1,720,965 research outputs found
Lean hos norske bønder; Erfaringer og utfordringer ved implementering
Lean er et konsept som de siste årene har blitt et svært dagsaktuelt tema i næringslivet. Bedrifter fra både offentlig og privat sektor har implementert metodikken, eller har adoptert deler av den. I 2014 ble det startet opp et pilotprosjekt i regi av Tine SA, Geno og Nortura for å implementere lean hos norske bønder. Bakgrunnen var et ønske om effektivisering og forenkling av bondens hektiske hverdag. Vi ønsket dermed å se på hvordan implementeringen på norske gårder har fungert og hvilke erfaringer bøndene har ervervet seg. Undersøkelsen er interessant, både fordi det finnes svært lite forskning på lean-implementering på dette området, samt at prosjektet aldri ble offisielt avsluttet og evaluert. Forskningsspørsmålet vårt baserer seg følgelig på hvilke erfaringer og utfordringer bønder som har implementert lean har opplevd;
Lean hos norske bønder; hvilke erfaringer og utfordringer opplevdes ved implementering?
Gjennom intervjuer med bøndene, rådgiver og prosjektansvarlig, har vi forsøkt å kartlegge positive og negative erfaringer, ulike utfordringer som har blitt støtt på underveis, samt hvilke forutsetninger som lå til grunn for implementeringen av lean. Vi har dermed satt resultatene fra datainnsamlingen i sammenheng med ulike teorier, samt eksisterende forskning på lean-implementering i landbruket, herunder lignende prosjekter i Sverige og Danmark.
Resultatene viste at selv om prosjektet ble ansett som mindre vellykket, så var bøndene fornøyde med implementeringen av lean på gårdene. Systematisering, arbeidsbeskrivelser og tavlebruk var verktøyene som hadde hatt størst effekt for en mer effektiv hverdag, og for å bedre kunne forutsi arbeidsmengde og arbeidshverdagen. Vi ser likevel forbedringspotensialer når det kommer til det strategiske nivået av lean, herunder prioritering av lean som en del av et langsiktig fokus. I en travel arbeidshverdag viser studien at lean fort blir nedprioritert. Selv om bøndene var motiverte for å lykkes med lean, kan motivasjonen se ut til å ha flatet ut med tiden, spesielt etter at prosjektet ble avsluttet og de ikke lenger hadde en rådgiver å støtte seg på. Fra prosjektets side ser vi en noe mangelfull opplæring og oppfølging, samt at det aldri ble gjennomført en sluttevaluering av hvordan prosjektet egentlig gikk. Ut ifra hva vi kan se gjennom erfaringene til bøndene vi har intervjuet, ser vi at det kan være svært hensiktsmessig å implementere lean på gårdsbruk fordi det gjerne er stort potensiale til å effektivisere og standardisere oppgaver. Vi håper denne oppgaven kan belyse forbedringspotensialer når det gjelder prosjektet, og inspirere flere gårder til å utforske lean
Budsjett i kommunal sektor
Inspirert av et tiår som har preget privatøkonomien til folk flest og bedriftsøkonomiens søkelys på god økonomistyring og styringssystemer, tar oppgaven for seg kommunalt budsjett som styringsverktøy i kommunal sektor. Med utgangspunkt i betingelsesteori fra Otley (1980) og nyere budsjettkritikk undersøker dette studie hvordan budsjett som styringsverktøy i kommunal sektor fungerer og hvilke funksjoner det tilbyr lederne gjennom en casekommune.
Oppgaven har som mål å gi svar på problemstilling:
Hvordan fungerer budsjett som styringsverktøy i kommunal sektor?
