1,721,070 research outputs found
Biometrics used in FinTech A Technology Acceptance study among Norwegian consumers
Full text linkSammendrag
Formål - Hensikten med denne studien er å validere den foreslåtte biometrisk teknologiske akseptmodellen av Kanak and Sogukpinar (2017) og å styrke modellen ved å legge til eksterne faktorer og utforske effekten av tillit nærmere.
Teoretisk modell – Den teoretiske modellen som er brukt i oppgaven er basert på teknologiaksept modellen som først ble introdusert av Davis (1989). I denne oppgaven er TAM-modellen utvidet med tillit og eksterne faktorer (kjønn, alder, erfaring og sosial påvirkning).
Design/metodologi/tilnærming - Forskningsspørsmålene besvares med en kvantitativ tilnærming: et spørreskjema sendt ut via Sosiale Medier til norske bankkunder over 18 år. Spørreskjemaet er laget basert på flere tidligere teknologiakseptstudier. Data samlet fra 447 respondenter er analysert ved bruk av IBM SPSS og SPSS AMOS versjon 26.
Funn – De viktigste funnene er at (1) BioTAM er akseptert med et større antall respondenter og (2) tillit er den desidert største bidragsyteren til å forklare intensjonen om å bruke biometrisk teknologi i FinTech. I tillegg påvirker faktorer som oppfattet nytte og tidligere erfaringer sterkt beslutningen om å ta i bruk biometri. Denne studien setter også lys på ulike nivåer av tillit til ulike markedsaktører, og det er funnet at tradisjonelle banker har høyest tillit fra forbrukerne og FinTech startups har lavest tillit. Tilliten til startups øker imidlertid dersom de inngår en allianse med en tradisjonell bank.
Originalitet/verdi - Ettersom PSD2 er relativt nytt, er det begrenset med forskning rundt aksept av biometri brukt i FinTech. Denne masteroppgaven bidrar til teknologiaksept-litteraturen ved å bekrefte den viktige rollen tillit har i en forbrukers beslutning om å ta i bruk eller ikke ta i bruk en teknologisk løsning. Resultatene avslører også at tillit er aktør-spesifikk, som betyr at tillitsnivået avhenger av hvilken type aktør som tilbyr løsningen. Det er funnet at de eksterne faktorene «kjønn», «alder» og «erfaring» ikke bare påvirker oppfattet nytte og oppfattet enkelhet, men at de også har en signifikant effekt på tillit. Erfaring har i tillegg en direkte effekt på intensjon om å bruke teknologien.
Nøkkelord - teknologiaksept, Teknologi Aksept Modell (TAM), biometri, tillit, sosial påvirkning, erfaring, alder, NorgeAbstract
Purpose - The purpose of this study is to validate the Biometric Technology Acceptance Model proposed by Kanak and Sogukpinar (2017), and to strengthen the model by adding external factors and exploring the effect of trust further.
Theoretical model - The theoretical model used in the thesis is based on the Technology Acceptance Model first introduced by Davis (1989). In this thesis, the TAM model has been extended with trust and external factors (sex, age, experience, and social influence).
Design/methodology/approach - The research questions are answered using a quantitative approach: a questionnaire sent out via Social Media to Norwegian bank customers over the age of 18. The questionnaire is created based on several previous technology acceptance studies. The data gathered from 447 respondents is analyzed using IBM SPSS and SPSS AMOS version 26.
Findings - The main findings are that (1) BioTAM is accepted with a more significant number of respondents, and (2) trust is, by far, the most significant contributor to explaining behavioral intention to use biometric technology in FinTech. Also, perceived usefulness and previous experience with biometric technologies strongly impact the decision to adopt biometrics. This study also highlights the different levels of trust in different market actors, where it is found that traditional banks are most trusted, and FinTech startups are the least trusted. However, trust in startups increases if the startup company enters an alliance with a traditional bank.
