1,721,032 research outputs found
The didactic transposition of the fundamental theorem of calculus
Full text linkUsing the tools of praxeological analysis and didactical transposition analysis, the treatments of the Fundamental Theorem of Calculus in one Norwegian, Grade 13 textbook is analysed, with a particular focus on the development of the logos block of the FTC. The terms structure, functioning and utility, first introduced by Chevallard in 2022, is further to describe different dimensions of the mathematical object at stake. Through the analysis, a lack in the logos relating to the concept of integrability is identified in the textbook, and consequences of this is explored in relation to a set of tasks found in the book.publishedVersio
Et TDS-inspirert eksperiment innenfor sannsynlighetsregning
Full text linkDenne oppgaven er et resultat av en studie hvor jeg har designet og implementert en didaktisk situasjon knyttet til sannsynlighetsregning. Designet og utviklingen er basert på Strømskag (2017b) sin modell for instruksjonsdesign i matematikk. Teorien for didaktiske situasjoner (TDS) er rammeverket jeg har brukt for å belyse hvilke faktorer ved undervisningssituasjonen som kan påvirke elevers mulighet til å oppnå en spesifikk målkunnskap. Den tilsiktede målkunnskapen omhandler “De store talls lov”.
Eksperimentet er utført på forskningsdeltakere fra en 1T-klasse i matematikk. Studiens datainnsamling er en kombinering av observasjon, elevbesvarelser og intervju. Forskningsspørsmålet mitt er: Hvilke faktorer ved den designede undervisningssituasjonen hindrer og hvilke faktorer muliggjør at elevene utvikler kunnskap om store talls lov? Resultatene fra analysen viser at disse faktorene er delt inn i henholdsvis fem og fire underkategorier. Episoder jeg identifiserte som hindrende faktorer for at elevene oppnådde den tilsiktede målkunnskapen handler om gruppearbeid, materielt miljø, den designede situasjonen, logisk tenkning og misoppfatninger. Episoder som muliggjør oppnåelse av målkunnskapen handler om institusjonalisering, regulering, miljø med adidaktisk potensial og sammenhenger.
Studien min er et bidrag til hvordan man kan utvikle og designe undervisningssituasjoner innenfor store talls lov, der hensikten er at elevene skal lære en bestemt målkunnskap.This master thesis is a result of a study where I have designed and implemented a didactical situation about probability. The design and development are based on Strømskag’s (2017b) model for instructional design in mathematics. The theory of didactical situations (TDS) is the framework I have used to elucidate which factors of the teaching situation that have influenced students’ opportunity to achieve a specific target knowledge. The intended target knowledge is the Law of Large Numbers.
The experiment was conducted with research participants from a 1T class in mathematics. The study’s data collection is a combination of observation, student solutions and interviews. My research question is: Which factors in the designed teaching situation prevent and allow students to develop knowledge about the Law of Large numbers? The results of the analysis shows that these factors are divided into five and four subcategories respectively. Episodes I identified as constraining factors for students achieving the intended target knowledge are about group work, material environment, the designed situation, logical thinking and misconceptions. Episodes I identified as enabling factors for students’ achieving the target knowledge are about institutionalization, regulation, milieu with adidactical potential and relationships.
My study is a contribution to development and design of teaching situations within probability, where the intention is for students to learn a specific target knowledge
Overgangsprosessen mellom representasjoner for funksjoner - En studie vedrørende feil i overgangsprosessen mellom representasjonene graf, funksjonsuttrykk og tabell
No full textFormålet med denne masteroppgaven er å avdekke hvilke overgangsfeil elever muligens begår i overgangsprosessen mellom representasjonene graf, funksjonsuttrykk og tabell. Videre undersøkes hva som skjer i overgangsprosessen ved eventuelle overgangsfeil. Dette studeres fordi tidligere internasjonal forskning viser at elever burde mestre overgangen mellom ulike representasjoner, samt at overgangen mellom de tre ovennevnte representasjonene er utfordrende for elever. Derfor ønskes det å studere om det også er utfordrende for norske elever. I tillegg er det dokumentert mangler vedrørende hvorfor overgangsfeilene forekommer, derfor studeres hva som skjer i overgangsprosessen ved feil.
