1,720,979 research outputs found
Forståelse og håndtering av konspirasjonstenkning blant lærerstudenter: En studie av lærerstudenters forståelse og didaktiske tilnærminger til konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning.
Full text linkDenne masteroppgaven har som formål å kartlegge hvordan et utvalg lærerstudenter på NTNU forstår konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning, og hvilke didaktiske tilnærminger de ser i møte med konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning i skolen. Oppgaven prøver å besvare denne problemstillingen med kvalitative semi-strukturerte dybdeintervju, og ved å spesielt belyse hvordan lærerstudentene ser tematikken i forbindelse med kritisk tenking. Sett i lys av ulike didaktiske tilnærminger fra Dyrendal (2018) ser oppgaven på hvordan lærerstudentene reflekterer over hvordan de ser for seg å jobbe med tematikken når de blir lærere. Oppgaven konkluderer med at lærerstudentene klarer å se sammenhengen mellom konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning og relevante læreplanmål, som kritisk tenkning, men at få av intervjudeltakerne ser for seg flere konkrete tilnærminger til hvordan de kan lage undervisningsopplegg rundt konspirasjonsteorier, eller hvordan de kan håndtere tegn til konspirasjonstenkning hos elever.The purpose of this master's thesis is to map how a selection of student teachers at NTNU understand conspiracy theories and conspiracy thinking, and which didactic approaches they see when working with conspiracy theories and conspiracy thinking in the school. The assignment attempts to answer this issue with qualitative semi-structured in-depth interviews, and by particularly clarifying how the student teachers see the topic in the context of critical thinking. Seen in the light of different didactic approaches from Dyrendal (2018), the thesis looks at how student teachers reflect on how they see themselves working with the topic when they become teachers. The paper concludes that the student teachers are able to see the connection between conspiracy theories and conspiracy thinking and relevant curriculum goals, such as critical thinking, but that most of the interview participants do not envisage several concrete approaches to how they can create teaching plans around conspiracy theories, or how they can deal with signs of conspiracy thinking in students
Integrering i samfunnsfagundervisningen for vg1/vg2
No full textBakgrunnen for denne studien er mangel på forskning rundt hvordan integrering forstås og belyses i skolens samfunnsfag. Oppgaven ser på integrering i kontekst av det flerkulturelle samfunnet. Hensikten med studien er å undersøke hvordan samfunnsfaglærere reflekterer rundt integrering og dens rolle i samfunnsfagundervisningen for videregående skole, vg1/vg2. Da det er mangel på tidligere forskning som undersøker dette, representerer denne studien ny innsikt på feltet. Studiens overordnede problemstilling er: Hvordan reflekterer fem samfunnsfaglærere rundt integrering og dens rolle i samfunnsfagundervisningen på vg1/vg2? Studien viser at det varierer hvordan lærerne forstår integrering, og hva integrering innebærer. Studien viser videre at lærerne stort sett ikke opplever at integrering har en tydelig plass i samfunnsfaget, men at integrering blir tatt opp litt tilfeldig via tema som kultur og arbeidsetikk. Bare én lærer forteller at integrering har en tydelig plass i hennes undervisning. Studien viser også at lærerne i større grad belyser integrering implisitt gjennom å tilegne elevene positive holdninger til etnisk og kulturelt mangfold. Oppgavens konklusjon er at lærernes varierte refleksjoner tyder på at integrering ikke har en tydelig rolle i samfunnsfagundervisningen for vg1/vg2. Lærernes tolkning av begrepet, læreplanen, og egen interesse og erfaring ser ut til å betinge i hvilken grad, og på hvilken måte, integrering blir belyst. Studien reflekterer rundt om lærerne forstår integrering som et gitt begrep elevene kan. En didaktisk konsekvens av disse funnene er at elevene risikerer å gå gjennom faget uten få diskutert hva integrering innebærer og hvordan det kan anvendes. Dette argumenterer jeg for er problematisk om vi ønsker at elevene skal forstå at også de, uavhengig av deres posisjon som majoritet eller minoritet, har et ansvar og er en del av integreringen i det flerkulturelle samfunnet
Kontroverser i klasserommet
Full text linkI denne samfunnsfagsdidaktiske studien har temaet vært kontroverser i samfunnsfagundervisningen. Målet har vært å undersøke hvordan lærere på ungdomsskolen forholder seg til bruken av kontroversielle spørsmål eller saker. Oppgavens problemstilling er: Hvordan forholder fem samfunnsfagslærere på ungdomstrinnet seg til bruken av kontroversielle spørsmål i klasserommet? For å belyse denne problemstillingen valgte jeg å ta utgangspunkt i noen forskningsspørsmål:
• Hvilke forutsetninger mener lærerne må ligge til grunn i klasserommet?