Det er gjennomført en casestudie, hvor det kommunale budsjettet blir studert på et administrasjonsnivå gjennom fire ulike avdelinger i kommunen. Studiet baserer seg på kvalitative intervju med fem ledere og dokumentstudier. Formålet er å belyse hvordan lederne benytter budsjettet som styringsverktøy og hvilke funksjoner de oppnår ved bruk av budsjettet. Funnene viser at casekommunen benytter budsjettet som styringsverktøy, og at det anses som et nyttig verktøy i kommunal sektor da det som styringsverktøy gir kommunen en rekke nyttige funksjoner. Samtidig operer kommunal sektor med noen usikre omgivelser, igjennom miljø, teknologi, økonomiske og politiske forhold som gjør at det kan være utfordringer med å overholde budsjettet. Deltakerne er fornøyde med budsjettet som styringsverktøy, men er åpne for at ny teknologi og verktøy kan tas i bruk for å effektivisere prosessen enda mer enn hva den er i dag
Kunstig intelligens’ rolle i beslutningsprosesser: Bevis fra konsulentbransjen
Kunstig intelligens har begynt å spille stadig større rolle, på tvers av selskaper. Denne teknologiske transformasjonen begynner å endre hvordan virksomheter opererer på, hvor beslutningsprosessene i virksomhetene begynner å bli mer og mer påvirket.
Vi er for tiden vitne til starten på en dyp teknologisk revolusjon som endrer det grunnleggende for hvordan selskaper operer. Dette skiftet påvirker selskapets operasjoner så vel som beslutningsprosesser – hvor dette har en økende innvirkning på hvordan beslutninger tas.
Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan kunstig intelligens har revolusjonert beslutningstaking. Den vil spesifikt se på hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker beslutningsprosesser; med fokus på: bruk, fordeler og ulemper. Å forstå hvordan KI-systemer utfordrer, samtidig utfyller og støtter menneskelige beslutningstakere, vil være hovedfokuset i denne studien.
De empiriske funnene som er gjort gjennom kvalitative dybdeintervju, indikerer at kunstig intelligens har optimalisert mye av arbeidet til konsulentene. Samtidig kommer det frem en rekke utfordringer KI-systemer byr på.
Ved bruk av ulike teorier gis det mulighet til å analysere om det har noe sammenheng med de empiriske funnene
Kundelønnsomhetsanalyser i telekommunikasjonsnæringen i Norge – en kvantitativ studie av bruksgrad og nytteverdi
Som konkurranseintensiteten har økt i nyere tid, har også behovet for mer presise estimeringsmetoder økt. Virksomheter etterstreber dette gjennom kunderelaterte strategier og kundelønnsomhetsanalyser. Selv om dette er utviklingen, ser vi lite forskning tilknyttet temaet spesielt rettet mot kundelønnsomhetsanalyser. Hensikten ved denne studien fremgår derfor å kunne studere bruk og nytte av kundelønnsomhetsanalyser hos telekommunikasjonsvirksomheter i Norge. I arbeidet med å svare på studiens problemstilling foretok vi oss en kvantitativ undersøkelse. Undersøkelsen ble sendt ut elektronisk via programmet Nettskjema til diverse ansatte hos de 93 forskjellige telekommunikasjonsvirksomhetene. Ansatte som mottok nettskjemaet besatt stillingstitler som administrerende direktør, økonomisjef eller controller.
Utredningens resultater avslører at selvkost- og bidragsmetoden fremgår som de mest praktiserende estimeringsmetodene hos telekommunikasjonsvirksomhetene. Dette funnet er trolig ikke overraskende da disse metodene praktiseres i høyest grad i Norge. Første del av problemstillingen omfatter grad av utbredelse telekommunikasjonsvirksomheter i Norge faktisk praktiserer kundelønnsomhetsanalyser, og tilhørende nytteverdi. Funnene ved studien uttrykker at hele 95,83 % av telekommunikasjonsvirksomhetene praktiserte kundelønnsomhetsanalyser i en eller annen grad, og oppgir en viss nytte. Resultatene uttrykker også at potensiell nytte ved å benytte kundelønnsomhetsanalyser fremgår som signifikant høyere i forhold til nåværende nytteverdi. På dette grunnlaget kan vi dra konklusjoner om at telekommunikasjonsvirksomheter i Norge anser kundelønnsomhetsanalyser som et fremvoksende potensiale.