Masteroppgaven bygger på studien gjennomført av Adu-Gyamfi, Bossé og Stiff (2012) som utviklet verifiseringsmodellen for å studere elevenes utfordringer i overgangen mellom representasjoner. I deres studie ble det avdekket tre overgangsfeil: implementeringsfeil, som omfatter feil utførelse av en algoritme, samt tolkning- og bevaringsfeil, som henholdsvis omfatter at egenskaper som er eksplisitt eller implisitt gitt i startrepresentasjonen ikke bevares i overgangen.
Studien er av kvalitativ karakter hvor datainnsamlingen ble gjennomført ved bruk av oppgavehefte og intervjuer. Forskningsdeltakerne i studien er en 1T-klasse, hvor fem av elevene ble intervjuet. Oppgaveheftet består av seks oppgaver som henholdsvis tar for seg de seks overgangstypene mellom representasjonene graf, funksjonsuttrykk og tabell. Intervjuene ble brukt til å gå i dybden på overgangsprosessen. Under intervjuene ble det brukt lydopptak som senere ble transkribert. I analysen ble det dannet kategorier gjennom to faser. Første fase omfattet å samle overgangsfeilene i allerede eksisterende kategorier (implementering-, tolkning- og bevaringsfeil) ved bruk av verifiseringsmodellen som analyseverktøy, mens i andre fase ble det utviklet nye kategorier på bakgrunn av dataene ved bruk av åpen og aksial koding.
Studiens resultat viser at elevene sliter med overgangen mellom representasjonene, spesielt mellom funksjonsuttrykk og graf. I tillegg er alle overgangsfeilene enten en implementering- eller en tolkningsfeil. Implementeringsfeilene ble begått i overgangsprosessene hvor det kreves mange algebraiske steg i form av utregninger og manipulering av algebraisk utrykk. Tolkningsfeilene ble i stor grad begått i overgangene med funksjonsuttrykk som målrepresentasjon trolig grunnet krav om mønstergjenkjennelse
En prakseologisk analyse av resultatet av didaktiske transposisjonsprosesser innenfor differensialregning i matematikk R1
Full text linkI denne studien undersøker jeg det matematiske innholdet i differensialregning i matematikk R1. Studien er en dokumentstudie med hovedfokus på Gyldendal sin lærebok for matematikk R1, Mønster: Matematikk R1, skrevet av Kalvø et al. (2021). Hensikten med studien er å identifisere kunnskapen som skal undervises i differensialregning i matematikk R1, samt å undersøke hvordan denne kunnskapen er tilpasset for å undervises på videregående skole.
Jeg tar i bruk både metodiske og analytiske verktøy fra den antropologiske teorien for det didaktiske (ATD), for å analysere og beskrive differensialregning slik det kommer frem i læreplanen for matematikk R1 og i læreboken jeg undersøker. Ved hjelp av begreper som prakseologi, prakseologisk analyse, matematiske organiseringer og didaktiske transposisjonsprosesser, presenterer jeg en analyse av det matematiske innholdet i differensialregning i læreboken Mønster: Matematikk R1. Videre ser jeg på hvordan deler av dette innholdet har gjennomgått en transformasjon fra den akademiske kunnskapen som vi gjerne finner på universitetet til kunnskap som skal undervises i matematikk R1. Jeg har også inkludert et historisk perspektiv på kunnskapen, der jeg undersøker hvor kunnskapen kommer fra og analyserer hvordan dette kommer frem i læreboken.
Studien viser at innholdet i differensialregning i matematikk R1 slik det kommer frem i Mønster: Matematikk R1 kan beskrives ved de to lokale matematiske organiseringene «Finn den deriverte av f(x)» og «Hva forteller f'(x) og f''(x) oss om egenskapene til f(x) og hvordan grafen ser ut?» De tilhørende begrunnelsene og bevisene varierer i stor grad; det er relativt solide begrunnelser for den førstnevnte lokale matematiske organiseringen, mens det er store mangler i begrunnelsene til den sistnevnte. I forhold til den akademiske kunnskapen vi finner i universitetsbøker har Kalvø et al. (2021) tatt bort mye av den matematiske kompleksiteten til fordel for enkelhet, noe som er grunnen til de manglende begrunnelsene og bevisene. Denne enkelheten, sammen med et visuelt fokus, gjør den matematiske kunnskapen i differensialregning mer tilgjengelig for et bredere spekter av elever.This study intends to identify the knowledge to be taught in differential calculus in Norwegian upper secondary school subject mathematics R1, and examine how this knowledge is adapted to be taught at upper secondary school. The study is a document study, where the main document is a textbook for mathematics R1, Mønster: Matematikk R1 written by Kalvø et al. (2021).
