Septentrio Academic Publishing
Not a member yet
6415 research outputs found
Sort by
Legal pathways towards sustainable blue food systems in the aquaculture sector : Interdisciplinary workshop and roundtable discussion 10 January 2024
No full textThe workshop, organized by Mathilde Morel on January 10th 2024, as a part of her PhD project and preparatory work for her PhD midway presentation, aimed to convene experts within the realm of blue food systems with the overarching objective of exploring viable pathways toward sustainability transitions. The reason for this inquiry stems from the escalating recognition that contemporary food systems are increasingly linked to adverse environmental and socioeconomic repercussions, contributing substantially to approximately 30% of global greenhouse gas emissions. This imperative for change is driven by numerous factors, including the climate crisis, rapid urbanization, evolving dietary preferences, and the expansion of the global population. Consequently, a foundational shift towards food systems characterised by diminished environmental impacts and carbon footprints becomes imperative. Furthermore, aligning with the Agenda 2030, there is an urgent call for expeditious adoption of a more resource-efficient bioeconomy within the world\u27s food systems. Within this context, the integration of sustainable blue food systems, particularly in food producing sectors such as aquaculture, emerges as a critical facet of the solution. Despite the prevailing inclination towards augmenting sea-based food consumption through diverse blue growth strategies, it is crucial to ensure that unsustainable practices inherent in land-based food systems, are not replicated in marine environments. To actualize sustainable blue food systems in the aquaculture sector, the realization of resilient, equitable, and enduring solutions is paramount. The anticipated outcome of this investigative endeavour is rooted in the understanding that the application of legal and regulatory mechanisms can wield substantial influence in the transition process. Such mechanisms are integral to the formulation of comprehensive aquaculture management strategies that strike a judicious balance between safeguarding, rehabilitation, and utilization. The workshop constitutes a key touch base activity and outcome for the project SECURE, UiT The Arctic University of Norway
Framdriftsrapport I: Arkhum – Senter for arktisk humaniora
No full textThe Center for Arctic Humanities responds to the challenges in the Research Council of Norway\u27s evaluation of the humanities in Norway. The center is part of UiT\u27s humanities initiative from 2021, initiated by the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education (HSL-fak), The Arctic University Museum of Norway and Academy of Fine Arts (UMAK), and the University Library (UB), and is a measure to achieve the goals in the development agreement with the Norwegian Ministry of Education and Research (KD) regarding the strengthening of knowledge in and about the Arctic. It is based on the Norwegian parliamentary report on the Humanities in Norway (2016-2017), UiT\u27s humanities strategy (2021), and UiT\u27s strategy Eallju – Developing the High North: UiT’s strategy towards 2030 (2022). The University Board decided in November 2021 to finance the center for a four-year period with funds from UiT\u27s strategic development fund and a grant from the Ministry of Education and Research.
This report documents the background for the establishment of the ArcHum Center for Arctic Humanities and activities in the period from July 2023 to February 2024.Senter for arktisk humaniora svarer på utfordringene i Forskningsrådets evaluering av humaniora i Norge. Senteret inngår som del av UiTs humaniorasatsing fra 2021 initiert av HSL-fak, UMAK og UB, og er et tiltak for å bidra til å nå målene i utviklingsavtalen med KD når det gjelder styrking av kunnskap i og om Arktis. Den bygger på stortingsmelding Humaniora i Norge (2016-2017), UiTs humaniora strategi (2021) og UiTs strategi Eallju- Drivkraft i Nord: Forskning på arktisk & nordområder, de store samfunnsutfordringer, talentutvikling & mangfold (2022). Universitetsstyret vedtok i november 2021 å finansiere senteret i en fireårsperiode med midler fra UiTs fond for strategisk utvikling og bevilgning fra kunnskapsdepartementet.