Originality/value – Because PSD2 is relatively new, there is limited research on the acceptance of biometrics used in FinTech. This thesis contributes to the technology acceptance literature by confirming the critical role of trust in a consumer’s decision to adopt/not adopt. The results also reveal that trust is actor-specific, meaning that the level of trust is dependent on the company offering the biometric technology. It is found that the external factors “sex”, “age”, and “experience” not only influence perceived usefulness and perceived ease of use, but also has a significant effect on trust. Experience is also found to have a direct effect on intention.
Keywords - technology acceptance, Technology Acceptance Model (TAM), biometrics, trust, social influence, experience, age, Norwa
Technological Innovative Capabilities of Maritime Equipment Suppliers in Møre and Romsdal.
No full textRecent studies advocate the utilization of different technological innovative capabilities (TICs), and discuss their impact on firm competitive performance. Nevertheless, there is limited research on the topic in a Norwegian context. This study examines how TICs drives the performance of maritime equipment suppliers in Møre and Romsdal, and to what extent this relationship is moderated by cluster interaction and firm size. Adopting Yam et al. (2003) capability auditing approach, this thesis uses a triangulation of qualitative and quantitative methods. Initially, three in-depth interviews were conducted to test the proposed framework, and increase the comprehension of the research topic. Empirical data was acquired through a survey of 75 maritime suppliers in the region. The findings indicate that marketing capability, manufacturing capability and organizing capability have a statistical significant affect on firm performance. Surprisingly, learning capability, R&D capability, resource capability and strategic capability did not significantly influence performance. Moreover, innovation has a magnifying impact on competitiveness, as the level of agglomeration increases. Thus, this research demonstrates that cluster interaction positively moderates the relationship between TICs and performance. However, the moderating effect of firm size has yet to be discovered. In the latter part of this thesis the findings are discussed, and implications, limitations and suggestions for future research are provided.Keywords: Innovation, Technological Innovative Capabilities, Cluster Interaction, Firm Size
Technological Innovative Capabilities of Maritime Equipment Suppliers in Møre and Romsdal.
Full text linkRecent studies advocate the utilization of different technological innovative capabilities (TICs), and discuss their impact on firm competitive performance. Nevertheless, there is limited research on the topic in a Norwegian context. This study examines how TICs drives the performance of maritime equipment suppliers in Møre and Romsdal, and to what extent this relationship is moderated by cluster interaction and firm size. Adopting Yam et al. (2003) capability auditing approach, this thesis uses a triangulation of qualitative and quantitative methods. Initially, three in-depth interviews were conducted to test the proposed framework, and increase the comprehension of the research topic. Empirical data was acquired through a survey of 75 maritime suppliers in the region. The findings indicate that marketing capability, manufacturing capability and organizing capability have a statistical significant affect on firm performance. Surprisingly, learning capability, R&D capability, resource capability and strategic capability did not significantly influence performance. Moreover, innovation has a magnifying impact on competitiveness, as the level of agglomeration increases. Thus, this research demonstrates that cluster interaction positively moderates the relationship between TICs and performance. However, the moderating effect of firm size has yet to be discovered. In the latter part of this thesis the findings are discussed, and implications, limitations and suggestions for future research are provided.Keywords: Innovation, Technological Innovative Capabilities, Cluster Interaction, Firm Size
Biometrics used in FinTech A Technology Acceptance study among Norwegian consumers
No full textSammendrag
Formål - Hensikten med denne studien er å validere den foreslåtte biometrisk teknologiske akseptmodellen av Kanak and Sogukpinar (2017) og å styrke modellen ved å legge til eksterne faktorer og utforske effekten av tillit nærmere.
Teoretisk modell – Den teoretiske modellen som er brukt i oppgaven er basert på teknologiaksept modellen som først ble introdusert av Davis (1989). I denne oppgaven er TAM-modellen utvidet med tillit og eksterne faktorer (kjønn, alder, erfaring og sosial påvirkning).
Design/metodologi/tilnærming - Forskningsspørsmålene besvares med en kvantitativ tilnærming: et spørreskjema sendt ut via Sosiale Medier til norske bankkunder over 18 år. Spørreskjemaet er laget basert på flere tidligere teknologiakseptstudier. Data samlet fra 447 respondenter er analysert ved bruk av IBM SPSS og SPSS AMOS versjon 26.
