Septentrio Academic Publishing
Not a member yet
6415 research outputs found
Sort by
Editorial: DOA
No full textPlaying on the double-meaning of the abbreviation DOA as referring to both diamond open access and dead-on-arrival, the editorial presents the rationale, politics, and not least severe challenges connected to Eludamos’s radical open access practices. Given the recent growth of the journal, we need to balance our publishing policies against the threats of (self-) exploitation and exhaustion of our reviewers and team of editors. We argue that institutional embedding and strategic logistical and financial support is crucial for the success of any DOA publishing project and point to a promising recent initiative taken by the university library at UiT The Arctic University of Norway
Fangstanlegget på Storjord. Unders: Undersøkelse av fire fangstgroper i Saltdalen
No full textFangstanlegg ID 37433 på Storjord i Saltdalen består fem av fangstgroper, der fire vart arkeologisk undersøkte i 2022 i forbindelse med utbetring av E6. Desse gropane ser ut til å vere del av eit større anlegg som held fram på austsida av Saltelva. To område mellom tre av fangstgropane vart også avtorva og undersøkt: her vart det registrert ein struktur som er tolka som ein eldstad. Gropene har omtrentleg lik storleik og ligg i jamn avstand frå kvarandre. Fangstgropene og eldstaden har dateringar frå 3650 fvt. til 790 fvt.
The ancient trapping site ID 37433 on Storjord in Saltdalen, Nordland County, consists of five pitfall traps, four of which were archaeologically investigated in 2022 in connection with improvement of E6. These pits appear to be part of a larger system of pitfall traps, that continues east of the river Saltelva. Two areas between three of the pits were also excavated and investigated: a structure interpreted as a hearth was recorded here. The pits were of approximately the same size and located at equal distances from each other. The trap pits and the hearth have dates from 3650 BCE to 790 BCE
Gårdshögen på Reinsnes: Korrektion av skada på kulturminne ID 175669, Sortland
No full textI samband med rensning av vägdiket till Rv82 i Reinsnes på Hinnøya, Sortland kommune, så kom skada att tillföras på gårdshögen Id175339. För att säkra kulturminnets källvärde dokumenterade Norges artiske universitetsmuseum de skadade områdena och tillrättalade restaureringen av denna, vilket utfördes i slutet av oktober 2024. Undersökningen bestod av rensning, undersökning och dokumentation av en sammanlagt ca 70 m lång profil längs vägdiket. Av denna så bestod något över 30 m av gott bevarade gårdshögslager, med något omrörda avfallslager nord och syd om dessa. Undersökningen kunde påvisa de möjliga resterna av två hus: ett som bör ha stått på platsen någon gång runt år 1100 evt, och ett möjligt golvlager till ett andra hus som troligen skall dateras till andra halvan av 1500-talet.
Gården kan ha blivit övergiven någon gång runt mitten av 1300-talet för att sedan återupptas på 1500-talet, men denna hypotes kräver vidare undersökningar för att kunna säkerställa.In connection with the cleaning of the road ditch to Rv82 in Reinsnes on Hinnøya, Sortland municipality, damage was caused to the farm mound Id175339. To secure the source value of the cultural monument, the University Museum documented the damaged areas and arranged for its restoration, which was carried out at the end of October 2024. The investigation consisted of cleaning, investigation and documentation of an approximately 70 m long profile along the road ditch. Of this, slightly over 30 m consisted of well-preserved farm mound layers, with slightly disturbed waste layers north and south of these. The investigation documented the possible remains of two houses: one that should have stood on the site sometime around the year 1100 AD, and a possible floor layer for a second house that is probably dated to the second half of the 16th century. The farm may have been abandoned sometime around the mid-14th century and then resumed in the 16th century, but this hypothesis requires further investigation to be confirmed.I samband med rensning av vägdiket till Rv82 i Reinsnes på Hinnøya, Sortland kommune, så kom skada att tillföras på gårdshögen Id175339. För att säkra kulturminnets källvärde dokumenterade Norges artiske universitetsmuseum de skadade områdena och tillrättalade restaureringen av denna, vilket utfördes i slutet av oktober 2024. Undersökningen bestod av rensning, undersökning och dokumentation av en sammanlagt ca 70 m lång profil längs vägdiket. Av denna så bestod något över 30 m av gott bevarade gårdshögslager, med något omrörda avfallslager nord och syd om dessa. Undersökningen kunde påvisa de möjliga resterna av två hus: ett som bör ha stått på platsen någon gång runt år 1100 evt, och ett möjligt golvlager till ett andra hus som troligen skall dateras till andra halvan av 1500-talet.
