121 research outputs found
Elgbeiteskader på ungfuru: avstem fôrbehov og fôrproduksjon
No full textOdd Reidar Fremming etterlot seg et halvferdig manuskript der han oppsummerte
sine erfaringer med elgbeite på furu. Odd Reidar observerte
furu og elgbeite og leste all tilgjengelig litteratur gjennom nær tre tiår.
Nysgjerrig som han var, var han mer opptatt av å lære gjennom praksis
enn av vitenskapelig rapportering. Redaktørene av denne boka har stor
respekt for Odd Reidars visdom. Torstein Storaas prøver derfor i denne
artikkelen å formidle Odd Reidars kunnskap og erfaringer, men det bygger
på Odd Reidar Fremmings faglige arbeid. Han brukte imidlertid ikke
referanser. Marius Flemmen Knudsen har leitet opp referanser der han
har klart det. Det han ikke har funnet belegg for i litteraturen, men som
stammer fra Odd Reidars observasjoner gjennom et langt liv, mener vi er
verdifullt. Det kan gi oss utgangspunkt for etterprøvbare ideer og hypoteser.
Torstein sitt bidrag er tolkinger og redigering av Odd Reidars stoff.er et forsøk på å oppsummere avdøde Odd Reidar Fremmings kunnskap
og erfaringer om elgbeite og tiltak mot beiteskader på ungfuru basert
på et etterlatt manuskript. Han har lenge påpekt det viktige forholdet mellom
elgens fôrbehov og det tilgjengelige fôret. Dersom fôrbehovet er mye
større enn mengden tilgjengelig fôr, hjelper ikke tiltak mot beiteskader
før man balanserer behov og tilbud. Når tilbudet er lite, observerer man
beiteskader også ved lave elgtettheter. Siden elgbestander bruker mange
eiendommer gjennom året, har det vist seg vanskelig å tilpasse elgbestandene
til fôrproduksjonen i de hardest beitede vinterområdene. Odd Reidar
foreslo at skogeierne skulle utarbeide fôrbudsjett i vinterbeiteområdene
for å kvantifisere utfordringen.
Alternativet til å skyte elgstammen ned, er avbøtende tiltak gjennom
ordinært skogbruk. Ofte bør man gjerne gjøre begge deler. Elgen beiter, i
noen grad, ungfuru, selv om bedre fôr er tilgjengelig. Teoretisk sett øker
barmengden på furu eksponentielt med trehøyden, små furutrær har
lite bar og er dermed svært utsatt for overbeite på tidlig voksestadium.
Skogbruket kan øke fôrproduksjonen ved å anlegge stammetett ungskog,
kappe toppene og spare de nederste friske greinkransene av trær som ikke skal inngå i sluttbestandene, tilrettelegge avvirkningsavfall som elgfôr og
bøte på gamle skader med grankvistkapping. Basert på bestandsfordelinger,
boniteter, tiltak og nåværende beitepress kan man lage et fôrbudsjett
som gir en indeks på forholdet mellom fôrbehov og fôrtilbud. Dette forhåndstallet
vil kunne gi en pekepinn på om hvor store endringer i elgbestander
eller fôrtilbud som må til for å få opp tilstrekkelig tetthet av ny
ungfuru. Det er påfallende hvor stor negativ betydning sterkt beitepress
har for fôrproduksjonen og hvor stort fôrpotensiale det er i hogstavfall.