Funn – De viktigste funnene er at (1) BioTAM er akseptert med et større antall respondenter og (2) tillit er den desidert største bidragsyteren til å forklare intensjonen om å bruke biometrisk teknologi i FinTech. I tillegg påvirker faktorer som oppfattet nytte og tidligere erfaringer sterkt beslutningen om å ta i bruk biometri. Denne studien setter også lys på ulike nivåer av tillit til ulike markedsaktører, og det er funnet at tradisjonelle banker har høyest tillit fra forbrukerne og FinTech startups har lavest tillit. Tilliten til startups øker imidlertid dersom de inngår en allianse med en tradisjonell bank.
Originalitet/verdi - Ettersom PSD2 er relativt nytt, er det begrenset med forskning rundt aksept av biometri brukt i FinTech. Denne masteroppgaven bidrar til teknologiaksept-litteraturen ved å bekrefte den viktige rollen tillit har i en forbrukers beslutning om å ta i bruk eller ikke ta i bruk en teknologisk løsning. Resultatene avslører også at tillit er aktør-spesifikk, som betyr at tillitsnivået avhenger av hvilken type aktør som tilbyr løsningen. Det er funnet at de eksterne faktorene «kjønn», «alder» og «erfaring» ikke bare påvirker oppfattet nytte og oppfattet enkelhet, men at de også har en signifikant effekt på tillit. Erfaring har i tillegg en direkte effekt på intensjon om å bruke teknologien.
Nøkkelord - teknologiaksept, Teknologi Aksept Modell (TAM), biometri, tillit, sosial påvirkning, erfaring, alder, Norg
Utfordringer og strategier for maritime oppstartsbedrifter i Møre
Full text linkDenne studien undersøker hvilke barrierer oppstartsbedrifter står overfor i den maritime sektoren i Møre, med særlig fokus på de teknologiske, økonomiske og regulatoriske utfordringene. Ved å kombinere teori om entreprenørskap, industriklynger og markedsinntregning, samt kvalitativ metode gjennom dybdeintervjuer med nøkkelaktører som Innovasjon Norge og ÅKP, belyses hva som både hemmer og fremmer vekst for nye maritime virksomheter. Disse dybdeintervjuene ble støttet opp med svar fra en rekke maritime bedrifter i regionen.
Funnene viser at kapitaltilgang, kompetansemangel, streng regulering og begrenset nettverk er hovedutfordringer. Strategier som spin-outs fra etablerte selskaper, tett klyngesamarbeid, tidlig markedsvalidering og kobling til utdanningsmiljøer blir trukket frem som effektive tiltak for å redusere disse barrierene. Oppgaven peker på at suksess i denne ressurskrevende og konkurransepregede bransjen oppfordrer både til nytenkning og sterk tilknytning til eksisterende verdikjeder og kunnskapsmiljøer.This summary examines the barriers faced by startup companies in the maritime sector in Møre, with particular focus on technological, financial, and regulatory challenges. By combining theories of entrepreneurship, industrial clusters, and market entry with qualitative methodology involving in-depth interviews with key experts such as Innovation Norway and AaKP, the study sheds light on the factors that both hinder and promote the growth of new maritime enterprises. These interviews were supported by responses from several maritime companies in the region.
The findings reveal that access to capital, shortage of competence, strict regulations, and limited networks are the main challenges. Strategies such as spin-outs from established companies, close collaboration within industry clusters, early market validation, and connections to educational institutions are highlighted as effective measures to reduce these barriers. The study concludes that success in this resource-intensive and competitive industry requires both innovative thinking and strong integration into existing value chains and knowledge environments
Barriers to Open Banking - Case Nordea Abp
Full text linkI løpet av de siste årene har banknæringen vært gjennom kontinuerlig transformasjon.