• Hvilke forventninger har lærerne til elevene vedrørende kontroversielle tema?
• Hvordan ser lærerne på egen rolle knyttet til kontroversielle diskusjoner?
• Hva sier lærerne til formålet med bruken av kontroversielle diskusjoner?
For å undersøke dette har jeg benyttet meg av kvalitative intervju som datainnsamlingsmetode. Gjennom en semi-strukturert intervjutype har jeg intervjuet fem lærere som underviser i samfunnsfag på ungdomsskolen.
Bakgrunnen for studien innebærer først og fremst en generell interesse for temaet. Dessuten har temaet stor aktualitet. I skolen legges det mer og mer vekt på at elevene ikke bare skal kunne gjengi men også argumentere, vise til kritisk tenkning og at forstå og godta andres perspektiv i ulike saker. Denne viktigheten har blitt enda mer forsterket ved at dagens klassesammensetninger i større grad enn tidligere er mangfoldige. Denne mangfoldigheten består i elever fra ulike kulturer, religioner og nasjonaliteter. Men det finnes også en mangfoldighet som ikke er av den synlige arten: elever er forskjellige og har ulike synspunkt på saker. Gjennom å bringe kontroversielle tema inn i undervisningen kan skolen bidra med dialogisk kompetanse og demokratisk deltakelse.
Studien viser at dersom det skal være mulig å ha diskusjoner rundt kontroversielle tema er det noen grunnleggende forutsetninger som bør være på plass. Det handler i stor grad om å ha et trygt klasseromsklima som åpner for meningsutveksling. Dette mener lærerne innebærer at elevene skal føle en viss trygghet i å kunne komme med sine meninger uten at de blir møtt med hetsende retorikk. Dessuten slår også studien også fast det foreligger noen forventninger til hvordan elevene skal vise god etikk rundt samtalen. Lærerne har forventninger knyttet til bl.a. argumentasjon og begrunnelse, samt at elevene skal kunne skille sak og person. Studien har også løftet frem hvordan lærerne ser på egen rolle knyttet til diskusjoner rundt kontroversielle tema, og viser at det er mange ulike roller en og samme lærer har. Det kan være rolle som ordstyrer, motivator og en korrigerende rolle. Hvilken rolle læreren tar er i stor grad avhengende av diskusjonens natur.The topic of this study was controversies in teaching social studies. The aim of the study was to investigate how teachers in secondary schools deal with questions or conversations on topics that might be controversial. My main problem statement is as follows:
How do five social studies teachers on secondary school level deal with controversial questions
in their classroom?
In order to further enlighten the research question I have proposed four additional research questions:
- What type of prerequisites do the teachers believe is necessary in the classroom?
- What expectations do the teachers have for their students when discussing a controversial topic?
- How do the teachers regard their own role?
- What purpose do the teachers feel discussions on controversial topics provide in the classroom?
To investigate these questions I have collected qualitative data gathered form semi-structured interviews of five secondary teachers of social studies at a secondary school.
The background for this study is first and foremost my personal interest for the topic. Furthermore, the topic is very applicable as education today emphasize to a larger extent a more argumentative pupil as well as developing critical thinking. This is maybe more enhanced in Norway (or perhaps the entire Europe) today regarding the ever-growing diversity of pupils within the same classroom. This diversity involves pupils from various cultures, religion and nationalities. However, there is also a more hidden degree of diversity between the pupils in that they are different and have different views. By bringing controversial topics in the classroom, the schools might contribute toward a greater conversational competence as well as develop more democratic participation.
