1,721,040 research outputs found
Early detection of preschool children at risk for mental health problems
Get PDFTidlig identifisering av barnehagebarn i risiko for å utvikle psykiske vansker
Denne avhandlingen omhandler identifisering av barnehagebarn i risiko for å utvikle psykiske vansker, nærmere bestemt barnehagelæreres evne til å oppdage barn i risiko for denne typen vansker. Så mange som 20% av barn opplever symptomer på psykiske vansker, og med tanke på at så å si nesten alle norske barn går i barnehagen, har barnehagearenaen et stort potensial til å identifisere og hjelpe barn i risiko for å utvikle psykiske vansker. For å kunne gi barn riktig hjelp til rett tid må de barna som vil kunne dra nytte av hjelpen først ha blitt identifisert.
Avhandlingenes tre studier er basert på data fra prosjektet Barn i Midt-Norge, hvor hovedfokuset var på barns psykiske helse og relasjonskvaliteten mellom barna og barnehagelærere. Dette prosjektet ble gjennomført fra 2012 til 2017 i kommunene Steinkjer, Volda, og det som tidligere var Klæbu kommune. Hovedformålet med avhandlingen var å undersøke om barnehagelærernes bekymringer for barns utvikling gjenspeilet deres oppfatning av barnas psykiske vansker. I artikkel 1 ble det undersøkt hvorvidt barnehagelærere bekymret seg for barna som de selv hadde vurdert til å ha et klinisk symptomtrykk av psykiske vansker. I artikkel 2 var hensikten å gjennomføre en nærmere undersøkelse av de barna som ble klassifisert som falske positive, altså de tilfellene hvor barnehagelærere uttrykte bekymring for barn uten at et klinisk symptomtrykk faktisk ble rapportert. Mer spesifikt ble det undersøkt hvordan ulike faktorer påvirket sannsynligheten for om barnehagelærere uttrykte bekymring eller ikke, samt om barna de uttrykte bekymring for med ikke-klinisk symptomtrykk skilte seg ut fra de barna de ikke uttrykte bekymring for med ikke-klinisk symptomtrykk (sanne negative). Da det eksisterer få screeningverktøy for barnehagebarn som også inkluderer de yngste barna, ble det gjennomført en valideringsstudie av Ages & Stages Questionnaire: Social-Emotional (ASQ:SE) i artikkel 3. ASQ:SE er et mye brukt screeningverktøy internasjonalt, men det har også blitt tatt i bruk i Norge uten at det først har blitt validert eller at norske normer forelå. For å være sikre på at barn får riktig hjelp til rett tid er det viktig å undersøke validiteten og nøyaktigheten av instrumenter som brukes til identifisering, da feilklassifiseringer kan belaste barn og deres familier unødig, og i verste fall føre til at barn med hjelpebehov blir oversett.
Avhandlingen konkluderer med at barnehagelæreres bekymringer bør bli tatt på alvor, da deres bekymringer omfatter en stor del av barna med et klinisk symptomtrykk. Det er også et forbedringspotensial med tanke på klassifiseringsnøyaktighet, da det også er svært mange falske positive tilfeller. I tillegg er det en liten andel barnehagebarn som barnehagelærere vurderer til å ha et klinisk symptomtrykk, uten at barnehagelærere uttrykker bekymring for dette. Når det er sagt, de falske positive tilfellene viser betydelig mer psykiske vansker og dårligere relasjonskvalitet enn de sanne negative tilfellene, derfor foreslås det i denne avhandlingen at barnehagelæreres bekymring kan anvendes som en for-screening for å identifisere barn som bør følges opp med et standardisert screeningverktøy, slik som f.eks. ASQ:SE, i en sekvensiell screeningprosess, noe som kan bidra til at tiltak iverksettes for barna som trenger hjelp. Et annet viktig funn er at ikke-bekymring i stor grad sammenfaller med lave skårer for psykiske vansker. Med andre ord, når barnehagelærere ikke uttrykker bekymring for et barn, så vil det barnet stort sett befinne seg i det som ansees som normalsjiktet av symptomtrykk. Dermed kan ikke-bekymring være en effektiv måte å sile ut de barna som ikke trenger å følges opp med et grundigere verktøy. ASQ:SE viste gode måleegenskaper når man brukte norsker normer og kan derfor anbefales om et oppfølgningsscreeningverktøy i de tilfellene barnehageansatte er bekymret eller usikre, forutsatt at barnet er eldre enn to år. For barn under to år viste ASQ:SE utilfredsstillende måleegenskaper, derfor bør andre instrumenter eller observasjonsmetoder brukes i disse tilfellene. Funn fra denne avhandlingen kan bidra til bevissthet rundt styrker og svakheter ved barnehageansattes «magefølelse» i det å gjenkjenne barn med mer eller mindre psykiske vansker. Beskrivelser av barnehagelæreres bekymringer sammen med screeningdokumentasjon kan føre til bedre henvisninger til Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT), og eventuelt videre til spesialisthelsetjenesten. Kunnskap om barnehagelæreres svakheter i sine vurderinger kan bidra til økt fokus på kompetanseheving, samt at PPT kan selv også utvikle sitt eget utredningsarbeid, f.eks. ved å anbefale eller selv gjennomføre gode observasjonsmetoder for de yngste barnehagebarna
Når kan jeg gjøre litt ekstra for at du skal få det til?
