330 research outputs found
Stress hos kjønnscellefri atlantisk laks (Salmo Salar L.) Effekter av transport og sjøvannseksponering på sentrale faktorer i hypothalamus-hypofyse- interrenale (HPI)-aksen
No full textGenetisk innblanding fra rømt oppdrettslaks er i dag vurdert av noen som den største trusselen mot ville norske laksestammer. Selv enkelthendelser vil ha en stor risiko for masserømming da en merd kan inneholde opptil 200 000 individ. Samtidig er kjønnsmodning blitt et økende problem særlig knyttet til resirkuleringsanlegg (RAS). Kjønnsmodning bringer med seg en rekke velferdsmessige utfordringer som redusert vekst, immunrespons og osmoregulatorisk kapasitet. Derfor vil en effektiv og velfungerende steriliseringsmetode kunne bidra til å løse flere viktige utfordringer både for miljø, men også for nye og nåværende produksjonsmetoder. Eksisterende steriliseringsmetoder som for eksempel triploidisering krever imidlertid en spesialtilpasset produksjon og resulterer i redusert ytelse hos den sterile fisken. Nye metoder for sterilisering av laks er derfor nødvendig. Gjennom å fjerne kjønnscellelinjen på embryonalstadiet har det blitt utviklet en ny metode for sterilisering av atlantisk laks (Salmo salar). Fjerning av kjønnscellelinjen vil imidlertid kunne påvirke viktige endokrine og fysiologiske mekanismer, og dermed fiskens produksjonsegenskaper. For at en slik steriliseringsmetode skal kunne benyttes i kommersiell sammenheng må en nøye evaluere eventuelle effekter på viktige fysiologiske systemer og prosesser. I akvakultur vil en rekke produksjonsrelaterte hendelser (flytting, sortering, vaksinering, smolt transport, avlusing etc.) kunne resultere i en fysiologisk stressrespons hos fisken. Disse fysiologiske forandringene skjer hyppig i oppdrett hvor svak fisk som oftest dør før produksjonssyklusen er over. I dette forsøket ble laksen holdt ved kontinuerlig lys og varierende temperatur (6-12ºC) fra startfôring 06.03.2017 til 28.08.2018. Smoltifisering ble indusert via en standard protokoll brukt ved HiT. Videre ble en gruppe fisk uten kjønnsceller og en kontrollgruppe med intakte kjønnsceller kjørt gjennom en simulert transport etterfulgt av full sjøvannseksponering i 23 timer. Prøveuttaket ble fordelt over noen dager hvor faktorer som kortisol, osmolalitet, klorid og genuttrykk i HPI-aksen ble undersøkt. Kortisol, osmolalitet og klorid ble målt under alle tre uttakene, mens genuttrykk crf1a og crf1b i hjernen, pomca og pomcb i hypofysen og gr1, gr2, mc2r og 11bhsd2 i hodenyren ble målt pre-stress og post sjøvannseksponering. Resultatene viser med hensyn på plasma kortisol at kjønnscellefri-fisk kanskje presterer enda bedre enn kontrollfisk etter 23 timer på sjøvann. Genuttrykk for steril- og kontrollfisk viser liten til ingen forskjell mellom gruppene, foruten om hannfisken hvor nivåene av crf1a og crf1b er signifikant økt hos kontroll pre-stress og crf1b og 11bhsd2 etter 23 timer med sjøvannseksponering. Resultatene fra dette forsøket viser at det i praksis er små forskjeller i håndtering av stress og sjøvannstoleranse mellom kjønnscellefri og fertil atlantisk laks
Lagring av ubefruktede egg fra Atlantisk laks (Salmo salar L.). Effekter av medier og lagringstid på indikatorer for eggkvalitet
No full textEggkvalitet er definert som evnen et egg har til å bli befruktet og utvikles til et normalt embryo. Dårlig eggkvalitet kan føre til problemer med aktivering/befruktning eller senere stoppe embryonalutviklingen. Eggkvalitet baseres i hovedsak på egenskaper fra moren (maternale faktorer), men ytre faktorer kan påvirke eggkvaliteten.
