1,720,968 research outputs found
How do Syrian refugees in Norway experience and understand the process of integration, and how do they describe the opportunities and challenges to achieve economic, social, and cultural integration?
Get PDF"Så da har jeg egentlig bare satset, og det gikk heldigvis" - en kvalitativ studie om betydningen av familiebakgrunn og studenters opplevelser av tilhørighet, muligheter og prestasjonspress i akademia
Get PDFDenne masteravhandlingen er en kvalitativ, fenomenologisk studie og dreier seg om opplevelser av akademia blant studenter fra forskjellig familiebakgrunn. Målet er å undersøke om studenter opplever viktige forskjeller i hvordan universitetet oppleves av studenter som har foreldre med høyere utdannelse og studenter med foreldre som ikke har høyere utdannelse. Dette har jeg undersøkt nærmere gjennom problemstillingen: Hva betyr familiebakgrunn for studenters opplevelse av tilhørighet, muligheter og prestasjonspress i akademia?
«Generasjon prestasjon» (Madsen, 2018) står sentralt i oppgaven, med unges økning av rapportert nedgang i psykisk helse som bakteppe. Bourdieus (1986) kapitalformer (sosial-, kulturell-, og økonomisk kapital) og emosjonell kapital som studentenes personlige evne til å håndtere akademia (Bodovski et al., 2022) legger det teoretiske grunnlaget for oppgavens analyse sammen med tidligere forskning på feltet. Oppgavens empiri består av seks kvalitative intervjuer, hvor tre informanter er førstegenerasjonsstudenter (foreldre uten høyere utdanning) og de resterende tre er andregenerasjonsstudenter (foreldre med høyere utdanning). Samtlige av informantene har enten påbegynt eller gjennomført en mastergrad i samfunnsfag og språk.
Hovedfunn fra analysen peker på en viktighet av det sosiale (i form av medstudenter) i sammenheng med universitetet for større opplevelse av tilhørighet til akademia. Dette gjelder særlig for førstegenerasjonsstudentene, da flere føler seg fremmed i det faglige i starten av studiene. Dette funnet kan sannsynligvis henge sammen med familiebakgrunn og mengde kulturell kapital fra hjemmet. Videre synes karakterer å oppleves som det største prestasjonspresset i akademia, men dette ser ikke ut til å kunne forklares av familiebakgrunn. Et annet hovedfunn er forskjeller i samtaleemner i hjemmet hos første- og andregenerasjonsstudentene, hvor de med foreldre med høyere utdannelse (andregenerasjonsstudent) i mye større grad snakker om skole, politikk og livsvalg enn hos de med foreldre uten høyere utdannelse (førstegenerasjonsstudent). Dette funnet kan peke på forskjeller i opplevelsen av akademiske muligheter, men kun for hvor tidlig i livet mulighetene for høyere utdannelse oppstår (altså hvor tidlig en kvalifiserer for - eller kjenner til universitetet og forskjellige studier). Andregenerasjonsstudentene rapporterer en høyere kunnskap om hva universitetet innebærer og krever på forhånd, enn førstegenerasjonsstudentene. Familiebakgrunn synes derfor å ha noe å si for hvor tidlig en oppdager muligheter i akademisk sammenheng.