Denne rapporten dokumenterer bakgrunn for opprettelsen av Archum Senter for arktisk humaniora og aktiviteter i perioden Juli 2023 til Februar 2024
The ECO_CARE Participation in the G20 Delegation to Brazil: HKDIR event in Rio: Brazil and Norway: Strengthening partnerships for global sustainable development G20 Brazil 2024 Building a just world and a sustainable Planet
No full textThis report outlines the various activities coordinated by the ECOCARE team during the G20 Norwegian delegation’s visit to Brazil. The events were co-organized by the Norwegian Ministry of Education and Research, the Norwegian Agency for Higher Education and Skills (HKDIR), The Norwegian Research Council, and Innovation Norway. The series that involved our ECOCARE team members included two seminars: one held in Rio at PUC with the coordination of Margherita Paola Poto, Silvano Chue Muquissai, Rodrigo Tavares, and Natalia Médici Machado; and another at Manaus, UFAM, coordinated by Giulia Parola and Margherita Paola Poto, with contributions from Ragnhild Tungesvik and Adelson Lima Gonçalves. These events served to strengthen both old and new connections and solidified a shared commitment to collaborate with Indigenous scholars and students from Brazil and Norway, as well as with academic institutions, towards fostering a just world and a sustainable Planet
Kapittel 1: Samfunnsplanlegging – tverrfagleg utdanning gjennom 50 år
No full textDenne boka handlar om utdanning i samfunnsplanlegging – ein aktivitet som starta på tidleg 1970-tal, og som i 2024 kan feire sitt 50-årsjubileum. Først ut var Universitetet i Tromsø med utdanninga i samfunnsplanlegging og lokalsamfunnsforsking som starta i 1974. Like etter kom tilsvarande utdanningar ved Høgskulen i Volda og ved Høgskolen i Innlandet (Lillehammer). Og lenge etter, utdanning i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Agder (Kristiansand) og nokså nyleg, ved Nord universitet (Levanger)
Kapittel 6: Steds- og planfagleg konsolidering 2008–2024
No full text2008 er eit år dei fleste forbind med den globale finanskrisa. Men 2008 er også året då ny plan- og bygningslov vert vedteke i Norge. Ut frå eit idealistisk resonnement kunne vi tenkje oss at den globale finanskrisa tydeleggjorde svikten i marknadsliberalismen som styringsgrunnlag, og at dette ville opne moglegheiter for planbasert styring. Ein kunne sjå føre seg ei gjenreising og fornying av plantenking basert på fellesskap og miljøomsyn. I forlenginga av dette kunne vi glede oss over at det politiske Norge var særleg godt rusta til å møte den nye tida sine utfordringar, utstyrt med ei fersk og oppdatert planlovgiving. Men gjekk det slik? Og vart det eit løft for planutdanninga i Tromsø i tida etter ny lovgiving i 2008
مجسمه سازی درشت، نیمه بزرگ و ریز زیاگان
No full textFocus:
To appreciate the biodiversity of the Arctic Ocean and ocean floor, with a particular focus on lesser-known species. What kind of micro- meio-, and macrofauna (species) live on the ocean floor and what do they look like?
Learning objectives:
In this activity, pupils will identify (one, two, or more) species living at or close to the Arctic Ocean floor and sculpt them using modelling clay. Through this activity, pupils will hopefully begin to understand difference between Arctic Ocean micro-, meio-, and macrofauna.
Key words:
Arctic ocean biodiversity, species, fauna.تمرکز
درک از تنوع زیستی اقیانوس منجمد شمالی و کف اقیانوس، با تمرکز ویژه بر گونه های کمتر شناخته شده. چه نوع درشت، نیمه بزرگ و ریز زیاگان (گونه هایی) در کف اقیانوس زندگی می کنند و چه شکلی هستند؟
اهداف آموزشی
در این فعالیت، دانشآموزان (یک، دو یا چند) گونههایی را که در یا نزدیک به کف اقیانوس منجمد شمالی زندگی میکنند شناسایی میکنند و با استفاده از خاک رس مدلسازی میکنند. از طریق این فعالیت، دانش آموزان امیدوارند که تفاوت های درشت، نیمه بزرگ و ریز زیاگان اقیانوس منجمد شمالی را درک کنند.
