1,721,002 research outputs found
Hillforts in Rogaland – Hillfort Functions in Northern Jæren during the Roman Iron Age and Migration Period
No full textBacheloroppgaven handler om funksjoner av bygdeborger i Rogaland i løpet av eldre jernalderen. Dette er besvart ved å analysere og diskutere fem bygdeborger i Nord-Jæren. Målet med denne oppgaven er å forstå bygdeborgen som et militæranlegg med flere funksjoner. Metodene som var brukt var befaring og kart- og landskapsanalyse. Bygdeborgenes funksjoner var analysert ut ifra deres tilgjengelighet, mur type, og plassering i forhold til ferdselsårer, andre bygdeborger og jernalder sentere. Kulturmiljøet, moderne militæraktivitet og bygdeborgens multifunksjoner er også diskutert.
Resultatene viser at de fem bygdeborgene har typiske kjennetegner; alle hadde forsvarsegenskaper. Nesten alle bygdeborgene er knyttet til moderne militæraktivitet. På grunn av bygdeborgens forbindelse med religion, politikk, økonomi og sosial hierarki, hadde de multifunksjoner
I døden som i livet? Individets rolle i romertid, synliggjort gjennom personlige gjenstander og gravskikk
No full textTemaet for denne oppgaven er individets rolle i romertid og tidlig folkevandringstid (B1-
C3-D), og hvordan dette kommer til uttrykk gjennom gravskikk og personlige
gjenstander. Romertiden var en periode preget av flere endringer, der flere former for
materielle uttrykk som kan knyttes til individ og identitet kom til. Målet med oppgaven er
å få en bedre forståelse av individets rolle, i døden som i livet, gjennom å undersøke
gravskikk og personlige gjenstander fra graver og bosetningskontekster. Til nå har
studier som kommer inn på individets rolle i eldre jernalder hatt fokus på samfunnets
øvre sjikt. I denne studien er det et mål å få et bedre inntrykk av hvordan individets rolle
også i de lavere samfunnsjikt kommer til uttrykk. Studien omfatter alle graver som
inneholder personlige gjenstander fra områdene Meldal, Namdal, Verdal og Ørland i
tillegg til personlige gjenstander fra to boplasser, Vik på Ørland og Bertnem i Overhalla.
Selve analysen retter fokuset mot kjønn og sosial status som uttrykk for individets rolle,
og mot regional variasjon i hvordan individets rolle kommer til uttrykk. I materialet
skiller kammer og hårnåler seg ut som en gjenstandsgruppe som for det første viser til
en intim tilknytting til individet og presentasjon av individets rolle, ikke minst som
representasjoner av kjønn. For det andre er dette en gjenstandsgruppe som er til stede i
alle de sosiale lagene, og i alle de representerte regionene. Studien viser et tydelig
oppsving i uttrykk for individet gjennom gravskikk og personlig utstyr i C3/C3-D, noe
som vil si overgangen mellom yngre romertid og folkevandringstid. Kammer og hårnåler
viser at presentasjon av individets rolle med tanke på kjønn hadde betydning ikke bare i
gravene til de øverste sosiale lagene, men også når personer fra lavere sosiale lag skulle
sendes til hvile. Kammer og hårnåler forekommer i branngraver, som peker mot en eldre
kollektiv orientert tradisjon, og i skjelettgraver, som introduseres i løpet av perioden, der
individet kommer tydeligere til uttrykk. Funn av kammer på begge boplasser, samt en
hårnål på Vik viser at presentasjonen av individet var like viktig i livet som i døden
Kjønnsbestemmelser av graver på Jøa i yngre jernalder
Get PDFDenne teksten har hovedfokus på kjønnsbestemmelse ved hjelp av skjelett og gravgods i Norge i yngre jernalder. Det tar utgangpunkt i et utvalg av langhauger og sittegraver som er blitt funnet på øya Jøa nord i Trøndelag. Langhaugene er blitt kjønnsbestemt basert på gravmaterialet og arkeologisk metode. Sittegravene derimot er blitt kjønnsbestemt ut fra osteologisk metode og skjelettet. En burde her ha et skille mellom sosialt kjønn og biologisk kjønn, hvor det sosiale blir tolket ut fra gravgodset (arkeologisk metode) og det biologiske kjønnet bestemt ut fra skjelettet (osteologisk metode). Begge metoder kan kritiseres fordi de kan motsi hverandre. Det er derfor vanskelig å kjønnsbestemme langhaugene fordi de har ingen skjelet og lite gravgods som er bevart.The main focus in this text is on sex and gender determination of the deceased based on skeletons and grave goods in Norway in the Late Iron Age. My analysis is based on a selection of three long barrows and three graves where the dead has been buried in a sitting position, all excavated on the island Jøa north for Namsos. The gender determinations of the deceased in the long barrows are based on archaeological interpretations of the grave goods. However, the sex determinations of the graves where the dead were buried in a seated position are based on osteological analysis of the skeletons. Therefore, here it will be distinguished between social gender (archaeological method) and biological sex (osteological method). For this reason, both the sex and gender determination of the deceased in the long barrows is difficult. Since both skeletons and the grave goods in the long barrows are badly preserved, there is no conclusive evidence of neither sex nor gender of the deceased in these graves
Environment and Settlement: Ørland 600 BC - AD 1250
No full text"During the Late Bronze Age, the Iron Age and early medieval period (c. 600 BC–AD 1250) settlement at Vik in the Ørland peninsula emerged, flourished, vanished and emerged anew. Local landscape and vegetation development, cross-regional cultural developments and global climatic events were of great significance to the farmer-fisher communities at Vik throughout these periods.