Get PDFInnagerende atferd er et nyere begrep innen forskning på den stille og tilbaketrukne atferden i skolen. Elever som viser innagerende atferd trekker seg ofte tilbake i sosiale situasjoner og muntlige aktiviteter i klasserommet (Sæteren, 2019). Dette kan begrense mulighetene for sosial mestring og kompetanse, og over tid utgjøre en risikofaktor for negativ utvikling og svekket livsmestring (Vedeler, 2007). Formålet med studien er å øke forståelsen og kunnskapen om hvordan kontaktlærere på mellomtrinnet erfarer arbeidet med å støtte elever som viser innagerende atferd, med særlig vekt på deltakelse og mestring i sosiale klasseromsaktiviteter. På bakgrunn av dette er følgende problemstilling utformet:
“Hvilke erfaringer har kontaktlærere på mellomtrinnet med å støtte elever som viser innagerende atferd, med fokus på deltakelse og mestring i sosiale klasseromsaktiviteter?"
For å besvare problemstillingen har jeg valgt å benytte en kvalitativ metode med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Fenomenologien er det vitenskapsteoretiske perspektivet studien posisjonerer seg innenfor og hermeneutikken benyttes som en fortolkningsramme i analyseprosessen. Gjennom semistrukturerte intervju med tre kontaktlærere på mellomtrinnet, ble empirien samlet inn og videre analysert ved bruk av en tematisk analysestrategi. Funnene ble deretter analysert og drøftet i lys av relevant teori knyttet til: 1) lærernes relasjonelle betydning 2) et trygt og godt læringsmiljø og 3) tilpasset støtte til mestring.
Resultatene viser at lærerne opplever elever som viser innagerende atferd som lite synlige og deltakende i klasseromsaktiviteter. Særlig aktiviteter som krever muntlig deltakelse og sosial eksponering trekkes frem som utfordrende for disse elevene. For å støtte til sosial deltakelse og mestring benytter lærerne strategier som å bygge trygge og anerkjennende relasjoner, tilrettelegge for et godt mestringsklima og utfordre elevene på en hensiktsmessig måte. Spenningen mellom å utfordre og holde tilbake fremstår som et kjernepunkt i arbeidet, og omtales både som en verdifull strategi og som en betydelig utfordring. Samtidig trekker lærerne frem rammefaktorer som tidspress og fysisk organisering som barrierer for å gi tett og tilpasset støtte.Internalizing behaviour is a relatively recent concept in research related to shy and social withdrawn behaviour in school. Students who exhibit internalizing behaviour often withdraw from social and oral activities in the classroom (Sæteren, 2019). This can limit opportunities for social mastery and competence, and over time it may increase risk for negative development and reduced life functioning (Vedeler, 2007). The main purpose of this study is to enhance understanding and knowledge about how upper elementary teachers experience supporting students who show internalizing behaviour, with a particular focus on participation and mastery in social classroom activities. Based on this, the following research question was developed:
«What experiences do upper elementary teachers have with supporting students who exhibit internalizing behaviour, with focus on participation and mastery in social classroom activities?”
To address the research question, I chose a qualitative research design with a phenomenological-hermeneutic approach. The study is grounded in phenomenology as its epistemological perspective, while hermeneutics served as the interpretive framework during analysis. Empirical data were collected through semi-structured interviews with three upper elementary teachers and analysed using a thematic analysis strategy. The findings were subsequently interpreted and discussed in the light of relevant theory concerning 1) the relational significance of the teacher, 2) a safe and inclusive learning environment, and 3) tailored support for mastery.