کلمات کلیدی
تنوع زیستی اقیانوس منجمد شمالی، گونه ها، جانوران
تأثیر انسان: ردپای اکولوژیکی
No full textFocus:
To understand the meaning of the human ecological footprint. Pupils will think about questions like how do our actions (e.g., research) affect the environment around us and, what can we do to reduce the human impact on the oceans?
Learning objectives:
In this activity, pupils will learn to develop an understanding of their relationship with the oceans and the marine environment and hopefully be inspired to turn their knowledge into action.
Key words:
Human impact, footprints, action.تمرکز
درک معنای ردپای اکولوژیکی انسان. دانشآموزان به سؤالاتی فکر میکنند مانند اینکه اعمال ما (به عنوان مثال، تحقیق) چگونه بر محیط اطراف ما تأثیر میگذارد و برای کاهش تأثیر انسان بر اقیانوسها چه کاری میتوانیم انجام دهیم؟
اهداف آموزشی
در این فعالیت، دانشآموزان یاد میگیرند که درک درستی از رابطه خود با اقیانوسها و محیط زیست دریایی ایجاد کنند و امیدواریم برای تبدیل دانش خود به عمل الهام بگیرند.
کلیدواژه
تأثیر انسانی، رد پا، عمل
Rights Retention Policies: a SPARC Europe report
No full textA discussion on SPARC Europe\u27s report Opening Knowledge: Retaining Rights and Open Licensing in Europe (made public via Zenodo, 28 June 2023). Three of the authors of the report share their thoughts on why the landscape differs so much between countries. Questions include why so many institutions in the United Kingdom and Norway stand out as early adopters, whereas other countries have yet to start implementing Rights Retention Policies, be it a national or institutional level. Various outreach and dissemination activities are on-going, and there appears to be promising developments in several European countries that might radically change the landscape for open licensing and self-archiving across Europe, thereby speeding up the transformation towards full open access to the scholarly record.
The recording was made in conjunction with the 18th Munin Conference on Scholarly Publishing in Tromsø, November 2023. First published online: January 23, 2024
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Mestringskurs for ungdom (DU) (3. utg.)
No full textBackground: This article is a systematic review of the effects of the Adolescent Coping with Depression Course (ACDC, in Norwegian called DU-Mestringskurs for ungdom). It is a revision of previous reviews (Wergeland, Skotheim & Kvello, 2016; Kvello, 2013), and updated according to the new classification criteria in Ungsinn (Martinussen et al., 2019). ACDC is a 10-session manual-based intervention for adolescents, 14-20 years old, with elevated levels of depressive symptoms or with mild to moderate depression. The main purpose of the ACDC is reduce depressive symptoms, as well as relapse prevention. The purpose of this review is to examine whether the intervention is effective when used in ordinary practice in Norway.
Method: The following databases were searched to find relevant articles: Embase, Medline and Psycinfo, NORART Cochrane, Oria, NORA and SweMed, reports from helsebiblioteket, NICE and Bluprint, as well as information from the developer of the intervention.
