1,721,022 research outputs found
God munnhelse fører til bedre livskvalitet
Full text linkBakgrunn: Det viser seg at flere pasienter på sykehjem har en uakseptabel munnhelse. Pasienter med demens har ofte økt behov for hjelp til å utføre munnstell, da det kan være utfordrende å gjennomføre selv. Munnstell er en oppgave som ofte blir forsømt eller glemt. Sykepleier har det daglige ansvaret for å følge opp pasientens helsetilstand. Det er viktig å ha god kunnskap om hvordan man skal utføre munnstell og kunnskap om risiko ved dårlig munnhelse. Dårlig munnhelse kan føre til sykdom og smerter i munnhulen.
Hensikt: Formålet med denne oppgaven er å øke fokus på munnhelse ved sykehjem, spesielt hos pasienter med en demensdiagnose. Vi ønsker å se nærmere på tiltak sykepleiere kan bruke for å fremme godt munnstell og god munnhelse.
Metode: I denne oppgaven benyttes det litteraturstudie som metode. Vi har systematisert kunnskap fra forskningsartikler og annen relevant litteratur. Vi endte opp med seks kvantitative artikler, etter å ha utført artikkelsøk i godkjente databaser. Eksempler på søkeord som ble brukt er: “oral health”, “dementia” og “nursing”.
Resultat: Ut i fra resultatene i forskningsartiklene har vi funnet tiltak som kan bidra til bedre munnhelse på sykehjem for pasienter med demens. Tiltak som kan bidra til forbedret munnhelse er blant annet; undervisning for å øke kunnskap, tverrfaglig samarbeid, rutiner og kvalitetskontroll. I tillegg kan medikamentell behandling brukes for å redusere utagerende atferd hos pasienter med demens.
Konklusjon: Tiltakene skaper fokus og kunnskap rundt munnhelse, som videre fører til bedret munnhelse. Sykepleier har en viktig rolle når det kommer til å sette i gang helsefremmende tiltak og i tverrfaglige samarbeid med tannhelsepersonell og ledelse.Background: It turns out that several patients in nursing homes have an unacceptable oral health. Patients with dementia do often need help with performing oral care, as it can be challenging. Oral care is a task that often is getting neglected or forgotten. The nurse has the daily responsibility for following up the patient's state of health. It is important to have good knowledge of how to perform oral care and the risks of poor oral health. Poor oral care can lead to disease and pain in the oral cavity.
Aim: The purpose of this task is to increase the focus on oral health in nursing homes, especially within patients with dementia. We wanted to investigate different measures that nurses can use to promote good oral care and oral health.
Method: In this bachelor's thesis, literature study is used as a method. We have systematized knowledge from research articles and other relevant literature. We chose six quantitative articles, after we performed the article searches in approved databases. Examples of keywords used: “oral health”, “dementia” and “nursing”.
Results: Based on the results in the research articles, we have found various measures that can contribute to better oral health in nursing homes for patients with dementia. Measures that can be used to improve oral health are among others; teaching to increase knowledge, collaboration, routines and quality control. Medical treatment can reduce care-resistant behavior among patients with dementia.
Conclusion: The measures create focus and knowledge about oral health, which further leads to improved oral health. Nurses have an important role when it comes to initiating health-promoting measures and in the collaboration with dental health personnel and the management
Fallreduserende tiltak hos pasienter med Parkinson sykdom
Full text linkBakgrunn: Parkinson sykdom rammer rundt 500 av Norges innbyggere hvert år, og det er ca. 8000 som til enhver tid er diagnostisert med denne sykdommen. Disse pasientene har et komplekst symptombilde, og er utsatt for blant annet fall, misforståelser, feilernæring og feilmedisinering på grunn av lite kunnskap om forebyggende og helsefremmende tiltak rundt sykdommen. Fall hos disse pasientene er ofte en senkomlikasjon forbundet både med symptomer og sykdomsprogresjon.