Both methodical and analytical tools from the Anthropological Theory of the Didactics (ATD) are put into use to analyze and describe differential calculus in the curriculum for mathematics R1 and the textbook I investigate. I use terms as praxeology, praxeological analysis, mathematical organisations and process of didactic transposition to present an analysis of the mathematical content in differential calculus in the textbook Mønster: Matematikk R1. I also study the didactical transposition of some of this content from scholarly knowledge that we find in the university, to knowledge to be taught in mathematics R1. A historical perspective on the knowledge is included, where I investigate the origin of the knowledge and analyze how this emerges in the textbook.
My research found that the content in differential calculus in mathematics R1, as it emerges in the textbook Mønster: Matematikk R1, can be described by the two local mathematical organisations «Find the derivative of f(x)» and «What does f'(x) and f''(x) tell us about the properties of f(x) and the shape of the graph?» The justification for the two mathematical organisations varies a lot; there are relatively solid justifications for the former local mathematical organisation, while the justifications for the second are poor. Compared to the scholarly knowledge in university textbooks, Kalvø et al. (2021) has reduced the mathematical complexity in favor of simplicity, which is part of the reason for the lack of justifications and proofs. This simplicity, along with a focus on the visual, makes the mathematical content in differential calculus accessible to a wider range of students
Et design av en didaktisk situasjon for introduksjonen av trigonometri etter prinsippene i didaktisk ingeniørvirksomhet
No full textI denne oppgaven har jeg tatt for meg design av matematikkundervisning, spesifikt i emnet trigonometri. Designprosessen har vært informert av didaktisk ingeniørvirksomhet, med teorien om didaktiske situasjoner som rammeverk. Teorien for didaktiske situasjoner er en systemisk teori, der målkunnskapen står i sentrum. Man prøver å designe undervisning der målkunnskapens funksjon kommer til uttrykk. Dette oppnår man gjennom en grundig epistemologisk analyse av kunnskapen. Didaktisk ingeniørvirksomhet er en forskningsmetode for forskning på design av matematikkundervisning. Poenget med didaktisk ingeniørvirksomhet er å forstå hvordan ulike prosesser er med på å påvirke læringen til elever gjennom å design undervisningssituasjonen som skal forskes på. I denne oppgaven er kun de delene som omhandler design og forarbeid tatt i bruk.
Forarbeidet til designet har innebåret en grundig analyse av målkunnskapen for den didaktiske situasjonen og den didaktiske forskningen på dette emnet. På den måten har jeg gjort et dypdykk i trigonometriens epistemologi og didaktikk. Dette har vært med på å forberede meg som skal undervise i dette emnet, samtidig som det vært grunnlaget for selve designet.
I designet har jeg prøvd å etterstrebe idealene i teorien om didaktiske situasjoner om at en målkunnskap kan representeres av et problem med en optimal løsning. Og at elevene skal være i stand til å finne fram til denne optimale løsningen på egenhånd, uten betydelig hjelp av læreren, noe som skal reflekteres i designet
Differensiering i algebra på ungdomstrinnet - En casestudie om hvordan læreverk og matematikklærere differensierer i algebra på 8. trinn
Full text linkDette er en casestudie som tar for seg sider ved hvordan algebra er differensiert i to nye læreverk som brukes på 8. trinn i norsk ungdomsskole. En side ved algebra er at emnet omtales som vanskeligere og mer abstrakt enn andre emner i matematikk, samtidig som det er et ekstra fokus på algebra i norsk skole. Derfor er det interessant å se på om algebra er vanskelig i forhold til differensiering også. Studien fokuserer på differensiering i lærestoff, oppgaver og eksempler gjennom nivå, bredde og tempo, og læringsstilene auditiv, visuell og taktil. Studien prøver å gi svar på hvordan differensieringen i nye læreverk på 8. trinn blir oppfattet og praktisert, og ser på følgende forskningsspørsmål med underspørsmål:
Hvordan legger læreverkene Nummer 8 og Maximum 8 opp til differensiering i algebra?
Hvilke forskjeller er det mellom læreverkene?
