37115 research outputs found
Sort by
Permittering av fotballspillere
No full textFull text not availableTema for denne avhandlingen er norske fotballklubbers permitteringsadgang i et arbeidsrettslig perspektiv. Avhandlingen tar sikte på å undersøke i hvilken grad sportslige hensyn kan utgjøre saklige utvalgskriterier i en permitteringsprosess, og hvordan disse skal avveies mot ansiennitetsprinsippet
Forholdet mellom Personvernforordningen og offentlig innsyn
Full text linkSammendrag
Oppgavens problemstilling er om gjeldende norsk rett er i samsvar med EU-retten hva angår tolkingen av GDPR art. 86 om adgang til å gi innsyn i personopplysninger.
Det første spørsmålet jeg stilte var om innføringen av EUs nye personvernforordning fortsatt innebærer at offentlighetsloven gir rett til innsyn i offentlige dokumenter selv om de inneholder (ikke taushetsbelagte) personopplysninger, og således innebærer et generelt unntak fra forordningen.
Gjennomgangen har vist at forarbeidene både i Norge, Sverige og Danmark mener man kan opprettholde praksis med at den gjeldende offentlighetsloven er tilstrekkelig hjemmel for innsyn i personopplysninger. Som sagt var ikke dette en komparativ oppgave, men ut fra gjeldende tradisjoner om nordisk samarbeid, også i andre fora enn de for nordisk samarbeid, er det ikke umulig å tenke seg at de nordiske departementene er samsnakket om forståelsen av bestemmelsen og konsekvensene deres egen praksis.
EU-domstolen har i storkammer behandlet spørsmål fra den latviske konstitusjonsdomstolen og kommet til at de ikke skulle gitt innsyn i et register over ilagt straff for trafikkoverskridelser. Domstolen kom til at personvernforordningen er ikke et hinder for å videreføre rettigheten til offentlig innsyn etter innføringen av personvernforordningen, men det må balanseres mot den enkeltes rett på vern av privatliv og personopplysninger. Den sier også at all behandling av personopplysninger må være i tråd med de generelle bestemmelsene i forordningen om hvordan de skal behandles og vilkår for å kunne behandle dem.
Jeg er enig med Thorsrud som mener dommen endrer rettstilstanden i Norge ved at man ikke bare kan vise til at offentlighetsloven gir hjemmel for å gi innsyn i alle ikke-taushetsbelagte personopplysninger. Etter min mening kommer domstolen med en så entydig uttalelse at man kan slå fast at art. 86 ikke er en unntaksbestemmelse, og når GDPR skal gjelde fullt ut, må offentlighetsloven tolkes innskrenkende.
Hvilke følger dette vil få i praksis blir interessant å se. Etter min vurdering vil det gjelde krav til behandlingsgrunnlag også i norsk rett for å oppfylle formålet med forordningen. Hvilken av grunnlagene i art. 6 man vil benytte er vanskelig å anslå.
Deretter spurte jeg om forordningen gir noen anvisning på hvordan de hensynene som må veies mot hverandre både i nasjonal lovgiving i Norge og i forordningens art. 86; offentlighet og personvern, skal balanseres.
Hvordan balanseringen skal gjennomføres gis det liten anvisning på utover at inngrepet (i personvernet) må være nødvendig og forholdsmessig. Selv om EU-domstolen har dømt mot å gi innsyn på grunnlag av GDPR ved to anledninger, er det ikke gitt at balanseringen vil gå i den retningen ved enhver anledning. Det sier også svensk høyesterett i sin tolkning av dommene. Formålet med GDPR er å sikre rettighetene til den registrerte. Da kan ikke nasjonale regler undergrave disse ved å omgå de generelle vilkårene i bestemmelsenAbstract
Transparency and privacy and the protection of personal data are both recognized as fundamental values both in the European convention on human rights, and the Norwegian constitution.
Rapid technological developments have brought new challenges for the protection of personal data. The scale of data sharing and collecting has increased dramatically. Technology allows both private companies and public authorities to make use of personal data in an unpredicted scale in order to handle their activities, often on the basis of legal duties. As citizens we are dependent on their processing of our personal data in order to follow our rights and obligations, such as to get welfare benefits, get paid, pay our taxes, apply for studies and so on.
At the same time, transparency is essential in order to ensure the accountability og public institutions in the EU and their member states. Access to official documents is therefore recognized as a fundamental right under article 42 of the Charter of Fundamental rights of the EU, as well as in the constitutions of many member states..