I kommersiell stamfiskproduksjon av Atlantisk laks (Salmo salar L.) blir ovarievæsken vasket bort før befruktning pga. at den kan smittsomme agens som kan bli med en spermie inn i egget under befruktning.
I dette forsøket ble ubefruktede egg fra Atlantisk laks lagret i ulike medier; ovarievæske, NaCl, Cortland-løsning og Cortland-løsning uten Ca2+. Oppgavens formål var å se hvordan sammensetning av ioner i medier påvirket embryonalutviklingen (eggkvalitet) etter lagring av ubefruktede egg. Ubefruktede egg ble lagret i de overnevnte mediene i 0, 24, 48 og 96 timer før de ble befruktet. For å se effekten av selve vaskeprosessen ble egg ved 0 timer lagring vasket i de ulike ioneløsningene. Indikatorer på eggkvalitet som ble undersøkt var svellegrad, befruktningsrate, celledeling, og overlevelse ved gastrulasjon og øyerognstadiet. Endring som følge av lagringstid i osmolalitet, pH og kalsiumkonsentrasjon ble også studert i de ulike lagringsmediene.
Ubefruktede egg lagret i ovarievæske hadde høy overlevelse ved øyerognstadiet ved lagringstidene 0-48 timer (78-87%), og noe litt lavere ved 96 timer (64%). Denne høye overlevelsen var som forventet. Lagring av egg i ovarievæske hadde ingen negative påvirker på eggkvalitet. Ubefruktede egg vasket i NaCl og Cortland-løsning uten Ca2+ hadde lavere overlevelse ved øyerognstadiet (63%) sammenlignet med egg vasket i Cortland-løsning (82%). Ubefruktede egg lagret Cortland-løsning fram til 48 timer hadde høy (68-86%) overlevelse ved øyerognstadiet, og ingen negative påvirkninger på embryonalutvikling. Etter 96 timer lagring av egg i Cortland-løsning var overlevelsen ved øyerognstadiet betydelig lavere. Lagring av ubefruktede egg i NaCl i 24 timer ga nesten ingen overlevende egg ved øyerognstadiet. Lav pH og osmolalitet, og mangelen på ioner har hatt tydelig effekt på befruktningsevnen og embryonalutviklingen for egg lagret i NaCl i 24, 48 og 96 timer. Egg lagret i Cortland-løsning uten Ca2+ hadde en jevn nedgang i overlevelse ved øyerognstadiet utover lagringstidene. Fraværet av kalsium hadde påvirkning på embryonalutviklingen for egg lagret i 24, 48 og 96 timer i Cortland-løsning uten Ca2+
Bortfall av kjønnsceller hos atlantisk laks (Salmo Salar L.) - effekter på vekst og uttrykk av gener som er sentrale i regulering av hypothalamus-hypofyse-gonade aksen
No full textGenetisk innblanding fra rømt oppdrettslaks i ville laksebestander er uønsket - og må så langt mulig begrenses dersom oppdrettsnæringen skal fortsette å vokse. I industrien er kjønnsmodning også et stort økonomi- og velferdsproblem grunnet negative effekter på somatisk vekst, kjøttkvalitet, immunfunksjon og hypo-osmoregulatorisk evne. En løsning på disse utfordringene kan være produksjon av steril fisk. Den eneste steriliseringsmetoden som blir brukt av næringen i dag er triploidisering. Triploidisert laks (Salmo salar) viser imidlertid dårligere produksjons-egenskaper enn normal ubehandlet oppdrettslaks og metoden er derfor i liten grad tatt i bruk i næringen i dag. Det er med andre ord behov for å utvikle alternative metoder for sterilisering av laks i oppdrett. Gjennom forskningsprosjektet «Salmosterile» har Nofima AS utviklet en metode for å indusere sterilitet gjennom å hindre etablering av kjønnscellelinjen hos atlantisk laks. For at denne steriliseringsmetoden skal bli aktuell for kommersiell anvendelse er det viktig med studier som vurderer effekten av manglende kjønnsceller. Blant annet på uttrykk av gener/faktorer som er viktige for normal funksjon av hypothalamus-hypofyse-gonade aksen, og om produksjonsegenskapene er tilsvarende det en finner hos fertil fisk. I dette forsøket ble laks uten kjønnsceller sammenlignet med vanlig fertil laks i forhold til uttrykk av gener, produksjonsytelse og