Digitalisering, nye reguleringer og skjerpet konkurranse preger finanssektoren og nye
aktører, som fintechs, har kommet inn i bransjen. Den siste endringen som har formet
bransjen enormt har vært EUs reviderte betalingstjenestedirektiv, som også er kjent som
PSD2. Direktivet tvinger banker til å gi tilgang til kundedata til tredjepartsleverandører i
en sikker digital form med kundenes samtykke. Dataene består av konto- og
transaksjonsinformasjon og distribueres gjennom Application Programming Interfaces
(API).
Formålet med denne studien er å få kunnskap om tekniske og organisatoriske barrierer for
open banking og bidra til å tette forskningsgapet ved å spørre: “Hva er de tekniske og
organisatoriske barrierene for open banking?”.
Forskningen ble utført som en utforskende case-studie og case-selskapet ble valgt fra den
nordiske detaljbankbransjen. For caseselskapet ble Nordea Abp valgt ut som en av de
største bankene i Norden. Datainnsamlingen besto av semistrukturerte intervjuer med
fagpersoner som arbeider i Open Banking-avdelingen i selskapet. Analyse av
intervjuutskriftene avdekket flere barrierer som ble kategorisert i to grupper: tekniske
barrierer og organisatoriske barrierer. Innenfor disse to gruppene ble til sammen ni ulike
temaer identifisert som barrierer.
Hovedfunnene i denne forskningen inkluderer at det fortsatt er mange barrierer for open
banking. Noen av barrierene var allerede identifisert i tidligere forskning, men studien
resulterte også i nye funn. Basert på funnene og tidligere litteratur ble det identifisert fire
nye barrierer. De fire barrierene er kommunikasjon av de tekniske kravene og feilsøking,
kommunikasjon med interessenter, kunnskap om tjenesten/produktet og ressurser.During the last years, the banking industry has been going through continuous
transformation. Digitalization, new regulations, and intensified competition are shaping the
financial sector and new players, such as fintechs, have entered the industry. The latest
change that has tremendously shaped the industry has been the European Union’s Revised
Payment Services Directive, which is also known as PSD2. The directive forces banks to
give access to customer data to third parties providers in a secure digital form with
customers’ consent. The data consists of account and transaction information and is
distributed through Application Programming Interfaces (APIs).
The purpose of this study is to gain knowledge of technical and organizational barriers to
open banking and contribute to closing the research gap by asking: “What are the technical
and organizational barriers to open banking?”.
The research was conducted as an exploratory case study and the case company was
selected from the Nordic retail banking industry. For the case company, Nordea Abp was
selected being one of the biggest banks in the Nordics. The data collection consisted of
semi-structured interviews with professionals working in the Open Banking department
within the company. Analysis of the interview transcripts revealed several barriers that
were categorized into two groups: technical barriers and organizational barriers. Within
these two groups, in total nine different themes were identified as barriers.
The main findings of this research include that there are still many barriers to open
banking. Some of the barriers were already identified in prior research, but the study also
resulted in new discoveries. Based on the findings and previous literature, four new barriers
were identified. The four barriers are communication of the technical requirements and
troubleshooting, communication with stakeholders, knowledge of the service/product, and
resources
Barriers to Open Banking - Case Nordea Abp
No full textI løpet av de siste årene har banknæringen vært gjennom kontinuerlig transformasjon.
Digitalisering, nye reguleringer og skjerpet konkurranse preger finanssektoren og nye
aktører, som fintechs, har kommet inn i bransjen. Den siste endringen som har formet
bransjen enormt har vært EUs reviderte betalingstjenestedirektiv, som også er kjent som
PSD2. Direktivet tvinger banker til å gi tilgang til kundedata til tredjepartsleverandører i
en sikker digital form med kundenes samtykke. Dataene består av konto- og
transaksjonsinformasjon og distribueres gjennom Application Programming Interfaces
(API).
Formålet med denne studien er å få kunnskap om tekniske og organisatoriske barrierer for
open banking og bidra til å tette forskningsgapet ved å spørre: “Hva er de tekniske og
organisatoriske barrierene for open banking?”.