Det kan gjennom denne studien tyde på at familiebakgrunn påvirker både tilhørighet og muligheter (i form av forkunnskap) i akademia, men jeg tolker begrensningene som midlertidige. Dette fordi informantene ikke synes å oppleve de eventuelle begrensningene som hindringer for deres akademiske løp. Familiebakgrunn betyr med andre ord noe for informantenes opplevelser av akademia, men samtlige av informantene ser ut til å tilpasse seg den akademiske settingen relativt raskt – uansett familiebakgrunn. Videre synes familiebakgrunn også å kunne påvirke opplevelser av prestasjonspress i noen grad, men her tolker jeg funnene som at informantene internaliserer forventninger fra samfunnet, da de i stor grad opplever dette prestasjonspresset som noe «selvpålagt». Her legger jeg frem forslaget om prestasjonskapital som et mulig begrep for å favne forståelsen av ytre, strukturelle forventninger og press som internaliseres og oppleves som noe indre og individuelt
Epistemic injustice in a parenting support programme for refugees in Norway
Get PDFAuthor's accepted manuscriptThis is a post-peer-review, pre-copy edited version of an article published in Families, Relationships and Societies. The definitive publisher-authenticated version Steen-Johnsen, Tale & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2023). Epistemic injustice in a parenting support programme for refugees in Norway. Families, Relationships and Societies, 1-16 is available online at: https://doi.org/10.1332/204674321X16687031331255In this article, we discuss epistemic injustice in the International Child Development Programme (ICDP), a universalised parenting support programme in Norway that is mandatory for all newly arrived refugees. We show that despite the programme’s good intentions, it constitutes a form of epistemic injustice because it enforces a state-endorsed epistemology that proffers the ‘right’ way of parenting. Using data collected during ICDP training for a group of newly arrived refugee parents from Syria, we explore how the ideals embedded in the programme influence the interactions and epistemic exchanges between participants and mentors. This study contributes to discussions on parenting support for marginalised groups by revealing the functioning of epistemic injustice as new inhabitants in a welfare state are targeted by a social support programme aimed at enhancing their parenting skills.acceptedVersio
Snap Map - et overvåkningsparadoks
Get PDFMed en mer digital oppvekst enn tidligere, foregår mye av samhandlingen blant unge i dag på nett. Denne masteroppgaven er en mixed methods studie der vi har undersøkt hvordan unge bruker og opplever Snap Map. Vi har først gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse med 197 respondenter mellom 16 og 25 år, og deretter utført 10 kvalitative individuelle intervjuer i samme aldersgruppe. Undersøkelsene er gjort med utgangspunkt i formålet om å besvare oppgavens problemstilling: Hvordan bruker unge Snap Map, og hvordan oppleves kartfunksjonen som en arena for overvåking, muligheter og begrensinger for deltakelse?
Ut ifra vårt datamateriale kommer det frem at kartfunksjonen inneholder et mangfold av komplekse spilleregler. For eksempel ser det ut til at det er uformelle normer som både er eksplisitte og implisitte, altså at reglene enten kan være synlige eller usynlige. De uformelle reglene ser ut til å bli synlige som regler idet noen bryter med dem. En av spillereglene er at det er en felles oppfatning blant ungdommene om at det befinner seg et prinsipp om gjensidighet. Prinsippet går ut på at om noen er synlig på Snap Map for deg, må du også være synlig for dem. Det ligger også et sosialt press om å være synlig på Snap Map. Vi argumenterer derfor for at Snap Map fungerer som et spill.
Kartfunksjonen blir opplevd som en arena for sosial overvåking, og vi finner at det oppstår et overvåkningsparadoks. Til tross for at ungdommene i vår studie er klar over at de blir overvåket av andre og beskriver ubehagelige opplevelser med overvåking, er det nærmest ingen som faktisk føler selv at de blir overvåket. Vi finner likheter med Foucaults videreføring av teorien om fangene i det panoptiske fengselet (Foucault,1975/1999, s. 179), en med en vesentlig forskjell: fangene opplevde overvåkingen som inngripende, noe få av brukerne av Snap Map opplever. Vi ser også at mens panoptikon går ut på at få overvåker mange, finner vi derimot at kartet gir muligheten til at mange kan overvåke mange – som et slags ‘supraopticon’.
Det ser ut til at Snap Map både gir gode muligheter for deltakelse, men at mulighetene også begrenses. Ungdommene som allerede besitter en høy sosial kapital offline, har bedre muligheter til å delta i det sosiale spillet. Vi knytter det til hypotesen fra eksisterende forskning om at «de rike blir rikere» (Aalen & Iversen, 2021, s. 123). Her vil vi foreslå en videreutvikling av begrepet, og legger til at «de fattige blir fattigere», der de som allerede har mindre sosial kapital fra før, også taper på å delta på Snap Map Map. Vi ser også at Snap Map bidrar til å synliggjøre allerede eksisterende opplevelse av utenforskap, og det vi vil argumentere for også bidrar til nye måter å ekskludere på
Snap Map - et overvåkningsparadoks
Get PDFMed en mer digital oppvekst enn tidligere, foregår mye av samhandlingen blant unge i dag på nett. Denne masteroppgaven er en mixed methods studie der vi har undersøkt hvordan unge bruker og opplever Snap Map. Vi har først gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse med 197 respondenter mellom 16 og 25 år, og deretter utført 10 kvalitative individuelle intervjuer i samme aldersgruppe. Undersøkelsene er gjort med utgangspunkt i formålet om å besvare oppgavens problemstilling: Hvordan bruker unge Snap Map, og hvordan oppleves kartfunksjonen som en arena for overvåking, muligheter og begrensinger for deltakelse?
