1,721,122 research outputs found
En sammenligning av deteksjon av tumorer ved digital mammografi og digital bryst tomosyntese i et screeningprogram
No full textSammendrag
Problemstilling: Hvilken av undersøkelsene digital mammografi og digital bryst tomosyntese vil gi høyest deteksjon av tumorer i et screeningprogram, og hvilke faktorer kan påvirke deteksjonsraten?
Hensikt: Hensikten med denne oppgaven var å se på deteksjonsraten av tumorer ved digital mammografi og digital bryst tomosyntese i et screeningprogram, og å se på hvilke faktorer som kan påvirke deteksjonsraten.
Metode: Det er blitt benyttet en kvalitativ litteraturstudie for å besvare denne oppgaven. Ved hjelp av PICO skjema har det blitt funnet søkeord som har blitt tatt i bruk til å finne artikler i ulike databaser. Videre har vi hentet inn data som har blitt analysert og tolket for å kunne finne ut om digital bryst tomosyntese har en høyere deteksjonsrate enn digital mammografi.
Resultat: Vi har oppsummert resultatene på deteksjonsrate ved digital mammografi og digital bryst tomosyntese fra fem ulike artikler. Det er flere faktorer som kan påvirke deteksjonsraten og faktorene vi har fokusert på i denne oppgaven er alder, krefttyper, sensitivitet og spesifisitet, tilbakekalling og førstegangs screening. Resultatene blir presentert i form av tekst og tabeller.
Konklusjon: Vi konkluderer med at det er sannsynlig at digital bryst tomosyntese vil gi en høyere deteksjon av tumorer enn digital mammografi i et screeningprogram. Det er varierende i hvor stor grad faktorene påvirker deteksjonsraten. Hva slags type alder, kreft, sensitiviteten og førstegangs screenede er faktorer som påvirker deteksjonsraten. Når det kommer til spesifisitet og tilbakekalling er det vanskelig å komme med en sikker konklusjon da det ikke er nok data på dette. Det vil derfor være gunstig å fortsette å forske på tema.
Nøkkelord: Digital mammografi, digital bryst tomosyntese, screening, deteksjonsrate, innvirkende faktore
En sammenligning av deteksjon av tumorer ved digital mammografi og digital bryst tomosyntese i et screeningprogram
Get PDFSammendrag
Problemstilling: Hvilken av undersøkelsene digital mammografi og digital bryst tomosyntese vil gi høyest deteksjon av tumorer i et screeningprogram, og hvilke faktorer kan påvirke deteksjonsraten?
Hensikt: Hensikten med denne oppgaven var å se på deteksjonsraten av tumorer ved digital mammografi og digital bryst tomosyntese i et screeningprogram, og å se på hvilke faktorer som kan påvirke deteksjonsraten.
Metode: Det er blitt benyttet en kvalitativ litteraturstudie for å besvare denne oppgaven. Ved hjelp av PICO skjema har det blitt funnet søkeord som har blitt tatt i bruk til å finne artikler i ulike databaser. Videre har vi hentet inn data som har blitt analysert og tolket for å kunne finne ut om digital bryst tomosyntese har en høyere deteksjonsrate enn digital mammografi.
Resultat: Vi har oppsummert resultatene på deteksjonsrate ved digital mammografi og digital bryst tomosyntese fra fem ulike artikler. Det er flere faktorer som kan påvirke deteksjonsraten og faktorene vi har fokusert på i denne oppgaven er alder, krefttyper, sensitivitet og spesifisitet, tilbakekalling og førstegangs screening. Resultatene blir presentert i form av tekst og tabeller.
Konklusjon: Vi konkluderer med at det er sannsynlig at digital bryst tomosyntese vil gi en høyere deteksjon av tumorer enn digital mammografi i et screeningprogram. Det er varierende i hvor stor grad faktorene påvirker deteksjonsraten. Hva slags type alder, kreft, sensitiviteten og førstegangs screenede er faktorer som påvirker deteksjonsraten. Når det kommer til spesifisitet og tilbakekalling er det vanskelig å komme med en sikker konklusjon da det ikke er nok data på dette. Det vil derfor være gunstig å fortsette å forske på tema.
Nøkkelord: Digital mammografi, digital bryst tomosyntese, screening, deteksjonsrate, innvirkende faktorerAbstract
Topic/research question: Which one of the examinations digital mammography and digital breast tomosynthesis will give the highest detection of tumors in a screening program, and which factors can affect the detection rate?
Purpose: The purpose of this study was to look at the detection rate of tumors in digital mammography and digital breast tomosynthesis in a screening program, and to look at which factors that can affect the detection rate.