This study shows that in order to have controversial discussions of a topic in a classroom, some prerequisites needs to be in place. To a large degree these prerequisites boils down to a safe classroom environment that is open to different opinions. The teachers believe that this entails that students feel safe enough to state their opinions without being met by slurs and inappropriate comments from their peers. This study also show that the teachers have different or rather more focused expectations of the pupils to be argumentative and to show proper ethic when it comes to these conversations. In addition this study highlights the various roles the teachers can have in these types of conversations. For example the teachers can take the role of:
- A moderator
- A motivator
- A corrector
The role in which the teachers take is dependent on the nature of the discussion topic
Hatytringer i samfunnsfag - et langsiktig holdningsarbeid og brannslukking
Full text linkDe siste årene har det blitt satt mer fokus på hatytringer i skolen, og hvor skadelig dette kan
være. Forebyggende arbeid mot hatytringer i samfunnsfag har blitt forsket lite på, og dette er
noe av bakgrunnen for dette masterprosjektet. Denne oppgaven ser på hvordan
samfunnsfagslærere på ungdomskolen forebygger hatytringer i klasserommet. Dembra er et
prosjekt som har satt fokus på hatytringer i skolen. Jeg har i den forbindelse også undersøkt
hvilken effekt dette prosjektet har med tanke på å forebygge hatytringer i samfunnsfag. I denne
undersøkelsen har jeg brukt kvalitativ metode, og intervjuet åtte samfunnsfagslærere på
ungdomstrinnet i Trøndelag fylke. Fire av disse informantene er tilknyttet dembra-prosjektet.
Masterprosjektets problemstilling er: Hvordan forebygger samfunnsfagslærere på
ungdomstrinnet hatytringer i klasserommet?
Det har i tillegg blitt utarbeidet fire forskningsspørsmål for å besvare problemstillingen:
1. Hvilken type hatytringer er samfunnsfagslærerne opptatt av?
2. På hvilken måte snakker samfunnsfagslærerne om det flerkulturelle samfunnet, og
«oss» og «dem» i det forebyggende arbeidet mot hatytringer?
3. Hvordan brukes menneskerettigheter i det forebyggende arbeidet mot hatytringer, og
ytringsfrihetens grenser?
4. Hvordan har dembra-prosjektet påvirket arbeidet mot hatytringer hos
samfunnsfagslærerne?
Studien viser i all hovedsak at det er varierende hva samfunnsfagslærerne legger vekt på når
de skal forebygge hatytringer i klasserommet. Dette tyder på at det forebyggende arbeidet mot
hatytringer ikke har en tydelig plass i samfunnsfagundervisningen. Mens noen av lærerne
foretrekker å bruke mest tid på det flerkulturelle samfunnet for å belyse hatytringer, velger
andre å se på menneskerettigheter. Unisont for alle samfunnsfagslærerne er bruk av samtale i
samfunnsfagundervisningen for å forebygge hatytringer i klasserommet. Diskusjon ble brukt
hyppigst for å sette søkelys på hatytringer. Etter denne studien ser jeg i aller høyeste grad
hvilken verdi det er å utarbeide tydelige retningslinjer for hvordan man kan bruke
samfunnsfag til å forebygge at hatytringer i skolen oppstår. Dembra-prosjektet har også hatt
varierende virkning på lærerne i det forebyggende arbeidet. De fleste lærerne forteller at de
ser prosjektets potensiale, men på grunn av lite informasjon og tid blir det i brukt i mindre
grad.In recent years the focus on hate speech in schools have increased, and how harmful this can
be. Research of preventive work against hate utterances in social studies is limited, which is
part of the reason for this master project. This paper focuses on how social study teachers in
secondary school prevents hate utterances in the classroom. Dembra is a project which has
increased the focus on hate speech in schools. Based on that, I have examined which effect this
project has regarding work on preventing hate speech in social studies. In this research I have
used a qualitative method and interviewed eight social study teachers in secondary schools in
Trøndelag fylke. Four of these teachers are related to the Dembra project. The research question
for this master project is: How does social study teachers prevent hate speech in the classroom
in secondary schools?
Four additional research questions have been developed to assist in answering the main research
question:
1. What kind of hate speech concerns social study teachers the most?
2. How does social study teachers discuss the multicultural society, and “us” and “them”
in preventive work against hate speech?
3. In what way are human rights applied in the preventive work against hate speech, and
limits regarding freedom of speech?
4. In what way has the Dembra project affected work against hate speech among social
study teachers?