Hensikt: Vi ønsker å danne et bilde av hvilke utfordringer disse pasientene har i forhold til fallrisiko. Videre setter vi et søkelys på hvilke tiltak sykepleiere kan utføre for å redusere denne risikoen. Dette er bakgrunnen for problemstillingen: «Hvordan kan sykepleiere bidra til å redusere fall hos pasienter med Parkinson sykdom boende på institusjon?».
Metode: Det er gjennomført en litteraturstudie ved å gjøre artikkelsøk i databaser. Seks artikler har blitt valgt ut, og disse belyser faktorer som kan bidra til å finne et svar på problemstillingen.
Resultat: De valgte artiklene viser ulike faktorer som kan bidra til å redusere symptomer, sykdomsprogresjon og fallrisiko. Fire forskjellige faktorer ble identifisert som hovedresultat; medikamenter, søvn, ernæring og trening. Ved bruk av ulike tiltak kan sykepleiere påvirke disse faktorene.
Konklusjon: Å finne forskning som fokuserer på direkte tiltak mot fall hos denne pasientgruppen viste seg å være vanskelig. Det kom derimot fram at fallrisikoen blir påvirket av både symptomer og sykdomsprogresjon. Å gi medikamenter til riktig tid viste seg å være avgjørende for god effekt. Søvnkvalitet har innvirkning på motoriske symptomer. Ernæring er en viktig faktor for å begrense sykdomsprogresjon. Riktig trening kan bidra til bedre balanse og koordinasjon.Background: Parkinson’s disease affects about 500 people in Norway every year, and approximately 8000 people are currently diagnosed with the disease. These patients have a complex composition of symptoms, and are disposed for falls, misunderstandings, malnutrition and wrong medication caused by lack of knowledge about prevention and health promoting interventions. Falls are often a late complication connected to both symptoms and progression.
Purpose of the study: We wish to show which challenges that is connects to the risk of falls. We researched which interventions nurses can do to reduce this risk. This ended up with the thesis statement: “How can nurses contribute to reduce fall in patients with Parkinson’s disease living in an institution?”.
Method: This is a literature study, completed by referring to researching articles in different databases. Six articles were chosen, all pointing to different factors contributing to an answer of the thesis statement.
Result: The chosen articles show different factors contributing to a reduction of symptoms, disease progression and risk of falls. Four different factors were identified as main factors; medication, sleep, nutrition and physical exercise. With different interventions nurses can make a difference in these factors.
Conclusion: It was difficult to find research that show interventions pointing directly to reduction of falls in this group of patients. It showed, on the other hand, that the fall risk was influenced by both symptoms and progression. Giving medication on time was crucial to obtain an optimal effect. Quality of sleep impact on motoric symptoms. Nutrition is an important factor to reducing progression of the disease. Correct physical exercise may contribute to improving balance and coordination
Å møte døden hjemme. Hva med pårørende?
Full text linkBakgrunn: En palliativ fase i hjemmet kan være tung og belastende for både pasient, pårørende og sykepleier. Pårørende spiller en stor rolle i en palliativ fase, og kan fort bli stående med mye ansvar. Med et økende antall pasienter som ønsker å dø hjemme er det nyttig å se på hvordan sykepleier kan hjelpe pårørende i denne situasjonen.
Hensikt: Denne litteraturstudien skal belyse hvordan sykepleiere kan bidra til å fremme mestring hos pårørende til pasienter i en palliativ fase i hjemmet.
Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie som baserer seg på vitenskapelige artikler, pensumlitteratur og annen relevant faglitteratur. Det er gjennomført et strukturert litteratursøk for å finne relevant forskning. Det endelige utvalget ble seks vitenskapelige artikler der fire er kvalitative. En er både kvalitativ og kvantitativ, og den siste er en oversiktsartikkel.
Resultat: Å bygge en tillitsfull relasjon til pårørende er en viktig del av å starte arbeidet med å fremme mestring. Videre skal sykepleieren klare å indentifisere hva slags behov for støtte pårørende har, for å få en god oversikt over hvilke områder de trengte hjelp med. Behovet for informasjon og kompetanse var en viktig del av prosessen der de klarte å håndtere den belastende situasjonen bedre. Koordinering av tjenestene i form av avlasting og tverrfaglig samarbeid kunne gi pårørende et bedre utgangspunkt for mestring.
