1,720,989 research outputs found
Governance of energy transitions: about inclusion and closure in complex sociotechnical problems
Full text linkBackground: When societies are faced with complex technological problems such as energy transitions, two basic approaches to governance are usually mobilized. On the one hand, there are methods that emphasize the need for enlarging the range of knowledge that is taken on board when decisions are to be made. On the other hand, there are methods that emphasize the enrolment of a broader range of actors. In practice, these approaches conflate uncritically, which fails to bring out the potential that each has for specific challenges. We investigate how these two basic approaches can be brought together more systematically, in such a way that their potential vis-à-vis specific challenges, including energy transitions, is maximized. Methods: The article offers a conceptual exploration. Building on existing approaches, we offer a novel conceptualization of how modes in the governance of complex technological problems can be classified, using energy transitions as a strategic research site. Results: We offer a typology of strategies built along two axes: the degree of closure, i.e. the extent to which things can still be (re)negotiated and/or their actual implementation questioned, and the degree of inclusiveness, i. e. the extent to which processes are open to all people, as opposed to for example merely policymakers or technoscientific experts. Through the typology, we find four clusters spanned by these two dimensions, which each call for specific governance strategies and each inform specific connections between the actor base and knowledge base of intervention. Conclusions: Important potentials for the governance of complex technological problems are currently left untapped, if the actor and knowledge bases are unreflexively mobilized. The proposed framework helps realize more of these potentials, by offering advice for how modes of governance with different degrees of closure and inclusiveness can be mobilized
Constructing Online Disinformation and Misinformation in Norway: The discourse of causes, imaginaries of futures and interpretations of solutions
No full textProblemet med desinformasjon og feilinformasjon på nett har fått oppmerksomhet i norske medier og samfunnsdebatten som følge av hendelser i utlandet. In denne oppgaven analyserer jeg norske aktørers konstruksjon av desinformasjon og feilinformasjon på nett i Norge. Jeg utforsker hvordan aktører konstruerer årsaker til, forestiller seg fremtider med og foreslår løsninger på problemet. Materialet som utforskes er funnet i tilgjengelige artikler, rapporter og nettsider. Diskursanalyse er brukt til å finne ut hvordan aktører konstruerer årsaker. Teorien om sosiotekniske forestillinger bidrar til å belyse normative bekymringer aktørene har. For å analysere aktørenes fleksible tolkninger for hvordan desinformasjon og feilinformasjon på nett i Norge, blir det teoretiske rammeverket for sosial konstruksjon av teknologi (SCOT) anvendt. Denne oppgaven finner at oppfatningen av sosiale årsaker primært dreier seg om politiske motiv, og i noe mindre grad økonomiske motiver, samt krisesituasjoner og følelser. De tekniske årsakene aktørene skylder på er internett og sosiale medier, samt tilhørende egenskaper som algoritmer, mangel på redaktør-filter og verktøy for å målrette budskap til spesifikke brukere. Aktørenes sosiotekniske forestillinger domineres av bekymring for tilliten i samfunnet, i form av sosial tillit, politisk tillit, tillit til medier og tillit til myndighetene. Enkelte aktører tror svekket tillit kan ramme demokratiet, mens andre frykter desinformasjon kan påvirke valg. For å løse problemet vil hermeneutiske løsninger oppfordre til og øke kritisk medieforståelse, informere offentligheten om problemet og tilrettelegge for sterke og uavhengige nyhetsmedier. Plattform-løsninger fungerer ved å moderere innhold og supplementere det med faktasjekker og troverdige kilder. Tillit fremtrer til slutt som en motpol til desinformasjon og feilinformasjon på nett i Norge ettersom det er den verdien som oppleves mest truet, den er nødvendig for at løsningene skal være effektive og den er en betingelse for å ivareta samfunnets motstandsdyktighet. Til slutt forklarer jeg hvordan problemet også representerer en autentisitets-skandale
Wind Power on Frøya: From Controversy to Decision-Making
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker vindkraftkontroversen og -beslutningstakingen på Frøya i Trøndelag i Midt-Norge. Vindkraft har blitt en kontroversiell energi kilde. Fra å bli oppfattet som et positivt bidrag i kampen mot klimaendringer, har vindkraft i økende grad blitt oppfattet som en teknologi som ødelegger natur og tar liv av fugler. På Frøya har vindkraftkontroversen delt lokalsamfunnet, og den har ført til protester og vandalisering som har krevd involvering av politiet. Konflikten mellom å lage fornybar energi og bevare uberørt nature gjør kontroversen på Frøya interessant å undersøke. Hvordan kan folk ønske en energiomstilling til fornybare kilder, og på samme tid kjempe mot vindkraftverk?