Method: We have used a quantitative literature review to answer these factors. By using a PICO form we found keywords that have been used to find articles in different databases. Further we collected and analyzed data to find out if digital breast tomosynthesis has a higher detection rate than digital mammography.
Results: We have compared the detection rate results between digital mammography and digital breast tomosynthesis from five different articles. There are several factors that can affect the detection rate and the factors we have focused on in this study is age, types of cancers, sensitivity and specificity, recall rate and first time screening. The results are presented in text and tables.
Conclusion: We have concluded that it is likely that digital breast tomosynthesis will provide a higher detection of tumors than digital mammography in a screening program. The extent to which the factors affect the detection rate varies. Age, what type of cancer, sensitivity and first time screening are factors that affect the detection rate. When it comes to specificity and recall rate it is difficult to come with a conclusion because there is not enough data on this. It will therefore be beneficial to continue to research this topic.
Keywords: Digital mammography, digital breast tomosynthesis, screening, detection rate, influential factor
Buscopans rolle i god CTK-diagnostikk
Get PDFProblemstilling: Er intravenøs administrering av Buscopan nødvendig ved en CT-veiledet kolografi for å oppnå en optimal diagnostisk undersøkelse?
Hensikt: Hensikten med denne besvarelsen er å forsøke å gi svar på om bruk av Buscopan er nødvendig for en god diagnostisk undersøkelse ved CT-veiledet kolografi.
Metode: Det er brukt kvalitativ metode og det er gjort en litteraturstudie.
Resultat: Forskningsmiljøet er uenige i nødvendigheten av Buscopan for en god diagnostisk undersøkelse. Det er enighet om at god utvidelse og polyppdeteksjon er viktig for en god diagnostisk undersøkelse. De er også generell enighet om at man bør ta hensyn til pasientkomfort i vurderingen av Buscopanbruken.
Konklusjon: Buscopan kan være til nytte for pasienter som er eldre og overvektige med generelle helseplager og høyere risiko for kreft. Medikamentet er ikke nødvendigvis av like stor betydning for yngre, friske og normalvektige pasienter. Det kan se ut som man bør vurdere å endre dagens standardbruk av Buscopan.Topic/research question: Is intravenous administration of Buscopan required to obtain an optimal diagnostic examination through conducting a CT-guided colonography.
Purpose: The purpose of this thesis is to try and answer if the use of Buscopan is necessary to obtain an optimal diagnostic examination through conducting a CT-guided colonography
Method: The study is based on a qualitative method where there has been conducted a literature review.
Results: Earlier studies on this subject disagree when it comes to necessity of Buscopan for a good diagnostic examination They agree that both distention and polyp detection is both important criteria for an optimal examination. They also generally agree that patient comfort is an important factor to look at in the evaluation of Buscopan.
Conclusion: Buscopan can be of good use for the older and overweight patients with general health problems and a higher risk of colon cancer. The medicament is not necessarily o fuse to younger, healthy patient with a normal weight. It seems like it is necessary to evaluate if today’s standard use of the medicatio
Kommunikasjon med fremmedspråklige pasienter ved CT Colografi
No full textProblemstilling: Hvordan kan radiografer sikre kommunikasjonen med pasienter som ikke kan tilstrekkelig engelsk eller et av de skandinaviske språkene ved CT Colografi?
Hensikt: Mangfoldet i Norge har økt betraktelig. Dette fører til at man i helsetjenesten møter på flere fremmedspråklige pasienter som ikke kan norsk, engelsk eller et av de skandinaviske språkene. Vi valgte CT Colografi, der god kommunikasjon er i fokus. Det er fordi det krever en del formidling av informasjon som pasienten må følge for en optimal undersøkelse. Hensikten med studien er dermed å finne ut hvordan man på best mulig måte kan sikre kommunikasjonen mellom radiograf og pasient.
Metode: Denne oppgaven er basert på kvalitativ metode, der det ble utført intervjuer med radiografer ved ulike radiologiske avdelinger i Innlandet. Vi ble inspirert av Georgis psykologiske fenomenologiske analysemetode, som ble benyttet for å analysere intervjuene.
Resultat: Ut ifra den utvalgte analysemetoden ble intervjuene analysert og resultatene ble delt inn i seks ulike kategorier. De valgte kategoriene er:
• Pasientsikkerhet
• Kultur, bluferdighet og religion
• Tolk
• Radiografens opplevelse ved svekket kommunikasjon
• Andre undersøkelser og modaliteter
• Nåværende tiltak og forslag til sikrere kommunikasjon.