Konklusjon: Sykepleiere kan bidra til mestring hos pårørende ved hjelp av en systematisk kartlegging, økt kompetanse og bygging av en god relasjon. Ved å gi pårørende tilbudet om avlastning og eventuelt et tverrfaglig team, kan det hjelpe pårørende og sykepleier med å ha større fokus på egne områder som kan øke den relevante kompetansen og gi mulighet til mestring.Background: A palliative phase at home can be heavy and stressful for both patients, family caregivers and nurses. Family caregivers play a major role in a palliative phase and can quickly be left with a lot of responsibility. It can be helpful to look at how nurses can help family caregivers, with an increasing number of patients wanting to die at home.
Aim: This literature study will investigate how nurses can contribute to coping for family caregivers of patients in a palliative phase at home.
Method: This is a systematic literature study based on scientific articles, curriculum literature and other relevant academic literature. A structured literature search led to relevant research. The final sample was six scientific articles, four of which are qualitative. One is both qualitative and quantitative, and the last is a review article.
Results: Building a trusting relationship with family caregivers is an important part of starting the work of coping. Furthermore, nurses must be able to identify what kind of needs for support family caregivers have. This will give a good overview of which areas they needed help with. The need for information and competence was an important part of the process because they were able to handle the stressful situation better. Coordination of the services like respite and interdisciplinary collaboration could give relatives a better starting point for coping.
Conclusion: Nurses can contribute to coping for family caregivers through a systematic identification of needs, increased competence and building a good relationship. It can help family caregivers and nurses to a greater focus on their own areas by giving family caregivers the opportunity for respite and possibly of an interdisciplinary team. This can increase the relevant competence and provide opportunities for coping
Nurse facing sepsis at the general ward: what factors may hinder early identification?
No full textBakgrunn: Sepsis er en svært kompleks tilstand hvor identifisering er utfordrende for helsepersonell. Halvparten av sepsistilstandene utvikles på sykehus og mortalitet avhenger av hvor raskt behandling iverksettes. Sykepleiere er den profesjonen som har mest pasientkontakt, og bærer dermed et stort ansvar i arbeidet med å tidlig identifisere sepsis. Hensikt: Å kartlegge forhold som kan hemme sykepleiere i det viktige arbeidet med å tidlig identifisere sepsis på sengepost. Metode: Systematisk litteraturstudie bygget på fag- og forskningsbasert kunnskap. Strukturerte søk ble utført i databasene CINAHL, MEDLINE, PubMed og SweMed+, med søkeord kartlagt gjennom litteratur og tidligere søk. Fremgangsmåte for utvelgelse av relevant forskning bygger på Forsberg og Wengströms seks trinn, samt Aveyards forenklede utgave av tema-analyse for resultater. Resultat: Seks vitenskapelige artikler ble inkludert i studien. Funn viste at følgende forhold kan hemme sykepleierens identifisering: sykepleierens holdninger og kompetansenivå, og sengepostens organisasjonskultur og prioritering av ressurser. Konklusjon: Forhold som kan hemme sykepleieren i å tidlig identfisere sepsispasienter på sengepost bygger på sykepleierens egne holdninger, hvor ansvarsfraskriveslse og manglende selvtillit, motivasjon og vilje til forandring er essensielt. Bekreftelse på at gjeldende praksis er utslagsgivende er nødvendig. Manglende kompetanse i form av kunnskapshull, lite kvalifiserte observasjoner av pasienter og utilstrekkelig formidlende hastegrad er barrierer for identifisering. Forholdene bygger også på omgivelsene, i form av en travel hverdag med underbemanning og for lite tid med pasientene, i tillegg til fravær av lege tilgjengelig på sengepost. Mangel på et støttende lederskap og gode rollemodeller, er også barrierer for identifisering. I tillegg er det utilstrekkelig implementering av hjelpemidler, på tross av at dette viser seg å være hensiktsmessig. For å sikre pasientsikkerheten, er det hensiktsmessig med et helsesystem bygget på human factor-perspektiv.Background: Sepsis is a complex disease where early identification may be challenging for health care professionals. 