The results indicate that teachers perceive students with internalizing behaviour as less visible and less participative in classroom activities. Oral tasks and socially exposing situations are particularly highlighted as challenging. To support participation and mastery, teachers employ strategies such as building secure and affirming relationships, fostering a positive learning climate and challenging students in a considerate and appropriate manner. The tension between challenging and holding back, emerges as a core aspect of the work, described as both valuable strategy and a significant challenge. Additionally, teachers emphasize structural factors such as time constraints and the organization of the classroom as barriers to providing close and individualized support
Self-Esteem as a Resilience Factor for Symptoms of Anxiety, Depression, and Attention Problems: Evidence from A Clinical Population of Adolescents
Get PDFThis prospective study examined whether self-esteem acts as a protective factor against anxiety/depressive symptoms and attention problems in adolescence. A clinical sample of 201 Norwegian adolescents, aged 13-18, referred to the Department of Child and Adolescent Psychiatry (CAP) was assessed. In the baseline study self-esteem and symptoms of anxiety/depression and attention problems were measured by self-report. A follow-up study was conducted three years later, measuring self-reported symptoms of anxiety/depression and attention problems. Data were analyzed using structural equation modeling. Findings showed that high self-esteem at baseline predicted a reduction in symptoms of both anxiety/depression and attention problems at follow-up. Results indicate that appraising self-esteem in the clinical practice may reduce the presence of anxiety/depression symptoms and attention problems among adolescents with mental health problems
Like Fuel to the Fire? Testing Reciprocity of Emotional Lability and Victimization at Ages 6, 8, and 10 – A Cohort Panel Study
No full textAs of August 1st 2017, chapter 9a in the education act (Opplæringslova - oppll, 1998) was adjusted making it a statutory zero tolerance towards bullying in school, and the changes entail a clear responsibility for all employees at the school. Although there was a reduction of 0.5% of pupils being victimized (two or more times per month) between 2017 and 2018, the number in 2018 is still as high as 6.1% (Wendelborg, 2019). And when a growing body of research on the detrimental effects of victimization shows that these children have an increased risk for later health problems like anxiety, depression, psychosomatic disorders, suicidal thoughts and suicide attempts (Espelage & Swearer, 2003; Klomek, Marrocco, Kleinman, Schonfeld, & Gould, 2007), it is a vital to stop or reduce such negative actions. More knowledge within the field is necessary, and knowledge must also be passed on to schools and other instances where victimization takes place. In a report assigned from the Norwegian government, the Centre for Learning Environment and the Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare made a litterature review about the consequences and measures for children who are exposed to bullying (Breivik et al., 2017). At the end of this report they recommend areas of further research. Some of the areas that needed more research was longitudinal studies with larger selections, and studies where younger children were in focus (most of the studies have been done on children from 10 years and older). Self-regulation as a potential prediction factor and further studies of Norwegian children were also mentioned as areas that needed more research (Breivik et al., 2017). In the present study, our primary purpose was to establish the impact of emotional regulation and victimization by peers in a longitudinal perspective, using a three-wave longitudinal design, including a large sample population of children from age 6 to 10 years. The primary hypotheses of the study were as follows: (1) Emotional lability at age 6 would predict increased vulnerability for victimization from age 6 to age 8 and with the same pattern from age 8 to age 10. (2) Victimization at age 6 would predict increased emotional lability from age 6 to age 8, and the same from age 8 to age 10. As such, we predict a reciprocal relationship of emotional lability and victimization, investigated in a cross-lagged panel design. These development relations are according to Breivik et al. (2017), in need of further research, and we therefore hope that this project will contribute in some manner to the 2 research field. This will in turn help schools to guide and support children, and thus come closer to the zero tolerance towards bullying in school. In the next part, I will go through some historical and theoretical foundations of victimization and emotion regulation before I look at some scientific consequences of this research. Lastly, the article, which follows the guidelines of Child Development, will be presented. The paper format, style and manuscript structure are written in accordance to Society of Research in Child Development (2019)
«Det er jo bare det jeg vil: kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet» - En kvalitativ observasjonsstudie av følelsesregulering for de største barna i barnehagen
Get PDFTematikken for denne studien omhandler omsorgsgiveres følelseregulering av de største barna i barnehagen, følgelig hvilke pedagogiske strategier som tas i bruk. Hensikten med studien er å gi innsikt i ulike måter å bedrive følelsesreguleringen på, men også hvilke spenn som kan være utfordrende i det møtet mellom barn og voksen. I tråd med studiens funn og følelsesregulering som fenomen forekommer det et individ- og relasjonsaspekt som er avgjørende for den helhetlige reguleringsprosessen, herunder barnets egen selvregulering samt barnet og omsorgsgiverens samregulering (Fallmyr, 2020).