Konklusjon: Gjennom intervjuene kom det frem ulike tiltak som radiografene i dag benytter, for å sikre kommunikasjonen med fremmedspråklige pasienter ved språkbarriere. Radiografene kom også med forslag som kan bidra til å sikre kommunikasjonen, men vi konkluderer med at bruken av tolk er det sikreste alternativet. Det er fordi man får en direkte oversettelse, som fører til færre misforståelser. På denne måten får pasienten en tryggere opplevelse, og det oppnås en bedre bildediagnostikk
Bedømmelse av bildekvalitet ved endringer av mAs-verdi ut fra Visual Grading Analysis
No full textProblemstilling: I hvilken grad er 3 års radiografstudenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Gjøvik i stand til å bedømme bildekvaliteten ved thorax bilder ut ifra Visual Grading Analysis (VGA). Finnes det gjenspeiling ved endring i mAs- verdi og studentenes vurderinger av bildekvalitet?
Hensikt: Undersøke i hvilken grad 3 års radiografistudenter er i stand til å bedømme bildekvalitet ved røntgen thorax bilder.
Metode: En kvantitativ metode, hvor det er utført et eksperiment. Det har blitt benyttet et «QC Phantom for Digital Chest Radiography» hvor det har blitt tatt 20 bilder. Deltakerne ved 3 års radiografstudie skulle bedømme 20 bildesett opp mot et referansebilde, ut ifra VGA.
Resultat: Resultatet fra eksperimentet ble satt opp i VGA score (poengskala). Bildene med mAs- verdier under referanse bildet (0.71 mAs), 0.56 mAs og 0.5 mAs vurderes som dårligere bilder. Ved 0.63 mAs, mer delte meninger og lite flertall vurderte bildet litt dårligere enn referansebildet. Bilder fra 0.8 mAs til 1.1 mAs, hadde en økning i positiv vurdering. Fra 1.25 mAs til 1.6 mAs, var det en splittelse i vurderingen. Fra 1.8 mAs til 4.5 mAs, mente deltakerne at var dårligere i kvalitet.
Konklusjon: Denne studien har vist at 3 års radiografistudenter ved NTNU Gjøvik har en høy grad av enighet når det kommer til vurdering av bildekvalitet, og at mAs har en direkte innvirkning på oppfattelse av bildekvalitet
Hvordan radiografer påvirkes av inadekvate henvisninger på konvensjonell røntgen ved Sykehuset Innlandet - en studie om henvisningskvalitet
No full textProblemstilling: Hvordan påvirkes radiografer av inadekvate henvisninger på konvensjonell røntgen ved Sykehuset Innlandet?
Formål: Et kvalitetssikringsprosjekt for å belyse hvordan radiografer påvirkes av inadekvate henvisninger ved å kartlegge utfordringer i henvisninger til Sykehuset Innlandet.
Metoder: Kvantitativ forskningsmetode i form av avkrysningsskjema og kvalitativ forskningsmetode i form av intervju ble anvendt. Radiografer fra konvensjonell røntgen stilte som respondenter på spørreundersøkelsen og fem utvalgte radiografer med lang erfaring fra konvensjonell røntgen stilte som informanter til intervjuene.
Resultat: Utfordringer knyttet til henvisninger forekommer regelmessig. Samtlige informanter kjenner til alle utfordringer fra avkrysningsskjemaet. Konsekvenser av misvisende eller mangelfulle henvisninger er unødig tidsbruk, feil bildetakning og supplerende bilder. Informantene hadde ulike teorier om at stor arbeidsmengde blant interne og eksterne henvisere medførte inadekvate henvisninger.
Konklusjon: Utfordringer i henvisninger medfører dårlig ressursutnyttelse, ekstra tidsbruk og misnøye blant radiografer. Ved å anvende en henvisningsveileder og øke det tverrfaglige samarbeidet, vil trolig kvaliteten på henvisninger forbedres og ressursene utnyttes på en bedre måte
Bedømmelse av bildekvalitet ved endringer av mAs-verdi ut fra Visual Grading Analysis
Get PDFProblemstilling: I hvilken grad er 3 års radiografstudenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Gjøvik i stand til å bedømme bildekvaliteten ved thorax bilder ut ifra Visual Grading Analysis (VGA). Finnes det gjenspeiling ved endring i mAs- verdi og studentenes vurderinger av bildekvalitet?
Hensikt: Undersøke i hvilken grad 3 års radiografistudenter er i stand til å bedømme bildekvalitet ved røntgen thorax bilder.
