Septentrio Academic Publishing
Not a member yet
6415 research outputs found
Sort by
The Diamond Discovery Hub and its suggested Diamond OA criteria for journals
No full textAlthough Diamond Open Access is gaining momentum as a more equitable, fair, inclusive publishing model, there is no universal definition yet of Diamond OA journals. Most prevalent is defining them by zero APC (article processing charges). There’s widespread understanding that absence of APC’s is not enough and that Diamond OA journals should be owned by scientists, academic institutions or research infrastructures and be operated professionally, based on values of research integrity. Thus, Diamond OA is considered to be a positive alternative to economic distortions parts of the open access publishing market display. The DIAMAS and CRAFT-OA projects introduced operational criteria to identify Diamond OA journals. They are required to enable binary decisions of journals classifying as Diamond OA or not within the Diamond Discovery Hub (DDH), a registry for such journals launching by the end of 2025. DDH will be a responsive, scalable platform with SEO-friendly UI, based on an editorial model including trusted data sources of Diamond OA journals on one side and a DDH editorial team on the other. The editorial team will be volunteers, organised along the emerging system of Diamond Capacity Centres and a central Diamond Capacity Hub. Trusted sources will mostly be European institutional publishing service providers (IPSPs). The DDH will support decision making of authors, funders or institutions and bring more visibility and recognition to Diamond OA journals and the Diamond OA model in general. Therefore, inclusion criteria have to be based on observable data points and be as unambiguous and transparent as possible. They are:1. use of persistent identifier2. being a scientific journal3. immediate Open Access with open licences4. no fees5. open to all authors within a journal’s scope6. community-ownedWhile criteria 1 and 3 are machine-observable data points and for 2, 4, and 5 approved practices exist, criteria 6 on (scientific) community ownership is challenging to base binary decisions on. If parameters of judging “community owned” are set too wide, the rigorousness of such a collection is watered down with too many questionable entries. If set too narrow, the DDH would risk excluding scientific journals identifying with the overall goals of Diamond OA but failing to meet minor aspects of “community owned”. We’d like to facilitate a community effort in developing flexible, transparent parameters for criteria 6. These parameters will help in two ways: journals identifying with values and ethics of Diamond OA find guidance in how to express this in an observable manner while clear parameters enable the volunteers’ work within the DDH editorial team. We propose a 90-minute workshop to jointly work on the mentioned parameters of criteria 6 around community-ownership. To give participants a hands-on experience we’ll introduce the DDH’s current alpha-version system and our planned editorial model
Masteroppgaver i samfunnsplanlegging Institutt for Global Utvikling og Samfunnsplanlegging, Universitetet i Agder
No full textInstituttet fikk en egen masterspesialisering i planlegging i 2016, mens en fullverdig master startet først i 2022, med de første oppgavene herfra først våren 2025. Det som er relevante masteroppgaver i rammen av samfunnsplanlegging som tema fra instituttet er derfor oppgaver fra master i Development management som geografer og planleggere på instituttet har veiledet, samt planrelaterte oppgaver ved master i folkehelse og master i samfunnskommunikasjon som er veiledet av stab fra IGUS. Fra 2014 og frem til skrivende stund er dette en liste over relevante oppgaver
Fremme av åpen tilgang: En casestudie av samarbeidsmodeller og -prosjekter ved nederlandske universitetsforlag
No full text"Advancing Open Access: A Case Study of Collaborative Models and Projects by Dutch University Presses"
In this presentation we will explore how Dutch University Presses (NUPs) have united to transform academic publishing through diamond open access. We\u27ll dive into their collaborative efforts, innovative projects, and the creation of a joint catalogue, as part of a broader strategy to reshape the academic publishing landscape towards greater accessibility and inclusivity.
The collaboration between Dutch University Presses (NUPs), primarily diamond open access presses, began two years ago after recognizing the need for knowledge sharing and joint initiatives. Each university press within NUPs is founded on shared core principles: diamond open access, author-retained copyrights, journal title rights held by the editorial team, high scholarly quality, CC-BY licenses and diverse publication formats. Since 2022, regular thematic meetings have strengthened this partnership, aiming to enhance both collective and individual efforts. The goal is expand diamond publishing, challenging the traditional, commercial academic publishing model. This is not a utopia; we are witnessing similar initiatives emerging worldwide, confirming that a more accessible open science landscape is possible. The resources freed up can then flow back into research and education.
NUPs collaborate on developing and submitting joint projects to funding agencies, increasing approval chances and sharing the workload across institutions. Examples of current projects include:
Formal Collaboration Framework: Establishing a formal structure to facilitate collaboration among NUPs.
Semi-automatic XML Layout Techniques: This project aims to enhance journal publication quality and efficiency using semi-automatic XML layout techniques. It seeks to save time for editors and authors, reduce costs, improve output quality, and enhance accessibility, including audio options for the visually impaired. Additionally, it can facilitate the transition of editorial teams from commercial publishers to NUPs.
Joint Catalogue: This initiative by the six Dutch NUPs offers an online database of all diamond open access books and textbooks published by the NUPs.