Problemstillingen som undersøkes i denne studien er: «På hvilke måter fremtrer voksnes følelsesregulering av barn i barnehagen?». Dette er en åpen problemstilling som vil gi innblikk i en respektiv barnehageavdelings måte å bedrive følelsesregulering på, der jeg har fått innblikk i både det gode og utfordrende som følger med. Problemstillingen har således blitt undersøkt gjennom en empirinær tilnærming, der jeg har observert i tre halve dager. I tillegg til observasjoner har jeg tatt vare på noen av de gode samtalene jeg hadde med en barnehagelærer som vil være med på å løfte min forståelse av det som har blitt observert. Ikke minst ga det meg et innblikk i hennes tanker omkring tematikken. Den teoretiske forankringen som preger denne studien er blant annet Noddings ́ (1988, 2012) omsorgsetikk, Fallmyrs (2020) fokus på relasjoner og relasjonskompetanse, Baes (1996) definisjonsmakt, samt Tetzchner (2001) og Murray, Rosanbalm, Chrisopoulos & Hamoudis (2015) belysning av følelsesregulering. Med disse overordnede perspektivene har jeg løftet frem og drøftet ulike strategier for følelsesregulering i lys av mitt empiriske materiale, i tillegg til å kaste lys over det mer utfordrende aspektet – både praktisk og etisk.
Funnene for denne studien er todelt: A) På hvilken måte følelsesregulering, eller samregulering i interaksjon med en omsorgsgiver, blir gjennomført i møtet med barnet og B), hvilke utfordringer omsorgsgiverne kan oppleve i det møtet. De sentrale funnene i studien indikerer at det er flere måter å håndtere følelsesregulering på, derav det individuelle, selvregulerende, versus relasjonelle, samregulerende, perspektivet (Fallmyr, 2020) – der samreguleringen er en forutsetning for selvreguleringen (Murray et al., 2015). Jeg har observert omsorgsgivere som gir mye omsorg som en inngang til følelsesreguleringen, der de viser en lyst til å gi omsorg – noe Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad (2016) poengterer som vesentlig. Videre bruker omsorgsgiverne mye tid med barna og viser seg tilgjengelig, noe som kan være en strategi for å få barna til å føle seg sett og anerkjent. For å kunne gi omsorg som blir godt mottatt i både gode og utfordrende stunder har relasjoner vist seg å være essensielt, slik at barna er trygge på at omsorgsgiveren vil dekke deres behov (Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad, 2013). Relasjoner blir utviklet ved å først og fremst være bevisst hvordan de etableres, men at det også her blir brukt tid med barna – at man skaper en tillitt slik at barnet føler seg trygg på å søke hjelp. På den andre siden har jeg observert at de voksne ofte havner i et utfordrende spenn der de må håndtere sine egne følelser, samtidig som barna trenger å reguleres. Dette har vist seg at kan tære på relasjonene mellom voksen og barn (Brandtzæg et al., 2013; Fallmyr, 2020), og det er dermed viktig å være bevisst over barnas rolle og stemme i situasjonen (Bae, 1996).
Denne studien er rettet mot pedagoger i barnehage, skole og andre institusjoner for å belyse ulike innfallsvinkler for følelsesregulering og dets betydning, og ikke minst fremme og drøfte et utfordrende spenn som kan forekomme.The subject matter of this study is in relation to the caregivers’ emotional regulation of the oldest children in kindergarten, and which pedagogic strategies and tools that are used. The purpose of the study is to give insight into different ways of conducting emotional regulation, but also highlights the relational divides that can prove challenging in the meeting of the carer and the cared-for. In line with the findings of this research and emotion regulation as a phenomenon, there appears an individual and relational aspect that proves to be crucial for the complete regulatory process, here within lies the cared-fors´ own self-regulation, in addition to the carer and the cared-fors´ co-regulation (Fallmyr, 2020).