Resultatene uttrykker også at analyse av kundesegment fremgår som den mest praktiserte, og med bestående av størst nytteverdi. Denne analyseteknikken fremgikk også som den laveste av ressurskrevende sett opp mot nytteverdien. Analyse av kundesegment fremgår derfor som hensiktsmessig i arbeidet for å kunne vurdere lønnsomhetsgraden av en stor kundemasse. Denne bidrar med å segmentere kunden og virksomhetens avhengighetsgrad til det bestemte segmentet. Analyse av enkeltkunders livsløpsverdi og verdivurdering av enkeltkunder bygger på prospektive analyseteknikker. Disse lønnsomhetsanalysene fremgikk som minst praktisert og krevde en størst andel ressurser sett opp mot nytteverdien. Deretter ønsket vi å kunne i studere spredningen i bruk av de forskjellige analyseteknikkene innenfor både privat- og proffmarkedet. Funnene våre var i tråd med forventningene våre hvor analyseteknikken, kundesegment fremgikk som mest fremtredende innenfor privatmarkedet, og analyseteknikken, enkeltkunder ble praktisert i høyest grad ved proffmarkedet.
Ved å studere andre del av problemstillingen omfattet denne bestemte faktorer som medvirker til bruk og nytte ved kundelønnsomhetsanalyser i telekommunikasjonsvirksomheter her til lands. Resultatene fra studien uttrykker at jo økt bruk av aktivitetsbaserte estimeringsmetoder, jo økt bruk og nytte av visse typer av kundelønnsomhetsanalyser. Et interessant resultat fra studien er at det viser seg å være en samvariasjon av sterk anvendelse av aktivitetsbaserte estimeringskalkyler, og sterk bruk av analyseteknikken, kundesegment. Dette strider imot detaljnivåene hos de to. Videre avslører resultatene også at økt markedsorienteringsgrad gir økt bruk og nytte av visse typer av kundelønnsomhetsanalyser. Ved bruken fremgikk det at økt markedsorienteringsgrad gir økt bruk av de fremtidsrettede analyseteknikkene. Deretter uttrykte våre resultater at jo sterkere omsetning en virksomhet opparbeider seg, jo helhetlig høyere bruk av kundelønnsomhetsanalyser, og de analyseteknikkene basert på historiske tall.
Til sist mottok vi medhold i at et økt antall privatkunder gir en høyere bruk av kundelønnsomhetsanalyser som helhetsvurdering, og analyse av kundesegment. Funnene kan tegne mot at virksomheter bestående av et økt antall kunder enklere vil kunne se den fulle nytten ved å anvende kundelønnsomhetsanalyser. Resultatene våre avslørte også at telekommunikasjonsvirksomheter med et større antall proffkunder består av en høyere nytte av analyse av enkeltkunders livsløpsverdi. Ut fra resultatene i denne oppgaven fremkommer det også at de prospektive lønnsomhetsanalysene blir praktisert i en mindre forstand. En antagelse er at estimeringsmetodene fremgår som utfordrende å implementere og anvende. Til tross for denne antagelsen oppgir flere respondentene at de ikke har kjennskap graden av ressursforbruket ved disse lønnsomhetsanalysene faktisk er. En underliggende grunn kan være forankret i manglende eller svakt kunnskapsgrunnlag hos virksomhetene. En annen antagelse vil kunne derfor være at økt kunnskapsnivå vil generere økt bruk og potensiale realiseres. Telekommunikasjonsnæringen er konkurranseutsatt og består av marginer. På denne måten vil trolig de prospektive analyseteknikkene få en mer og mer viktig posisjon i tiden fremover. Her vil virksomheten identifisere de bestemte kundene som kan anses som profitable på et lengre tidsperspektiv
Balansert Målstyring i Harstad kommune
Balansert Målstyring (heretter kalt bms) har de siste tre tiårene har fått mye oppmerksomhet som styringsmodell for både privat og offentlig sektor. Bms ble benyttet først i privat sektoren. Styringskonseptet fokuserer langsiktig verdiskaping gjennom å balansere finansielle og ikke-finansielle prestasjonsmål, eksterne og interne prestasjonsperspektiver, og resultat – og ytelsesindikatorer. Konseptets kjerne fikk sin relevans og ble anerkjent av majoriteten av forskerne, som mente at den appellerer best for godt for non-profit organisasjoner og offentlige virksomheter.
