1,720,974 research outputs found
Rettsgrunnlag for tvang i skolen. Avhandling om rettsgrunnlag for tvangsbruk i skolen og forholdet til legalitetsprinsippet og EMK.
Avhandling om rettsgrunnlag for tvangsbruk i skolen og forholdet til legalitetsprinsippet og EMK. Det blir gjort en redegjørelse for hvilke krav legalitetsprinsippet og EMK setter til lovhjemler og inngrep, og derunder om regelverket i skolen er i tråd med disse krav
Helsetilsynet og EMK. Tilfredsstiller ny helsetilsynslov kravene i EMK artikkel 2 ved håndtering av alvorlige medisinske feil?
Denne oppgaven tar sikte på å redegjøre for hva som skjer dersom medisinske feil fører til at en pasient dør, eller potensielt kunne ha fått døden til følge. Her stiller de europeiske menneskerettighetene visse krav. Spørsmålet blir i første omgang hvilke krav det dreier seg om, deretter om norsk rett har et system som tilfredsstiller disse kravene og til slutt om nylig vedtatte endringene i helsetilsynsordningen kan forbedre eventuelle mangler i systemet
Rettssikkerhet på sykehjem. Retten til "effective remedy" etter EMK artikkel 13 for sykehjemsbeboere uten egen faktisk klageevne.
Temaet for oppgaven er rettssikkerhet for beboere på sykehjem. Oppgaven er nærmere avgrenset til å omhandle retten til ”effective remedy” etter Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (heretter EMK) artikkel 13 for sykehjemsbeboere uten egen faktisk klageevne
Begrunnelsesplikt ved tvangsmedisinering som rettssikkerhetsgaranti - Har lovendringene i rettshjelploven og psykisk helsevernloven bedret rettssikkerheten?
Masteroppgaven undersøker om begrunnelseskravet overholdes av Statsforvalterene og om lovendringene har bedret kvaliteten på begrunnelsene fra 2016 til 2020.
Oppgaven baserer seg på en kvantitativ analyse av 100 vedtak fra Statsforvalterene ved klagebehandling av tvangsmedisineringsvedtak. Det er innhentet 5 vedtak fra 2016 (før lovendringene) og 5 vedtak fra 2020 (etter lovendringene) fra hver av de 10 Statsforvalterene
Diskrimineringsvernet for samtykkekompetente personer ved tvunget psykisk helsevern
Tema for avhandlingen er diskrimineringsvernet for samtykkekompetente personer ved tvunget psykisk helsevern. Avhandlingen tar utgangspunkt i HR-2020-1167-A, og ser på om Høyesterett tok tilstrekkelig hensyn til det diskrimineringsrettslige rammeverket. Fokuset ligger på en rettsdogmatisk analyse av Grl. § 98 og psykisk helsevernloven for å finne ut hvordan diskrimineringsvernet er i dag, og hvordan Høyesterett kunne tatt stilling til spørsmålet. Andre del av oppgaven tar for seg hvorfor Høyesterett ikke tok tak i diskrimineringsproblematikken, og hvilke konsekvenser det har for dommen
Status for det nye vilkåret om samtykkekompetanse etter psykisk helsevernloven § 3-3
Avhandlingen er en rettsdogmatisk oppgave der praksis fra lagmannsretten og Høyesterett blir undersøkt og vurdert for å finne gjeldende rett etter den nye vilkåret om samtykkekompetanse. Hovedtyngden i oppgaven er i avhandlingens del 5. Denne delen består av en analyse av 14 lagmannsrettsdommer og én Høyesterettsdom som alle har blitt avsagt etter innføringen av det nye vilkåret. For å analysere innholdet i samtykkekompetansevurderingen er analysen delt inn i flere vurderingsmomenter, og lagmannsrettspraksisen blir vurdert i lys av den nylige avsagte dommen i HR-2018-2204-A
Pårørendes rettigheter og rettsstilling. Er og bør hensynet til pårørendes helse og velbefinnende ivaretas gjennom helselovgivningen?
Gjennom rettsdogmatisk og rettspolitisk drøftelse analyseres pårørendes rettsstilling, hvorpå spørsmålet er om hensynet til pårørende er tilstrekkelig ivaretatt gjennom lovgivningen
Rammene for helsepersonelloven § 7. Rammene for behandling av pasienter som ikke samtykker, og/eller motsetter seg helsehjelp med hjemmel i helsepersonelloven § 7.
Oppgaven gir en analyse av rammene for behandling av pasienter som ikke samtykker, og/eller motsetter seg helsehjelp med hjemmel i helsepersonelloven § 7. Det redegjøres for forholdet til tilstøtende regelverk, hvilke skranker som følger av Grunnloven, EMK og Biomedisinkonvensjonen
ECT og nødrett. Er ETC på nødrettsgrunnlag i tråd med lovkravet i Grunnloven § 113?
Oppgaven omhandler elektrosjokkbehandling på nødrettsgrunnlag. Ved denne oppgaven vil det foretas en drøftelse av legalitetsprinsippet og lovkravet i EMK
Endringer i førers rolle ved bruk av selvkjørende kjøretøy. Et innblikk i ansvarsforhold i trafikken.
Oppgaven ser på endringer i førers rolle ved bruk av økt automatiserte kjøretøy. Det gis et innblikk i lovgivning og ansvarsforhold på området. Kjøretøyene på veien blir stadig mer automatiserte. Dagens lovverk er dårlig tilpasset bruken av slike kjøretøy. Gitt de store potensielle fordelene med denne teknologien er det viktig med juridiske avklaringer om den fremtidige bruken. Det gjøres vurderinger både av bruken av selvkjørende kjøretøy med fører, og kjøretøy uten fører. I dag gjennomføres flere utprøvinger av selvkjørende kjøretøy på veien i Norge
- …
