle unified the Sámi movement and generated greater international attention to their cause. The Sámi women’s movement, established in the mid-1980s, faced intersectional challenges in relation to both the Sámi movement and the Nordic women’s movement. The Sámi’s participation in the global Indigenous movement through organisations like WCIP helped them gain international political legitimacy. However, internal tensions within WCIP eventually led the NSC to seek independence from the organisation by the late 1980s and this process in examined thoroughly. The thesis also discusses symbolic actions taken by the Sámi, such as the formal creation of a flag and the establishment of national symbols. Ultimately, the Sámi contributed significantly to the global Indigenous movement, particularly by the work with ILO Convention No. 169, which set international standards for Indigenous rights.Dát nákkosgirji guorahallá sámi lihkadusaid strategiijaid 1968 ja 1990 gaskkas, mas lea fokus Davviriikkaid sápmelaččaid politihkalaš, aktivisttalaš ja interseksjonála lihkadusat. 1968:s adnojuvvojedje sápmelaččat eanaš Davviriikkaid unnitlohkun. Muhto riikkaidgaskasaš barggu ja servodatovdáneami boađusin loahpahuvvo dutkanáigodat go Norga dohkkeha ILO-konvenšuvnna nr. 169 jagis 1990. Guovddáš fáddá dán dutkamušas lea man láhkai Davviriikkaid Sámeráđi (NSC) rolla lei sámiid vuoigatvuođaid ovddideamis, sihke regionálalaččat ja riikkaidgaskasaččat. NSC ozai politihkalaš dohkkeheami nationála ja riikkaidgaskasaš vuođđovuogádagain nugo ON ja searvvai eamiálbmogiid máilmmiráđđi (WCIP), man sii ledje mielde vuođđudeamen. Mat ledje strategiijat, ja mat ledje bohtosat? Dutkamušas deattuhuvvojit dakkár dehálaš dáhpáhusat go Áltá-dáistaleapmi (1979-1981), mas sámi aktivisttat geavahedje eamiálbmotvuoigatvuođaid ággan hástalit Norgga Sámepolitihka ja dakko bokte váikkuhuvvui davviriikkaid oktasaš sámepolitihkka. Dát dáistaleapmi čohkkii sámiid lihkadusa ja bovtti riikkaidgaskasaš beroštumi sin áššái. Dasa lassin čalmmustahtii Sámi nissonlihkadus mii ásahuvvui 1980-logu gaskkamuttus, interseksjonála hástalusa sihke sámelihkadusa ja davviriikkalaš nissonlihkadusain ektui. Sápmelaččaid searvan globála álgoálbmotlihkadussii organisašuvnnaid WCIP bokte veahkehii sin juksat internationála politihkalaš legitimitehta. Liikká dagahii dilálašvuohta WCIP siskkobealde ahte NSC dađistaga ozai iehčanasvuođa organisašuvnnas loahpageahčen 1980-logu, ja dat proseassa guorahallojuvvo dutkanbarggus. Barggus guorahallojuvvojit maiddái symbolalaš dagut Sámiráđi ja Sámekonferánssaid bokte, nugo leavgga ja našuvnnalaš dovdomearkkaid ásaheapmi 1980-loguid gaskamuttos. Loahpas ledje sápmelaččat mielde mearkkašahtti láhkai máilmmiviidosaš eamiálbmotlihkadusas, erenoamážit dan bokte go sii ledje mielde ILO-konvenšuvnna nr. 169, mii bijai riikkaidgaskasaš standárddaid Čoahkkáigeassu Sámegillii: Dát nákkosgirji guorahallá sámi lihkadusaid strategiijaid 1968 ja 1990 gaskkas, mas lea fokus Davviriikkaid sápmelaččaid politihkalaš, aktivisttalaš ja interseksjonála lihkadusat. 