The research question I set out with is: «In what ways do adult’s emotional regulation of children in kindergarten appear?». An open question, that will give insight into the way one specific kindergarten group conducts emotional regulation, where I have gained insight into both the good, and the more challenging aspects. The research has been conducted with an empirical approach, where I was an observer in the kindergarten group for three half-days. In addition to my observations I have written down conversations I have had with a kindergarten teacher, that I used to heighten my own understanding of what I observed during my research, in addition, it allowed me to get insight into her thoughts surrounding the topic. The theoretical anchoring to this study, among others are as follows: Noddings´ (1988, 2012) «ethics of care», Fallmyrs (2020) relational focus, Baes (1996) «definisjonsmakt», and Tetzchner (2001) and Murray, Rosanbalm, Chrisopoulos & Hamoudis (2015) explanation of emotion regulation. With these overarching academic perspectives in mind, I have discussed different strategies for emotional regulation, with the backdrop of my empirical data, and I have shed some light upon the more challenging aspect as well, - both practically and ethically.
The findings of my research are split into two sub-categories: A) In what way emotional regulation, or co-regulation in interactions with a carer are conducted in meeting with the child, and b), what challenges does the carer face in that meeting. The most prominent findings of the research suggest that there are multiple, individual ways for the carer to handle emotional regulation, from this we get the individual, - self-regulating versus the rational, co-regulating perspective (Fallmyr, 2020) – where the co-regulation is a prerequisite condition for self-regulating behavior (Murray et al., 2015). Through my research I have observed carers that give a lot of attentiveness and care as an entry-point into the emotional regulation, where they, the carers display a desire to provide care, which according to Brandtzæg (et al., 2016) is fundamental. Furthermore, the caregivers spend a lot of time with the children, and showing themselves available to them, if the need should arise, which can be a good strategy to allow the cared-for to feel acknowledged and seen. To be able to provide care that is well received in both good and challenging situations, good relations between the two actors has shown itself to be vital for the children to feel certain in the fact that the caregivers can fulfil their needs (Brandtzæg, et al. 2013). Relations develop by being conscious of how they are established, by spending time with the children – and to establish a bond of trust so that the child can feel safe in the possibility of seeking help. On the opposite end, I have observed that the caregiver often can get into situations where they might have a hard time controlling their own emotions, in situations where the cared-for has a need to have their own emotions regulated. This has shown itself to take its toll on the relations between an adult and child (Brandtzæg et al., 2013; Fallmyr, 2020), and it is crucial to be conscious of the child’s role and voice in the situation (Bae, 1996).
This research is directed towards pedagogic professionals in kindergartens, schools and other institutions and is intended to shed a light on some of the different angles of approach for emotional regulation and its meanings, not to mention to call attention to and discuss the challenging divide that may arise
Does Mothers’ Mental Health Predict Children's Emotion Regulation and School Performance? Longitudinal Relations Through Ages 8, 10, 12 and 14
No full textChildren need a secure and stable childhood in order for an optimal development across all stages. It is known that the mother or caregiver, the familial environment and the level of support stand as main mediators towards the child’s emotion regulation (ER), as well as their academic success. The motivation behind this study was to manifest a deeper explanation for children's difficulty with regulating emotions and their academic struggles. In the current study, using data from a community sample of 752 Norwegian children at ages 8, 10, 12 and 14, we tested the bi-directional relationship of maternal- depression and anxiety, emotion regulation and academic functioning. First, cross-sectional analyses showed that both maternal- depression and anxiety affected the child’s ER and their academic performance. Second, longitudinal analyses showed that maternal anxiety predicted the child’s weakened academic functioning from the ages 8 to 14, but not mediated through the child’s worsened emotional regulation. These findings emphasize the importance of focusing on maternal mental health, in the works of preventing children’s academic difficulties
"Det er så viktig at man har venner og noen å være med, som godtar deg for den du er"
Get PDFStudien tar sikte på å innhente kunnskap om hvordan selvregulering og relasjonsbygging blir arbeidet med i første klasse. Målet med studien er å få en bredere forståelse for hvordan fire ulike lærere støtter opp barns selvregulering i møte med sosiale relasjoner. Studien tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan støtter lærerne barns selvregulering i møte med sosiale relasjoner i første klasse?