The study mainly shows that it may vary what social science teachers emphasize when
preventing hate speech in the classroom. This shows that preventative work against hate speech
does not have a clear place in the social science education. While some of the teachers prefer
to use most of their time on the multi-cultural society to showcase hate utterances, others choose
to showcase human rights. Common for every social science teacher is the usage of
conversation in the social science education to prevent hate utterances in the classroom.
Discussion was most commonly used to showcase hate speech. After this study, I see that it has
great value to develop guidelines for how to use social studies to prevent hate speech to appear
in school. The Dembra-project have also had variating effect on the teachers in the preventative
work. Most teachers say that they see the projects potential, but because of lack of information
and time it is used to a lesser extent
Ytringsfriheten fra et elevperspektiv - mangfoldig og sammensatt
No full textYtringsfriheten står sterkt i Norge og har de siste 20 årene fått en høyere status i det norske samfunn. Samtidig finnes det lite empiriskbasert forskning på ytringsfriheten, både i Norge og internasjonalt. Dette sammen med personlig interesse for fenomenet er bakgrunnen for dette masterprosjektet. Oppgaven ser på hvordan elever forstår og oppfatter egen og andres ytringsfrihet. I denne undersøkelsen har jeg brukt kvalitativ metode, og hatt seks fokusgruppeintervjuer. Informantene er elever fra videregående skole. De er hentet fra fagene samfunnsfag og politikk og menneskerettigheter, fra én skole i Trøndelag og to skoler i Nord-Norge. Masterprosjektets problemstilling er Hvordan forstår og oppfatter elever egen og andres ytringsfrihet?
For å kunne svare på problemstillingen ble det utarbeidet fire forskningsspørsmål:
1. Hvordan kontekstualiserer elevene ytringsfriheten?
2. Hvilke arenaer ytrer elevene seg på, og hva ligger til grunn for valgene de tar?
3. Hvordan forstår elevene forholdet mellom hatytringer og ytringsfrihet?
4. Hva er elevenes forhold til menneskerettigheter og menneskerettighetsundervisning?
Studien viser i all hovedsak at ytringsfriheten er et sammensatt og mangfoldig tema, og det er mange ulike faktorer som spiller inn på hvordan elevene forstår og oppfatter ytringsfriheten. Det tyder på at det er nødvendig å sette seg inn i disse faktorene for å kunne få et helthetlig bilde og en bedre forståelse av ytringsfriheten.
Hovedfunnene viser at elevene ser en sterk tilknytning mellom ytringsfriheten og demokratiet. De mener også at det burde være plass for alle typer meninger, og derfor vektlegger de meningsmangfoldet. Elevene foretrekker å ytre seg muntlig. Skolen nevnes som en viktig arena for elevene, spesielt fordi de får muligheten til å diskutere sammen med læreren. Når det gjelder sosiale medier, uttrykker de seg først og fremst gjennom private kanaler, hvor bare deres nærmeste kan se. Dette skjer for eksempel gjennom applikasjonene Messenger, Instagram og Snapchat. Når det gjelder forskningsspørsmål fire har elevene fått utdelt to hatytringer hentet fra nett for å kunne diskuterer forholdet mellom hatytringer og ytringsfrihet. Elevene skaper et generasjonsskille mellom seg selv og den eldre generasjonen. De fremstiller seg selv om fordomsfrie, og ifølge dem er hatytringer først og fremst forbundet med eldre mennesker. Elevene nevner det flerkulturelle samfunnet, og funnene viser til at elevene har tilegnet seg et kosmopolitisk verdenssyn. De trekker også frem flerkulturell opplæring som en avgjørende faktor. Opplæring og undervisning er viktig for elevene når det gjelder menneskerettigheter. De opplever at menneskerettighetsundervisning blir lite prioritert i den norske skolen, og etterspør mer undervisning om temaet. De mener dette gagner både dem selv, og det flerkulturelle klasserommet. Uten kunnskap om menneskerettighetene kan de ikke stå opp for seg selv eller andre i samfunnet
Usynleggjort i lærebøker? Ein kvalitativ studie av norske lærebøkers framstilling av tyskarjentene og krigsbarna
No full textSamandrag
Når andre verdskrig var over, blei det ein felles forteljing om korleis åra med tysk okkupasjon hadde vore. Delar av historia blei mindre vektlagt av mektige samfunnsstillingar, der visse element og grupper ikkje blei trekt fram i lyset. Mange år etter krigen har dei nasjonale krigsfortelingane endra seg over heile Europa, der desse tidlegare elementa og gruppene som ikkje har vore ein del av den «offisielle» historia, har i ettertid blitt trekt fram i lyset.