modning. Det ble gjennomført tre prøveuttak fordelt over forsøksperioden der vekt, lengde og gonadevekt ble registrert, samtidig som hjerne, hypofyse og gonade ble prøvetatt. Disse organene ble videre analysert ved bruk av qPCR for å undersøke hvordan bortfall av kjønnsceller påvirker uttrykk av gener/faktorer som er sentrale for normal funksjon av hypothalamus-hypofyse-gonade aksen. Resultatene fra dette arbeidet viste at bortfall av kjønnscellene i liten grad påvirket gener som er sentrale i regulering av hypothalamus-hypofyse-gonade aksen hos kjønnscellefri atlantisk laks. Visuell/makroskopisk undersøkelse av gonader, GSI og uttrykk av kjønnscellemarkørene dnd og vasa (og totalt bortfall av modning hos steril hannfisk) bekreftet sterilitet hos sterilgruppene. I tillegg viste sterilgruppene tilsvarende produksjonsytelse (vekst og kondisjonsfaktor) som fertilgruppene
Utvikling av smoltegenskaper og sjøvannstoleranse hos kjønnscellefri atlantisk laks (Salmo salar L.)
No full textGjennom å fjerne kjønnscellelinjen allerede på embryonalstadiet, har det blitt utviklet en slik ny metode for sterilisering av atlantisk laks. Fjerning av kjønnscellelinjen vil imidlertid potensielt kunne påvirke viktige endokrine og fysiologiske mekanismer, og dermed fiskens produksjonsegenskaper. For at en slik steriliseringsmetode skal kunne benyttes i kommersiell sammenheng må en nøye evaluere eventuelle effekter på viktige fysiologisk systemer og prosesser. Utvikling av smoltegenskaper og sjøvannstoleranse er en slik viktig prosess som innebærer en rekke fysiologiske og morfologiske endringer regulert av det endokrine systemet. Faktorer som er viktige for normal smoltutvikling og god sjøvannstoleranse ble undersøkt, og resultatene viste at kjønnscellefri fisken var tilnærmet likt kontrollfisk gjennom smoltifiseringsprosessen. De observerte endringene fra våre undersøkelser sammenfaller med tidligere observasjoner for atlantisk laks og en kan konkludere med at det ikke er forskjeller i utvikling av smoltegenskaper og sjøvannstoleranse mellom individene. Man får ikke noen prestasjonshemmende effekt på smoltifiseringen ved å fjerne kjønnscellene hos atlantisk laks
Effekter av embryonal stressbelastning på utvikling av smoltegenskaper hos Atlantisk laks (Salmo salar)
No full textI følge Havforskningsinstituttets risikovurdering for norsk fiskeoppdrett 2013 dør nesten 20 % av all smolt som blir satt ut i havet i Norge i perioden fram til slaktemoden størrelse. Dette representerer store tap av verdier for havbruk industrien. Hensikten med mitt forsøk var derfor å studere hvorvidt kulde- og håndteringsstress påført i en tidlig fase (på egg- og plommesekkstadium) hadde en effekt på HPI-aksens integritet og derved på utviklingen av smoltegenskaper hos Atlantisk laks. HPI-aksen er en viktig mekanisme under smoltifisering av Atlantisk laks, om HPI-aksen er dysfunksjonell kan dette resultere i dårlig smoltkvalitet og i fall høy dødelighet og dårlig dyrevelferd. Dette ble gjort ved å måle plasmanivå av kortisol og utvikling av Na+/K+-ATPase-aktivitet (NKA) i gjellene under smoltifisering av Atlantisk laks fra AquaGen-stammen. I tillegg ble det gjort en vurdering av hypoosmoregulatorisk kapasitet gjennom målinger av plasma-klorid og plasma-osmolaritet hos fisk som ble regelmessig eksponert til standard sjøvannstester under smoltifiseringsfasen. Jeg fant ut at tidlig stress (i embryogenesen) kan påvirke den temporale utviklingen av NKA og kortisol under smoltifisering hos Atlantisk laks, og at dette kunne være av epigenetisk karakter. Jeg kunne imidlertid ikke avsløre noen positiv sammenheng mellom kortisol og NKA eller noen åpenbare effekter av stressbehandlingene på utviklingen av sjøvannstoleranse gjennom forsøket