Jeg har gjennom dette forskningsprosjektet vært opptatt av å få en dypere innsikt i mine informanters erfaringer og kunnskap, og valgte derfor å ta i bruk en kvalitativ tilnærming. Jeg valgte å ta i bruk et semistrukturert intervju, der jeg intervjuet fire lærere – der en også er spesialpedagog. Her har jeg sett på hvordan de fire ulike lærerne stiller seg til selvregulering og sosial kompetanse, og hvilke utfordringer som kan komme av svak selvregulering. Videre har jeg sett på hvilke tanker de har om relasjonsbygging i skolen og deres egen klasseledelse.
De viktigste funnene i denne studien viser at gode rutiner, følelseshåndtering, sosial kompetanse og trygge relasjoner spiller en stor rolle i hvordan lærere støtter elevenes selvregulering i møte med sosiale relasjoner. Ved å ta i bruk ulike hjelpemidler som vennegrupper, Zippys venner, og andre metoder som fokuserer på å bygge relasjoner og øke elevenes sosiale kompetanse, vil man på en bedre måte kunne støtte opp elevene som trenger det. Videre har studien tatt for seg lærerens evne til å skape et trygt klassemiljø, som også spiller inn i det helhetlige bildet. Avslutningsvis reflekteres det over videre forskning og studiens avgrensninger.This study aims to understand the implications of self-regulation and relationship building in the first grade, with the intent of gaining a broader understanding of four different teachers’ methods in supporting a child’s self-regulation in social relationships among peers. The study seeks to answer the following question: How do teachers support children’s self-regulation in dealing with social relationships in the first grade?
Through the research project, gaining a deeper insight of my interviewees’ knowledge and experience remained paramount, therefore leading me to adopt a qualitative approach. I chose to employ a semi-structured interview, in which I interviewed the four teachers—one of whom is a special educator. I analyzed how the four different teachers’ opinions varied regarding self-regulation and social competence among their students, and the corresponding challenges that come from weak self-regulation. Furthermore, I investigated each teacher’s thoughts on relationship building in the school environment, and their own classroom management.
My results from the surveys indicated that good routines, emotional coping, social competence, and good relationships play a major role in how teachers support students’ self-regulation in maintaining social relationships. The utilization of various aids—such as friend groups, Zippy’s friends, and other methods focusing on building relationships and increasing social competence—increase a teacher’s ability to better support students. Furthermore, the study examined the teacher’s ability to create a safe classroom environment, an important foundation in healthy social relationships. In conclusion, the study’s limitations, and suggestions for further research on the topic are considered
When you have no one to turn to, where do you go? A shortitudinal study of students' escapism-behaviour on social media and its relation to loneliness and subjective well-being.
Get PDFFull text available on 2025-06-01Sosiale medier og smarttelefonbruk har vært økende siden 2010-tallet. Selv om det er flere studier som har sett på relasjonen mellom velvære, ensomhet og sosiale medier, er lite kjent angående motivene bak slik bruk, i alle fall i lys av eskapisme. Eskapisme eller virkelighetsflukt, kan bli sett på som en «vanebasert avledning fra sinnet», hvor denne avhandlingen dykker dypere inn i den teoretiske og empiriske utviklingen av dette fenomenet og benytter til slutt en dualistisk forståelse av eskapisme, med selv-undertrykkende eskapisme, en mer maladaptiv form av eskapisme og selv-ekspansjon som kan ansees som mer fordelaktig. Ved bruken av en strukturell likningsmodellering (SEM), ble Klines seks steg for god SEM fullført for å opprettholde kvalitet og transparens. Med et utvalg studenter (N=107), og bruken av strukturell likningsmodellering, studerer denne avhandlingen effekten av endringer i emosjonell ensomhet og velvære i relasjon til selv-ekspanderende og selv-undertrykkende eskapisme med bruk av et langsgående design (2-ukers periode). Resultatene avslørte at en nedgang i velvære hos deltakerne predikerte en økning i selv-undertrykkende eskapisme i lys av sosiale medier. Over den samme perioden, predikterte en økning i emosjonell ensomhet mer selvundertrykkelse. I motsetning, hadde selv-ekspansjon ingen relasjon til prediktorene. Disse funnene kan gi oss en større forståelse av hvordan variasjonene i motivene bak eskapisme, kan være koblet til det spesifikke verktøyet en bruker, i dette tilfellet sosiale medier og smarttelefon. De kan også belyse hvordan sosiale medier kan hindre studenters