In our presentation we will elaborate on the joint catalogue as an example of collaboration. The catalogue will includes scientific (peer-reviewed) books, non-peer-reviewed/popular science books, textbooks, dissertations, and special publications, both published and forthcoming. The objectives are to enhance visibility, serve as a showcase, promote new releases, demonstrate collaborative efforts, increase recognition, and improve metadata management efficiency. Thoth, an open-source metadata management system, has emerged as a promising solution for the Joint Catalogue.
Margreet Nieborg, University of Groningen, 0000-0001-9034-2853
Margreet Nieborg is a project manager and head of the University of Groningen Press (UGP). The UGP is part of the University Library. Margreet is an educationalist and has led various projects within the University Library, including setting up the University Press in 2017. UGP is an example of a diamond open access university press that currently hosts journals, books, and textbooks.
Peter van Rees, University of Groningen, 0009-0004-4910-7359
Peter van Rees is an experienced IT application manager and metadata specialist in the field of academic libraries. His role in the University of Groningen Press (UGP) is to maintain and optimize the UGP data flow into and out of the library\u27s infrastructure and beyond.
See this presentation in this video recording
Videogame Formalism: On Form, Aesthetic Experience and Methodology by Alex Mitchell and Jasper van Vught (Amsterdam University Press, 2023): Book review
No full textA review of Alex Mitchell and Jasper van Vught\u27s Videogame Formalism. On Form, Aesthetic Experience and Methodology. Published by Amsterdam University Press, 2023. ISBN: 978-9-048-55423-2, 264 pages
Overvåking av graving i gårdshaugen på Harstadgården, Harstad k.
No full textI løpet av perioden 30.5 – 17.06.2022 ble det gjennomført arkeologisk overvåking av graving til nytt vann- og avløpsanlegg, kabeltraseer m.m i et 80 m langt sammenhengende strekk gjennom gateløpene Erikstads gate – Harstadgårdsveien i Harstad sentrum. To partier av intakte kulturlag ble dokumentert som profil 1 (Harstadgårdsveien) og profil 2 (Erikstads gate). En datering fra bunnlag i profil 1, tolket som sannsynlig dyrkingslag, ble datert til merovingertid (672-774 AD). To prøver fra profil 2 ble datert til henholdsvis 1515-1640 AD og 1473-1625 AD.
Datering til yngre jernalder kan sammenholdes med dateringsresultater fra tidligere overvåkingsprosjekter og løsfunn i nærheten av gårdshaugen. Samlet er indikasjonene på utstrakt aktivitet i jernalder i gårdshaugens eldre faser sterke.
Svært mye av undergrunnen var sterkt omrotet av moderne inngrep i bakken, og ser ut til å ha rammet de delene av gårdshaugen som ble dannet i mellomalderen og senere særlig hardt. Lignende observasjoner er gjort i tidligere overvåkingsprosjekter. To dateringer fra profil 2 er samtidige med historisk belagt bosetting på stedet, og kulturlag med samme datering er påvist i et tidligere overvåkingsprosjekt. Ingen eldre faser ble påvist i disse områdene, og en mulig årsak til dette kan være at bosetting i tidlig nytid og senere ekspanderte utover kjernen i gårdshaugens bosetting i mellomalder og jernalder
Overvåking av graving i St. Olavs gate, Harstad kommune : Gårdshaugen id 59383 Harstadgården
No full textArkeologisk overvåking i St, Olavs gate, Harstad k. høsten 2022 resulterte i to dokumenterte anlegg og kulturlag i grøftekant/profil, alle datert yngre jernalder. Anleggene er tolket som henholdsvis ildsted/kokegrop, og en sikker kokegrop. Kulturlaget er et mulig dyrkingslag eller fossil åker. I det øvrige av tiltaksområdet under veibanen som skulle overvåkes, var kulturlagene fjernet eller sterkt forstyrret av moderne inngrep.
Resultatene er sammenstilt med resultater fra tidligere overvåkingsprosjekter; et tidligere samme år (2022), i 2005 og i 2000. Til sammen foreligger det ni dateringer til jernalder fra forskjellige kontekster. En samlet analyse konkluderer med at anlegg og kulturlag fremkommet i dette prosjektet, overvåkingen tidligere samme år og i 2000 har romlig sammenheng, og trolig også sammenheng i funksjoner. Data fra overvåkningene typer på at området har fremstått som en «åkerholme» som kan ha tiltrukket seg aktiviteter som matlaging og produksjon e.l. Kulturlag fra jernalder som tyder på fast bosetting, for eksempel et tunområde, ble påvist og dokumentert i 2005 ca, 50 m NØ for den foreslåtte «åkerholmen».
Mest sannsynlig har overvåkingsprosjektene dokumentert spor av gårdsdrift i Id. 59383-1 datert hele yngre jernalder, og kanskje også tilbake folkevandringstid (1 datering). Disse resultatene, sett i sammenheng med en gruppe løsfunn fra merovingertid gjort innenfor et lite område i nærheten, tyder på at det eksisterte et gravfelt knyttet til en eller flere gårder i området. Verken i dette, eller andre overvåkingsprosjekt er mellomalderens kulturlag funnet bevart. Disse er fjernet av moderen inngrep, men kontinuitet i gårdsbosetting på stedet gjennom mellomalderen er overveiende sannsynlig.  
