39 research outputs found
Rhetoric as a methodological basis for 17th-century linguistics
No full textSummary
The purpose of this paper is to throw light on the role of rhetoric as a methodological basis for 17th-century linguistics through a Danish case study. After a presentation of the Danish grammarian Peder Syv (16311702) and the main ideas of his text Nogle Betenkninger om det Cimbriske Sprog (Some Reflections on the Cimbric Language), of 1663, a brief characterization of the rhetorical tradition is given with special emphasis on invention and its topical method of inquiry. Through an analysis of the argumentation in Syv’s text it is found that the author employs topic inquiry as his fundamental method of investigation, and that his line of argument relies on rhetorical evidence of all three kinds: ethos, pathos, and logos. In conclusion, it is suggested that the sociological theory of rationalization offers an explanation as to why we as modern readers have difficulties appreciating the rhetorical method.</jats:p
Hverdagsforankrede praksiser - Barnevernsarbeiderens erfaringer med familiesamtalen i barnevernet
No full textDenne studien er kvalitativ og tar utgangspunkt i barnevernsarbeiderens erfaringer med familiesamtaler i barnevernet. Formålet med undersøkelsen er å få mer innsikt i hva som kan kjennetegne profesjonelle praksiser knyttet til bruk av familiesamtalen i barnevernet.
Analysen av materialet er fortolkende og gjøres ved hjelp av systemisk perspektiv fra familieterapi og makt som teoretisk perspektiv.
Studien viser at barn lettere deltar i familiesamtalen ved at barnevernsarbeideren snakker med barnet om barnets konkrete hverdagsliv. Et annet sentralt funn er at barnets deltakelse i familiesamtalen bringer nye perspektiver og endringsmuligheter for både barna og omsorgspersonene. Undersøkelsen viser at samtaler mellom barn og foreldre og barnevernsarbeideren bidrar til åpenhet og sammenheng for barnet, og at barnet utvikler sin forståelse og synspunkter gjennom familiesamtalen.
Det drøftes muligheter og dilemmaer ved bruk av familiesamtalen og barnesamtalen og hvordan de strukturelle rammene i barnevernet kan påvirke dette. Det settes spørsmålstegn ved om bruk av manualbaserte samtaleformer kan redusere en utforskende praksis av barns deltakelse i familiesamtalen
Språkanalyse og medieforsking
No full textMed tekst og kontekst har Wenche Vagle, Margareth Sandvik og Jan Svennevig skrevet en viktig bok. For første gang kommer det på norsk en omfattende innføring i tekstlingvistikk og pragmatikk. Boken viser at man innen norsk lingvistikk og språkvitenskap i større grad har begynt å interessere seg for språklige forhold som går ut over de enkelte ord og setninger
Hverdagsforankrede praksiser - Barnevernsarbeiderens erfaringer med familiesamtalen i barnevernet
No full textMaster i familiebehandlingDenne studien er kvalitativ og tar utgangspunkt i barnevernsarbeiderens erfaringer med familiesamtaler i barnevernet. Formålet med undersøkelsen er å få mer innsikt i hva som kan kjennetegne profesjonelle praksiser knyttet til bruk av familiesamtalen i barnevernet.
Analysen av materialet er fortolkende og gjøres ved hjelp av systemisk perspektiv fra familieterapi og makt som teoretisk perspektiv.
Studien viser at barn lettere deltar i familiesamtalen ved at barnevernsarbeideren snakker med barnet om barnets konkrete hverdagsliv. Et annet sentralt funn er at barnets deltakelse i familiesamtalen bringer nye perspektiver og endringsmuligheter for både barna og omsorgspersonene. Undersøkelsen viser at samtaler mellom barn og foreldre og barnevernsarbeideren bidrar til åpenhet og sammenheng for barnet, og at barnet utvikler sin forståelse og synspunkter gjennom familiesamtalen.
Det drøftes muligheter og dilemmaer ved bruk av familiesamtalen og barnesamtalen og hvordan de strukturelle rammene i barnevernet kan påvirke dette. Det settes spørsmålstegn ved om bruk av manualbaserte samtaleformer kan redusere en utforskende praksis av barns deltakelse i familiesamtalen.The theme of this study is childrens participation in family sessions within the context of the Child protection services in Norway.
It is a qualitative study based on the child protection worker's stories of their experiences with family sessions, meetings with parents and children together in the same room.
The purpose of the survey is to gain more insight into what may characterize professional practices related to the use of family sessions in child protection.
The analysis of the material is interpretive and done using systemic perspective of family therapy and power as theoretical perspectives.
The study shows that children easily participate in family sessions if the child protection worker talks directly with the child about the child's specific everyday living. Another key finding is that the child's participation in family sessions brings new perspectives and change opportunities for both children and caregivers. The survey shows that conversations between children, parents, and child protection workers contribute to the transparency and may give some consistency for the child, and that the child develops their understanding of the situation they are within.
The thesis discusses the possibilities and dilemmas using family sessions, and how the structural and legal framework of the Child protection services can affect this.
It is questioned if the use of manual-based conversation forms can reduce the practice of children's participation in family sessions
Vagle, Mark D., Crafting Phenomenological Research. Walnut Creek,CA: Left Coast Press, 2014
No full textPresents a researcher-friendly introduction to the craft of doing phenomenological research; builds on the work of philosophical luminaries as well as three contemporary methodological approaches (Giorgi 2009 descriptive, van Manen 2001 hermeneutic, Dahlberg & Dahlberg, 2008 reflective); presents the author\u27s own post-intentional approach along with practical guidelines and examples of phenomenological writing
Å spille eller være seg sjæl i radio?
No full textEspen Ytreberg
Selvspill i radio. Mamarazzis ukonvensjonelle populærjournalistikk
Oslo: Unipub, 200
Jørgen Frost (red.): Språk- og lese-veiledning – i teori og praksis
No full textBokanmeldelse</jats:p
Time and Space in Early Norwegian Radio. Technology, Textuality, and Discursive Roles and Relations
No full textThe present article takes its points of departure in medium and modernity theory (Meyrowitz
1985), as well as in the research on the special meaning patterns in developed broadcasting
referred to as “para-social interaction” (Horton & Wohl 1956) and “flow” (Williams 1974,
Ellis 1982). The empirical focus is on the early years of radio broadcasting in Norway
(1925-1940). Through a detailed analysis of the relation between radio’s production and
distribution technologies, on the one hand, and the formation of the medium’s textuality
and discursive roles and relationships, on the other, the article assesses which stage in the
fostering of a new sense of time and place Norwegian broadcasting had reached when
the 1930s ebbed out. It is shown that very little in the way of the “blurring” of traditional
distinctions between here and there, live and mediated, personal and public had become
realities in the Norwegian context of the 1930s