Ei av disse gruppene var tyskarjentene og krigsbarna. Dette var lenge eit tabu tema, og har vore ei mørk side med vår krigshistorie. Det tok altså lang tid før deira historier og behandling i etterkrigstida kom inn i forskingslitteraturen, og fekk ta del i den nasjonale grunnforteljinga om andre verdskrig.
Korleis historia til tyskarjentene og krigsbarna har blitt lært om til generasjonane etter krigen, er hovudaspektet med dette masterprosjektet. For å gjere det har eg tatt utgangspunkt i lærebøker for ungdomstrinnet frå 1945 til i dag, for å sjå når og korleis temaet blir framstilt, der det blir knytt opp mot historiedidaktisk teori. Element som har blitt undersøkt er blant anna drøfting av kvifor temaet har vore fråverande i lærebøker og forsking, kva definisjon og tal dei bruker på tyskarjentene og krigsbarna, samt framstilling av behandlinga og kritikk av rettsoppgjeret. Eg har også sett på kva bilete, oppgåver og tidsvitneforteljingar som er brukt.
Funna viser at tyskarjentene blir først nemnd i 1982 og krigsbarna i 1989 i lærebøker. Det er ikkje ein fast utvikling av omfanget, der fleire eldre lærebøker har via meir plass til temaet. Om ein ser på tyskarjentene og krigsbarna kvar for seg, har tyskarjentene heller ikkje eit fast mønster innan utvikling, der nokon av dei eldre lærebøkene har med fleire element enn dei nye. Når det gjeldt krigsbarna derimot, kan ein konkludere at dei nye lærebøkene har via meir plass til temaet, der framstillinga av krigsbarna er grundigare forklart enn i dei eldre lærebøkene
Ytringsfriheten fra et elevperspektiv - mangfoldig og sammensatt
Full text linkYtringsfriheten står sterkt i Norge og har de siste 20 årene fått en høyere status i det norske samfunn. Samtidig finnes det lite empiriskbasert forskning på ytringsfriheten, både i Norge og internasjonalt. Dette sammen med personlig interesse for fenomenet er bakgrunnen for dette masterprosjektet. Oppgaven ser på hvordan elever forstår og oppfatter egen og andres ytringsfrihet. I denne undersøkelsen har jeg brukt kvalitativ metode, og hatt seks fokusgruppeintervjuer. Informantene er elever fra videregående skole. De er hentet fra fagene samfunnsfag og politikk og menneskerettigheter, fra én skole i Trøndelag og to skoler i Nord-Norge. Masterprosjektets problemstilling er Hvordan forstår og oppfatter elever egen og andres ytringsfrihet?
For å kunne svare på problemstillingen ble det utarbeidet fire forskningsspørsmål:
1. Hvordan kontekstualiserer elevene ytringsfriheten?
2. Hvilke arenaer ytrer elevene seg på, og hva ligger til grunn for valgene de tar?
3. Hvordan forstår elevene forholdet mellom hatytringer og ytringsfrihet?
4. Hva er elevenes forhold til menneskerettigheter og menneskerettighetsundervisning?
Studien viser i all hovedsak at ytringsfriheten er et sammensatt og mangfoldig tema, og det er mange ulike faktorer som spiller inn på hvordan elevene forstår og oppfatter ytringsfriheten. Det tyder på at det er nødvendig å sette seg inn i disse faktorene for å kunne få et helthetlig bilde og en bedre forståelse av ytringsfriheten.
