1,720,997 research outputs found
Hva bestemmer lønn i Trondheim kommune? Har det betydning at kommunen må forholde seg til en gitt ramme eller kan kommunen påvirke rammen ved å endre gebyrer?
No full textDenne oppgaven er skrevet i samarbeid med Trondheim kommune. I den forbindelse er det gjort en undersøkelse på hva som bestemmer lønn i Trondheim kommune, og om gebyrer har en effekt på lønnsrammen. For undersøkelsen er datamaterialet tilsendt av kommunen. Ved hjelp av OLS er det utført en bivariat og multivariat regresjon for å se på sammenhengen mellom lønnsnivå og forklaringsvariabler som lønnsdannelseskode, ansiennitet og stillingsprosent. Konklusjonen er at ansiennitet og stillingsprosent er bestemmende for lønnsnivået. I tillegg viser analysen at gebyrer har en effekt på lønnsrammen. Analysen viser at disse tre faktorene som nevnt forklarer cirka 86% av lønnen
Den norske kommunereformen og common pool-problemer
No full textFormålet med denne oppgaven var å undersøke om den norske kommunereformen har ført til common pool-problemer. For å vurdere dette har jeg brukt difference-in-difference metoden for å se om kommunene som ble slått sammen hadde lavere driftsresultat, tok opp mer gjeld, brukte opp økonomiske midler og investerte mer enn kommunene som ikke slo seg sammen, i perioden før sammenslåing.
Jeg fant resultater som tyder på at kommuner som venter på en sammenslåing har investert mer enn de kommunene som ikke ventet på en sammenslåing. Kommunene har hovedsakelig finansiert disse investeringene ved å redusere sine økonomiske midler. Oppgaven finner også resultater som tyder på at kommunene har tilpasset seg en sammenslåing så mye som fem år før den fant sted, og at kommunenes relative størrelse har betydning for hvor mye et common pool utnyttes
Sykefravær i Trondheim kommune
Full text linkI denne masteroppgaven har vi undersøkt hvilke forhold som driver sykefraværet i avdelinger med skift- og turnusordninger i Trondheim kommune. Hovedfokuset har vært på hvilke arbeidsmiljøforhold som har betydning, samtidig som vi har studert effekter av avdelingskarakteristika. Vi har benyttet et helt unikt datasett, levert av kommunen i forbindelse med denne oppgaven. Det inkluderer verdifull informasjon om avdelingenes struktur og sammensetning, og gir samtidig unik og svært dekkende innsikt i arbeidsmiljøforholdene i den enkelte avdeling. Datasettet har en panelstruktur, der vi følger 356 ulike avdelinger over 30 måneder. Vi utnytter denne strukturen i analysen og estimerer effektene med en Correlated Random Effects modell, som sammenliknes med resultatene fra Pooled OLS.
Hovedresultatene viser at økte fysiske og emosjonelle krav signifikant øker sykefraværet. Resultatene er robuste på tvers av modellspesifikasjoner og estimeringsmetoder. Analysen utvides for å undersøke om arbeidsmiljøet har ulik effekt på korttids- og langtidsfravær. Her finner vi at økt jobbkontroll har en signifikant negativ effekt på korttidsfravær. Videre tester vi om arbeidsmiljøet har ulike effekter i avdelinger med svært høyt sykefravær, sammenliknet med avdelinger med lavt og moderat fravær. Vi finner da særlig sterke effekter i avdelinger med høyt fravær. Samlet viser analysen hvilke arbeidsmiljøfaktorer som bør prioriteres i det forebyggende arbeidet mot sykefravær, avhengig av fraværstype og omfang.In this master’s thesis, we examine the key factors influencing sickness absence in selected shift-working units within the Municipality of Trondheim. The main focus is on identifying the most pressing working environment conditions, while also considering the effects of unit-level characteristics. The dataset used in this study is unique and was provided by the municipality specifically for this purpose. It includes valuable information on the structure and composition of the work units, along with detailed and comprehensive data on their working environment conditions. The dataset has a panel structure, following 356 units over a period of 30 months. We exploit this structure by estimating effects using a Correlated Random Effects model and comparing the results with those from Pooled OLS.