50% of the sepsis cases is developed within the hospital, and mortality depends on how fast treatment is implented. Nurses are the profession with most patient contact, and carry a huge responsibility in early identification of sepsis. Aim: The aim of this study is to identify factors that may hinder nurses in their important work with early identification of sepsis at the general ward. Method: Systematic review based on scientific literature and research. Structured search is done using the databases CINAHL, MEDLINE, PubMed and SweMed+, with keywords identified through literature and previous search. Selection process of research is based on Forsberg and Wengströms six steps. As for the results, a simplified version of Aveyards subject analysis is used. Result: Included in the study was six scientific articles. The findings show that following factors may hinder early identification: nurses attidudes and competence, and organization culture and prioritation of resources. Conclusion: The attidude among nurses may hinder early identification, where findings show denial of liability and lack of confidence, motivation and determination to change, as essential factors. Confirmation of positive patient outcome as a result of current practice is necessary. Lack of competence appears through lack of knowledge, bad qualified patient observations and an absence of passing on severety to the physicians. Within the general ward, identification may be missed due to a busy workday with understaffing, lack of time for patient observations and the absence of a physician easily accessible at the ward. Lack of a supportive leadership and good rolemodels, was considered barriers for identification. In addition, fail to implement tools that may improve early identification is emphasized. To secure patient safety, it may be expedient with a health care system based upon a human factor-perpective
Fallreduserende tiltak hos pasienter med Parkinson sykdom
No full textBakgrunn: Parkinson sykdom rammer rundt 500 av Norges innbyggere hvert år, og det er ca. 8000 som til enhver tid er diagnostisert med denne sykdommen. Disse pasientene har et komplekst symptombilde, og er utsatt for blant annet fall, misforståelser, feilernæring og feilmedisinering på grunn av lite kunnskap om forebyggende og helsefremmende tiltak rundt sykdommen. Fall hos disse pasientene er ofte en senkomlikasjon forbundet både med symptomer og sykdomsprogresjon.
Hensikt: Vi ønsker å danne et bilde av hvilke utfordringer disse pasientene har i forhold til fallrisiko. Videre setter vi et søkelys på hvilke tiltak sykepleiere kan utføre for å redusere denne risikoen. Dette er bakgrunnen for problemstillingen: «Hvordan kan sykepleiere bidra til å redusere fall hos pasienter med Parkinson sykdom boende på institusjon?».
Metode: Det er gjennomført en litteraturstudie ved å gjøre artikkelsøk i databaser. Seks artikler har blitt valgt ut, og disse belyser faktorer som kan bidra til å finne et svar på problemstillingen.
Resultat: De valgte artiklene viser ulike faktorer som kan bidra til å redusere symptomer, sykdomsprogresjon og fallrisiko. Fire forskjellige faktorer ble identifisert som hovedresultat; medikamenter, søvn, ernæring og trening. Ved bruk av ulike tiltak kan sykepleiere påvirke disse faktorene.
Konklusjon: Å finne forskning som fokuserer på direkte tiltak mot fall hos denne pasientgruppen viste seg å være vanskelig. Det kom derimot fram at fallrisikoen blir påvirket av både symptomer og sykdomsprogresjon. Å gi medikamenter til riktig tid viste seg å være avgjørende for god effekt. Søvnkvalitet har innvirkning på motoriske symptomer. Ernæring er en viktig faktor for å begrense sykdomsprogresjon. Riktig trening kan bidra til bedre balanse og koordinasjon
Could it be pain - identifying pain in persons with severe dementia.