Skal man få gjennomført tiltak, må skogeierne samarbeide forpliktende
om både elgforvaltning og fôrforbedrende tiltak i en region på størrelse
med elgbestandens helårsområde
Diet data for haddock (Melanogrammus aeglefinus) from two capelin spawning areas in Finnmark County, Norway, during 2005 and 2006
No full textDiet data for haddock (Melanogrammus aeglefinus) were collected from two capelin (Mallotus villosus) spawning areas in Finnmark, Norway, during 2005–2006. Haddock were sampled using bottom trawl, and stomach content analysis was performed to estimate the proportions (wet weight) of various prey groups. The data were obtained and analyzed as part of a PhD project investigating predation on capelin eggs and capelin. These data are presented in the PhD thesis: Mikkelsen, N. (2013). Predation on the demersal fish eggs of capelin Mallotus villosus and lumpsucker Cyclopterus lumpus in relation to recruitment. PhD thesis, Department of Arctic and Marine Biology, Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics, University of Tromsoe. UiT The Arctic University of Norway (former University of Tromsoe) funded a Phd-scholarship for the first author (N. Mikkelsen
Forsvarets relokalisering Gardermoen: Konsekvenser for elg
No full textNorsk: Kort beskrivelse og verdivurdering av områdene i dag
Begge områdene er viktige vinterbeiteområder for elg som hovedsakelig har sommerbeiter i åsene i vest. I
normale vintre trekker elg ned til disse områdene i slutten av desember og blir til slutten av mars.
Elgfôrproduksjonen er tilnærmet lik i de to områdene (132 tonn på Hauerseter og 101 tonn på
Bergermoenområdet innenfor primær, og sekundærområdene). Framtidig elgfôrproduksjon vil i hovedsak være
bestemt av hvilket skogbruk man velger å føre. Preferansestudier viser at i de aktuelle områder foretrekker elgen
spesielt myrområder med oppslag av furu, yngre barskogsområder og igjenvoksende hogstflater. Fordelingen av
disse bestandstypene er kartlagt.
Møkktellingene viste at vinteren 1996 oppholdt det seg over 3 ganger så mange elg på Bergermoenområdet som
på Hauerseterområdet. Med høyere tetthet av elg blir også en større del av fôrproduksjonen utnyttet på
Bergermoenområdet enn på Hauerseter.
Sporregistreringene viser at elgen trekker inn til Bergermoenområdet over en bred front fra vest og nord. Til
Hauerseterområdet kommer de fleste elgene trekkende over E6 på strekningen mellom Hauerseter og krysset for
Fv 458. Trekket videre østover er relativt lite og konsentrerte til få punkter.
Forventet utvikling i området dersom tiltaket ikke realiseres
Siden den nye hovedflyplassen og tilbringersystemet vil båndlegge deler av de meste benyttede
vinterbeiteområdene på Romeriksletta, forventer vi at det i årene framover vil bli en større ansamling av elg på
Bergermoenområdet enn i dag. Vi forventer at E6 vil bli en enda vanskeligere barriere å krysse for elgen. Vi
forventer flere trafikkulykker og at Hauerseterområdet og beiteområdene lengre øst vil bli mindre tilgjengelige
for trekkende elg.
Tiltakets forventede influensområde
Tiltak i vinterbeiteområdet på Romeriksletta vil kunne ha betydning for elg i hele regionen (over 2000 km²) som
benytter vinterbeitet. Spesielt gjelder det tiltak som vil redusere elgens muligheter til å nå beiteressursene på
østre delen av Romeriksletta. 2/3 av Romerikslettas beiteressurser befinner seg øst for E6. Etter utbyggingen av
tilbringersytemet til Gardermoen vil strekningen mellom Hauerseter og Risebru framstå som den eneste
naturlige trekkorridor mot de østre beiteområder. De viktigste konsekvensene ved tiltaket
Elgens bruk av beitene vil gå ned. Rundt Bergermoenområdet er alle alternative beiter mye brukt. Beitepresset
vil øke ytterligere de nærmeste år p.g.a. flyplassutbyggingen. Minsket bruk av beitene på Bergermoenområdet
vil føre til lavere fôropptak og dermed lavere produksjon og sunnhetstilstand i elgbestanden. Reduksjon av
mulighetene til å utnytte beitene ved Bergermoenområdet vil også føre til at elgen streifer mer omkring på Øvre
Romerike på beitesøk. Dette vil igjen føre til en generell økning i antall påkjørte elg.