The centerpiece of EU legislation on personal data protection is the General Data Protection Regulation, which was introduced in 2012 and legally binding from 2018, also for the EEA countries such as Norway.
Article 86 of the GDPR states that official documents may be disclosed for the sake of transparency, even if the GDPR remains applicable and even if the documents contains personal data. The provision thus points to a potential conflict which may arise between transparency and data protection, and says that member states needs to reconcile those conflicting rights. However it gives no indication on how this should be accomplished.
In Norway, the Government says that we can keep calm and carry on, as we already have the necessary balance in place. Our Freedom of Information act have a provisoin saying that Case documents, journals and similar registers of an administrative agency are public except as otherwise provided by statute or by regulations pursuant thereto. Any person may apply to an administrative agency for access to case documents, journals and similar registers of that administrative agency.
The former regulation on Data protection permitted us to disclose personal data, and the article 86 permit us to keep this practice as we have a national regulation in place the reconciles the right to access to public documents as well as data protection.
However, in a judgement in 2021, the European Court of Justice stated that national rules (in Latvia) that allow public bodies registering penalty points for road traffic offences to disclose such information to persons requesting access without a specific interest, is contrary to GDPR.
Does this imply that Norway need to reconsider our position? Several new articles suggests so. This question is the main issue in this master‘s thesis.
The conclusion from analyzing several judgements by the ECJ, relevant articles and the GDPR itself, is that Norway need to make an active judgement on where to strike the balance between the two considerations
Forbrukerkjøpsloven § 29 og § 30 etter lovendringen – Har endringen virket etter sitt formål om å styrke forbrukernes stilling?
No full textFull text not availableAvhandlingens tema er avhjelp etter forbrukerkjøpsloven § 29 og § 30 etter lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2024. Det fremgår av forarbeidene til lovendringen, Prop. 49 LS (2022-2023) side 13, at «hovedformålet med dette lovarbeidet er å gjennomføre det foreliggende direktivet». Direktivet det siktes til, er Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/771. I artikkel 1 angis at direktivets formål er å «sikre et høyt forbrukerbeskyttelsesnivå ved å fastsette felles regler om visse krav til kjøpsavtaler mellom selgere og forbrukere». Ved endringen av forbrukerkjøpsloven søkte lovgiver å foreta en styrking av forbrukerens rettsstilling i forbrukerkjøp. Formålet med oppgaven er å undersøke om, og i hvilken grad, lovendringen har virket etter sitt formål om å styrke forbrukernes stilling
Tilgang på rettshjelp som en sentral del av rettsstaten
Full text linkUtgangspunktet for oppgaven knytter seg til dagens rettshjelpstilgang i Norge. Tilgang på rettshjelp er et viktig element i rettsstaten og en forutsetning for at borgernes rettigheter skal være mer enn bare teoretiske. En velfungerende rettsstat krever at alle uavhengig av økonomi og sosiale forutsetninger, har en reell og effektiv mulighet til å få rettighetene sine vurdert og håndhevet. Denne avhandlingen undersøker hvordan Rettssenterets modell kan bidra til å løse utfordringene med manglende tilgang på rettshjelp i Norge
Effektivitet og ressursmuligheter hos UNNs poliklinikker
Full text linkSammendrag
Denne masteroppgaven analyserer effektiviteten ved ni utvalgte poliklinikker ved Universitetssykehuset Nord-Norge i 2023, med mål om å identifisere potensial for bedre ressursutnyttelse uten å redusere pasienttilbudet. Bakgrunnen for studien er UNNs økonomiske utfordringer og behovet for effektivisering i spesialisthelsetjenesten.
Ved hjelp av Data Envelopment Analysis med en input-orientert CCR-modell vurderes teknisk effektivitet gjennom forholdet mellom ressurser som lønnskostnader, tidsbruk og totale kostnader, og produksjonsmål som antall konsultasjoner og DRG-poeng. De mest effektive enhetene danner et sammenligningsgrunnlag for de øvrige.
Videre gjennomføres en totrinnsanalyse der DEA-scorene brukes som avhengig variabel i regresjonsmodeller for å undersøke hvilke faktorer som påvirker effektivitet. Resultatene viser betydelig variasjon i TE mellom klinikkene, med identifiserte forbedringspotensialer. Enkelte ressursfaktorer viser svak statistisk sammenheng med effektivitet, og det er også påvist sesongmessige variasjoner i resultatene.