Lagring av ubefruktede egg fra Atlantisk laks (Salmo salar L.) - Effekter av mediesammensetning og lagringstid på uttrykk av maternale gener og embryooverlevelse
No full textNorge er i verdenstoppen når det kommer til produksjon av oppdrettslaks der det avsettes betydelige mengder med ressurser til produksjon av rogn. Stamfisk er utvalgte individer som verdsettes på bakgrunn av fiskens egenskaper. For en eggprodusent kan det være ønskelig å kombinere kjønnsceller fra spesifikke individer på bakgrunn av deres kombinasjonspotensial. Dette kan gjennomføres hvis stamfisk er tilstrekkelig klar for gyting, ved samme tidspunkt. Egg- og spermceller fra stamfisk holder imidlertidig god kvalitet i en forholdsvis kort periode. Langtidslagring (dager) av ubefruktede egg vil kunne gi oppdretter en mulighet til å utvide perioden for å kunne kombinere gameter fra individer med ønskende egenskaper. Samtidig er det slik at ulike sykdomsagens kan overføres fra stamfisk til avkom via ovarievæske. Fjerning av ovarievæske, samtidig som egg kan lagres fram til at sykdomsstatus er avklart vil kunne hindre at slik smitte spres til andre deler av produksjonen. Hvordan sammensetning av ulike vaske- og lagringsmedier påvirker eggkvalitet over tid er derfor viktig å få undersøkt.
I dette forsøket ble egg fra atlantisk laks (Salmo salar L.) behandlet med fire forskjellige medier (1; Ovarievæske, 2; 0,9 % NaCl løsning, 3; Cortland løsning og 4; Cortland løsning uten kalsium) og lagret ved fire forskjellige lagringstider (0, 24, 48 og 96 timer). Formålet med oppgaven var å se på hvordan mediesammensetning og lagring over tid ville påvirke eggkvalitet. Eggkvalitet ble målt som overlevelse til 120 døgngrader og til øyerognstadiet. En viktig del av oppgaven var å undersøke om eggkvalitet kunne relateres til uttrykk av maternale gener. Sammenheng mellom maternalt genuttrykk (mRNA i egg) og eggkvalitet ble undersøkt for fem ulike gener (IGF-2, IGF-3, Npm2, Zar1l og Cycklin B1a). Resultatene viste at ovarievæske gir det klart beste miljøet og ivaretar god eggkvalitet over tid (70 % overlevelse etter 96 timer lagring mot 83 % ved 0 timer). Alle medier hadde en relativ høy overlevelse (Ovarievæske; 83 %, NaCl; 64 %, Cortland; 86 % og Cortland uten kalsium; 66%), men der kvalitet gikk klart ned med økende lagringstid (24, 48 og 96 timer). Effekten av lagringstid var spesielt uttalt i egg lagret i NaCl- og Cortland løsning uten kalsium der lagring i 96 timer resultert lav (2% og 16%) overlevelse. Uttrykk av maternale gener viste ingen klar relasjon til eggkvalitet. Lagring i NaCl løsningen gav gjennomgående det høyeste uttrykket for de fleste genene som ble undersøkt. Samtidig gav lagring i NaCl den klart dårligste eggkvaliteten. Om det finnes en molekylær mekanisme som kan forklare et eventuelt inverst forhold mellom maternalt genuttrykk og eggkvalitet er uklart
Helge S. Kragh, Conceptions of Cosmos [Book Review]
No full textHelge S. Kragh, historian of science and prolific author of books (and a member of the editorial board
of this journal), has given us nothing less than a thorough history of cosmology, from biblical myths to
the present view of accelerated expansion. It’s a noble thing to try, and even if it isn’t always perfectly
accurate, Conceptions of Cosmos makes a real contribution to the literature
I remember life as an Estonian at Seabrook
No full textIn this "I remember" memoir, Helge Kangur recalls her Estonian upbringing at Seabrook. She realizes now how fortunate she was to grow up in such a diverse community. The Seabrook Educational and Cultural Center has been soliciting current and past residents of Seabrook Farms for an "I remember" project. Residents are asked to create narratives regarding their experiences at Seabrook Farms. These memories help preserve the history and multi-cultural heritage of Seabrook Farms