Elgens bruk av faunapassasjene på Gardermobanen kan bli redusert. På Bergermoenområdet vil dessuten
skremt elg som ikke finner åpningene i viltgjerdene bli svært stresset. Dette siden øvelsesområdet er omkranset
av viltgjerder i vest, nord og øst.
Ved Hauerseter vil elgen kun møte stengsler i vest og ved Hauerseter leir i syd. Elg som blir skremt østover vil
ha fri tilgang på store beiteområder. Studier av skremt elg har vist at elgens fluktdistanse er over 1 km. Elg
vil fra begge områdene bli skremt ut på hardt trafikkerte veger. Dette vil føre til flere kollisjoner mellom bil og
elg.
Hva som forårsaker konsekvensene
Den skisserte motoriserte aktiviteten vil trolig ha liten innvirkning på elgbestanden. Øvinger med mange
deltakere til fots i terrenget vil jage elg ut av øvelsesområdene.
Usikkerheten i vurderingene
Elgbestanden som bruker Romeriksletta om vinteren er relativt godt studert. Det er likevel en viss usikkerhet
knyttet til elgens fluktavstand og -distanse under slike forhold som det vil være i de aktuelle øvelsesområdene.
Det er tenkelig at sulten elg i vintre med mye snø periodevis kan miste litt av sin skyhet for mennesker og dermed
redusere sin normale fluktavstand og fluktdistanse. Dette vil da minske de negative effekter av øvingsaktiviteten.
Rangering av konsekvensene for elg
Etableringer uten avbøtende tiltak vil føre til at elg blir skremt ut mot E6. Skremt elg som kommer ut i trafikkert
vei vil utgjøre en stor påkjørselsfare. For elgpopulasjonen vil en etablering på Bergermoenområdet få negative
konsekvenser også ved gjennomførte avbøtende tiltak. Ved Hauerseter vil viltpassasjer over E6 og soner med lite
fotfolk kunne bidra til restaurering av en grønn korridor der elgen farefritt kan nå de store vinterbeitene i øst.
En etablering ved Hauerseter med gjennomførte avbøtende tiltak vil være med på å forbedre forholdene for
elgen når den er i vinterbeiteområdene på Romeriksletta
Elg som en økonomisk ressurs: En kunnskapsoversikt
No full textNorsk: Vi gir en oversikt over tidligere resultater og pågående prosjekt der temaet elgøkonomi blir
tatt opp. Vi viser hvilken kunnskap vi har om økonomiske kostnader og inntekter knyttet til
elg sett fra storsamfunnets og grunneiers synsvinkel.
De samfunnsøkonomiske estimatene av inntekter og kostnader forbundet med elg ved
skogskader, innmarksskader, trafikkulykker og jakt i Norge spriker mye. Avhengig av hvilke
verdier man tillegger de ulike faktorene, kan man nærmest få regnestykket til å se ut som man
vil. Inntektene er grovt beregnet til mellom 572 og 739 mill. kr og kostnadene til mellom 185
og 656 mill. kr.
Om grunneier skal investere i tiltak for å kunne høste en ekstra elg, vil være avhengig av
kostnad og inntekt. Kostnaden for grunneier vil være skogskadene. De vil være ulikt fordelt
mellom skogeiere. Ved påkjørsler vil grunneierne ha et tap lik kjøtt- eller avlsverdi til de
påkjørte dyrene. Inntektene til de enkelte grunneierne vil variere med om elgen bruker deres
områder i jakttiden og hvor mye fortjeneste de kan få fra en ekstra elg.
Samarbeid er en nøkkel for å lykkes med lønnsom forvaltning av vilt som krysser over
eiendomsgrenser i perioden fra de kan høstes til de gjør skade. Tiltakene bør trolig gjøres på
områdene der viltet gjør skade om vinteren. Samtidig bør viltet høstes der det er i jakttida om
høsten. Skal samarbeid lykkes, må alle tjene på det og føle det som rettferdig.