Hovedfunnene viser at elevene ser en sterk tilknytning mellom ytringsfriheten og demokratiet. De mener også at det burde være plass for alle typer meninger, og derfor vektlegger de meningsmangfoldet. Elevene foretrekker å ytre seg muntlig. Skolen nevnes som en viktig arena for elevene, spesielt fordi de får muligheten til å diskutere sammen med læreren. Når det gjelder sosiale medier, uttrykker de seg først og fremst gjennom private kanaler, hvor bare deres nærmeste kan se. Dette skjer for eksempel gjennom applikasjonene Messenger, Instagram og Snapchat. Når det gjelder forskningsspørsmål fire har elevene fått utdelt to hatytringer hentet fra nett for å kunne diskuterer forholdet mellom hatytringer og ytringsfrihet. Elevene skaper et generasjonsskille mellom seg selv og den eldre generasjonen. De fremstiller seg selv om fordomsfrie, og ifølge dem er hatytringer først og fremst forbundet med eldre mennesker. Elevene nevner det flerkulturelle samfunnet, og funnene viser til at elevene har tilegnet seg et kosmopolitisk verdenssyn. De trekker også frem flerkulturell opplæring som en avgjørende faktor. Opplæring og undervisning er viktig for elevene når det gjelder menneskerettigheter. De opplever at menneskerettighetsundervisning blir lite prioritert i den norske skolen, og etterspør mer undervisning om temaet. De mener dette gagner både dem selv, og det flerkulturelle klasserommet. Uten kunnskap om menneskerettighetene kan de ikke stå opp for seg selv eller andre i samfunnet.Freedom of speech is a well-established concept in Norway and has gained a high status in the Norwegian society over the past 20 years. At the same time, there is little empiric-based research on freedom of speech, both in Norway and internationally. This, together with personal interest, is the motivation for this master’s thesis. The thesis assesses pupils understanding and perception of their own right to freedom of speech, as well as others. In this research I have used a qualitative method, using six focus group interviews. The informants are pupils at Upper Secondary School, and attending courses in Social Studies and Politics, the Individual and Society, at one school in Trøndelag, and two schools in Northern Norway. The main research question of the thesis is How do pupils understand and percept their own and others’ freedom of speech?
In order to answer the main research question, four supplementary research questions were used:
1. How do the pupils contextualize freedom of speech?
2. Which arenas do the pupils express themselves in, and what is the basis for their choices they make?
3. How do the pupils understand the relation between hate speech and freedom of speech?
4. What experience do the pupils have with human rights and human rights education?
The study shows that freedom of speech is a complicated and diverse subject, and that many factors play a part in the pupils understanding and perception. This indicates that is it necessary to investigate these factors in order to obtain the complete picture and a better understanding of freedom of speech.
The main findings show that the pupils see a strong connection between freedom of speech and democracy. They also express that there should be acceptance for all types of opinion, and thus emphasize diversity of opinion. The pupils prefer to express themselves orally. The school is mentioned as an important arena for the pupils, especially because they can have discussions with the teacher. When it comes to social media, they express themselves mostly through private channels where only friends can see their messages. They use applications like Messenger, Instagram and Snapchat. For research question four, the pupils were presented with two examples of hate speech from the internet to discuss the relation between hate speech and freedom of speech. The pupils create a gap between their generation, and older ones. They present themselves as unprejudiced and claim that hate speech mostly comes from older people than themselves. The multicultural society is also mentioned, and the findings show that the pupils have acquired a cosmopolitical worldview. They emphasize multicultural education as a crucial factor. Education is important to the pupils when it comes to human rights. They feel that human rights education has a low priority in the Norwegian school system, and request that more time is spent on the subject. This, in their opinion, would be a win for both themselves and the multicultural classroom
Usynleggjort i lærebøker? Ein kvalitativ studie av norske lærebøkers framstilling av tyskarjentene og krigsbarna
Full text linkSamandrag
Når andre verdskrig var over, blei det ein felles forteljing om korleis åra med tysk okkupasjon hadde vore. Delar av historia blei mindre vektlagt av mektige samfunnsstillingar, der visse element og grupper ikkje blei trekt fram i lyset. Mange år etter krigen har dei nasjonale krigsfortelingane endra seg over heile Europa, der desse tidlegare elementa og gruppene som ikkje har vore ein del av den «offisielle» historia, har i ettertid blitt trekt fram i lyset.
Ei av disse gruppene var tyskarjentene og krigsbarna. Dette var lenge eit tabu tema, og har vore ei mørk side med vår krigshistorie. Det tok altså lang tid før deira historier og behandling i etterkrigstida kom inn i forskingslitteraturen, og fekk ta del i den nasjonale grunnforteljinga om andre verdskrig.