I denne masteroppgaven bruker jeg STS-litteratur knyttet til Public Engagement for å undersøke hvordan innbyggerne på Frøya har opplevd vindkraftkontroversen og -beslutningstakingen. For å analysere de ti semistrukturerte intervjuene, som utgjør det empiriske datamaterialet for denne masteroppgaven, har jeg utviklet et teoretisk rammeverk med fire dimensjoner: relevante sosiale grupper, arenaer, typer kunnskap og forestillinger om natur. Disse dimensjonene er brukt til å analysere forskjellige aspekter av kontroversen og beslutningstakingen basert på engasjement fra sivilsamfunnet i disse prosessene.
Jeg viser i denne masteroppgaven at de måtene å oppfatte verden på, som folk har relatert til naturen, har påvirket deres posisjon i vindkraftdebatten på Frøya. De forskjellige arenaene, som blir brukt av aktørene i kontroversen og beslutningstakingen forsøker å ha en innvirkning på beslutningsprosessen, men med varierende grad av suksess. I tillegg påvirker det som skjer i de forskjellige beslutningstakingsarenaene hvor rettferdig de relevante sosiale gruppene oppfatter prosessen. Hvordan arenaene i kontroversen og beslutningsprosessen inkluderer og ekskluderer forskjellige verdensoppfatninger, relevante sosiale grupper og typer kunnskap påvirker også hvordan aktørene oppfatter rettferdigheten i prosessen.This master’s thesis investigates the wind farm controversy and decision-making on Frøya in Trøndelag in Mid-Norway. Wind power has become a controversial energy source. From being perceived as a positive contribution to combat climate change, wind power has increasingly been perceived as a technology that destroys nature and kills birds. On Frøya, the wind farm controversy has divided the local community and led to protests and vandalism that required police intervention. The conflict between making renewable energy and preserving pristine nature makes the controversy in Frøya interesting to investigate. How can people want an energy transition to renewable sources and at the same time fight against wind farms?
In this thesis, I use STS literature engaging with Public Engagement to study how the inhabitants of Frøya have experienced the wind farm controversy and decision-making. To analyse the ten semi-structured interviews that make up the empirical material for this thesis, I have developed a theoretical framework with four dimensions: relevant social groups, arenas, types of knowledge and concepts of nature. These dimensions are used to analyse different aspects of controversies and decision-making based on the publics engagement in these processes.
I show in the thesis that the different worldviews that people have related to nature have affected their position in the wind power debate on Frøya. The different arenas used by the relevant social groups in the controversy and decision-making attempt to impact the decision-making, with varying degrees of success. Also, what happens in the different decision-making arenas influences how fair the relevant social groups perceive the process. How the arenas in the controversy and decision-making process include and exclude different worldviews, relevant social groups, and types of knowledge also affect how the actors perceive fairness in the process
Constructing Online Disinformation and Misinformation in Norway: The discourse of causes, imaginaries of futures and interpretations of solutions
Full text linkProblemet med desinformasjon og feilinformasjon på nett har fått oppmerksomhet i norske medier og samfunnsdebatten som følge av hendelser i utlandet. In denne oppgaven analyserer jeg norske aktørers konstruksjon av desinformasjon og feilinformasjon på nett i Norge. Jeg utforsker hvordan aktører konstruerer årsaker til, forestiller seg fremtider med og foreslår løsninger på problemet. Materialet som utforskes er funnet i tilgjengelige artikler, rapporter og nettsider. Diskursanalyse er brukt til å finne ut hvordan aktører konstruerer årsaker. Teorien om sosiotekniske forestillinger bidrar til å belyse normative bekymringer aktørene har. For å analysere aktørenes fleksible tolkninger for hvordan desinformasjon og feilinformasjon på nett i Norge, blir det teoretiske rammeverket for sosial konstruksjon av teknologi (SCOT) anvendt. Denne oppgaven finner at oppfatningen av sosiale årsaker primært dreier seg om politiske motiv, og i noe mindre grad økonomiske motiver, samt krisesituasjoner og følelser. De tekniske årsakene aktørene skylder på er internett og sosiale medier, samt tilhørende