For å lykkes med dette, bør følgende undersøkes nærmere:1) Estimere og kartfeste inntekter
og kostnader per arealenhet ved elgen i dag, 2) Estimere verdier på områdene som elgen
bruker. Verdiene bør avspeile betydningen for elgen av områdene gjennom året. Verdiene bør
vises på et kart som kan danne grunnlag for fordeling av inntekter og kostnader mellom
rettighetshavere, 3) Kostnad og effekt av tiltak for å hindre påkjørsler og skogskader og 4)
Kostnad og effekt av tiltak for å øke næringstilgang og produktivitet i elgstammen
Relationships between patterns of incubation and predation in sympatric capercaillie <i>Tetrao urogallus</i> and black grouse <i>T. tetrix</i>
No full textRelocation of a military area: Consequences for moose
No full textNorsk: Kort beskrivelse og verdivurdering av områdene i dag
Begge områdene er viktige vinterbeiteområder for elg som hovedsakelig har sommerbeiter i åsene i vest. I
normale vintre trekker elg ned til disse områdene i slutten av desember og blir til slutten av mars.
Elgfôrproduksjonen er tilnærmet lik i de to områdene (132 tonn på Hauerseter og 101 tonn på
Bergermoenområdet innenfor primær, og sekundærområdene). Framtidig elgfôrproduksjon vil i hovedsak være
bestemt av hvilket skogbruk man velger å føre. Preferansestudier viser at i de aktuelle områder foretrekker elgen
spesielt myrområder med oppslag av furu, yngre barskogsområder og igjenvoksende hogstflater. Fordelingen av
disse bestandstypene er kartlagt.
Møkktellingene viste at vinteren 1996 oppholdt det seg over 3 ganger så mange elg på Bergermoenområdet som
på Hauerseterområdet. Med høyere tetthet av elg blir også en større del av fôrproduksjonen utnyttet på
Bergermoenområdet enn på Hauerseter.
Sporregistreringene viser at elgen trekker inn til Bergermoenområdet over en bred front fra vest og nord. Til
Hauerseterområdet kommer de fleste elgene trekkende over E6 på strekningen mellom Hauerseter og krysset for
Fv 458. Trekket videre østover er relativt lite og konsentrerte til få punkter.
Forventet utvikling i området dersom tiltaket ikke realiseres
Siden den nye hovedflyplassen og tilbringersystemet vil båndlegge deler av de meste benyttede
vinterbeiteområdene på Romeriksletta, forventer vi at det i årene framover vil bli en større ansamling av elg på
Bergermoenområdet enn i dag. Vi forventer at E6 vil bli en enda vanskeligere barriere å krysse for elgen. Vi
forventer flere trafikkulykker og at Hauerseterområdet og beiteområdene lengre øst vil bli mindre tilgjengelige
for trekkende elg.
Tiltakets forventede influensområde
Tiltak i vinterbeiteområdet på Romeriksletta vil kunne ha betydning for elg i hele regionen (over 2000 km²) som
benytter vinterbeitet. Spesielt gjelder det tiltak som vil redusere elgens muligheter til å nå beiteressursene på
østre delen av Romeriksletta. 2/3 av Romerikslettas beiteressurser befinner seg øst for E6. Etter utbyggingen av
tilbringersytemet til Gardermoen vil strekningen mellom Hauerseter og Risebru framstå som den eneste
naturlige trekkorridor mot de østre beiteområder. De viktigste konsekvensene ved tiltaket
Elgens bruk av beitene vil gå ned. Rundt Bergermoenområdet er alle alternative beiter mye brukt. Beitepresset
vil øke ytterligere de nærmeste år p.g.a. flyplassutbyggingen. Minsket bruk av beitene på Bergermoenområdet
vil føre til lavere fôropptak og dermed lavere produksjon og sunnhetstilstand i elgbestanden. Reduksjon av
mulighetene til å utnytte beitene ved Bergermoenområdet vil også føre til at elgen streifer mer omkring på Øvre
Romerike på beitesøk. Dette vil igjen føre til en generell økning i antall påkjørte elg.