Results: The intervention is well described through a detailed manual and several other documents. The intervention is based on cognitive behavioral therapy. The literature search resulted in two Nordic studies: one pre-post study and one randomized controlled study (RCT)) with assessment at twelve months follow-up. Both studies showed a reduction in the adolescents’ level of depressive symptoms during the intervention with a small to moderate effects size. However, the RCT study showed no difference between the intervention-and control group after six and twelve months. The intervention owner has a system to ensure implementation quality. In the RCT study fidelity was assessed using a fidelity model developed by the National Institutes of Health’s Behavior Change Consortium
Conclusion: The intervention is well described in several documents including a detailed manual. The aims of the intervention and target groups are well defined. The two studies indicate that the ACDC intervention has a positive effect on the level of depressive symptoms in adolescents, however there are still some methodological concerns related to both statistical power and internal validity in the RCT study. The evidence level approaches level 4, but as there are still some methodological limitations the Adolescent Coping with Depression Course (ACDC) is classified at level 3: Interventions with some documentation of effect.Bakgrunn: Denne artikkelen er en kunnskapsoppsummering om effektene av Depresjonsmestring for ungdom (DU). Artikkelen er en revisjon av tidligere evalueringer av DU i Ungsinn (Wergeland, Skotheim & Kvello, 2016; Kvello, 2013), og omarbeidet i henhold til Ungsinn sine nye kriterier og prosedyrer for vurdering og klassifisering av tiltak (Martinussen mfl., 2019). DU er et tiltak på 10 sesjoner rettet mot ungdom i alderen 14–20 år med lett til moderat grad av depresjon eller depresjonssymptomer. I siste versjon av tiltaket er navnet endret til DU – Mestringskurs for ungdom. Tiltaket er utviklet av Trygve Arne Børve, og implementeres i Norge gjennom studieforbundet AOF. Hensikten med denne artikkelen er å undersøke om DU er virksomt benyttet i vanlig praksis i Norge. Hovedmålene for DU er å forebygge utvikling av depresjon, redusere symptomer og å forebygge tilbakefall av depresjon. DU følger en fastsatt struktur som er beskrevet i en manual. Gjennom kurset skal deltakerne få en forståelse for sammenhengen mellom tankestil og nedstemthet, kunnskap og ferdigheter til å redusere risikoen for å utvikle depresjon, og utvikle strategier for å mestre nedstemthet.
Metode: Kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline, PsycInfo, NORART Cochrane, Oria, NORA og SweMed, rapporter fra Helsebiblioteket, NICE og Blueprint, samt informasjon gitt fra tiltakseier.
Resultater: I denne artikkelen presenteres resultatene fra litteratursøket, en vurdering av kvaliteten på tiltaket og forskningsmetodisk kvalitet på foreliggende effektstudier. I tillegg beskrives implementeringskvalitet, og en oppsummering av effektene fra studiene. DU vurderes som godt beskrevet gjennom en detaljert manual og flere andre dokumenter. Tiltaket har god teoretisk og empirisk forankring gjennom kognitiv atferdsterapi, og det foreligger to norske effektivitetsstudier (én pre–post-studie, og én randomisert kontrollert studie (RCT)) med oppfølgingsmålinger opp til tolv måneder etter avsluttet tiltak, samt én norsk kvalitativ evaluering. Studiene viser en effekt av tiltaket på nivået av depressive symptomer hos ungdom i løpet av intervensjonsperioden, og effektstørrelsen er liten til moderat. RCT-studien viser ingen gruppeforskjeller ved seks og tolv måneders oppfølging, Studiene ser ut til å inkludere ungdom med alvorlige depressive symptomer (BDI>30), noe som bidrar til usikkerhet rundt effekten av tiltaket for den tiltenkte målgruppen. For å sikre implementeringskvalitet er det utarbeidet en sertifiseringsordning, og i RCT studien evaluerte kursholderne selv i hvilken grad de leverte i henhold til modellbeskrivelsen (modell trofasthet).
Konklusjon: DU er et godt beskrevet tiltak, med sterk teoretisk forankring rettet mot en av de hyppigste psykiske lidelsene blant ungdom. De to effektstudiene indikerer at tiltaket har en effekt på depressive symptomer hos ungdom, men det er fortsatt noe usikkert hvorvidt effektene kan tilskrives tiltaket. Tiltaket nærmer seg dokumentasjonsgrad 4, men gitt en del metodiske svakheter i de foreliggende studiene, klassifiseres DU på evidensnivå 3: Tiltak med noe dokumentasjon på effekt