Hvilke erfaringer har lærere på ungdomstrinnet med differensieringen i algebrakapittelet til Nummer 8 og Maximum 8?
Hvordan benytter lærere i ungdomsskolen seg av differensieringen i læreverkene?
I denne studien har det blitt gjennomført en lærebokanalyse av de to nye læreverkene basert på de ulike differensieringsmetodene, men også basert på teori om generaliseringsoppgaver som dekker differensiering innenfor nivå og ulike læringsstiler (Friel & Markworth, 2009; Lee & Freiman, 2006; Zazkis & Liljedahl, 2002) og teori om transformasjon fra aritmetikk til algebra, som ser på nivå innenfor algebraisk tenkning og resonnement knyttet opp mot læringsstiler (Dekker & Dolk, 2011; Britt & Irwin, 2007), samt annen teori. I tillegg til lærebokanalyse har det blitt gjennomført intervju av totalt 3 lærere fra to skoler i Trøndelag, en skole for hvert læreverk. Lærerne ble intervjuet individuelt for å avdekke sider ved praktisering og erfaringer av differensieringen i læreverkene, men også to og to i gruppe for å samtale om differensiering i konkrete eksempler, oppgaver og lærestoff.
Første sentrale funn fra studien er forskjellen på nivådifferensiering og nivådeling, og at det er viktig med et tydelig skille mellom disse begrepene for å differensiere rett ved bruk av fargekoder i oppgaver. Begrepet indre nivådeling i tillegg til nivådifferensiering har derfor blitt innført og har sammenheng med transformasjoner i fagstoffet. Et annet funn er forskjellen mellom generalisering fra aritmetikk til algebra og fra visuelle representasjoner til algebra. I tillegg er det et spørsmål som man også kan stille seg, og det er i hvor stor grad et læreverk skal trekke inn forhåndsdifferensiert materiale og legge føringer på differensiering som læreren kanskje er den beste til å planlegge og innføre for elevene
R1-elevers begrepsbilde av bevis i geometri - En studie av R1-elevers syn på bevis i geometri, og samspillet mellom begrepsbilder av bevis og argumentasjon
No full textDenne studien tar for seg hvordan R1-elevers begrepsbilde av bevis ser ut i geometri, hvordan elevene argumenterer i geometri, og hvilken sammenheng det er mellom elevers begrepsbilde av bevis og hvordan de argumenterer. Forskningsspørsmålet lyder som følger:
Hvilke aspekter av R1-elevers begrepsbilde av bevis er observerbare i geometri,
og hvordan kommer det til uttrykk i elevenes argumentasjon?
I tillegg til dette forskningsspørsmålet er det et underspørsmål som lyder slik:
Hvilken sammenheng, om noen, er det mellom koblingen av begrepsbildet av bevis og argumentasjon, og det å kunne konstruere et gyldig bevis?
For å svare på disse spørsmålene deltok tre grupper med tre elever per gruppe i et intervju. Intervjuet var todelt, der elevene først skulle argumentere for hvorfor noen påstander relatert til firkanter innen geometri var sanne. Deretter skulle elevene vurdere ti ulike bevis for Thales setning, og begrunne hvorfor de mente bevisene var gyldige eller ugyldige. Intervjuene ble filmet, og filmene ble transkribert. Deretter ble transkripsjonene analysert ved hjelp av tematisk koding.
Forskningsspørsmålene er satt i sammenheng med det analyserte datamaterialet ved
hjelp av teori om representasjoner i matematikk av Duval (2006), didaktisk teori om bevis av Hanna (1990, 2000); Hanna og Barbeau (2008); Hersh (1993); Balacheff (1988,
2010) og Stylianides (2007, 2014), teori om begrepsbilder og begrepsdefinisjoner av Vinner (1983) og Tall og Vinner (1981), teori om prototypeeksempler av Schwarz og Hershkowitz (1999), og teori om bevis av Cupillari (2011). Også annen forskning på området blir tatt med i diskusjonen av funnene i denne studien.