Elgens bruk av faunapassasjene på Gardermobanen kan bli redusert. På Bergermoenområdet vil dessuten
skremt elg som ikke finner åpningene i viltgjerdene bli svært stresset. Dette siden øvelsesområdet er omkranset
av viltgjerder i vest, nord og øst.
Ved Hauerseter vil elgen kun møte stengsler i vest og ved Hauerseter leir i syd. Elg som blir skremt østover vil
ha fri tilgang på store beiteområder. Studier av skremt elg har vist at elgens fluktdistanse er over 1 km. Elg
vil fra begge områdene bli skremt ut på hardt trafikkerte veger. Dette vil føre til flere kollisjoner mellom bil og
elg.
Hva som forårsaker konsekvensene
Den skisserte motoriserte aktiviteten vil trolig ha liten innvirkning på elgbestanden. Øvinger med mange
deltakere til fots i terrenget vil jage elg ut av øvelsesområdene.
Usikkerheten i vurderingene
Elgbestanden som bruker Romeriksletta om vinteren er relativt godt studert. Det er likevel en viss usikkerhet
knyttet til elgens fluktavstand og -distanse under slike forhold som det vil være i de aktuelle øvelsesområdene.
Det er tenkelig at sulten elg i vintre med mye snø periodevis kan miste litt av sin skyhet for mennesker og dermed
redusere sin normale fluktavstand og fluktdistanse. Dette vil da minske de negative effekter av øvingsaktiviteten.
Rangering av konsekvensene for elg
Etableringer uten avbøtende tiltak vil føre til at elg blir skremt ut mot E6. Skremt elg som kommer ut i trafikkert
vei vil utgjøre en stor påkjørselsfare. For elgpopulasjonen vil en etablering på Bergermoenområdet få negative
konsekvenser også ved gjennomførte avbøtende tiltak. Ved Hauerseter vil viltpassasjer over E6 og soner med lite
fotfolk kunne bidra til restaurering av en grønn korridor der elgen farefritt kan nå de store vinterbeitene i øst.
En etablering ved Hauerseter med gjennomførte avbøtende tiltak vil være med på å forbedre forholdene for
elgen når den er i vinterbeiteområdene på Romeriksletta.English: The Norwegian army plans to establish shooting and training fields at alternatively Bergermoen or Hauerseter.
During winter 1996 we estimated browse production, moose density and localized the tracks to and from the
areas. Based on our findings, and results from earlier studies we have evaluated the consequences for the
moose population of establishments at the alternative locations.
The areas today
Both areas are important winter browsing areas for moose mainly moving in from the summer feeding grounds
in the hills to the west. Usually the moose move into the areas in late December and stay through late March.
The moose browse production was nearly similar in the areas (132 000 kg at Hauerseter and 101 000 kg at
Bergermoen). Variation in production will be determined mainly by the forestry practices, and not by military
activities. The moose preferred to use bogs and clearcuts with regenerating pine. Browsing pressure was much
harder at Bergermoen compared to Hauerseter, and reflected the differences in moose density. The density of
moose at Bergermoen was three times higher than the density at Hauerseter.
Our track counts showed that the moose approached Bergermoen over a broad front from west and north. To
the Hauerseter area most moose came from the west using a narrow corridor and concentrated their crossings
of E6 to few points on their way to the browsing areas in the eastern part of Romerikssletta.