Our main findings indicate that increased physical and emotional demands significantly increase sickness absence. These results are robust across different model specifications and estimation methods. We extend the analysis to distinguish between short- and long-term absence. We then find that increased job control has a significant negative effect on short-term absence. We also test whether the impact of the working environment varies across absence levels and find stronger effects in high-absence units. Overall, the analysis highlights which aspects of the working environment should be prioritized in efforts to reduce sickness absence, depending on its type and extent
En empirisk analyse av variasjon i eiendomsskatten mellom norske kommuner - Spatial avhengighet i norske kommuner
No full textTemaet for denne oppgaven er eiendomsskatt. Formålet er å undersøke hva som fører til variasjon i eiendomsskatten mellom norske kommuner, og om det eksisterer en spatial avhengighet mellom nabokommunene i bestemmelsen av eiendomsskattesatsen. Det blir undersøkt om modellens uavhengige variabler kan forklare variasjon i eiendomsskattesatsen mellom norske kommuner ved å estimere en modell som tar hensyn til strategisk interaksjon mellom kommunene.
Jeg finner bevis for at det er spatial avhengighet i eiendomsskattesatsen mellom norske kommuner, og konkluderer med at det observerte spatial mønsteret i eiendomsskattesatsen mellom norske kommuner kommer av yardstick competition. Dette ved at politikere og innbyggerne i kommunene bruker eiendomsskattesatsen i nabokommunene som en målestokk i bestemmelsen av egen skattesats. Jeg finner også andre faktorer som påvirker eiendomsskattesatsen. Resultatene tyder på at høy gjeld, sosialistiske representanter i kommunestyret og avstand mellom innbyggerne i kommunene har en positiv effekt på eiendomsskattesatsen i norske kommuner. I motsatt retning har økt inntekt, arbeidsledige og overføringer fra staten negativ effekt på eiendomsskattesatsen i kommunene
Lønnsanalyse på bakgrunn av fagorganisering og sektor
No full textNorge er et av de landene i verden med best arbeidsvilkår og lønnsavtaler. Det er lav arbeidsledighet og en generell høy organisasjonsgrad. Denne oppgaven undersøker i hvilken grad fagorganisering samt hvilken sektor man er ansatt i, påvirker lønnsnivået. Datasettet som er benyttet er hentet fra ESS og er basert på svar fra norske respondenter. Ved å bruke OLS som økonometrisk metode, etableres en funksjon som ser på hvordan sektor og fagorganisering, kontrollert for partner, påvirker lønnsnivået. Gjennom utvidelser av modellen inkluderes flere variabler, som også kan påvirke lønnsnivået. Konklusjonen er at fagorganisering og hvilken sektor en jobber innenfor, har mindre påvirkning enn hva tidligere litteratur bygger opp under
Migrasjon mellom norske kommuner
No full textFormålet med denne oppgaven er å undersøke hva som driver migrasjonstrømmer mellom kommunegrenser i Norge. Målet er å finne kausale sammenhenger mellom nettomigrasjon og et utvalg forklaringsvariable. I tillegg gjennomføres en casestudie på Indre Fosen for å undersøke hvorfor denne kommunen, i motsetning til nærliggende kommuner, opplever fraflytting. Analysen tar utgangspunkt i data fra norske kommuner hentet fra Statistisk sentralbyrå og Norsk senter for forskningsdata. Vi har benyttet Pooled OLS og Random effects for å estimere sammenhenger mellom nettomigrasjon og forklaringsvariablene.
Vår analyse tyder på at en kombinasjon av økonomiske og sosioøkonomiske faktorer på- virker en kommune sin nettomigrasjon. Vi finner en positiv og signifikant effekt av gjen- nomsnittlig privat inntekt på kommunenivå, men en negativ effekt av inntekt på regions- nivå. Vi estimerer en positiv og signifikant effekt av både sentralitet, gjennomsnittsalder og pendling.