In this book, results from the 2014–2016 archaeological excavations at Ørland main air base have been refined and developed. The 13 papers deal with landscape, vegetation and environmental aspects related to the excavated settlement, as well as the spatial and social organization of the built environment. Building traditions, disposal practices, the form and representation of everyday objects, subsistence and landscape use are central to the discussions.
Kjønnsbestemmelser av graver på Jøa i yngre jernalder
No full textDenne teksten har hovedfokus på kjønnsbestemmelse ved hjelp av skjelett og gravgods i Norge i yngre jernalder. Det tar utgangpunkt i et utvalg av langhauger og sittegraver som er blitt funnet på øya Jøa nord i Trøndelag. Langhaugene er blitt kjønnsbestemt basert på gravmaterialet og arkeologisk metode. Sittegravene derimot er blitt kjønnsbestemt ut fra osteologisk metode og skjelettet. En burde her ha et skille mellom sosialt kjønn og biologisk kjønn, hvor det sosiale blir tolket ut fra gravgodset (arkeologisk metode) og det biologiske kjønnet bestemt ut fra skjelettet (osteologisk metode). Begge metoder kan kritiseres fordi de kan motsi hverandre. Det er derfor vanskelig å kjønnsbestemme langhaugene fordi de har ingen skjelet og lite gravgods som er bevart
Norske krigere, romerske sverd
No full textJeg har gjennomgått en del bakgrunnsmateriale rundt forskningen som er gjort på norsk gravmateriale, og de romerske sverdene som kan finnes i noen av disse gravene. Jeg har sett på hvordan sverd og andre romerske varer kan ha kommet seg inn til norge, og hvilke kontakter og nettverk som kan ha bidratt til å bringe romerske varer inn i landet. Jeg har sett på hvordan andre forskere mener at romerske sverd i Norge er distribuert over tid, og hva dette kan fortelle oss om hvilken kontakt germanere i Norge kan ha hatt med både andre germanske stammer, og med romerriket selv. Jeg har sett på hvordan beslag, grep og belter som tilhørte de romerske sverdene i Norge, kan fortelle oss hvilken betydning sverdenes romerske opphav kan ha hatt for romertidens nordmenn. Ved hjelp av teorier og hypoteser fra andre forskere har jeg funnet mulige forklaringer på hvordan kontakt mellom romerriket, Norge og andre germanske stammer kan ha artet seg. Ved å sette sammen en tabell og linjediagram som viser en del av de tveeggede sverdene som stammer fra romertids Norge, har jeg funnet ut hvordan disse sverdene sannsynligvis har vært spredt utover tid og rom i Norge, under romertid. Ved hjelp av denne oversikten, og de de teoriene andre forskere har presentert, har jeg prøvd å bygge videre på disse teoriene, og forsøkt å finne mulige svar på hvordan en gradvis økning i antall graver som inneholder tveeggede sverd, som jeg har funnet spor av i tallene, kan tyde på en gradvis kulturell overgang fra en kultur som fokuserte på flatmarksgraver uten gravgods, til en kultur som fokuserte på gravhauger med rikt gravgods. Tallene viser en stor økning av sverd i periode C1b som kan være et tegn på en skandinavisk handelsallianse, som kan ha forårsaket en kraftig økning i rikdom hos norske høvdinger. Det er spor etter en plutselig nedgang i mengden tveeggede sverd i Norge i C2 som kan være tegn på at den skandinaviske alliansen kollapset, som kan ha opphav i interne konflikter, som kan ha omhandlet suksesjon, eller kanskje anskaffelsen av romerske varer, eller muligens en forstyrrelse av handelsnettverket som resultat av konflikter lenger sør, kanskje mellom skandinavere og germanske allierte av romerne, eller mellom romerne og tidligere allierte germanere.