Harstad kommune som en offentlig virksomhet har gått gjennom et internt utviklingsprogram fra år 2000 til 2002. Et internt utviklingsprogram tok for seg ulike aktive aktiviteter som omorganisering fra etatsmodellen til en to-nivåmodell, arbeid med å implementere bms som styringssystem og pilotprosjektet. Baktanken med å introdusere bms som et styringssystem hos Harstad kommune var å løse viktige velferdsoppgaver som kommunen tilbyr til innbyggere. For å kunne oppnå dette var et styringssystem der dialog med bruker/ medarbeider og samfunnsendringer blir prioritert som en viktig parameter i tillegg til økonomi.
Masteravhandlingen fokuserer på å indentifisere påvirknings faktorer som skjer før en implementering, og endringer og utviklinger etter en implementering av bms som et styringssystem hos Harstad kommune. Tidligere forskning og litteratur tyder på at implementeringen av bms einer seg til en offentlig virksomhet. Derimot er det lite forskning på analyse av de sosiale aspekter som påvirker til en implementering av bms konseptet, og plukker ut, forklarer endringer og utviklinger som skjer etter en implementering i en offentlig virksomhet. Jeg har tatt utgangspunkt i institusjonell teori og design & mobilisering som er et analyseverktøy som forteller og fanger opp de sosiale aspekter. Gjennom denne teoretiske tilnærmingen klarer man å indentifisere de ulike påvirknings faktorer som har oppstått i Harstad kommune. Dette vil bidra med å skjønne forskjellige elementer som skjer før og etter en implementering. Masteravhandlingen har tatt utgangspunkt fra teoretiskrammeverk av forprosjektet mitt som ble skrevet høsten 2020. Det teoretiske rammeverket går gjennom relevant litteratur som gir meg godt grunnlag til å forstå implementeringen av bms i en offentlig virksomhet.
Studiets funn resonerer med det utvalgte litteratur. Ved å benytte av institusjonell teori viser det er historisk konsistens av det som har blitt presentert i litteraturen. Med at påvirkningsfaktorer kan være «trend» og «myte». Det blir spekulert med støtte av funn og litteratur at årsaken ligger å legitimere sin praksis og få sosialt aksept. Samt var det stor etterspørsel etter en styringssystemet uten å ha dokumentert effekt i offentlig sektor i starten av 2000 tallet. Harstad kommune går gjennom en isomorfisk prosess som er virksomheter begynner å ligne hverandre og avbilde hverandre. I institusjonell teori blir mimetiskpress er å kopiere vellykkede form som oppstår under høy usikkerhet. Dette bidro med å styrke sannsynligheten for at «trend» og «myte» kan være en påvirkningsfaktor til en implementering hos Harstad kommune. Ved å benytte av design og mobilisering som teoretisk verktøy blir bms sett på som design. Mobilisering er tiltak som ledelsen må gjøre for å endre effekten på aktiv design. Et av tiltakene var å inkludere brukerne mer med å øke kvaliteten på tjenestene og definere målene mer spesifikt, og redusere antall målindikatorer for å gjøre det mer gunstig for de som benytter seg av virksomhetsplanen (rapport). Et annet tiltak er å kompetanse heve ledere i bms for å skjønne hvordan styringssystemet fungerer. Grunnen til det har vært ulik kompetanse. De som var involvert i implementeringsprosessen har en betraktelig bedre forståelse av prosessen og opplæringen, enn enhetsledere som var på siden. Siste tiltaket som Harstad kommune jobber med er teknologisk hemminger. Det jobbes det med et nytt teknologisk system som skal være lettere å innhente informasjon. Dette bidrar med å orientere seg hva som skjer i organisasjonen når bms er i aktivitet. Dette vil hjelpe ved å forebygge avvik i organisasjonen og gjøre de nødvendige justeringer som forekommer i organisasjonen.