egenskaper som algoritmer, mangel på redaktør-filter og verktøy for å målrette budskap til spesifikke brukere. Aktørenes sosiotekniske forestillinger domineres av bekymring for tilliten i samfunnet, i form av sosial tillit, politisk tillit, tillit til medier og tillit til myndighetene. Enkelte aktører tror svekket tillit kan ramme demokratiet, mens andre frykter desinformasjon kan påvirke valg. For å løse problemet vil hermeneutiske løsninger oppfordre til og øke kritisk medieforståelse, informere offentligheten om problemet og tilrettelegge for sterke og uavhengige nyhetsmedier. Plattform-løsninger fungerer ved å moderere innhold og supplementere det med faktasjekker og troverdige kilder. Tillit fremtrer til slutt som en motpol til desinformasjon og feilinformasjon på nett i Norge ettersom det er den verdien som oppleves mest truet, den er nødvendig for at løsningene skal være effektive og den er en betingelse for å ivareta samfunnets motstandsdyktighet. Til slutt forklarer jeg hvordan problemet også representerer en autentisitets-skandale.The problem of online disinformation and misinformation has gained attention in the Norwegian media and public debate following events abroad. In this thesis I analyze the construction of online disinformation and misinformation in Norway by actors in Norwegian society. I investigate how actors construct causes of, imagine futures with and propose solutions to the issue. The data for this investigation is sourced from available articles, reports and websites. Discourse analysis is used to reveal how actors construct causes. The theory of sociotechnical imaginaries assist in illuminating the normative concerns the actors have. To analyze the actors’ flexible interpretations for how to solve online disinformation and misinformation in Norway, the social construction of technology (SCOT) framework is applied. This thesis finds that the social causes perceived are primarily political motives, and to a lesser extent economic motives, the situation of crisis and emotions. The technical causes the actors blame are the internet and social media, as well as associated properties such as algorithms, lack of editorial filters and tools to target specific users. The sociotechnical imaginaries of the actors are dominated by a concern for trust in society, in the form of social trust, political trust, trust in news and trust in authorities. Some actors believe diminished trust could harm democracy, while others fear disinformation will influence elections. For solving the problem, hermeneutic solutions seek to encourage and raise critical media awareness, inform the public of the problem and maintain strong and independent news media. Platform solutions function to moderate content and supplement it with fact-checks and trustworthy sources. Trust emerges as a counterpoint to online disinformation and misinformation in Norway as it is the value perceived to be most threatened, it is required for solutions to be effective and it is a condition for sustaining society’s resilience. Finally, I explain how the problem also represents a scandal of authenticity
Wind Power on Frøya: From Controversy to Decision-Making
No full textDenne masteroppgaven undersøker vindkraftkontroversen og -beslutningstakingen på Frøya i Trøndelag i Midt-Norge. Vindkraft har blitt en kontroversiell energi kilde. Fra å bli oppfattet som et positivt bidrag i kampen mot klimaendringer, har vindkraft i økende grad blitt oppfattet som en teknologi som ødelegger natur og tar liv av fugler. På Frøya har vindkraftkontroversen delt lokalsamfunnet, og den har ført til protester og vandalisering som har krevd involvering av politiet. Konflikten mellom å lage fornybar energi og bevare uberørt nature gjør kontroversen på Frøya interessant å undersøke. Hvordan kan folk ønske en energiomstilling til fornybare kilder, og på samme tid kjempe mot vindkraftverk?
I denne masteroppgaven bruker jeg STS-litteratur knyttet til Public Engagement for å undersøke hvordan innbyggerne på Frøya har opplevd vindkraftkontroversen og -beslutningstakingen. For å analysere de ti semistrukturerte intervjuene, som utgjør det empiriske datamaterialet for denne masteroppgaven, har jeg utviklet et teoretisk rammeverk med fire dimensjoner: relevante sosiale grupper, arenaer, typer kunnskap og forestillinger om natur. Disse dimensjonene er brukt til å analysere forskjellige aspekter av kontroversen og beslutningstakingen basert på engasjement fra sivilsamfunnet i disse prosessene.