Ut ifra vårt datamateriale kommer det frem at kartfunksjonen inneholder et mangfold av komplekse spilleregler. For eksempel ser det ut til at det er uformelle normer som både er eksplisitte og implisitte, altså at reglene enten kan være synlige eller usynlige. De uformelle reglene ser ut til å bli synlige som regler idet noen bryter med dem. En av spillereglene er at det er en felles oppfatning blant ungdommene om at det befinner seg et prinsipp om gjensidighet. Prinsippet går ut på at om noen er synlig på Snap Map for deg, må du også være synlig for dem. Det ligger også et sosialt press om å være synlig på Snap Map. Vi argumenterer derfor for at Snap Map fungerer som et spill.
Kartfunksjonen blir opplevd som en arena for sosial overvåking, og vi finner at det oppstår et overvåkningsparadoks. Til tross for at ungdommene i vår studie er klar over at de blir overvåket av andre og beskriver ubehagelige opplevelser med overvåking, er det nærmest ingen som faktisk føler selv at de blir overvåket. Vi finner likheter med Foucaults videreføring av teorien om fangene i det panoptiske fengselet (Foucault,1975/1999, s. 179), men med en vesentlig forskjell: fangene opplevde overvåkingen som inngripende, noe få av brukerne av Snap Map opplever. Vi ser også at mens panoptikon går ut på at få overvåker mange, finner vi derimot at kartet gir muligheten til at mange kan overvåke mange – som et slags ‘supraopticon’.
Det ser ut til at Snap Map både gir gode muligheter for deltakelse, men at mulighetene også begrenses. Ungdommene som allerede besitter en høy sosial kapital offline, har bedre muligheter til å delta i det sosiale spillet. Vi knytter det til hypotesen fra eksisterende forskning om at «de rike blir rikere» (Aalen & Iversen, 2021, s. 123). Her vil vi foreslå en videreutvikling av begrepet, og legger til at «de fattige blir fattigere», der de som allerede har mindre sosial kapital fra før, også taper på å delta på Snap Map Map. Vi ser også at Snap Map bidrar til å synliggjøre allerede eksisterende opplevelse av utenforskap, og det vi vil argumentere for også bidrar til nye måter å ekskludere på
The Rhetoric of Love in Religious Peacebuilding
Get PDFReligious leaders involved in peacebuilding initiatives often refer to the religious value of love to encourage groups in conflict to live peacefully together. In this article, I suggest that references to love as a religious value might contribute to bridging social capital, meaning social bonds between groups who have experienced conflict. However, without simultaneously addressing questions of justice, which is often necessary in violent conflicts, creating social bonds through references to love constitutes a weak contribution to peace. The article uses the study of a religious peacebuilding project in Ethiopia as an example and illustrates how religious leaders failed to make a substantial contribution to peace by evoking love but avoiding questions of justice
Ubuntu: A resource for help groups for older people living with HIV in Korogwe District, Tanzania
Get PDFUbuntu is an indigenous African philosophy that promotes collectivism, solidarity and mutual interdependence as being vital for the majority welfare. In this paper, it is used to discuss the findings from a qualitative study of how older people living with HIV (OPLHIV) in Korogwe, Tanzania use help groups for informal social support, to battle their daily challenges as a result of HIV and ageing in a rural context. Interviews with 13 OPLHIV showed that there are voluntarily formed groups and arranged groups. We find that voluntarily organised groups seem to build on, and benefit from Ubuntu values. The study further showed that Ubuntu values in group organisation are currently challenged by donor dependency, heterogeneity and poverty in local communities. Social work practice is recommended to acknowledge the strength of Ubuntu to support already existing initiatives in the field, but also to recognise the factors that challenge it
Neuroscience and emotional labour of teachers in a Norwegian kindergarten: filling the ‘holes’ in children’s brains
Get PDFThis article uses the theoretical lens of emotional labour to show how the trauma-informed care (TIC) approach has become a dominant discourse which influences ways of reasoning and interacting in a Norwegian kindergarten. The TIC approach is based on insights from attachment theory and neuroscience and provides guidelines for how potentially traumatised children should be cared for while ensuring their safety, thereby enabling them to connect with others and regulate their emotions. By using interview data developed from interviews with kindergarten teachers, we demonstrate how a focus on trauma and its potential impact on children’s brains compels kindergarten teachers to perform significant emotional labour to accommodate the principles of what can be described as the ‘feeling rules’ of TIC. We illustrate how the underpinnings of TIC, which aims to prevent children from incurring future harm, coincide with the professional values of kindergarten teachers. We suggest that this might motivate them to perform the emotional labour required by TIC. The concept of emotional labour enables us to identify changes in the institutional values of kindergartensin this case, more specifically how a neuroscientific approach takes precedence over established pedagogical principles for interacting with children.acceptedVersio
- …