En eller flere av hypotesene jeg har presentert i denne teksten kan være forklaringen til de tallene jeg har kommet fram til, men det kan også hende at den riktige forklaringen er noe helt annet som jeg ikke har diskutert her. Det er også viktig å igjen påpeke at kildematerialet som jeg har brukt for tabellen og linjediagrammene mine er begrenset og ufullstendig. Den lave mengden totale funn er i tabellen er også ganske liten, noe som gjør at små tilfeldige variasjoner vil gi store utslag i linjediagrammene. Tallene og hypotesene som presenteres her krever en større og grundigere undersøkelse for å kunne bekreftes eller avkreftes. En undersøkelse som forsøker å lage en mer nøyaktig, eller grundigere oversikt over tveeggede sverd i Norge, kan bidra til sikrere svar på hvordan kontakt mellom Norge, romerriket og andre germanske folk, kan ha foregått
Draktspenner og maktens geografi
No full textDenne oppgaven utforsker forholdene mellom de materielle og geografiske endringene som oppstår i draktspennematerialet fra folkevandringstid og merovingertid, dets tilknytning til elitens praksis, og hva disse endringene kan fortelle oss om samfunnsendringene i det politisk-geografiske området i Trøndelag. For å utforske disse forholdene er det utvalgte spennematerialet presentert kronologisk, hvor man ser hvilke spennetyper som oppstår og faller bort i løpet av periodene. En analyse av spennematerialets geografiske distribusjon blir så gjennomfør for å finne periodenes funnkonsentrasjoner. Basert på resultatene av materialpresentasjonen og den geografiske analysen, blir det videre gjennomført en analyse av materialets endringer i et forsøk på å belyse endringer i elitens praksis. Resultatene av dette blir så diskutert i lys av hypoteser om samfunnsendringene som oppstår i overgangen fra eldre til yngre jernalder.
I undersøkelsen kommer det tydelig frem at spennematerialet i overgangen fra folkevandringstid til tidlig merovingertid var sterkt påvirket av en nedgangstid i samfunnet. Spennene fra denne perioden er mindre i størrelse, opptrer i en ny form og funnmengde har også sunket. Dette taler om at endringer i praksis har oppstått, men praksisen som spenne inngår i har ikke opphørt fullstendig, men blitt nedprioritert. Funnmaterialet opptrer også på nye steder i landskapet, og i noen områder ser man starten på maktsentralisering som blir tydeligere senere i merovingertid. Disse områdene får en oppblomstring mot slutten av merovingertid, der den fullstendige funnmengde av spenner overgår funnmengde fra folkevandringstid. Ved å inkludere våpenfunn fra de samme periodene, blir det enda tydeligere hvilke områder den øverste eliten har tilhørt. Det kan også se ut til at maktsentraliseringer i områder i merovingertid, har gått på bekostning av maktsenter kjent fra folkevandringstid. Samfunnsendringene i de aktuelle periodene har trolig blitt dominert av en kombinasjon mellom kriser og maktsentraliseringer
I døden som i livet? Individets rolle i romertid, synliggjort gjennom personlige gjenstander og gravskikk
Get PDFTemaet for denne oppgaven er individets rolle i romertid og tidlig folkevandringstid (B1-
C3-D), og hvordan dette kommer til uttrykk gjennom gravskikk og personlige
gjenstander. Romertiden var en periode preget av flere endringer, der flere former for
materielle uttrykk som kan knyttes til individ og identitet kom til. Målet med oppgaven er
å få en bedre forståelse av individets rolle, i døden som i livet, gjennom å undersøke
gravskikk og personlige gjenstander fra graver og bosetningskontekster. Til nå har
studier som kommer inn på individets rolle i eldre jernalder hatt fokus på samfunnets
øvre sjikt. I denne studien er det et mål å få et bedre inntrykk av hvordan individets rolle
også i de lavere samfunnsjikt kommer til uttrykk. Studien omfatter alle graver som
inneholder personlige gjenstander fra områdene Meldal, Namdal, Verdal og Ørland i
tillegg til personlige gjenstander fra to boplasser, Vik på Ørland og Bertnem i Overhalla.