Expected development in the areas with no military establishment
As the establishment of the Gardermoen Airport will reduce the moose winter feeding areas we expect that the
moose density at the Bergermoen will increase. The traffic at E6 is expected to increase and we therefor expect
E6 to become a harder barrier to cross. Proposed housing developments in both areas will also be detrimental
to the moose population.
Area influenced by new military establishments
An establishment in the winter browsing area will affect moose in the entire region (>2000 km²) using that
wintering area. Establishments preventing the moose from reaching the eastern Romerikssletta (2/3 of the
browse production) will have an especially large scale negative effect. When the development of the
Gardermoen Airport is completed, the area between Hauerseter and Risebru be the only remaining natural
movement corridor to the eastern browsing grounds. The most important consequences of the military establishments
The moose utilization of the area will decrease. At Bergermoen all alternative browse is heavily used. The
available browse will be reduced due to the airport establishment. Decreased use of the browse at the
Bergermoen will give less forage intake, decreased production and more extensive moose movements. This will
give a general increase in moose-vehicle collisions.
The moose use of the under- and overpasses of the Gardermoen train system may be reduced. At Bergermoen
frightened moose will be stressed if they can not find the openings in the wildlife fences since there are fences in
the west, north and east.
At Hauerseter the moose will find fences only in west and at Hauerseter Military Camp in south. Frightened
moose may freely move to the large browsing areas to the east. Frightened moose usually run more than 1 km.
Moose from both areas will be forced to cross heavily-traveled roads, resulting in increased moose-vehicle
collisions.
The causes of consequences
The proposed motorized activity will probably have little negative effect on the moose. The activity by men on
foot will push moose out from the training fields.
Uncertainty of the evaluations
The Romerike moose herd is relatively well studied. There is however some uncertainty as to moose flushing
distance and moose behaviour under winter conditions in the training fields. During periods with much snow
hungry moose may become more tolerate to humans and allow people to come closer before fleeing and they
may run shorter distances. These could reduce the negative effects of the training activity.
Ranging the consequences for moose
New military establishments without mitigation measures will push moose towards E6. There is a high
probability of accidents when moose are pushed onto heavily traveled roads.
An establishment in the Bergermoen area will have a negative effect on the moose population even with
mitigation measures in place. At the Hauerseter area the moose may benefit from wildlife crossings over E6
which in combination with zones protected from heavy ground activity may restore green corridors through
which the moose may reach formerly used large winter feeding ground. Thus an establishment at Hauerseter
may improve the conditions for the Romerike Moose herd.Forsvarets Bygningstjeneste/Forsvarets relokalisering Gardermoen (FBT/Frg
Moose economy: A review
No full textNorsk: Vi gir en oversikt over tidligere resultater og pågående prosjekt der temaet elgøkonomi blir
tatt opp. Vi viser hvilken kunnskap vi har om økonomiske kostnader og inntekter knyttet til
elg sett fra storsamfunnets og grunneiers synsvinkel.
De samfunnsøkonomiske estimatene av inntekter og kostnader forbundet med elg ved
skogskader, innmarksskader, trafikkulykker og jakt i Norge spriker mye. Avhengig av hvilke
verdier man tillegger de ulike faktorene, kan man nærmest få regnestykket til å se ut som man
vil. Inntektene er grovt beregnet til mellom 572 og 739 mill. kr og kostnadene til mellom 185
og 656 mill. kr.
Om grunneier skal investere i tiltak for å kunne høste en ekstra elg, vil være avhengig av
kostnad og inntekt. Kostnaden for grunneier vil være skogskadene. De vil være ulikt fordelt
mellom skogeiere. Ved påkjørsler vil grunneierne ha et tap lik kjøtt- eller avlsverdi til de
påkjørte dyrene. Inntektene til de enkelte grunneierne vil variere med om elgen bruker deres
områder i jakttiden og hvor mye fortjeneste de kan få fra en ekstra elg.