I casestudien har vi sett på observert nettomigrasjon i Indre Fosen opp mot predikert netto- migrasjon. Da observasjonene avviker i stor grad fra predikert verdi, konkluderer vi med at estimert modell ikke beskriver situasjonen i Indre Fosen godt nok. Estimert modell eks- kluderer mange faktorer som påvirker nettomigrasjonen i Indre Fosen, og mye tyder på at en broforbindelse over Trondheimsfjorden kan være en del av svaret
Migrasjon mellom norske kommuner
No full textFormålet med denne oppgaven er å undersøke hva som driver migrasjonstrømmer mellom kommunegrenser i Norge. Målet er å finne kausale sammenhenger mellom nettomigrasjon og et utvalg forklaringsvariable. I tillegg gjennomføres en casestudie på Indre Fosen for å undersøke hvorfor denne kommunen, i motsetning til nærliggende kommuner, opplever fraflytting. Analysen tar utgangspunkt i data fra norske kommuner hentet fra Statistisk sentralbyrå og Norsk senter for forskningsdata. Vi har benyttet Pooled OLS og Random effects for å estimere sammenhenger mellom nettomigrasjon og forklaringsvariablene.
Vår analyse tyder på at en kombinasjon av økonomiske og sosioøkonomiske faktorer på- virker en kommune sin nettomigrasjon. Vi finner en positiv og signifikant effekt av gjen- nomsnittlig privat inntekt på kommunenivå, men en negativ effekt av inntekt på regions- nivå. Vi estimerer en positiv og signifikant effekt av både sentralitet, gjennomsnittsalder og pendling.
I casestudien har vi sett på observert nettomigrasjon i Indre Fosen opp mot predikert netto- migrasjon. Da observasjonene avviker i stor grad fra predikert verdi, konkluderer vi med at estimert modell ikke beskriver situasjonen i Indre Fosen godt nok. Estimert modell eks- kluderer mange faktorer som påvirker nettomigrasjonen i Indre Fosen, og mye tyder på at en broforbindelse over Trondheimsfjorden kan være en del av svaret
Hytter og verdiskapning
Full text linkMålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan fritidsboliger påvirker lokal verdiskapning i norske kommuner. Vi har valgt å analysere de tre sektorene detaljhandel, bygg og anlegg og servering, siden vi her forventer at fritidsboliger har en positiv effekt på verdiskapning. Som mål på verdiskapning har vi brukt omsetning og sysselsetting for detaljhandel, og for bygg- og anleggssektoren og serveringssektoren har vi kun brukt sysselsetting. Datasettet som er brukt inneholder observasjoner fra 2008-2022 (2021 for omsetning) for 351 kommuner i Norge, og vi har gjort analyser ved bruk av metodene pooled OLS og faste effekter.
Hovedresultatet fra analysen er at vi finner et positivt bidrag fra fritidsboliger på lokal verdiskapning. Vi finner at fritidsboligene har en positiv effekt både på omsetning og sysselsetting i detaljhandel, og på sysselsetting i bygg- og anleggssektoren. Vi har også undersøkt om fritidsboligene bidrar til økt sysselsetting i servering, men i denne sektoren er den estimerte effekten liten, og bare i noen analyser statistisk signifikant. Våre resultater antyder at det er sterke insentiver i kommunene til utbygging av fritidsboliger, på grunn av at fritidsboligene bidrar til økt verdiskapning.
Vi har også gjort noen utvidelser av modellen for å undersøke om effekten av tettbygde fritidsboliger er annerledes, for å se om alpinkommuner opplever andre verdiskapningseffekter, og for å se om det er forskjeller mellom typiske sommer- og vinter-/helårshyttedestinasjoner. Våre funn antyder for det meste en større effekt på sysselsetting og omsetning av tettbygde fritidsboliger, og i alpinkommunene. Forskjellen mellom sommer- og vinter-/helårsdestinasjonene er hovedsakelig at de estimerte effektene for sommerdestinasjoner spriker mer. Noe som kan forklares ved at de typiske hyttekommunene stort sett ligger i innlandet.This master's thesis aims to investigate the impact of leisure homes on local value creation in Norwegian municipalities. We have selected three key sectors – retail, construction, and food service – for our analysis, as we anticipate a positive effect resulting from the development of leisure homes in these sectors. To measure value creation, we are using sales revenue and employment for retail, while just employment for construction and the food service sector. Our dataset spans from 2008 to 2022 (2021 for sales revenue) and has observations from 351 municipalities in Norway. The analysis has been completed using pooled OLS and fixed effects methodologies.