1968:s adnojuvvojedje sápmelaččat eanaš Davviriikkaid unnitlohkun. Muhto riikkaidgaskasaš barggu ja servodatovdáneami boađusin loahpahuvvo dutkanáigodat go Norga dohkkeha ILO-konvenšuvnna nr. 169 jagis 1990. Guovddáš fáddá dán dutkamušas lea man láhkai Davviriikkaid Sámeráđi (NSC) rolla lei sámiid vuoigatvuođaid ovddideamis, sihke regionálalaččat ja riikkaidgaskasaččat. NSC ozai politihkalaš dohkkeheami nationála ja riikkaidgaskasaš vuođđovuogádagain nugo ON ja searvvai eamiálbmogiid máilmmiráđđi (WCIP), man sii ledje mielde vuođđudeamen. Mat ledje strategiijat, ja mat ledje bohtosat? Dutkamušas deattuhuvvojit dakkár dehálaš dáhpáhusat go Áltá-dáistaleapmi (1979-1981), mas sámi aktivisttat geavahedje eamiálbmotvuoigatvuođaid ággan hástalit Norgga Sámepolitihka ja dakko bokte váikkuhuvvui davviriikkaid oktasaš sámepolitihkka. Dát dáistaleapmi čohkkii sámiid lihkadusa ja bovtti riikkaidgaskasaš beroštumi sin áššái. Dasa lassin čalmmustahtii Sámi nissonlihkadus mii ásahuvvui 1980-logu gaskkamuttus, interseksjonála hástalusa sihke sámelihkadusa ja davviriikkalaš nissonlihkadusain ektui. Sápmelaččaid searvan globála álgoálbmotlihkadussii organisašuvnnaid WCIP bokte veahkehii sin juksat internationála politihkalaš legitimitehta. Liikká dagahii dilálašvuohta WCIP siskkobealde ahte NSC dađistaga ozai iehčanasvuođa organisašuvnnas loahpageahčen 1980-logu, ja dat proseassa guorahallojuvvo dutkanbarggus. Barggus guorahallojuvvojit maiddái symbolalaš dagut Sámiráđi ja Sámekonferánssaid bokte, nugo leavgga ja našuvnnalaš dovdomearkkaid ásaheapmi 1980-loguid gaskamuttos. Loahpas ledje sápmelaččat mielde mearkkašahtti láhkai máilmmiviidosaš eamiálbmotlihkadusas, erenoamážit dan bokte go sii ledje mielde ILO-konvenšuvnna nr. 169, mii bijai riikkaidgaskasaš standárddaid álgoálbmotvuoigatvuođaide.Denne avhandlingen tar for seg de samiske samiske samebevegelsens strategier fra 1968 til 1990, med fokus på samenes politiske, aktivistiske og interseksjonelle bevegelser i Norden. I 1968 ble samene i de nordiske land betegnet som en minoritet. Men som et resultat av internasjonalt arbeid og samfunnsutviklingen avsluttes forskningsperioden med Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 i 1990. Et sentralt tema i denne studien er på hvilken måte Nordisk sameråds (NSC) rolle var i utviklingen av samenes rettigheter, både regionalt og internasjonalt. NSC søkte politisk godkjenning i nasjonale og internasjonale plattformer som FN og deltok i Verdensrådet for urfolk (WCIP), som de var med på å danne. Hva var strategiene, og hva var resultatene? Studien peker på viktige begivenheter som Alta-kampen (1979-1981), der samiske aktivister brukte urfolksrettigheter som argument for å utfordre norsk samepolitikk og gjennom dette påvirket en felles nordisk samepolitikk. Denne kampen samlet samenes bevegelse og skapte større internasjonal oppmerksomhet rundt samiske spørsmål. Samisk kvinnebevegelse som ble etablert på midten av 1980-tallet, møtte interseseksjonelle utfordringer i forhold til både samebevegelsen og den nordiske kvinnebevegelsen. Samenes deltakelse i den globale urfolksbevegelsen gjennom organisasjonene WCIP bidro til å oppnå internasjonal politisk legitimitet. Likevel førte spenningen innad i WCIP til at NSC etter hvert søkte uavhengighet fra organisasjonen mot slutten av 1980-tallet, og avhandlingen drøfter årsaker til denne. Arbeidet drøfter også symbolske beslutninger gjort av samekonferansene, som flagg og etablering av nasjonale symboler på midten av 1980-tallet. Avhandlingen avslutter med samenes bidrag til den globale urfolksbevegelsen, særlig ved at de var med å utforme ILO-konvensjon nr. 169, som satte internasjonale standarder for urfolks rettigheter