Durdnosa Sámi guovllu siiddat ja siiddaolbmot čálalaš gálduin 1500-logus 1900-lohkui
No full textDán artihkkalis dutkkan siiddaid ja siiddaolbmuid. Mu dutkangažaldat lea makkár lei siiddaid ja siiddaolbmuid sajádat iešguđet áigodagas, got dat lea rievdan ja man dihte. Riektehistorjjálaš dutkamušat leat čájehan, ahte siiddaolbmot leat don dolin oamastan iežaset vearroeatnamiid ja siiddas lea leamašan solidáralaš ovddasvástádus máksit váldegoddái sámevearu eatnamiin ja čáziin. Siiddain lei vel nanu sajádat Ruoŧa váldegotti áigge. Siiddat jávke Suoma beale virggálaš áššegirjjiin maŋemustá Ruošša válddi áigge 1800-logus, vaikko siiddaolbmot mákse eananvearun meroštallojuvvon sámevearu eatnamiin ja čáziin gitta 1920-logu rádjai. Durdnosa Sámi Ohcejoga ja Deanu siiddaolbmot vuođđude vearroeatnamiiddáseaset dáluid 1800-logu gaskamuttus: dábálaččat álggos guolástandálu ja dan maŋŋel ođđadálu.
English title: Sámi siidas and siida people in Torne Sápmi in written sources
English abstract: The objective of my article is to research what written sources tell about the juridical status of the siidas (Sámi villages) as collectives, and of the members of the siidas. My research question is what was the legal status of siida and siida members in different eras, how has it changed and why. The geographical area where my research is focused on is the historical Torne Sápmi (Sámi land) area. Legal history research shows that the members of the siidas owned their taxlands and that siidas had a collective responsibility to pay taxes to the kingdoms on the lands of the siidas. The ancient siidas disappeared from the official documents in Finland at the latest when Finland became part of Russia in the 19th century, even if the siida members paid taxes on the siida lands until the 1920s. The tax that they paid was defined as landtax which was paid on land property. There are many reasons why the ancient siidas disappeared. The main reasons were the division of the siidas by the state borders, changes in reindeer herding and the transfer of decision-making power on land issues from the local district courts to the state administration.Dán artihkkalis dutkkan siiddaid ja siiddaolbmuid. Mu dutkangažaldat lea makkár lei siiddaid ja siiddaolbmuid sajádat iešguđet áigodagas, got dat lea rievdan ja man dihte. Riektehistorjjálaš dutkamušat leat čájehan, ahte siiddaolbmot leat don dolin oamastan iežaset vearroeatnamiid ja siiddas lea leamašan solidáralaš ovddasvástádus máksit váldegoddái sámevearu eatnamiin ja čáziin. Siiddain lei vel nanu sajádat Ruoŧa váldegotti áigge. Siiddat jávke Suoma beale virggálaš áššegirjjiin maŋemustá Ruošša válddi áigge 1800-logus, vaikko siiddaolbmot mákse eananvearun meroštallojuvvon sámevearu eatnamiin ja čáziin gitta 1920-logu rádjai. Durdnosa Sámi Ohcejoga ja Deanu siiddaolbmot vuođđude vearroeatnamiiddáseaset dáluid 1800-logu gaskamuttus: dábálaččat álggos guolástandálu ja dan maŋŋel ođđadálu
«Emellomm Grønllandt oc Rytzlandt»: Grønlands forhold til omverden på gamle kart
No full textAlle som kaster et blikk på et moderne kart, vil skjønne at Grønland ligger langt unna Russland. For fem hundre år siden var ikke dette like opplagt. I denne artikkelen skal vi se nærmere på en misoppfatning om Grønland som var utbredt på den tiden da de eldste kartene over nordområdene ble trykt
Med et nøkternt forhold til natur. Omtanke i naturkrisenes tid
No full textPlikten til å bruke allemannsretten «hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet», omhandler også planter og dyr. Når denne artikkelen utforsker spørsmålet om hvordan vi egentlig bryr oss om natur i nord, er hverdagslivet utgangspunktet. Verdier folk tillegger flora og fauna, forteller om en omtanke som følger av et nært, men uromantisk forhold til natur. Det betyr likevel ikke at livet i den nordlige naturen er uten sine «magiske» øyeblikk
Høsting til nytte og fest
No full textDen første stortingsmeldingen om friluftsliv fra 1987 slår fast at mange fritidsaktiviteter har røtter i det gamle bondesamfunnet sin utnyttelse av naturen, og at dagens allemannsrett er forankret i eldgamle sedvaneretter. Den er også stadfestet i friluftsloven fra 1957. I 2011 ble loven supplert med en regel om høstingsrett. Artikkelen drøfter endringer i hva den frie høstingsrettens betyr