Korleis historia til tyskarjentene og krigsbarna har blitt lært om til generasjonane etter krigen, er hovudaspektet med dette masterprosjektet. For å gjere det har eg tatt utgangspunkt i lærebøker for ungdomstrinnet frå 1945 til i dag, for å sjå når og korleis temaet blir framstilt, der det blir knytt opp mot historiedidaktisk teori. Element som har blitt undersøkt er blant anna drøfting av kvifor temaet har vore fråverande i lærebøker og forsking, kva definisjon og tal dei bruker på tyskarjentene og krigsbarna, samt framstilling av behandlinga og kritikk av rettsoppgjeret. Eg har også sett på kva bilete, oppgåver og tidsvitneforteljingar som er brukt.
Funna viser at tyskarjentene blir først nemnd i 1982 og krigsbarna i 1989 i lærebøker. Det er ikkje ein fast utvikling av omfanget, der fleire eldre lærebøker har via meir plass til temaet. Om ein ser på tyskarjentene og krigsbarna kvar for seg, har tyskarjentene heller ikkje eit fast mønster innan utvikling, der nokon av dei eldre lærebøkene har med fleire element enn dei nye. Når det gjeldt krigsbarna derimot, kan ein konkludere at dei nye lærebøkene har via meir plass til temaet, der framstillinga av krigsbarna er grundigare forklart enn i dei eldre lærebøkene.Abstract
When World War II ended, a common narrative concerning the experience of the years under German occupation was created. Parts of history were less emphasized by leading societal positions, where certain elements and groups were not highlighted. Many years after the war, this common narrative concerning the war stories has changed all across Europe. The elements and groups that has not been part of the “official” story has now been brought to light.
One of these groups were the native women who interfered in relationships with German officials (referred to as “German-girls”) and the offspring from these relationships (referred to as “war children”). This was considered to be a taboo topic, and has been a dark side to our war story. It therefore took a great deal of time until their stories and the treatment they received in the post-war period became part of the research literature, and was able to be part of the national basic narrative about World War II.
Studying how history and the treatment of the “German-girls” and “war children” has been taught to the generations after the war, is the main aspect of this dissertation. In doing so I have examined textbooks for middle school level of education from 1945 up until today, to reveal when and how the subject is being presented, and linking my findings to history didactic theory. Elements that has been investigated are among other discussion of why the topic has been absent in textbooks and research, the definition and statistics used upon the “German-girls” and the “war children”, as well as presentation of the treatment, and criticism of the judicial settlement. I have also examined which pictures, tasks and contemporary witness testimonials that has been used.
The findings show that the first mention in textbooks of the “German-girls” occurs in 1982, and the “war children” in 1989. There is no consistent development of the scope, whereas several older textbooks has emphasized the topic more. If one looks at the “German-girls” and the “war children” separately, the “German-girls” does neither have any consistent pattern of development, whereas some of the older textbooks includes more elements of the topic than newer textbooks. Concerning the mention of the “war-children”, however, one can conclude that the newer textbooks has emphasized the subject more, as the presentation of the “war children” is more thoroughly explained than in the older textbooks
Det er litt vanskelig det der. Hva er liksom digitalt medborgerskap?
No full textSamfunnets utvikling stiller krav til at skolens opplæring må holde følge. I 2020 ble nye læreplaner innført og et resultat av dette er at samfunnsfaget får et spesielt ansvar for innlæring av digitale ferdigheter som grunnleggende ferdigheter. I tillegg får faget et særlig ansvar for utviklingen av elevenes digitale medborgerskap. Litteraturen viser imidlertid at det foreligger flere ulike forståelser av begrepet, samtidig viser de seg å utfylle hverandre. Formålet med min masteroppgave er å skape større oppmerksomhet rundt det nye ansvaret som tillegges samfunnsfaget.
Masteroppgaven tar for seg et utvalg samfunnsfaglæreres forståelser og undervisningspraksis knyttet til tematikken digitalt medborgerskap. Studien søker svar på hvordan det stimuleres til medborgerskap blant elevene, samt hvilken rolle teknologi og internett får i denne sammenheng. I tillegg vil det undersøkes nærmere om koronaviruspandemien og perioder med heldigital skole har hatt en innvirkning på lærernes undervisningspraksis. Studiens problemstilling er: «Hvordan arbeider et utvalg samfunnsfaglærere på videregående skole for å utvikle elevenes digitale medborgerskap?». For å kunne svare på studiens problemstilling er det blitt gjennomført semistrukturerte intervjuer med seks samfunnsfaglærere på videregående skole. Datamaterialet vil diskuteres i lys av teoretiske og didaktiske perspektiver knyttet til medborgerskap, digital kompetanse og digitalt medborgerskap, samt tidligere forskning som belyser relevante dimensjoner ved det digitale medborgerskapet.