The main result from our analysis reveals a positive contribution from leisure homes on local value creation. We find that leisure homes have a positive effect on both sales revenue and employment in retail, as well as on employment in construction. We have also investigated if leisure homes lead to higher employment in food service, however the estimated effect is small and only statistically significant in some analysis. Our results suggests that there are strong incentives in the municipalities for development and construction of leisure homes, due to leisure homes contributing to higher value creation.
We have also extended the model to investigate whether the effect of densely built leisure homes is any different, to see if alpine municipalities experience other value creation effects and to see if there are differences between typical summer and winter/year-round destinations. We find a larger effect on employment and sales revenue of densely built leisure homes and in alpine municipalities. The main difference between summer and winter/year-round destinations is that summer destinations vary more in estimated effects. This can be explained by typical leisure home municipalities mainly being located inland
Delingsøkonomiens virkninger på eksisterende næringer - Effekten av Airbnb på hotell- og serveringsvirksomhet
No full textFremveksten av nye digitale plattformer hvor privatpersoner på en enkel måte kan utveksle varer og tjenester seg imellom uten fordyrende mellomledd, er i ferd med å endre flere næringer verden over. Økt konkurranse gir bedre valgmuligheter og lavere priser for forbrukerne, men skaper samtidig utfordringer for gjeldene lovverk og næringer.
Den desidert største aktøren innen delingsøkonomien er Airbnb – en overnattingstjeneste hvor personer kan leie ut egen bolig eller eget rom til andre. Det er denne aktøren vi ønsker å studere effekten av i oppgaven. Vi vil undersøke om Airbnb har en signifikant effekt på omsetningen innen turistnæringen, mer bestemt hotell- og serveringsvirksomhet. For å gjøre dette tar vi for oss 28 norske kommuner av ulik størrelse. Vi finner at et økt Airbnb-tilbud generelt vil ha en negativ effekt på ulike omsetningstall innen hotellvirksomhet og en positiv effekt på omsetningen innen serveringsvirksomhet.
Hotellomsetningen vil først og fremst påvirkes negativt gjennom mindre volum. Oppgaven vil fokusere på effekter av Airbnb sin tilstedeværelse, og vil ikke gå inn på eventuelle utfordringer eller føringer for hvordan markedene og politikken bør tilpasses den nye delingsøkonomien. Vi håper likevel den kan være et positivt bidrag i den videre debatten
Sykefravær og konjunkturer på regionalt nivå - En paneldatastudie av norske fylker i perioden 2000-2016
No full textSykefravær er kostbart for samfunnet og det er derfor ønskelig å forstå variasjonene bedre. I den sammenheng er det foreslått at det er en sammenheng mellom konjunkturene og sykefraværet. I en lavkonjunktur disiplineres arbeiderne til å skjerpe sykefraværet sitt samtidig som marginale arbeidere med dårligere helse holdes utenfor arbeid. Dette fører etter teorien til en negativ sammenheng mellom arbeidsledigheten og sykefraværet. I denne oppgaven undersøker jeg dette forholdet på fylkesnivå med et paneldatasett for 4. kvartal 2000-2016. Analysen bygger på en statisk teorimodell for etterspørsel etter konsum og fritid. Jeg benytter også oljeprisfallet i 2014 som et naturlig eksperiment til å bygge opp under analysen. Mot forventning finner jeg et positivt forhold mellom arbeidsledigheten og sykefraværet. Jeg finner også at reformen for legemeldinger i 2004 bidro til å redusere fraværet, samtidig som den positive effekten av arbeidsledigheten på sykefraværet ble større. Jeg argumenterer for at dette stemmer overens med at både disiplinerings- og sammensettingshypotesen påvirker sykefraværet, men at de marginale arbeiderne bidrar til å trekke sykefraværet ned istedenfor opp. Jeg har derimot ikke muligheten til å teste denne konklusjonen direkte med mine data. Jeg foreslår derfor en utvidelse av teorimodellen som tar høyde for denne muligheten som et startpunkt for videre analyse
- …