Metode: En kvantitativ metode, hvor det er utført et eksperiment. Det har blitt benyttet et «QC Phantom for Digital Chest Radiography» hvor det har blitt tatt 20 bilder. Deltakerne ved 3 års radiografstudie skulle bedømme 20 bildesett opp mot et referansebilde, ut ifra VGA.
Resultat: Resultatet fra eksperimentet ble satt opp i VGA score (poengskala). Bildene med mAs- verdier under referanse bildet (0.71 mAs), 0.56 mAs og 0.5 mAs vurderes som dårligere bilder. Ved 0.63 mAs, mer delte meninger og lite flertall vurderte bildet litt dårligere enn referansebildet. Bilder fra 0.8 mAs til 1.1 mAs, hadde en økning i positiv vurdering. Fra 1.25 mAs til 1.6 mAs, var det en splittelse i vurderingen. Fra 1.8 mAs til 4.5 mAs, mente deltakerne at var dårligere i kvalitet.
Konklusjon: Denne studien har vist at 3 års radiografistudenter ved NTNU Gjøvik har en høy grad av enighet når det kommer til vurdering av bildekvalitet, og at mAs har en direkte innvirkning på oppfattelse av bildekvalitet.Topic: How good are 3-year radiography students at Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Gjøvik able to judge image quality of thorax images based on Visual Grading Analysis (VGA). Is there a correlation in changing mAs- values and the students evaluation of image quality?
Goal of study: Explore how good 3-year radiography students are at judging image quality of x-ray thorax images.
Method: Quantitative method, in which an experiment was carried out. Using a “QC Phantom for Digital Chest Radiography”, the participants evaluated 20 images side by side with a reference image using relative VGA.
Result: The results of the experiment were calculated through their VGA score. The images with lower mAs than the reference image (0.71 mAs), 0.56 mAs and 0.5 mAs were evaluated to be worse in terms of image quality. 0.63 mAs, the evaluations were more spread out, being considered to be slightly worse than the reference image by a small majority. From 0.8 mAs through 1.1 mAs, had increasingly positive evaluations. While 1.25 to 1.6 mAs the students evaluations of the images quality were more spread out. Images valued from 1.8 through 4.5 mAs were evaluated to be worse.
Conclusion: This study has shown there is a high level of agreement in 3-year radiography students from NTNU Gjøvik, when it comes to evaluation of image quality, and that mAs has a direct effect on perception of image quality
Kompresjon på mammografiscreening
Get PDFProblemstilling: Er trykk- eller kraftstandardisert kompresjon mest egnet som kompresjonsmetode med tanke på smerte hos kvinner på mammografiscreening?
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvorvidt trykk- eller kraftstandardisert kompresjon er mest egnet som kompresjonsmetode med tanke på smerte hos kvinner på mammografiscreening.
Metode: Oppgaven er en kvalitativ litteraturstudie som inkluderer fire selvstendige artikler.
Resultat: Resultatene er innhentet fra studier som er gjennomført i Norge og Nederland. Gjennomsnittlig smertescore for kraftstandardisert kompresjon var 2,2 og 3,74. Gjennomsnittlig smertescore for trykkstandardisert kompresjon var 2,4 og 4,29 for CC og 4,71 for MLO.
Konklusjon: Resultatene viser at det er variasjoner i gjennomsnittlig smertescore mellom de to kompresjonsmetodene. På bakgrunn av dette kan det i denne oppgaven ikke avgjøres hvilken kompresjonsmetode som er mest egnet på mammografiscreening med tanke på smerte hos kvinner. Vi mener det bør gjøres mer omfattende forskning som tar bakenforliggende faktorer i betraktning ved en evaluering av metodene.Topic/research question: Is pressure or force standardized compression more suitable as a compression method considering women’s experience of pain in screening mammography?
Purpose: The purpose of the thesis is to investigate whether pressure or force standardized compression is more suitable as a compression method considering women’s experience of pain in screening mammography.
Method: The thesis is a qualitative literature study that includes four independent articles.
Results: The results are obtained from studies conducted in Norway and the Netherlands. The mean pain scores for force-standardized compression was 2.2 and 3.74. Mean pain scores for pressure-standardized compression were 2.4, and 4.29 for CC and 4.71 for MLO.