Funnene er at elevers begrepsbilde av bevis i geometri består av de følgende kategoriene:
Gyldige bevismetoder
Ugyldige bevismetoder
Bevis skal ha en formell form
Bevis bruker aksepterte resultater
Bevis er gyldige hvis aksiomer og regler følges
Bevis skal gjelde generelt
Gode bevis er lette å forstå
Av disse kategoriene var gyldige bevismetoder , bevis bruker aksepterte resultater og gode bevis er lette å forstå de kategoriene som var synlig i argumentasjonen til elevene. De resterende kategoriene var synlige hos noen grupper og ikke-synlige hos de andre gruppene, noe som gjør at underspørsmålet blir interessant. Hvilken sammenheng er det mellom det å ha synlige eller ikke-synlige kategorier i argumentasjonen og det å presentere gyldige bevis? Studien viser at de elevene som presenterer gyldige bevis har et begrepsbilde av bevis der alle kategoriene er synlige i argumentasjonen, og at kategoriene også samsvarer med anerkjente oppfatninger av hva et bevis er.
Andre funn er at elever bruker empiri som bevis samtidig som de sier at det er en ugyldig bevismetode, at noen elever vektlegger formen på et bevis i stor grad når de vurderer gyldigheten av beviset, at elever ikke mener kontrapositive bevis er verken forklarende eller gode bevis, og at noen elever bruker egenskaper ved representasjonen heller enn egenskaper ved det matematiske objektet som utgangspunkt for bevis
Overgangsprosessen mellom representasjoner for funksjoner - En studie vedrørende feil i overgangsprosessen mellom representasjonene graf, funksjonsuttrykk og tabell
Full text linkFormålet med denne masteroppgaven er å avdekke hvilke overgangsfeil elever muligens begår i overgangsprosessen mellom representasjonene graf, funksjonsuttrykk og tabell. Videre undersøkes hva som skjer i overgangsprosessen ved eventuelle overgangsfeil. Dette studeres fordi tidligere internasjonal forskning viser at elever burde mestre overgangen mellom ulike representasjoner, samt at overgangen mellom de tre ovennevnte representasjonene er utfordrende for elever. Derfor ønskes det å studere om det også er utfordrende for norske elever. I tillegg er det dokumentert mangler vedrørende hvorfor overgangsfeilene forekommer, derfor studeres hva som skjer i overgangsprosessen ved feil.
Masteroppgaven bygger på studien gjennomført av Adu-Gyamfi, Bossé og Stiff (2012) som utviklet verifiseringsmodellen for å studere elevenes utfordringer i overgangen mellom representasjoner. I deres studie ble det avdekket tre overgangsfeil: implementeringsfeil, som omfatter feil utførelse av en algoritme, samt tolkning- og bevaringsfeil, som henholdsvis omfatter at egenskaper som er eksplisitt eller implisitt gitt i startrepresentasjonen ikke bevares i overgangen.
Studien er av kvalitativ karakter hvor datainnsamlingen ble gjennomført ved bruk av oppgavehefte og intervjuer. Forskningsdeltakerne i studien er en 1T-klasse, hvor fem av elevene ble intervjuet. Oppgaveheftet består av seks oppgaver som henholdsvis tar for seg de seks overgangstypene mellom representasjonene graf, funksjonsuttrykk og tabell. Intervjuene ble brukt til å gå i dybden på overgangsprosessen. Under intervjuene ble det brukt lydopptak som senere ble transkribert. I analysen ble det dannet kategorier gjennom to faser. Første fase omfattet å samle overgangsfeilene i allerede eksisterende kategorier (implementering-, tolkning- og bevaringsfeil) ved bruk av verifiseringsmodellen som analyseverktøy, mens i andre fase ble det utviklet nye kategorier på bakgrunn av dataene ved bruk av åpen og aksial koding.