Studien konkluderer med at DEA er et nyttig verktøy for intern benchmarking i helsesektoren og gir verdifull innsikt i hvordan UNN kan effektivisere driften. Analysene gir grunnlag for å iverksette tiltak for bedre ressursutnyttelse, og kan støtte videre beslutningsprosesser i tråd med UNNs strategi for omstilling.
Analysen er gjort i Rstudio versjon av 2024.12 med bruk av følgende Benchmarking og AER pakkene, samt forskjellige standardpakker for behandling av data i Rstudio.
Nøkkelord: Teknisk effektivitet, DEA, poliklinikk, ressursutnyttelse, spesialisthelsetjeneste, UNN, regresjonsanalyse, benchmarking
Type A aortadisseksjon i Nord-Norge 2010-2022 – Trender i epidemiologi, behandling og resultater
Full text linkBakgrunn: ATAAD er en livstruende tilstand assosiert med høy mortalitet og morbiditet. Tilstanden skyldes en rift i aorta intima som danner en falsk lumen i aortas vegg, og klassifiseres som Standford type A når aorta ascendens er involvert. Rask diagnose og behandling er avgjørende for prognose. Studiens hensikt er å kartlegge forløpet for pasienter med ATAAD ved UNN Tromsø.
Metode: Retrospektiv kvalitetsstudie av pasienter operert for ATAAD i tidsperioden 01.01.2010 t.o.m. 31.12.2022. Datainnsamlingen ble gjennomført ved bruk av pasientjournaler fra DIPS og IRAD registeret. Statiske analyser og deskriptiv statistikk ble utført i SPSS og programmet R.
Resultater: Totalt ble 105 pasienter inkludert; 97 ble operert (41 i 2010-2016 og 56 i 2017-2022). 8 pasienter ble ikke operert, hvorav 7 tilhørte første tidsperiode. Det ble identifisert få signifikante forskjeller mellom de to opererte kohortene. Demografiske og kliniske kjennetegn var sammenlignbare, med gjennomsnittsalder på 66 år og overvekt av menn. Hypertensjon og røyking var de vanligste risikofaktorene. I gruppe 2 ble flere operert før neste ordinære arbeidsdag (p=0,01), og tiden fra symptomdebut til diagnose var kortere (p=0,035). Preoperativ ekkokardiografi ble oftere brukt i gruppe 1 (p=0,024). Gruppe 2 hadde flere med preoperativ malperfusjon og høyere GERAADA-score, uten statistisk signifikans. Operasjonsdetaljer var hovedsakelig like, med femoralis, axillaris og aorta som vanligste kanyleringssteder. Carotiskanylering og bruk av SACP var hyppigere i gruppe 2 (p=0,001). Suprakoronart rørgraft var mest brukt (81,4 %). Mortaliteten var høyere i gruppe 2, men uten signifikant forskjell.
Konklusjon: Funnene kan tyde lik demografi mellom gruppene, men raskere diagnostikk samt økt operasjonsrate blant pasienter med dårligere klinisk utgangspunkt i siste periode. Noe som kan bidra til å forklare en moderat økning i 30-dagers mortaliteten. Grunnet et begrenset pasientantall og få signifikante funn kan det ikke trekkes klare konklusjoner fra denne studien
Å studere med mobilen i hånden: En kvalitativ studie av bachelorstudenters erfaringer med mobilens påvirkning på konsentrasjon og læring under selvstudier
Full text linkBruken av mobiltelefoner har blitt en integrert del av studenters hverdag, men forskning viser at mobiltelefoner også kan være en betydelig kilde til distraksjon under selvstudier. Tidligere studier peker på utfordringer knyttet til konsentrasjon, oppmerksomhet og selvregulering, spesielt i høyere utdanning. Den økende tilstedeværelsen av mobilbaserte distraksjoner reiser viktige spørsmål om hvordan studenter håndterer dette i en akademisk kontekst.
Formålet med studien er å forstå hvordan bachelorstudenter opplever mobiltelefonens rolle som distraksjon under selvstudier. Jeg søkte derfor kontakt med fem bachelorstudenter som var villige til å la seg intervjue om sine erfaringer. Studentenes opplevelser av mobilbaserte distraksjoner, deres strategier for å håndtere disse og konsekvensene for deres konsentrasjon og læringsprosess ble undersøkt gjennom individuelle semistrukturerte intervjuer. Jeg benyttet en tematisk analyseringsmetode for manuelt å analysere datamaterialet, og på bakgrunn av dette identifiserte jeg tre hovedtemaer: Avhengighet, skam og kontroll. Disse temaene gikk igjen i alle intervjuene.