No full textInnledning: Personer med alvorlig demens som mangler verbalt språk kan ha risiko for å ha smerter som ikke blir oppdaget. Av og til blir adferd som vandring, aggresjon eller mange oppvåkninger på natt tolket som angst eller uro og innimellom medisert i forhold til det. Hensikt: Finne ut hvordan sykepleier kan identifisere om personer med alvorlig demens opplever smerter som ikke blir oppdaget Metode: Dette er en litteraturstudie. Det er søkt i databasene Cinahl, Ovid, SveMed og PubMed. Resultat: Det er utfordrende å identifisere smerter hos personer med alvorlig demens som mangler språk. Det trengs kunnskaper om demenssykdommen og dens utvikling. Sykepleier må kunne identifisere nonverbale uttrykk som forteller om smerter og ha gode kommunikasjons- og relasjonskompetanse. Personsentrert omsorg gjør sykepleieren i stand til å være sensitiv for og lete etter gjenværende kommunikasjonsferdigheter i stedet for personens svikt. Konklusjon: Sykepleier må ha kunnskap om demenssykdommer og sykdomsutvikling. Adferd hos personer med alvorlig demens som ses i sammenheng med smerter kan være vandring, generell rastløshet, verbale klagelyder, repetisjon av handlinger, tilbaketrekking eller konstant søken etter oppmerksomhet. Ansiktsuttrykk viser seg å være en god smerteindikator hos personer med demens. Personsentrert omsorg gjør sykepleieren i stand til å lete etter gjenværende kommunikasjonsferdigheter.Introduction: Non-verbal people with severe dementia might be in risk of suffering from undetectable pain. Sometimes behavior like wandering, aggression or frequent night-time wakenings, is interpreted as anxiety or distress, and is sometimes thus medicated. Aim: How nurses can identify whether people with severe dementia is experiencing undetected pain. Method: This is a literature review. Searching for relevant literature has been conducted in the databases Cinahl, Ovid, SweMed og PubMed. Results: It is challenging to identify pain in people with severe dementia, not able to express themselves verbaly. It takes knowledge of dementia disease and its development. It is therefore necessary for nurses to be able to identify non-verbal expressions that signify pain, and to possess a certain quality of skills within communication and therapeutic relation. Person-centered care enable nurses to be sensitive and aware of remaining communicational skills, rather than the patients lack thereof. Conclusion: Nurses must have knowledge about dementia and its development. Behavior that can be seen in context of pain in people with severe dementia might be wandering, withdrawl or constant quest for attention can be such expressions. Facial expressions proves to be good indicator of pain in people with severe dementia
Å møte døden hjemme. Hva med pårørende?
No full textBakgrunn: En palliativ fase i hjemmet kan være tung og belastende for både pasient, pårørende og sykepleier. Pårørende spiller en stor rolle i en palliativ fase, og kan fort bli stående med mye ansvar. Med et økende antall pasienter som ønsker å dø hjemme er det nyttig å se på hvordan sykepleier kan hjelpe pårørende i denne situasjonen.
Hensikt: Denne litteraturstudien skal belyse hvordan sykepleiere kan bidra til å fremme mestring hos pårørende til pasienter i en palliativ fase i hjemmet.
Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie som baserer seg på vitenskapelige artikler, pensumlitteratur og annen relevant faglitteratur. Det er gjennomført et strukturert litteratursøk for å finne relevant forskning. Det endelige utvalget ble seks vitenskapelige artikler der fire er kvalitative. En er både kvalitativ og kvantitativ, og den siste er en oversiktsartikkel.
Resultat: Å bygge en tillitsfull relasjon til pårørende er en viktig del av å starte arbeidet med å fremme mestring. Videre skal sykepleieren klare å indentifisere hva slags behov for støtte pårørende har, for å få en god oversikt over hvilke områder de trengte hjelp med. Behovet for informasjon og kompetanse var en viktig del av prosessen der de klarte å håndtere den belastende situasjonen bedre. Koordinering av tjenestene i form av avlasting og tverrfaglig samarbeid kunne gi pårørende et bedre utgangspunkt for mestring.