Gården kan ha blivit övergiven någon gång runt mitten av 1300-talet för att sedan återupptas på 1500-talet, men denna hypotes kräver vidare undersökningar för att kunna säkerställa
Innledning
No full textEtter en oppbygningsfase på hele 14 år ble Klima-økologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) etablert som et forskningssenter i 2025. Denne lange veien mot et langsiktig senter finansiert over statsbudsjettet, inkludert målsetninger og faglige komponenter, er beskrevet i en tidligere Ottar-artikkel (Ottar Årgang 68, Nr. 341, s. 4-11).
COATs overordnede målsetning er å gi samfunnet forskningsbasert kunnskap om klimaendringenes effekter på landøkosystemene i Finnmark og på Svalbard som grunnlag for forvaltningstiltak og tilpasninger. Faglige hovedkomponenter er: (1) Integrasjon av disiplinene økologi og klimatologi («klimaøkologi»), (2) klimaøkologisk overvåkning ved hjelp av moderne teknologi, (3) modellering av årsakssammenhenger og framtidsvarslinger, (4) økosystembasert forskning som grunnlag for adaptiv forvaltning. I dette nummeret av Ottar gir COAT-forskere en dypere beskrivelse av disse fire faglige komponentene
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Wechsler Nonverbal Scale of Ability (WNV)
No full textDescription: Wechsler Nonverbal Scale of Ability (WNV) was published in the US in 2006. The Norwegian edition was published in 2008. The Norwegian and international owner is Pearson Assessment. WNV was edited by Katarina Forssén and Marie Kristoffersen and translated to Norwegian by Tone Anderssen. WNV is a test of intellectual abilities for children aged 4:0 to 7.11 years, and 8:0 to 21:11 years. WNV was developed to assess children and youth with language impairment or no verbal language. The test can be conducted with 4 or 2 subtests for each age group. The specific subtests that can be administered depends on the child’s or youth’s age. Psychologists and other professionals with specific degrees and courses within pedagogy are qualified to buy and conduct the test.
Literature search: The literature search yielded 188 results. After screening articles based on title, abstract and in some cases full text (13 articles and 1 master thesis), none met the inclusion criteria.
Psychometrics: No articles describing norm data, validity or reliability for a Scandinavian context could be found.
Conclusion: There is a need for research examining the validity, reliability and norm data for a Scandinavian context.Beskrivelse: Wechsler Nonverbal Scale of Ability (WNV) ble publisert i USA i 2006. Den norske versjonen ble utgitt i 2008. Norsk og internasjonal rettighetshaver er Pearson Assessment. Forlagsredigeringen ble gjort av Katarina Forssén og Marie Kristoffersen og oversettelse til norsk ble gjennomført av Tone Anderssen. WNV er en evnetest som administreres individuelt og som måler intellektuelle evner hos barn og unge i alderen 4:0-7:11år og 8:0-21:11 år. WNV ble utviklet for å kunne vurdere personer med begrensede eller ingen språkferdigheter. Testen kan gjennomføres med fire eller to deltester for begge aldersgrupper. Hvilke deltester som kan administreres avhenger av barnet/ungdommens alder. Psykologer og fagpersoner med utvalgte utdanninger og grader innen pedagogikk er kvalifisert til å kjøpe og utføre testen.