Funnene ble diskutert opp mot teorier om selvregulering og behavioristisk teori, med særlig vekt på Hooked-modellen og behavioristiske mekanismer i appdesign. Studien viser blant annet at studentene opplever mobiltelefonen som en nærmest konstant fristelse, noe som utfordrer deres evne til selvregulering. Flere informanter beskrev at mobiltelefonen svekket deres evne til å opprettholde dyp konsentrasjon og at de ofte benyttet ulike strategier, som å legge bort telefonen eller bruke apper for å begrense bruken, for å motvirke distraksjonene. Likevel opplevde mange at mobilavhengighet og vaner gjorde det utfordrende å opprettholde disse strategiene over tid. Resultatene tydeliggjør behovet for økt bevissthet rundt hvordan teknologi påvirker læringsprosesser, og for tiltak som kan støtte studenters evne til konsentrasjon og selvregulering i en digital studiehverdag.The use of mobile phones has become an integrated part of students ‘daily lives, but research shows that mobile phones can also be a significant source of distraction during self-study. Previous studies highlight challenges related to concentration, attention, and self-regulation, particularly in higher education. The increasing presence of mobile-based distractions raises important questions about how students manage these in an academic context.
The aim of this study is to understand how bachelor students experience the mobile phone as a distraction during self-study. I contacted five bachelor students who were willing to be interviewed about their experiences. Their experiences of mobile-based distractions, their strategies for managing them, and the consequences for their concentration and learning processes were explored through individual semi-structured interviews. I used thematic analysis to manually analyze the data, and identified three main themes: addiction, shame, and control. These themes were present across all interviews.
The findings were analyzed through the lens of self-regulation theory and behaviorist theory, with particular emphasis on the Hooked model and behaviorist mechanisms in app design. The study shows that students perceive the mobile phone as an almost constant temptation, which challenges their ability to self-regulate. Several informants described how the phone weakened their ability to maintain deep concentration, and that they often employed various strategies – such as putting the phone away or using apps to limit usage – to counteract the distractions. However, many found that mobile dependency and habits made it difficult to sustain these strategies over time. The results highlight the need for increased awareness of how technology affects learning processes, and for measures that can support students ‘ability to concentrate and self-regulate in a digital study environment
DragonBox i begynneropplæringen En kvalitativ studie av hvordan lærere og elever erfarer bruk av et digitalt og analogt læremiddel i matematikk på 2. trinn
No full textFull text not availableDenne masteroppgaven undersøker hvordan DragonBox, et læremiddel i matematikk med både digitale og analoge komponenter, brukes i undervisningen på 2. trinn i grunnskolen. Målet har vært å få innsikt i hvordan lærer og elever opplever bruken av verktøyet, og hvordan det legger til rette for forståelse, tilpasning og motivasjon i matematikkopplæringen.
Studien er forankret i et kvalitativt forskningsdesign, og bygger på fire klasseromsobservasjoner, ett semistrukturert intervju med klassens lærer og to gruppeintervjuer med totalt seks elever. Analysen av datamaterialet er gjennomført med tematisk tilnærming, og funnene belyses i lys av læreplanens føringer, sosiokulturell læringsteori og didaktiske perspektiver på utforskning, kommunikasjon, tilpasset opplæring og vurdering.
Funnene viser at DragonBox fremmer utforskende undervisning, begrepsutvikling og muntlig aktivitet. Elevene viste høy grad av engasjement og mestring, og både den digitale og den analoge delen av læremiddelet ble brukt aktivt i undervisningen. Læreren benyttet læremiddelet fleksibelt og tilpasset oppgaver og arbeidsmåter til elevenes behov. Den digitale lærertilgangen ga god oversikt over elevenes progresjon, og fungerte også som vurderingsverktøy. Samtidig pekte læreren på tidsutfordringer, spesielt fordi undervisningsøktene i læreverket er lagt opp til 60 minutter, mens praksisskolen opererer med 45-minutters økter.
