1,720,954 research outputs found
Bak rapportens fasade: Organisering i møte med et bevegelig mål.
Full text linkNæringslivet står ovenfor økende forventinger om å rapportere på bærekraft som følge av nye regulatoriske krav, og store, ikke børsnoterte foretak er intet unntak. EUs bærekraftsdirektivet, CSRD, er en omfattende regulering som disse selskapene etter planen skulle rapportert på fra regnskapsåret 2025. Som et resultat har mange bedrifter gjort tiltak og interne prosesser for å imøtekomme de nye kravene. Med omnibusforslaget, som ble lagt frem i februar 2025, har imidlertid rapporteringskravet blitt utsatt. Likevel hadde mange bedrifter allerede gjort betydelige forberedelser og organisatoriske endringer. Målet med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan store, ikke børsnoterte foretak har organisert arbeidet med bærekraftsarbeidet på veien mot CSRD rapportering, samt å se hvordan dette arbeidet påvirkes videre i lys av omnibusforslaget.
Det er i denne oppgaven er det benyttet kvalitativ metode for å besvare vår problemstilling. Det er gjennomført datainnsamling ved hjelp av semistrukturerte intervjuer med seks store, ikke børsnoterte foretak. Den innsamlede dataen er så analysert ved hjelp av Gioia metode som passer bra i en eksplorativ, og induktiv studie som denne. Gjennom bruk av Gioia metode så er det utarbeidet en datastruktur som legger til rette for å diskutere funnene opp mot forskningsspørsmålene og allerede eksisterende litteratur.
Studiens funn tyder på at bedrifter har løst bærekraftsrapportering ulikt inn mot implementeringen av CSRD. Vi ser at ansvar og arbeidet med rapporteringen er plassert i ulike avdelinger, og at det har vært ulik bruk av konsulenter. Vi ser noen fellesnevnere knyttet til bruken av bærekraftsteam, samt at alle informantene rapporterer om samme utfordringer knyttet til rapporteringen. Siden omnibus forslaget fra EU ble publisert før vi startet vår datainnsamling ga dette oss mulighet til å stille informantene spørsmål om deres reaksjoner og endringer knyttet til dette forslaget. Vi ser at alle våre informanter reagerer positivt på omnibus forslaget og rapporterer om at dette frigir kapasitet til annet bærekraftsarbeidet. Dobbelvesentlighetsanalysen som en del av forberedelsene mot CSRD rapportering gis en videre rolle som strategiarbeid, selv om CSRD rapporteringen legges på is.
Oppgaven har bidratt til å øke forståelse av organisering av bærekraftsrapportering og hvilke faktorer som spiller inn i organiseringen. Denne har også gitt innblikk i hva bedriftene tenker å gjøre nå etter omnibusforslaget
Bak rapportens fasade: Organisering i møte med et bevegelig mål
Full text linkNæringslivet står ovenfor økende forventinger om å rapportere på bærekraft som følge av nye regulatoriske krav, og store, ikke børsnoterte foretak er intet unntak. EUs bærekraftsdirektivet, CSRD, er en omfattende regulering som disse selskapene etter planen skulle rapportert på fra regnskapsåret 2025. Som et resultat har mange bedrifter gjort tiltak og interne prosesser for å imøtekomme de nye kravene. Med omnibusforslaget, som ble lagt frem i februar 2025, har imidlertid rapporteringskravet blitt utsatt. Likevel hadde mange bedrifter allerede gjort betydelige forberedelser og organisatoriske endringer. Målet med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan store, ikke børsnoterte foretak har organisert arbeidet med bærekraftsarbeidet på veien mot CSRD rapportering, samt å se hvordan dette arbeidet påvirkes videre i lys av omnibusforslaget.
Det er i denne oppgaven er det benyttet kvalitativ metode for å besvare vår problemstilling. Det er gjennomført datainnsamling ved hjelp av semistrukturerte intervjuer med seks store, ikke børsnoterte foretak. Den innsamlede dataen er så analysert ved hjelp av Gioia metode som passer bra i en eksplorativ, og induktiv studie som denne. Gjennom bruk av Gioia metode så er det utarbeidet en datastruktur som legger til rette for å diskutere funnene opp mot forskningsspørsmålene og allerede eksisterende litteratur.
Studiens funn tyder på at bedrifter har løst bærekraftsrapportering ulikt inn mot implementeringen av CSRD. Vi ser at ansvar og arbeidet med rapporteringen er plassert i ulike avdelinger, og at det har vært ulik bruk av konsulenter. Vi ser noen fellesnevnere knyttet til bruken av bærekraftsteam, samt at alle informantene rapporterer om samme utfordringer knyttet til rapporteringen. Siden omnibus forslaget fra EU ble publisert før vi startet vår datainnsamling ga dette oss mulighet til å stille informantene spørsmål om deres reaksjoner og endringer knyttet til dette forslaget. Vi ser at alle våre informanter reagerer positivt på omnibus forslaget og rapporterer om at dette frigir kapasitet til annet bærekraftsarbeidet. Dobbelvesentlighetsanalysen som en del av forberedelsene mot CSRD rapportering gis en videre rolle som strategiarbeid, selv om CSRD rapporteringen legges på is.
Oppgaven har bidratt til å øke forståelse av organisering av bærekraftsrapportering og hvilke faktorer som spiller inn i organiseringen. Denne har også gitt innblikk i hva bedriftene tenker å gjøre nå etter omnibusforslaget
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