Samarbeid er en nøkkel for å lykkes med lønnsom forvaltning av vilt som krysser over
eiendomsgrenser i perioden fra de kan høstes til de gjør skade. Tiltakene bør trolig gjøres på
områdene der viltet gjør skade om vinteren. Samtidig bør viltet høstes der det er i jakttida om
høsten. Skal samarbeid lykkes, må alle tjene på det og føle det som rettferdig.
For å lykkes med dette, bør følgende undersøkes nærmere:1) Estimere og kartfeste inntekter
og kostnader per arealenhet ved elgen i dag, 2) Estimere verdier på områdene som elgen
bruker. Verdiene bør avspeile betydningen for elgen av områdene gjennom året. Verdiene bør
vises på et kart som kan danne grunnlag for fordeling av inntekter og kostnader mellom
rettighetshavere, 3) Kostnad og effekt av tiltak for å hindre påkjørsler og skogskader og 4)
Kostnad og effekt av tiltak for å øke næringstilgang og produktivitet i elgstammen.Statens landbruksbank og Høgskolen i Hedmark, Evensta
Waste heat recovery for lunar applications of a solid oxide electrolyser
No full textIn an effort to make space exploration more sustainable the space industry looks to In-Situ Resource Utilisation (ISRU) as a possible way to lower the cost. With confirmed findings of water ice on the south pole of Earth’s moon oxygen extraction with the help of Solid Oxide Electrolysis (SOE) is being investigated. SOE is a high temperature electrolysis technology with a high tolerance for impurities in its fuel stream. This makes SOE a promising technology for use in lunar ISRU production of oxygen. As an implication of its high operating temperature, thermal management is an important factor in lowering the overall energy demand of the electrolysis.
This report will investigate the waste heat recovery potential in the product gases from an SOE intended for oxygen production on the Moon. The SOE has an assumed electric power consumption and mass of approximately 13 kW and 26 kg respectively. Heat exchangers are investigated as a solution to recover the high temperature thermal energy in the product gases from the SOE in order to preheat steam that is supplied to it.
The commercially available design program Aspen Exchange Design and Rating (EDR) is used to design and compare different types and configurations of heat exchangers.
The results show that there is sufficient thermal energy to warrant the implementation of waste heat recovery. When using plate heat exchangers results show estimated power savings of between 1.3 kW and 1.5 kW depending on the size and configuration of the heat exchanger chosen.
The different configurations of the plate heat exchangers did not impact the amount of recovered heat in a meaningful way indicating that other considerations should be made when deciding on the design. The results for a configuration using a three-stream plate fin heat exchanger were unconclusive.
The mass flows of ca. 3 kg steam per hour for the specific SOE system under investigation were close to the lower mass flow limit of Aspen EDR. For further and more detailed investigations the use of a heat exchanger design software developed for such low mass flows is recommended.Masteroppgave i energiENERGI399KMAMN-ENER
ROS-utredning av fauna i området Renålia, Svultningsåsen ved regulering til fritidsbebyggelse
No full textNorsk: I rapporten vurderer vi hvordan en eventuell fritidsbebyggelse i Renålia, Svultningsåsen vil påvirke særlig rein og
skogsfugl basert på samtaler, allerede utarbeidde kart og litteratur. Vi har ikke hatt anledning til å gjennomføre
feltundersøkelser. Reinen blir definert som tamrein, men lever og blir høstet som villrein. Utbyggingen vil ikke stenge
trekkveger. Reinen vil sannsynligvis bruke utbyggingsområdet mindre enn tidligere, den frastøtende effekten av
bebyggelsen vil variere med friluftsaktivitet, vær og vindretning. Effekten vil minske med avstanden. Området er
ikke noe spesielt godt skogsfuglområde. Utbyggingen vil likevel være negativ for de lokale skogsfuglene som bruker
utbyggingsområdet ved forstyrrelser og en sannsynlig øking av generalistpredatorer. Utbyggingen vil ikke spille noen
rolle for skogfuglen i Rendalen
- …