Forskningen ble utført som en utforskende case-studie og case-selskapet ble valgt fra den
nordiske detaljbankbransjen. For caseselskapet ble Nordea Abp valgt ut som en av de
største bankene i Norden. Datainnsamlingen besto av semistrukturerte intervjuer med
fagpersoner som arbeider i Open Banking-avdelingen i selskapet. Analyse av
intervjuutskriftene avdekket flere barrierer som ble kategorisert i to grupper: tekniske
barrierer og organisatoriske barrierer. Innenfor disse to gruppene ble til sammen ni ulike
temaer identifisert som barrierer.
Hovedfunnene i denne forskningen inkluderer at det fortsatt er mange barrierer for open
banking. Noen av barrierene var allerede identifisert i tidligere forskning, men studien
resulterte også i nye funn. Basert på funnene og tidligere litteratur ble det identifisert fire
nye barrierer. De fire barrierene er kommunikasjon av de tekniske kravene og feilsøking,
kommunikasjon med interessenter, kunnskap om tjenesten/produktet og ressurser
A Quantitative Study on The Magnitude of Business Involvement after Completing an Entrepreneurship Education Program.
Full text linkMange forskere har vært bekymret for effekten av utdanningsprogrammer for entreprenørskap på involveringen i forretningsaktiviteter. Entreprenørskapsutdanning skaper en innvirkning på å bli gründer og gir grunnlaget for den nødvendige ferdigheten, kunnskapen og evnen. I vår artikkel prøvde vi å bestemme virkningen av studenter fra entreprenørskap gjennom selskapets engasjement. Oppgaven analyserer dataene til de tidligere studentene som besto bachelorstudiet. Så samlet vi inn de registrerte dataene til disse studentene delt inn i to grupper behandling og kontroll. Etter å ha analysert dataene, fant vi ingen signifikant forskjell mellom de to gruppene for å komme til en endelig konklusjon. Imidlertid, hvis tallene blir vurdert, er det en betydelig forskjell mellom de to gruppene. Samlet sett kan vi si at behandlingsgruppen hadde mer involvering enn kontrollgruppen i en virksomhet som gründer, som lederstilling eller som styredeltakelse.Many researchers have been concerned about the impact of entrepreneurship education programs on the involvement in business activities. Entrepreneurship education creates an impact to become an entrepreneur and gives the foundation of the required skill, knowledge, and ability. In our paper, we tried to determine the impact of entrepreneurship graduate students through their company's involvement. The paper analyzes the data of the former students who passed the bachelor's course. Then we collected the registered data of those students divided into two groups treatment and control. After analyzing the data, we did not find a significant difference between the two groups to reach a definitive conclusion. However, if the numbers are considered, there is a significant difference between the two groups. Overall, we can say that the treatment group had more involvement than the control group in a business as an entrepreneur, as a management position, or as board participation
A Quantitative Study on The Magnitude of Business Involvement after Completing an Entrepreneurship Education Program.
No full textMange forskere har vært bekymret for effekten av utdanningsprogrammer for entreprenørskap på involveringen i forretningsaktiviteter. Entreprenørskapsutdanning skaper en innvirkning på å bli gründer og gir grunnlaget for den nødvendige ferdigheten, kunnskapen og evnen. I vår artikkel prøvde vi å bestemme virkningen av studenter fra entreprenørskap gjennom selskapets engasjement. Oppgaven analyserer dataene til de tidligere studentene som besto bachelorstudiet. Så samlet vi inn de registrerte dataene til disse studentene delt inn i to grupper behandling og kontroll. Etter å ha analysert dataene, fant vi ingen signifikant forskjell mellom de to gruppene for å komme til en endelig konklusjon. Imidlertid, hvis tallene blir vurdert, er det en betydelig forskjell mellom de to gruppene. Samlet sett kan vi si at behandlingsgruppen hadde mer involvering enn kontrollgruppen i en virksomhet som gründer, som lederstilling eller som styredeltakelse
- …