Conclusion: Based on the results of this thesis there are variations in the mean pain scores between the two compression methods. It is therefore not possible for us to determine which compression method that is more suitable for screening mammography considering women’s experience of pain. We believe that there should be done more extensive research that takes underlying factors into account when evaluating the methods
Kartlegging av variasjoner ved CT caput-prosedyrer for barn på norske sykehus
Get PDFProblemstilling: Er det variasjoner av parametere for CT caput-prosedyrer for barn under 12 år med indikasjon om akutt tilstand på norske sykehus?
Formål: Formålet med oppgaven er å finne ut om det er variasjoner i scanparametere for prosedyrer ved CT caput undersøkelser av barn under 12 år. I tillegg ønsker å bidra med økt bevissthet rundt bruken av prosedyrer på norske sykehus.
Metode: Det er benyttet en kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Data ble innsamlet via e-post fra norske sykehus. For å kartlegge variasjoner for CT caput-prosedyrer for barn ble det opprettet to aldersgrupper.
Resultat: Det ble observert variasjoner i scanparametere for CT caput-undersøkelser for barn, og resultatene er presentert i tabeller, tekst og en figur. De største variasjonene ble sett for mAs parameteren, her var det store intervaller i begge aldersgruppene. For kV, pitch og rotasjonstid var det mindre variasjoner. Resultatene ble sett i sammenheng med helseregioner og CT-maskin, og det kom frem at Siemens var den mest brukte CT-maskinen.
Konklusjon: Oppgaven konkluderer med at det er variasjoner av parametere for CT caput-prosedyrer for barn under 12 år. Årsakene til variasjonene er sammensatte og avhenger av aldersgrupper, helseregioner og CT-maskiner. Forslag til videre forskning kan være å se på hva slags bildekvalitet som godtas for barn sammenlignet med voksne i sammenheng med scanparameterne, for å jobbe mot å optimalisere prosedyrer.
Nøkkelord: CT, hjerne, pediatri, prosedyre, optimalisering, ALARA, berettigelse
Antall ord: 8585Research topic: Are there variations in CT caput protocols for pediatric patients under 12 years old at Norwegian hospitals?
Purpose: The purpose of the study is to find out whether there are variabilities in scan parameters for CT caput-protocols used for children under 12 years old. In addition, the purpose is to raise awareness about the use of pediatric protocols in Norway.
Method: A quantitative method was used to answer this research question. The data were collected via email form Norwegian hospitals. To identify variations in pediatric CT head procedures, two age groups were established.
Results: Variations in scan parameters for CT head examinations for pediatric patients, these results are presented in tables, text, and a diagram. The most substantial variations were found in the mAs values, with wide ranges across both age groups. In comparison, variations in kV, pitch and rotation time were smaller. The results were analyzed in relations to region and CT machine types, with Siemens being the most used scanner.
Conclusion: This thesis concludes that there are variations in scan parameters in CT caput protocols for pediatric patients. The reasons for the variations are complex and depend on age groups, regions, and CT machines. A suggestion for further research could be to explore acceptable image quality for pediatric patients compared to adults in relation to scan parameters, with the aim of contributing to the optimization of CT protocols. Therefore, further research is still needed within this topic.
Keywords: CT, caput, pediatric, protocols, optimization, ALARA, justification
Number of words: 858
Hvilke tiltak foretrekker radiografer for å bedre opplevelsen av MR undersøkelser for pasienter med klaustrofobi?
No full textProblemstilling: Hvilke tiltak foretrekker radiografer for å bedre opplevelsen av MR undersøkelser for pasienter med klaustrofobi?
Hensikt: Pasienter som gjennomgår en MR-undersøkelse kan oppleve klaustrofobiske reaksjoner. Målet med denne oppgaven var å finne ut hvilket tiltak, og hvilke strategier radiografer mener er effektive for å redusere klaustrofobiske reaksjoner for pasienten under en MR-undersøkelse.
Metode: En kvantitativ metode i form av et spørreskjema ble valg for denne oppgaven. På grunn av utformingen av spørreskjema ble enkelte spørsmål analysert med en kvalitativ analyse. Utvalgene i denne oppgaven bestod av et norsk helseforetak og et privat institutt.
Resultater: Det var en svarprosent på 56% ved denne undersøkelsen. “Musikk/radio” var det mest foretrukket hjelpemiddelet etter svaralternativet “annet”. I svaralternativene radiografene selv kunne utdype ble informasjon, kommunikasjon og pasientomsorg vektlagt som de viktigste tiltakene.
Konklusjon: God informasjon før undersøkelsen, og kommunikasjon underveis, er det som blir mest vektlagt. De fysiske hjelpemidlene er en bra distraksjon, men det er viktigere å skape trygghet og tillit til pasienten, og yte god pasientomsorg
- …