Litteratursøk: En bibliotekar søkte etter skandinaviske publikasjoner som rapporterte måleegenskaper eller normdata for WNV. Litteratursøket ga 188 treff, hvorav 14 referanser ble lest i fulltekst. Etter gjennomgang av artikler og masteroppgaver og annen tilgjengelig litteratur var det ingen som oppfylte inklusjonskriterier.
Psykometri: Det er ingen studier som angir normgrunnlag, validitet eller reliabilitet av WNV for skandinaviske utvalg.
Konklusjon: Det er behov for studier som undersøker normgrunnlag, validitet og reliabilitet av WNV for skandinaviske utvalg
Owning the Means of Publication: Zine Making & The Radical Possibilities of Publishing
No full textThis hands-on workshop will guide participants through making their own zine as an exploration of agency in publishing. As commercial publishing systems have concentrated control of production, they have gained increasing power over who can publish, what, how, where and when. The open access movement has wrested some control back, with open source tools enabling academic communities to pursue their own publishing activities, but there remains much potential to explore in other forms of DIY publishing. With simply a pen and paper, workshop attendees will experiment with an iconic form of publishing and learn about others that they can leverage to contribute to how we grow and share our collective knowledge.
Contemporary publishing systems are rightly maligned as sites of gatekeeping and extraction, especially those oriented towards research dissemination and education. The major commercial publishers ride each wave of technological advancement to consolidate their control of the landscape and narrow the pathways into it, with little regard, and arguably contempt for the myriad ways of knowing and sharing that enrich our collective knowledge. While correct in their assessments, critics too often conflate the practices of today’s publishing industry with the value of publishing and publishers themselves. Yet publishing has a centuries long legacy as a site for radical imagination and revolutionary action, from the pamphlet culture of the 16th century to the zine making punks of the 1970s, to today’s queer, BIPOC and other marginalised communities publishing online. When publishing technologies are in the hands of community creators they are a powerful tool for change.
In the context of these radical histories, this workshop will invite participants to imagine a next revolution in how we share what we know, with active discussion of the possibilities and implications for scholarly publishing at large. Participants will be guided through a simple process to create their own zine while reflecting on the theme of self-determination for knowledge-producing communities, learning a replicable skill and being inspired to consider alternative methods of communication. Their resulting zines can be copied, exchanged and shared to engage others in their thinking. They will also be introduced to a handful of easy-to-use digital tools that they can adopt into their own practices as educators, researchers and advocates
Aldersbetinga variasjon eller språkendring? Om unge nordmenn og engelskpåvirkning
No full textThe article discusses the role of young Norwegians in the influence of English on the Norwegian language. It is commonly assumed that young Norwegians use a more English-influenced variety than older generations, and that they are at the forefront of the anglicization of Norwegian. However, an interesting question is whether the use of English among youth represents the beginning of language change, or whether it is rather a life-stage phenomenon tied to adolescence and early adulthood. I argue that young age plays a relatively minor role, and that the extent of anglicized language use is more closely linked to lifestyle factors and language attitudes commonly found among young people. Furthermore, I suggest that whether anglicisms are abandoned with age or retained and contribute to long-term changes in Norwegian partly depends on the type of anglicism. Anglicisms with a foreign form (typically loanwords) are assumed to be more conscious forms that are easy to avoid using, while anglicisms with a domestic form (typically calques) are assumed to be less conscious and therefore harder to discard during the transition to a new life-stage. The