Et sentralt funn i denne studien er at utvalget syntes det var utfordrende å definere begrepet digitalt medborgerskap og det er lite som tyder på at de er bevisst tematikken i egen samfunnsfagundervisning. Oppgaven viser imidlertid at deres undervisningspraksis belyser enkelte aspekter ved det. I medborgerskapsundervisningen mener lærerne det er viktig at elevene opparbeider kunnskap om politiske parti og det politiske system, samt at de bevisstgjøres på hvordan de kan påvirke og delta i samfunnet. Dette indikerer at det hovedsakelig er den passive delen av medborgerskapet som stimuleres i undervisning. Det kommer også frem at perioder med heldigital skole ikke har hatt en særlig effekt på lærernes undervisningspraksis. Dermed er det blitt stilt spørsmål ved om lærerne har fått et kompetanseløft slik forskning fremstiller det. Det vil være behov for mer refleksjon over egen undervisningspraksis i samfunnsfaget, og på denne måten kan medborgerskap i en digitalisert verden komme ytterligere til syne som en del av denne praksisen
Kontroverser i klasserommet
No full textI denne samfunnsfagsdidaktiske studien har temaet vært kontroverser i samfunnsfagundervisningen. Målet har vært å undersøke hvordan lærere på ungdomsskolen forholder seg til bruken av kontroversielle spørsmål eller saker. Oppgavens problemstilling er: Hvordan forholder fem samfunnsfagslærere på ungdomstrinnet seg til bruken av kontroversielle spørsmål i klasserommet? For å belyse denne problemstillingen valgte jeg å ta utgangspunkt i noen forskningsspørsmål:
• Hvilke forutsetninger mener lærerne må ligge til grunn i klasserommet?
• Hvilke forventninger har lærerne til elevene vedrørende kontroversielle tema?
• Hvordan ser lærerne på egen rolle knyttet til kontroversielle diskusjoner?
• Hva sier lærerne til formålet med bruken av kontroversielle diskusjoner?
For å undersøke dette har jeg benyttet meg av kvalitative intervju som datainnsamlingsmetode. Gjennom en semi-strukturert intervjutype har jeg intervjuet fem lærere som underviser i samfunnsfag på ungdomsskolen.
Bakgrunnen for studien innebærer først og fremst en generell interesse for temaet. Dessuten har temaet stor aktualitet. I skolen legges det mer og mer vekt på at elevene ikke bare skal kunne gjengi men også argumentere, vise til kritisk tenkning og at forstå og godta andres perspektiv i ulike saker. Denne viktigheten har blitt enda mer forsterket ved at dagens klassesammensetninger i større grad enn tidligere er mangfoldige. Denne mangfoldigheten består i elever fra ulike kulturer, religioner og nasjonaliteter. Men det finnes også en mangfoldighet som ikke er av den synlige arten: elever er forskjellige og har ulike synspunkt på saker. Gjennom å bringe kontroversielle tema inn i undervisningen kan skolen bidra med dialogisk kompetanse og demokratisk deltakelse.
Studien viser at dersom det skal være mulig å ha diskusjoner rundt kontroversielle tema er det noen grunnleggende forutsetninger som bør være på plass. Det handler i stor grad om å ha et trygt klasseromsklima som åpner for meningsutveksling. Dette mener lærerne innebærer at elevene skal føle en viss trygghet i å kunne komme med sine meninger uten at de blir møtt med hetsende retorikk. Dessuten slår også studien også fast det foreligger noen forventninger til hvordan elevene skal vise god etikk rundt samtalen. Lærerne har forventninger knyttet til bl.a. argumentasjon og begrunnelse, samt at elevene skal kunne skille sak og person. Studien har også løftet frem hvordan lærerne ser på egen rolle knyttet til diskusjoner rundt kontroversielle tema, og viser at det er mange ulike roller en og samme lærer har. Det kan være rolle som ordstyrer, motivator og en korrigerende rolle. Hvilken rolle læreren tar er i stor grad avhengende av diskusjonens natur
- …