Studiens resultat viser at elevene sliter med overgangen mellom representasjonene, spesielt mellom funksjonsuttrykk og graf. I tillegg er alle overgangsfeilene enten en implementering- eller en tolkningsfeil. Implementeringsfeilene ble begått i overgangsprosessene hvor det kreves mange algebraiske steg i form av utregninger og manipulering av algebraisk utrykk. Tolkningsfeilene ble i stor grad begått i overgangene med funksjonsuttrykk som målrepresentasjon trolig grunnet krav om mønstergjenkjennelse
Problemer med prosentbegrepet hos elever i den videregående skolen
No full textHensikten med denne masteroppgaven har vært å kartlegge problemer elever i den
videregående skolen har i arbeid med ulike typer av prosentoppgaver. Oppgaven skal besvare
forskningsspørsmålet «Hvilke aspekter ved prosent er vanskelig for elever i videregående
skole?». Prosent er et begrep fra matematikken som hyppig anvendes i hverdagslivet,
og det er derfor viktig at alle har en god forståelse av dette begrepet. Samtidig peker
flere internasjonale studier på prosent som et av de vanskeligste emnene i grunnleggende
matematikk, og er noe både elever og samfunnsborgere forøvrig strever med. Det finnes
lite forskning som tar for seg prosentbegrepet i Norge, selv om det finnes enkelte studier
og undersøkelser som indikerer at temaet er problematisk også her i landet. Denne
masteroppgaven er ment å bidra til å gi ytterligere innsikt i hvordan det står til med
prosentforståelsen hos norske elever i den videregående skolen. Som det fremgår av
forskningsspørsmålet har fokuset vært på å kartlegge aspekter ved prosent som er spesielt
vanskelig. Reviewartikkelen til Parker og Leinhardt (1995) er hovedkilden bak det som presenteres i
denne studien, og den ble benyttet som grunnlag for design av prosentoppgavene. Studien
følger et kvalitativt forskningsdesign. Jeg designet oppgaver med prosent som tema,
hvor de forskjellige oppgavene var ment å teste elevenes forståelse av ulike aspekter ved
prosentbegrepet. Oppgavene ble designet basert på hva tidligere studier har pekt på som
krevende med prosent. Datainnsamlingen har basert seg på skriftlige besvarelser fra 49
elever fra fem ulike matematikkurs (1T, 1P, 2P, 2PY og R2). Gjennom en kvalitativ
analyse ble feilene som elevene gjorde kodet, og visse fellestrekk ble funnet.
Studien min er med på å vise at prosent er et vanskelig tema, også for elever i den
videregående skolen i Norge. Den er også med på å vise at enkelte språklige fraser som ofte
brukes i prosentsammenheng, som har vist seg å være problematisk i internasjonale studier
(hvor det var de engelske frasene som var problematiske), også er problematiske på norsk.
Et annet funn er at elevene ikke virker kjente med forskjellen mellom å sammenlikne to
prosentopplysninger i prosent og prosentpoeng. Enda en ting som viste seg problematisk
for elevene var å bruke riktig referansemengde når de skal regne ut en relativ sammenheng
i prosent
Et TDS-basert design av en undervisningssekvens med introduksjon til differensialregning
No full textI denne oppgaven har jeg brukt teorien for didaktiske situasjoner i matematikk (TDS) og forskningsmetodologien didaktisk ingeniørvirksomhet (DI) til å designe en undervisningssekvens som introduserer differensialregning. I en didaktisk situasjon opptrer målkunnskapen som en optimal løsning på et problem som blir gitt elevene. Undervisningsopplegget jeg har designa, baserer seg på målinger av ei kules tilbakelagte strekning på vei ned skråplanet. Problemet er å finne momentanhastigheten til kula ved et gitt tidspunkt. Den optimale løsninga, og dermed målkunnskapen i designet, er den deriverte av funksjonen som beskriver relasjonen mellom strekning og tid. Designet baserer seg på en diskret og trinnvis tilnærming til grenseverdier ved at en undersøker den gjennomsnittlige endringsraten på stadig kortere intervaller. Når en ønsker en best mulig beskrivelse av hastigheten i det ene øyeblikket, melder behovet seg for et grenseverdibegrep. Utforskning av grenseverdier, både grafisk og numerisk, står i sentrum av designet. GeoGebra brukes aktivt gjennom hele undervisningssekvensen.
Designet bygger også på en forberedende analyse av målkunnskapen. I den epistemologiske analysen ser jeg nærmere på hva differensialregning består av, når og hvordan den ble oppdaga og utvikla, hva den kan brukes til og hvorfor den er inkludert i læreplanen på videregående skole. I forbindelse med differensialregningens historie har jeg valgt å vektlegge arbeidet til Galileo Galilei, sir Isaac Newton, Gottfried Wilhelm von Leibniz og Augustin-Louis Cauchy. I den didaktiske analysen gir jeg et kort historisk innblikk i differensialregningens plass i matematikkpensumet på videregående skole før jeg presenterer en alternativ modell for undervisning av temaet, en modell som har inspirert deler av designet mitt. Selve designet presenteres sammen med en a priori-analyse, som beskrevet i didaktisk ingeniørvirksomhet
- …