Selve analysen retter fokuset mot kjønn og sosial status som uttrykk for individets rolle,
og mot regional variasjon i hvordan individets rolle kommer til uttrykk. I materialet
skiller kammer og hårnåler seg ut som en gjenstandsgruppe som for det første viser til
en intim tilknytting til individet og presentasjon av individets rolle, ikke minst som
representasjoner av kjønn. For det andre er dette en gjenstandsgruppe som er til stede i
alle de sosiale lagene, og i alle de representerte regionene. Studien viser et tydelig
oppsving i uttrykk for individet gjennom gravskikk og personlig utstyr i C3/C3-D, noe
som vil si overgangen mellom yngre romertid og folkevandringstid. Kammer og hårnåler
viser at presentasjon av individets rolle med tanke på kjønn hadde betydning ikke bare i
gravene til de øverste sosiale lagene, men også når personer fra lavere sosiale lag skulle
sendes til hvile. Kammer og hårnåler forekommer i branngraver, som peker mot en eldre
kollektiv orientert tradisjon, og i skjelettgraver, som introduseres i løpet av perioden, der
individet kommer tydeligere til uttrykk. Funn av kammer på begge boplasser, samt en
hårnål på Vik viser at presentasjonen av individet var like viktig i livet som i døden.The theme of this thesis is the role of the individual in Roman times and the early part of
the Migration period (B1- C3-D), and how this is expressed through burial customs and
personal objects. Roman times were marked by several changes. The goal of the thesis is
to gain a better understanding of the individual's role, in death as in life, by examining
burial customs and personal objects from graves and settlement contexts. In this study,
the aim is to get a better impression of how the individual's role is expressed in the lower
parts of society. The study includes all graves that contain personal objects from the
areas Meldal, Namdal, Verdal and Ørland in addition to personal items from two
settlements, Vik in Ørland and Bertnem in Overhalla. The analysis focuses on gender and
social status as an expression of the individual's role, and against regional variation in
how the individual's role is expressed. In the material, combs and hairpins stand out as a
group of objects that firstly refer to an intimate connection to the individual and
presentation of the individual's role, not least as representations of gender. And
secondly, this is an object group that is present in all the social strata, and in all the
represented regions. The study shows a clear upswing in expression for the individual
through burial customs and personal equipment in C3 / C3-D, which means the transition
between the Late Roman period and the Migration period. Combs and hairpins show that
presentation of the individual's role in terms of gender was important not only in the
graves of the upper class, but also when people from lower classes of society were to be
sent to rest. Combs and hairpins occur in cremation burials, which point to an older
collectively oriented tradition, and in inhumation burials, which are introduced during the
period, where the individual is more clearly expressed. Finds of combs in both
settlements, as well as a hairpin on Vik show that the presentation of the individual was
as important in life as in death
Norske krigere, romerske sverd
Get PDFJeg har gjennomgått en del bakgrunnsmateriale rundt forskningen som er gjort på norsk gravmateriale, og de romerske sverdene som kan finnes i noen av disse gravene. Jeg har sett på hvordan sverd og andre romerske varer kan ha kommet seg inn til norge, og hvilke kontakter og nettverk som kan ha bidratt til å bringe romerske varer inn i landet. Jeg har sett på hvordan andre forskere mener at romerske sverd i Norge er distribuert over tid, og hva dette kan fortelle oss om hvilken kontakt germanere i Norge kan ha hatt med både andre germanske stammer, og med romerriket selv. Jeg har sett på hvordan beslag, grep og belter som tilhørte de romerske sverdene i Norge, kan fortelle oss hvilken betydning sverdenes romerske opphav kan ha hatt for romertidens nordmenn. Ved hjelp av teorier og hypoteser fra andre forskere har jeg funnet mulige forklaringer på hvordan kontakt mellom romerriket, Norge og andre germanske stammer kan ha artet seg. Ved å sette sammen en tabell og linjediagram som viser en del av de tveeggede sverdene som stammer fra romertids Norge, har jeg funnet ut hvordan disse sverdene sannsynligvis har vært spredt utover tid og rom i Norge, under romertid. Ved hjelp av denne oversikten, og de de teoriene andre forskere har presentert, har jeg prøvd å bygge videre på disse teoriene, og forsøkt å finne mulige svar på hvordan en gradvis økning i antall graver som inneholder tveeggede sverd, som jeg har funnet spor av i tallene, kan tyde på en gradvis kulturell overgang fra en kultur som fokuserte på flatmarksgraver uten gravgods, til en kultur som fokuserte på gravhauger med rikt gravgods. Tallene viser en stor økning av sverd i periode C1b som kan være et tegn på en skandinavisk handelsallianse, som kan ha forårsaket en kraftig økning i rikdom hos norske høvdinger. Det er spor etter en plutselig nedgang i mengden tveeggede sverd i Norge i C2 som kan være tegn på at den skandinaviske alliansen kollapset, som kan ha opphav i interne konflikter, som kan ha omhandlet suksesjon, eller kanskje anskaffelsen av romerske varer, eller muligens en forstyrrelse av handelsnettverket som resultat av konflikter lenger sør, kanskje mellom skandinavere og germanske allierte av romerne, eller mellom romerne og tidligere allierte germanere.