Renaissancen og middelalderen som periodiseringsbegreber:et essay
No full textThe essay discusses the traditional and the occasionally exaggerated use of periodisations in general historical studies. The terms 'the Middle Ages' and 'the Renaissance' have had very long and complicated histories of their own. Of the two terms "the Middle Ages", which was originally a pejorative expression, has appeared to be the strongest of the two, whereas the term 'the Renaissance' has had a much more chaotic history in historiography. During the last 150 years of historical writing and thinking it has gone from the highest success (due to Burchardt 1861) to the deepest downfall (around 1930). The author argues for the preservation of the term 'the Renaissance' for three reasons: (1) The period of the Renaissance coincides with the emergence of the modern, strong power state (from the 14th and 15th centuries onwards) in contrast to the medieval, decentralized, feudal political system, (2) the break-through of the secularisation of science, the humanities, culture and art (during the 15th and 16th centuries), and not in the least (3) the new consciousness of history (the here and now concept!), which arose in Italy in the 15th century, and which broke the millennial, traditional Christian explanation of the course of history
Påvirker smoltifiseringsmetode hjerteutvikling og smoltkarakterer hos atlantisk laks (Salmo salar L.)?
No full textOppdrettsnæringen har i løpet av de siste årene blitt stilt ovenfor økt problematikk knyttet til hjertehelse og hjertelidelser hos oppdrettet atlantisk laks. Hjertene til atlantisk laks har høy grad av plastisitet i møte med ytre miljøpåvirkninger, og tidligere studier har vist at hjertet til oppdrettslaks avviker fra de man finner hos villaks. Hjerter fra oppdrettsfisk karakteriseres blant annet ved at de er rundere og at bulbus arteriosus har en mer spiss utgangsvinkel fra ventrikkel. Den unormale hjerteformen er vist å gi redusert slagvolum og funksjon, spesielt under krevende miljø eller stressende behandlingsoperasjoner. Denne studien har undersøkt om smoltifisering indusert via fotoperiodemanipulering eller ved bruk av saltfôr påvirker utvikling av hjertet og viktige smoltkarakterer hos atlantisk laks. Gruppene har blitt vurdert gjennom genuttrykk av en rekke gener som er relatert til hjerteutvikling, samt gjennom parametre relatert til vekst, hjertevekst og morfometri, og smoltkarakterer som kondisjonsfaktor, relativ halelengde, sølvfarging, og uttrykk av to viktige saltpumpeenzymer (NKA α-1a og NKA α-1b) og en kloridtransportør (NKCC1a) i gjellene. Etter smoltifisering ble gruppenes ytelse i sjø sammenlignet gjennom produksjonsdata innhentet fra matfiskanlegg og slakteri. Hjertemorfologi var ikke påvirket av smoltifiseringsregime, men noen av genmarkørene for hjertehelse var forskjellig uttrykt mellom gruppene. Under forutsetning om at markørene som har blitt undersøkt har tilsvarende funksjon i hjertet til atlantisk laks som hos pattedyr, indikerer funnene at saltfôr-gruppen har utviklet hjerter som i større grad er assosiert med patologisk vekst. For første gang er det vist at irisin A, et protein som er viktig for hjertefunksjon hos pattedyr, trolig spiller en rolle i hjertet til atlantisk laks under smoltifisering. Det er også vist at viktige smoltkarakterer er tydeligere utviklet hos fisk smoltifisert med fotoperiode sammenlignet med saltfôr. Tilvekst og ytelse i sjø ble vurdert via produksjonsdata innhentet ved slakting. Resultatene viser at, til tross for en mindre størrelse ved start og en lavere tilvekst i settefiskfasen, hadde fotoperiode-gruppen høyere tilvekst i sjøfasen og var større ved slakt
- …