Oppgaven konkluderer med at DragonBox har potensial til å støtte en variert og inkluderende matematikkundervisning, men at det forutsetter en aktiv lærerrolle, bevisste didaktiske valg og rammer som muliggjør fleksibel gjennomføring.This master's thesis explores how DragonBox, a mathematics learning resource with both digital and print-based components, is used in second grade teaching in Norwegian primary school. The aim has been to gain insight into how the teacher and pupils experience the use of the resource, and how it facilitates understanding, differentiation, and motivation in mathematics education.
The study is based on a qualitative research design and draws on four classroom observations, one semi-structured interview with the class teacher, and two group interviews with a total of six pupils. The data were analysed thematically, and the findings are discussed in light of curriculum guidelines, sociocultural learning theory, and didactical perspectives on exploration, communication, differentiation, and assessment.
The findings show that DragonBox promotes exploratory teaching, conceptual development, and oral activity. The pupils demonstrated high levels of engagement and mastery, and both the digital and print-based elements were actively used in the classroom. The teacher used the resource flexibly, adapting tasks and approaches to the pupils’ needs. The digital teacher interface provided a clear overview of the pupils’ progress and also served as an assessment tool. At the same time, the teacher highlighted challenges related to time, especially because the lessons in the resource are designed for 60-minute sessions, whereas the school operates with 45-minute lessons.
The study concludes that DragonBox has the potential to support a varied and inclusive mathematics education, provided that the teacher adopts an active role, makes conscious didactical choices, and is given the necessary conditions for flexible implementation
Fictional novels as a social educator
Full text linkLearning through reading books has been a strategy in our educational systems for as long as education itself has existed, although the focus has primarily been on reading factual books. However, there has not been much focus on reading fictional books, all be it for understandable reasons. On the other hand, reading fictional novels has a potential for learning, socializing, influence and development which is often underestimated.
This study aims to explore various effects of reading fictional novels during the transition from adolescence to adulthood. The study intends to create a better understanding of fictional novels’ role in the lives of enthusiastic readers, explore their potential in terms of influence and benefits, while also explaining these effects from a pedagogical perspective. Although the subject of the effects of reading fiction has been covered quite a bit within other fields, such as psychology, there has been a lack of research done with the perspective of educational science.
The study utilizes semi-structured interviews, looking in retrospect at past stories and experiences of people who had a great interest in reading, particularly during their adolescent years. A total of five participants have been interviewed, all of whom have got their own individual experiences with reading fiction, and their own stories to tell.
The findings from the study show that reading fictional novels holds great potential and can both influence, teach and educate us in numerous different ways, such as an increase in personal growth, enhancing life skills, influencing life choices and improving relationships with friends and family. With such potential, it could be wise to both encourage adolescents to read more, while also potentially promoting reading of fictional novels more in the educational system. Doing so could potentially aid in adolescents’ overall development, which could not only benefit individual readers, but also society as a whole in the long-term
“They didn’t tell us. They only gave us one option”: Agreement making between Indigenous peoples and private enterprise on Indigenous lands
Full text linkOn 24 May 2020, Rio Tinto triggered detonations at a mine located on the Native Title land of the Puutu Kunti Kurrama and Pinkuru people (PKKP people) in Western Australia. The blast destroyed Juukan Gorge, a culturally and spiritually significant place to the PKKP people. To the PKKP people, the destruction came unexpectedly and as a devastating blow. The federal Parliamentary inquiry that followed provided insights into the negotiation and agreements between the PKKP people and Rio Tinto when these details are usually private and confidential. Utilising Inquiry data, this thesis examines the process of the negotiations and the content of the agreements. Using the method of juxtaposition, it examines the experiences of the PKKP people and those of Sámi Reindeer Herding Communities in Sweden of agreement making between Indigenous parties and private enterprises.
Through the lens of structure and agency, this thesis finds that despite legislative structures recognising Native Title holders’ procedural rights, whereas Sweden has no such legislation, agreement making acts as a means to assimilate Indigenous rights into the capitalist market. In this context, the experiences across both localities demonstrate the limitations of agreement making to protect Indigenous culture and cultural heritage.
This thesis questions whether such agreement making can facilitate the Free, Prior and Informed Consent of the Indigenous parties, given the constraining forces of legal, intuitional and socio-economic structures and power imbalances in agreement making on Indigenous agency. However, the case study also demonstrates the power of Indigenous agency on outcomes, through the determination of the PKKP people to bring the incident to light and advocate for changes to the conduct of private enterprise and policies and laws of Government