Etter flere år med å benytte styringssystemet som sitt styringssystem i Harstad kommunen har studiet oppklart påvirkningsfaktorer som kan ha skjedd før en implementering og endringer og utviklinger som skjer etter en implementering. Studie hadde ikke tatt hensikt om å generalisere funnet. Dette betyr at studie ikke er representativ for å generalisere det til andre kommuner. For videre forskning hadde det vært interessant å gjøre samme forskning hos en annen kommune som har benyttet eller benytter av bms, og sammenligner ved å avdekke forskjeller og likheter ved studiet. Å gjøre samme forskning i en annen kommune vil bidra til å øke kunnskap, se om det er historisk konsistens med tidligere litteratur og forskning som presenteres, og øke litteraturen i den tematikken
Paving the Way for Social Sustainability in Arctic Supply Chain Operations: A Novel Research Agenda
The extant corpus of research on supply chain sustainability in the Arctic exhibits a conspicuous neglect of the social dimension, rendering it the most underprivileged among the three pillars of sustainability (Ahi and Searcy, 2015; Mani et al., 2016; Govidan et al., 2021). Notwithstanding the mounting attention riveted on the environmental dimension of Arctic supply chain operations, with a clear-cut emphasis on reducing their carbon footprint, the social implications of these operations have largely been shunted aside (Tsvetkova, 2020a). This is particularly worrisome, especially considering that such operations frequently entail indigenous communities and other local stakeholders who may be impacted by them in myriad ways (Brooks and Frost, 2012). Thus far, there is a critical need for research into social sustainability in Arctic supply chain operations, in order to ramp up our comprehension of, and to address, the social issues and opportunities elicited by these activities. As the title of this introductory chapter eloquently implies, it seeks to fill this opulent lacuna by outlining a much-needed and novel research agenda that paves the way toward social sustainability in Arctic supply chain operations. Drawing on the existing scholarship, this chapter illuminates the current status of research within the realm of supply chain operations, with an explicit emphasis on the social sustainability aspect. It commences by examining supply chain operations as a captivating research phenomenon, followed by a nuanced discussion of the neglected and unjustly forsaken concept of social sustainability in the supply chain management landscape. The intricate and multifaceted nature of the concept at hand is underscored in this discussion, making it challenging to develop a one-size-fits-all framework that can effectively address the multifarious social dynamics inherent in context-specific supply chains. The Arctic is then portrayed as a distinctive research terrain that demands special attention, due to its crucial role in advancing sustainability efforts. Finally, the outline of the anthology is unveiled, affording a concise and lucid overview of the research to come.publishedVersio
Reflections on lessons learned and future directions : a succinct epilogue
Upon completing this exploration journey through the pages of this book, we are left with a profound realization of the immense work that still needs to be undertaken to address the critical role of supply chain management (SCM) in nurturing a socially sustainable Arctic. The diverse studies collected in this anthology provide a rich tapestry of insights into the various manifestations of supply chain practices and their social impacts across different Arctic regions. However, despite their varying geographic coverage, all of these works acknowledge that developing and maintaining supply chains in the Arctic’s extreme environments is a formidable challenge, not only in terms of cost-effectiveness for businesses but even more so in fulfilling commitments to local communities and Indigenous Peoples. As we draw closer to the end of this anthology, it is time to reflect on the valuable lessons we have learned. While by no means exhaustive, three lessons are particularly salient.publishedVersio
Translating participatory budgeting in Russia : the roles of inscriptions and inscriptors
Author's accepted version (post-print).Purpose – The paper explores how participatory budgeting (PB) as a democratic governance tool has been translated within the Russian public sector by addressing the local specifics of its design and mobilization through the formation of networks.