Konklusjon: Sykepleiere kan bidra til mestring hos pårørende ved hjelp av en systematisk kartlegging, økt kompetanse og bygging av en god relasjon. Ved å gi pårørende tilbudet om avlastning og eventuelt et tverrfaglig team, kan det hjelpe pårørende og sykepleier med å ha større fokus på egne områder som kan øke den relevante kompetansen og gi mulighet til mestring
Simulation in nursing education
No full textHensikt. Studiet belyser viktigheten av simulering med tanke på de ikke tekniske ferdighetene. Fokuset er rettet mot fem viktige temaer innen simulering; kommunikasjon, ikke-tekniske ferdigheter, tverrfaglig teamarbeid, pasientsikkerhet og refleksjon. Formålet var å se nytteeffekten av simulering i sykepleierutdannelsen og dens overføringsverdi til profesjon i kommende yrke. Metode. Litteraturstudie med kvalitativ metode. Det ble søkt i ulike databaser og åtte resultats artikler ble benyttet etter egne inklusjons- og eksklusjonskriterier. Artiklene ble analysert og vurdert etter gitte kriterier, samt kontrollert opp mot NSD (Norsk Senter for Forskningsdata). I tillegg benyttet vi teoretikere, relevant fagstoff og forskningspublikasjoner i studiet. Resultat. Benyttelse av simulering gir en positiv gevinst når det gjelder overgangen fra student til yrkesaktiv profesjon, men forskning kan ikke entydig dokumentere økt kunnskap i klinisk praksis. Kommunikasjon mellom profesjoner er essensielt i et tverrfaglig miljø, og bidrar til økt pasientsikkerhet. Bruk av kommunikasjonsverktøy, eksempelvis SBAR og læringsmetoder som Team STEPPS ved simulering viser forbedret tverrfaglig samarbeid, sikrere pasientbehandling og korrekt og målrettet kommunikasjon. Brifing og debrifing ved simulering i trygge tilrettelagte miljøer fremmer fagutvikling og økte kliniske evner, samt studentenes selvtillit. Tverrprofesjonell simulering bidrar blant annet til å redusere hierarkiet og gir en bedre innsikt i hverandres fagfelt. Konklusjon. Studien viser nytteverdi av simulering innen ikke-tekniske ferdigheter, som kommunikasjon, samarbeid og refleksjon, dette fremmer pasientsikkerhet. Det belyses også at studentene er avhengige av kompetente og oppdaterte veiledere, samt gode læringsmiljøer for å fremme god fagutvikling.Purpose. The study enlightens the importance of the simulation in thought of the technical skills. The five more important themes when it comes to simulation are; communication, non-technical skills, interdisciplinary teamwork, patient safety and reflection. The purpose was to see the utility effect of the simulation in nursing education and it’s transfer value to profession in future profession. Method. Literature study with qualitative method. It was searched in different databases and eight result articles was used after own inclusion- and exclusion criteria. The articles was analysed and considered after given criteria, as well as controlled up against NSD. In addition, we used theorists, relevant subject matter and research publications in the study. Result. The use of simulation gives a positive gain back when it comes to the transition from student to professional activity, but research can not unambiguously document given knowledge in clinical practice. Communication between professions are essentially in an interdisciplinary environment and contributes to better patient safety. The use of communication tools, for example SBAR and learning methods as Team-STEPPS by simulations shows greater interdisciplinary cooperation, and safer patient care, correct and targeted communication. Briefing and debriefing by simulation in well organized environments, promoting professional development and increased clinical skills, as well as student confidence. Cross-professional simulation helps for example to reduce the hierarchy and gives a better insight into each other’s field of expertise. Conclusion. The study shows a usefulness of simulation I non-technical skills, such as communication, collaboration and reflection, which promotes patient safety. It is also highlighted that the students rely on competent and up to date supervisors, as well as good learning environments to promote good academic development
Hvordan kan sykepleier identifisere og vurdere smerter hos pasienter med langtkommen demenssyksom?
No full textKort beskrivelse av bacheloroppgaven:
Bakgrunn og hensikt: Det vil i fremtiden være et økt behov for helsepersonell med kompetanse innen demens, da det blir flere eldre i befolkningen med sykdommen. Sykepleiere bør ha god kunnskap om smertekartlegging, og god vurderingsevne. Noe som kan være spesielt viktig når det gjelder pasienter med nedsatt kognitiv funksjon. «Hvordan kan sykepleier identifisere og vurdere smerter hos pasienter med langtkommen demenssykdom?»