utdanningsmessige obligasjoner og akademiske utvikling. Summert, tilføyer denne kappen og den påfølgende artikkelen nødvendig kunnskap rundt motivene bak sosial mediebruk og verktøyets rolle i lys av helsen til studenter.Social media and smartphone use have been on the rise since the early 2010’s. Although there are many studies looking at the relation between well-being, loneliness, and social media, little is known about the motives behind such use, at least in relation to escapism. Escapism can be seen as a “habitual diversion of the mind”. This thesis delves deeper into the theoretical and empirical development of this phenomenon, ultimately using a dualistic understanding of escapism, with self-suppressive escapism, a more maladaptive form of escape, and self-expansive escapism, being more nourishing. Utilizing structural equation modeling (SEM), Kline’s six steps to ensure reliable SEM have been applied to uphold quality and transparency. With a sample of university students (N=107), and the use of structural equation modeling, this thesis study’s the effect of changes in emotional loneliness and well-being in relation to self-expansive escapism and self-suppressive escapism using a shortitudinal design (2-week period). Results revealed that a decrease in well-being among the participants predicted an increase in self-suppression escapism in social media use. Additionally, increases in emotional loneliness predicted more self-suppression in social media over the same period. There were no links to self-expansion escapism. These findings could give us a greater understanding of how variations in the motives of escape could be linked to the specific tool one chooses, in this case being social media and smartphones. It could also illuminate how the use of social media could impede students’ educational obligations and academic progress. In sum, this cape and the subsequent article adds much-needed knowledge on motives behind social media use and the medium’s role in the health of students
Ungdommers presentasjon av eget sosialt nettverk - erfaringer med bruk av ”Family Dialogue Set” i barne- og ungdomspsykiatrisk utredningspost
Get PDFBackground. Since 2006, Family Dialogue Set (FDS) has been used as an assessment for social networks of youth admitted to Utredningsenheten by BUP clinic Lian in Trondheim, Norway. Our experience with the use of FDS revealed great variation in how the patients presented their experienced network. I wanted to see whether these variations are connected with diagnosis and other characteristics of the youth or their life situation.
Result. A quantitative research of clinical facts of 28 adolescents aged 12 to 18 years with diagnosed neuropsychological developmental disorders or emotional disorders. A comparison of social network patterns showed that age was not related to social network, but gender and diagnosis were. Findings suggest that diagnoses are related to the way young people present their networks. Youths with neuropsychological disorders often describe networks where they are unable to refine relationships, they seem to be more dependent of their parents and often presents a social network without close friends. Youths who struggle with emotional disorders tend to present more “normal” social networks.
Conclusion. The findings suggest that diagnosis affects the way young people present their networks. The youth's capacity for social interaction and interest in others becomes visible in using FDS as an assessment
Ledere i en omstillingsprosess - intervju av fem mellomledere i lys av Deci og Ryans (1985) selvbestemmelsesteori
Get PDFI selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 1985; Ryan & Deci, 2017) ligger troen på at menneskets velvære er avhengig av at behovene autonomi, kompetanse og tilhørighet er tilfredsstilt, og at dette er gjeldende på alle arenaer i livet. Tema for denne oppgaven er motivasjon, ledelse og omstilling i lys av selvbestemmelsesteorien. Formålet med studiet er å få vite noe mer om hvordan ledere opplever at deres motivasjon påvirkes gjennom en omstillingsprosess. Jeg har benyttet kvalitativ metode som forskningsmetode, og intervjuet fem mellomledere i en organisasjon, som er i en omstillingsprosess. Datamaterialet er analysert ved hjelp av Grounded Theory. Resultatet av studiet antyder at graden av tilhørighet endrer seg i omstillingsprosessen. Videre antyder funnene at det er flere faktorer som påvirker ledernes motivasjon i omstillingsprosessen. Studien peker på forhold som frihet i egen hverdag, større deltakelse i beslutninger, støttende omgivelser og interessante oppgaver, som mulige faktorer som er viktige for egen motivasjon i omstillingsprosessen. Faktorer som igjen kan knyttes til tilfredsstillelse av de tre behovene i selvbestemmelsesteorien
- …