Jeg viser i denne masteroppgaven at de måtene å oppfatte verden på, som folk har relatert til naturen, har påvirket deres posisjon i vindkraftdebatten på Frøya. De forskjellige arenaene, som blir brukt av aktørene i kontroversen og beslutningstakingen forsøker å ha en innvirkning på beslutningsprosessen, men med varierende grad av suksess. I tillegg påvirker det som skjer i de forskjellige beslutningstakingsarenaene hvor rettferdig de relevante sosiale gruppene oppfatter prosessen. Hvordan arenaene i kontroversen og beslutningsprosessen inkluderer og ekskluderer forskjellige verdensoppfatninger, relevante sosiale grupper og typer kunnskap påvirker også hvordan aktørene oppfatter rettferdigheten i prosessen
Energy Justice as Epistemic Justice
Full text linkEnergy justice is often conceived of as consisting of distributive, procedural, and recognitional justice. This article adds epistemic justice, which engages with the question of how the exchange of knowledge can be shaped fairly. Energy issues ramify across social worlds, connecting to multiple knowledge systems. The conventional elements of energy justice place specific demands on how different knowledge systems must be accommodated. Epistemic work must be done to bridge epistemological differences and pay due respect to different forms of knowledge. Energy justice should not neglect this epistemic work, and it cannot be assumed that it is sufficient to invite stakeholders to the discussion arena. I argue that fair ways of dealing with knowledge and fair opportunities for citizens to contribute knowledge to energy affairs are crucial to achieving energy justice of any general form. Also, this epistemic justice is not to be seen as yet another pillar of energy justice but a concern that runs through all pillars of energy justice.publishedVersio
Politics by all means: an enquiry into technological liberalism
Full text linkOur liberal society can be thought of as the co-existence of two spheres: a public and a private sphere. In the public sphere, we make decisions together, to govern the society we are all part of. Those decisions require a justification that all can accept. In the private sphere, we make decisions that are only our own business. Therefore, we need not give account to others, and it does not matter much whether or not our reasons for those decisions are convincing to them. While this division may seem clear, it will always be fuzzy in practice: we may disagree whether decisions should be taken collectively or individually, and for collective decisions, we may disagree which arguments are appropriate and which are not. Technology is present in all aspects of our lives: our work, our communication, our food, our health care. If technologies change, it is likely that something in us changes as well. Indeed, if new medical technologies arise, this may make us think differently about disease - also in a moral sense. And if new technologies enable new ways of analyzing our genomes, this may make us think of our genomes and our genetic identities in a new, different way. This book discusses how technological changes induce new ways of thinking, and what consequences this may have for the liberal structure of our society and its boundary between public and private. It explains how technological change raises discomfort in dealing publicly with ethical issues. The book starts from setting up a framework of elements from both political philosophy and philosophy of technology. It then applies these ideas to three case studies: a study of human enhancement, a study of biobanks, and a Dutch political controversy on preimplantation genetic diagnostics
Security Technologies Versus Citizen Roles?
No full textThe idea of securitization holds that perceived threats and the ensuing need for security measures are mobilized in speech acts to legitimate bypassing of normal practices of democratic politics and justification. Citizens, as members of the political community, are thus effectively deprived of their agency. Attempts at securitization gain clout from the severity of the mobilized threat: the more convincingly a threat is argued to cause disruptions in the functioning of society and ultimately the loss of human life, the more acceptable it will become to bypass democratic governance in order to prevent the threat. Accordingly, security technologies can be conceived of as those technologies that are constructed and mobilized in such attempts at securitization and depoliticization. However, security technologies can also be thought of as technologies that are mobilized in face of existential threats more generally, regardless of whether their mobilization has a depoliticizing effect or not. Yet, as case studies on airport security scanners and security in smart grids show, not all implementations of security, even against existential threats, show this tendency of depoliticization as essential in securitization and in technologies of security. This article further demonstrates that the agency of citizens in the governance of these technologies importantly depends on whether or not the threat is perceived as internal or external to the referent object of the security programme
Consensus or contestation: reflections on governance of innovation in a context of heterogeneous knowledges
Full text linkGovernance of innovation needs to cater in a democratic way for heterogeneity of knowledges. Many initiatives in the democratisation of innovation aspire to some sort of consensus among relevant actors. However, consensus tends to silence dissenting voices, typically those of marginalised groups. In situations of high epistemic and epistemological diversity, this problem can be expected to aggravate. Against consensus-seeking theories of deliberative democracy, Chantal Mouffe has proposed the aspiration to grant the possibility of contestation. While one central principle in many theories of democracy is that it should never silence dissenting or minority positions, Mouffe elevates contestation, rather than the pursuit of consensus, to be the linchpin of democracy. I will explore what a contestation-oriented view of democratisation could mean in the case of governing innovation, specifi cally in the case of biogasifi cation of rice straw. The latter is commonly presented as a potentially benefi cial use of rice straw, which is currently considered waste and (illegally) burned by farmers on the Indian countryside. However, our research has shown that this view indeed unduly suppresses valuable yet marginalised knowledges. Lessons for frameworks such as Responsible Research and Innovation, and particularly an alternative to the dominant aim of democratising innovation through deliberation, will be drawn.publishedVersionCreative Commons CC BY: This article is distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 License (http://www.creativecommons. org/licenses/cc-by/4.0/) which permits non-Commercial use, reproduction and distribution of the work without further permission provided the original work is attributed as specified on the SAGE and Open Access pages (https://us.sagepub.com/en-us/nam/open-access-at-sage)
- …