article draws on recent linguistic data from social media platforms – a type of material that has so far received little attention in the Norwegian context. In this way, the article also highlights the potential role of social media in language change, and how today’s media landscape may facilitate increased use of English.Denne artikkelen diskuterer unge nordmenns rolle i den engelskspråklige påvirkninga på norsk. Det er vanlig å anta at unge nordmenn er mer engelskpåvirka enn eldre, og at det er de som leder an i anglifiseringa av språket. Et interessant spørsmål er imidlertid om bruken av engelsk blant de unge representerer påbegynnende språkendringer, eller om det snarere dreier seg om et livsfasefenomen knytta til ungdomstida og tidlig voksenliv. Jeg argumenterer for at ung alder i seg sjøl har begrensa betydning, og at det som bestemmer grad av anglifisert språkbruk, heller gjelder trekk ved livsførsel og språkholdninger som mange unge deler. Videre argumenterer jeg for at hvilke anglisismer som legges vekk med alderen, og hvilke som bevares og fører til endringer i norsk, delvis fordeler seg på typen anglisisme; anglisismer med fremmed form (typisk lånord) antas å være mer bevisste former som er enkle å unngå å bruke, mens anglisismer med hjemlig form (typisk kalkeringer) antas å være mindre bevisste og derfor vanskeligere å legge bort i overgangen til en ny livsfase. Artikkelen trekker inn eksempler på nyere språklige data fra sosiale medieplattformer – et materiale som hittil har vært lite utforska i norsk sammenheng. Dermed belyser artikkelen også sosiale mediers mulige rolle i språkendring, og hvordan dagens medievirkelighet kan sies å legge til rette for økt bruk av engelsk
Arbeidsstedet som læringsarena for videreutdanning i praksisveiledning: –En fokusgruppestudie med ledere og sykepleiere
No full textBackground: Future healthcare services depend on competent nurses. Nurse preceptor competence is crucial for the students\u27 development and learning during clinical studies. However, it seems challenging for the health services to find resources to prioritize competence development in mentoring, and to motivate nurses to further educate themselves in mentoring. Purpose: To gain knowledge of a new educational model for mentoring education with the workplace as the learning arena. Method: Qualitative design with focus groups. Result: An educational model with the workplace as the learning arena, may promote learning and contribute to nurses changing their mentoring practice from an experience-based to an evidence-based mentoring practice. To succeed, it is important with good teamwork between the educational institution and the clinical setting. Conclusion: An educational model with the workplace as a learning arena and integrated into the SVIP model, can contribute to increased interest and motivation for competence development in mentoring.Sammendrag
Bakgrunn: Dagens og framtidens helsetjenester er avhengig av kompetente sykepleiere. Praksisveilederes veiledningskompetanse er avgjørende for studentenes utvikling og læring i praksisstudiene. Det synes imidlertid utfordrende for helsetjenestene å få tid og ressurser til å prioritere kompetanseutvikling i veiledning og motivere sykepleiere til å ta videreutdanning i praksisveiledning. Hensikt: Å få kunnskap om en ny pedagogisk modell for videreutdanning i praksisveiledning integrert i SVIP-modellen der arbeidsstedet er læringsarena. Metode: Kvalitativ metode med fokusgrupper. Resultat: En pedagogisk modell med arbeidsstedet som læringsarena og med tett kobling mellom å studere og praktisere praksisveiledning, kan fremme læring og bidra til at sykepleiere endrer sin praksis fra en hovedsakelig erfaringsbasert veiledningspraksis, mot en kunnskapsbasert veiledningspraksis. For å lykkes med modellen er det viktig med god planlegging og et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Konklusjon: En pedagogisk modell med arbeidsstedet som læringsarena kan bidra til økt interesse og motivasjon for kompetanseutvikling i praksisveiledning
Sykepleieres erfaringer med unødvendige reinnleggelser av geriatriske pasienter fra kommunal korttidsavdeling til sykehus: -en kvalitativ studie