Metode: Litteraturstudie.
Resultat: Selvrapportering er ikke nok alene for å identifisere smerter hos pasienter med langtkommen demenssykdom. Det kommer frem at sykepleiere har behov for god kompetanse innen demenssykdom for å kunne identifisere smerter.
Diskusjon: Pasienter med demens kan ha utfordringer med å gjøre rede for sine smerter, det vil da være sykepleiers ansvar å identifisere og vurdere. Hvorfor er det så utfordrende å identifisere smerter hos denne pasientgruppen? Er det mangel på kunnskap hos sykepleierne? Er det for dårlig dokumentasjon, eller ingen klare retningslinjer for bruk av smertekartleggingsverktøy?
Konklusjon: Det er viktig at kunnskapen hos sykepleieren er oppdatert og relevant. Det kommer frem at god dokumentasjon, tverrfaglig samarbeid, kommunikasjon med pårørende og bruk av smertekartleggingsverktøy er viktig
Nurses role in meeting adolescents with anorexia
No full textInnledning: Hensikten med studien er å tilegne seg kunnskaper om hvordan sykepleiere kan skape en terapeutisk relasjon til ungdommer med anoreksi. Forfatterne ønsket å finne ut hvordan sykepleier kan bruke seg selv terapeutisk til tross for forskjellene mellom jenter og gutter med anoreksi. Bakgrunn: Spiseforstyrrelser er et spennende og omdiskutert tema. Gutter oppleves som en minoritetsgruppe når det kommer til anoreksi, som er understudert. Dette vekket forfatternes interesse til å se nærmere på grunner til dette og hvilke ulikheter og likheter det finnes mellom kjønnene. Videre ble det fokusert på viktigheten av terapeutisk relasjon i behandling. Metode: Metoden i denne studien er en litteraturstudie. Det ble gjort et systematisk litteratursøk etter vitenskapelige forskningsartikler som skulle svare på oppgavens problemstilling. Forfatterne endte tilslutt opp med fem artikler. Resultat: Basert på funnene i artiklene som ble brukt, endte forfatterne opp med to hovedtemaer, med aktuelle undertema. Hovedtemaene var å forstå fenomenet anoreksi og hvordan sykepleier kan bygge en terapeutisk relasjon til ungdom med anoreksi. Dette ble videre drøftet opp mot aktuell litteratur. Konklusjon: Det ligger ikke til grunn for at jenter og gutter skal behandles ulikt, men hvert enkelt individ kan ha ulike ønsker og behov som sykepleiere må ta hensyn til. Videre er det konkludert at samtalen og den terapeutiske relasjonen er et viktig redskap for et godt behandlingsresultat. Det er viktig at sykepleiere innehar forståelse og kunnskap av lidelsen for å kunne skape en terapeutisk relasjon.Introduction: The purpose of the study is to acquire knowledge of how nurses can create a therapeutic relationship with young people with anorexia. The authors wanted to find out how nurses can use themselves therapeutically despite the differences between girls and boys with anorexia. Background: Eating disorder is an exciting and controversial topic. Boys are experienced as a minority group when it comes to anorexia, which is undergraduate. This awakened the authors' interest in looking into the reasons for this and what inequalities and similarities existed between the sexes. Furthermore, it was focused on the importance of therapeutic relationship in treatment. Method: The method of this study is a literature study. A systematic literature search was conducted to find scientific research articles that would answer the topic question. The authors ended up with five articles. Result: Based on the findings in the articles that were used, the authors ended up with two main themes, with current subtitles. The main themes were to understand the phenomenon of anorexia and how the nurse can build a therapeutic relationship with young people with anorexia. The articles were further discussed with each other and relevant literature. Conclusion: There is no reason why girls and boys should be treated differently, but each individual may have different wishes and needs that nurses need to take into account. Furthermore, it has been concluded that the conversation and therapeutic relationship are an important tool for a good treatment outcome. It is important that nurses hold the understanding and knowledge of the disorder to create a therapeutic relationship
- …