Design/methodology/approach – The paper is based on a case study of one pioneering municipality. Data has been gathered through triangulation of interviews, document search, video and netnographic observations. By relying on ideas from actor-network theory, the study focuses on the relational and rhetorical work of human (allies/inscriptors) and non-human (inscriptions) actors involved in the development of PB in Russia.
Findings – The findings indicate that the initial democratic values of PB underwent several stages of translation as a continuous inscription building process and the formation of networks. The main finding is that putting democratic idea(l)s of PB into practice proved problematic, since PB depended on many ‘allies’ which were not always democratic. Paradoxically, in order to launch democratic practices in Russia, PB relied largely on bureaucratic and even New Public Management inscriptions, which it was originally supposed to fight against. Notwithstanding, while these inscriptions can fog the democratic values of PB, they are also capable of uncovering its democratic potential over time, albeit not for a long time as the ‘external referee’ is needed.
Originality/value – The paper juxtaposes PB development in Russia with the translation literature. Not only does the study emphasize the role of human, but non-human actors as well.acceptedVersio
Reflections on Lessons Learned and Future Directions: A Succinct Epilogue
Upon completing this exploration journey through the pages of this book, we are left with a profound realization of the immense work that still needs to be undertaken to address the critical role of supply chain management (SCM) in nurturing a socially sustainable Arctic. The diverse studies collected in this anthology provide a rich tapestry of insights into the various manifestations of supply chain practices and their social impacts across different Arctic regions. However, despite their varying geographic coverage, all of these works acknowledge that developing and maintaining supply chains in the Arctic’s extreme environments is a formidable challenge, not only in terms of cost-effectiveness for businesses but even more so in fulfilling commitments to local communities and Indigenous Peoples. As we draw closer to the end of this anthology, it is time to reflect on the valuable lessons we have learned. While by no means exhaustive, three lessons are particularly salient.publishedVersio
Paving the way for social sustainability in arctic supply chain operations : a novel research agenda
The extant corpus of research on supply chain sustainability in the Arctic exhibits a conspicuous neglect of the social dimension, rendering it the most underprivileged among the three pillars of sustainability (Ahi and Searcy, 2015; Mani et al., 2016; Govidan et al., 2021). Notwithstanding the mounting attention riveted on the environmental dimension of Arctic supply chain operations, with a clear-cut emphasis on reducing their carbon footprint, the social implications of these operations have largely been shunted aside (Tsvetkova, 2020a). This is particularly worrisome, especially considering that such operations frequently entail indigenous communities and other local stakeholders who may be impacted by them in myriad ways (Brooks and Frost, 2012). Thus far, there is a critical need for research into social sustainability in Arctic supply chain operations, in order to ramp up our comprehension of, and to address, the social issues and opportunities elicited by these activities. As the title of this introductory chapter eloquently implies, it seeks to fill this opulent lacuna by outlining a much-needed and novel research agenda that paves the way toward social sustainability in Arctic supply chain operations. Drawing on the existing scholarship, this chapter illuminates the current status of research within the realm of supply chain operations, with an explicit emphasis on the social sustainability aspect. It commences by examining supply chain operations as a captivating research phenomenon, followed by a nuanced discussion of the neglected and unjustly forsaken concept of social sustainability in the supply chain management landscape. The intricate and multifaceted nature of the concept at hand is underscored in this discussion, making it challenging to develop a one-size-fits-all framework that can effectively address the multifarious social dynamics inherent in context-specific supply chains. The Arctic is then portrayed as a distinctive research terrain that demands special attention, due to its crucial role in advancing sustainability efforts. Finally, the outline of the anthology is unveiled, affording a concise and lucid overview of the research to come.publishedVersio
- …