No full textThere is an increasing number of geriatric patients being readmitted from municipal services to the hospital. Readmissions that could have been avoided can be a burden for this patient group and the importance of preventing this is highlighted in key documents and previous research. This makes it necessary to identify experiences that can help reduce unnecessary readmissions. This study explores the experiences of nurses in municipal short-term wards with unnecessary readmissions of geriatric patients and supports previous research on this. Data was collected by individual semi-structured interviews with six nurses at two different municipal short-term wards. Findings that emerged were; «The hospital discharges patients too without plan for follow-up», «Patients with complex needs require advanced follow-up» and «Good interdisciplinary cooperation is important». The findings revealed that there are several factors that can contribute to increased unnecessary readmissions. Improvement measures should be aimed at these in both hospitals and municipal short-term wards.Det er et økende antall geriatriske pasienter som blir reinnlagt fra kommunale tjenester til sykehus. Reinnleggelser som kunne vært unngått kan være en belastning for denne pasientgruppen og viktigheten av å forebygge dette løftes frem i sentrale dokumenter og tidligere forskning. Dette gjør at det er nødvendig å identifisere erfaringer som kan bidra til å redusere unødvendige reinnleggelser. Denne studien utforsker hvilke erfaringer sykepleiere i kommunale korttidsavdelinger har med unødvendige reinnleggelser av geriatriske pasienter. Datainnsamlingen ble foretatt via individuelle semistrukturerte intervjuer med seks sykepleiere ved to ulike kommunale korttidsavdelinger. Funnene som fremkom var; «Sykehuset skriver ut pasienter for tidlig uten plan for oppfølging», «Pasienter med komplekse behov krever avansert oppfølging» og «Viktig med godt tverrfaglig samarbeid». I funnene kom det frem at det er flere faktorer som kan bidra til økte unødvendige reinnleggelser. Forbedringstiltak bør rettes mot disse i både sykehus og kommunale korttidsavdelinge
\u27Jo dic, digo yo\u27: Estudio comparativo de construcciones con el verbo \u27decir\u27 en español y \u27dir\u27 en catalán hablados
No full textEn este artículo se investiga la expresión de sujeto en dos lenguas de sujeto nulo canónicas – castellano y catalán. Analizamos diferentes usos del verbo decir/dir en dos corpus orales: el corpus PRESEEA (Madrid y Alcalá) y el Corpus Oral de Conversa Col·loquial (COC). De especial importancia es el uso del verbum dicendi en contextos de estilo directo, ya que observamos un grado de pragmaticalización hacia partículas citativas en las dos lenguas, lo que contribuye a la alta frecuencia de sujetos nulos. Se mostrará que las tendencias en los dos corpus son parecidas y que las diferencias que se observan se deben, en su mayoría, a factores discursivos o diafásicos, y no a factores morfosintácticos. Comparamos los resultados con estudios previos sobre otras variedades románicas, como el portugués europeo y el valenciano. Aunque en estas variedades se observan patrones diferentes con respecto a la expresión y/o posición del sujeto, argumentamos que en todas ellas es vital considerar la existencia de secuencias rutinizadas y formulaicas para entender la variación en la expresión de los sujetos.En este artículo se investiga la expresión de sujeto en dos lenguas de sujeto nulo canónicas – castellano y catalán. Analizamos diferentes usos del verbo decir/dir en dos corpus orales: el corpus PRESEEA (Madrid y Alcalá) y el Corpus Oral de Conversa Col·loquial (COC). De especial importancia es el uso del verbum dicendi en contextos de estilo directo, ya que observamos un grado de pragmaticalización hacia partículas citativas en las dos lenguas, lo que contribuye a la alta frecuencia de sujetos nulos. Se mostrará que las tendencias en los dos corpus son parecidas y que las diferencias observadas se deben, en su mayoría, a factores discursivos y diafásicos, y no a factores morfosintácticos. Comparamos los resultados con estudios previos sobre otras variedades románicas, como el portugués europeo y el valenciano. Aunque en estas variedades se observan patrones diferentes con respecto a la expresión y/o posición del sujeto, argumentamos que en todas ellas es vital considerar la existencia de secuencias rutinizadas y formulaicas para entender la variación en la expresión de los sujetos