En eller flere av hypotesene jeg har presentert i denne teksten kan være forklaringen til de tallene jeg har kommet fram til, men det kan også hende at den riktige forklaringen er noe helt annet som jeg ikke har diskutert her. Det er også viktig å igjen påpeke at kildematerialet som jeg har brukt for tabellen og linjediagrammene mine er begrenset og ufullstendig. Den lave mengden totale funn er i tabellen er også ganske liten, noe som gjør at små tilfeldige variasjoner vil gi store utslag i linjediagrammene. Tallene og hypotesene som presenteres her krever en større og grundigere undersøkelse for å kunne bekreftes eller avkreftes. En undersøkelse som forsøker å lage en mer nøyaktig, eller grundigere oversikt over tveeggede sverd i Norge, kan bidra til sikrere svar på hvordan kontakt mellom Norge, romerriket og andre germanske folk, kan ha foregått.I hav gone through a portion of backgroundmaterial around the research that has been done on Norwegian gravematerial, and the roman swords that can be found in some of theese graves. I have taken a look at how swords and other roman wares can have made their way inn to Norway, and what contacts and networks can have contributed to bringing roman wares in to the country. I have looked at how other researchers believe roman swords in Norway ar distributed over time, and what this can tell us about what kind of contact germanic peoples of Norway can have had with both other germanic tribes, and with the roman empire itself. I have looked at how fittings, handles and belts that belonged to the roman swords in Norway, can tell us what meaning the swords' roman origins can have had for the Norwegians of the roman iron age. With the help of theories and hypothesees from other researchers i have found possible explanations to how interactions between the roman empire, Norway and other germanic tribes may have behaved. By putting together a table and line diagrams that show a number of the dubble edged swords that stem from roman iron age Norway, i have found out how these swords probably were distributed across time and space in Norway, during the roman iron age. Using this overwiew, and the theories other researchers have presented, i have made an attempt to add on to these theories, and tried to find possible answers to how a gradual increase in the ammount of graves there are that contain dubble edged swords, of which i have forund traces of in the numbers, might indicate a gradual culturall transition from a culture that fucused on flat unfurnished graves, to a culture that focussed on burrialmounds with rich grave goods. The numbers show a great increase in swords in period C1b which may be a sign of a scandinavian trade alliance, which might have caused a great increase in wealth for the norwegian chieftans. There are traces of a great decline in the ammount of dubble edged swords in Norway during C2 which might be a sign that the scandinavian alliance collapsed, which might have its origins in internal conflicts, which could have been about succession, or perhaps the procurement of roman goods, or possibly a disturbance of the tradenetwork as a result of conflicts further south, possibly between scandinavians and germanic allies of the romans, or between the romans and their former germanic allies.
One or more of the hypothesees i have presented in this text might be the explanation to the numbers i have arrived at, but it's also possible that the correct explanation is something completely different that i haven't discussed here. It's also important to point out that the sourcematerial i have used for my table and line diagrams is limited and incomplete. The low ammount of total finds in the table is also quite smal, something that causes small random fluctuations to cause large spikes in the line diagrams. The numbers ant hypothesees that are presented here demand a larger and more thorough investigation to confirm or refute them. An investigation that attampts to create a more accurate, or more thorough overview over dubble edged swords in Norway, might contribute to more sure answers to how kontact between Norway, the roman empire and other germanic peoples, might have taken place
- …
