1,720,978 research outputs found
Straff nok, eller nok hjelp?
No full textMasterprosjektet tar for seg praksisen til ulike institusjoner som tar hånd om unge lovbrytere. Formålet er å undersøke hvordan institusjonene oppfatter og jobber med ungdomskriminelle, og hvorvidt de fører en behandlings- eller straffepraksis. Jeg har gjennomført dybdeintervjuer med ansatte fra alternative institusjoner til fengsel og friomsorg, som alle befinner seg i en storby i Norge. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan kan vi forstå forholdet mellom straff og hjelp blant institusjoner som tar hånd om unge lovbrytere? I tillegg besvares de tre forskningsspørsmålene: 1) Hvordan forstår institusjonene ungdommens kriminelle karriere? 2) hvilket syn har institusjonene på straff og behandling, og hvilke praksiser anvender de? Og 3) på hvilken måte fungerer tilbakeføringsprosessen?
Det teoretiske rammeverket består av Esping-Andersen (1990) sine beskrivelser av velferdsstaten og Bourdieu et al. (1993) sin teori om statens høyre og venstre hånd. Videre brukes Foucault (1999) sin skissering av «det fengselsaktige» og Becker (1973) sin teori om avvikskarrierer og moralske entreprenører. I tillegg presenteres samfunnsteori om kriminalitetens årsaker (Christie, 2004; Haugen, 2001; Merton, 1985).
Studien posisjonerer seg innen sosial konstruktivismen. Den belyser sosiale konstruksjoner knyttet til praksisen i institusjonene og til de ansattes syn på unge lovbrytere. Masterprosjektet er en kritisk studie som stiller spørsmål ved velferdsstatens tjenester. Ut ifra en tematisk analyse har jeg utformet tre kategorier som er de gjennomgående temaene i oppgaven. Først og fremst, aspekter ved de unge lovbryterne, der de ansattes oppfatning av ungdommens kriminelle karriere vil bli presentert. Videre belyses intuisjonenes praksis med et fokus på hjelp og straff. Her viser institusjonene til metoder som er ment som hjelp, men som tolkes som straff. Det siste temaet omhandler tiden etter institusjonsopphold og tilbakeføringspraksiser som skal ta ungdommen tilbake i samfunnet. Her belyses problematiske aspekter som gjør at ungdommen tilbakeføres i kriminaliteten.
Avslutningsvis diskuteres institusjonenes praksis i lys av teorien. Funnene tyder på en straffende hjelpepraksis, med hjelp i fokus, men der elementer av straff skinner igjennom
Overgangen til en rusfri hverdag
No full textDenne masteroppgaven omhandler overgangen fra et utfordrende forhold til rus til en rusfri
hverdag. Dette med fokus på hvordan individer med langvarig erfaring rundt rus forhandler og
navigerer seg ved bruk av ulike strategier, inn i en rusfri hverdag. Gjennom en sosial
konstruktivistisk tilnærming, har jeg generert datamaterialet ved å gjennomføre kvalitative
dybdeintervjuer av åtte personer med erfaringer knyttet til et utfordrende forhold til rus.
Oppgaven tar utgangspunkt i forhandlingen som oppstår ved overgangen fra et liv bestående
rusproblematikk, til rusfrihet. Dette i sammenheng med ulike måter å fremstille seg på i ulike
sosiale situasjoner, knyttet til grad av åpenhet rundt fortid med rus.
Det teoretiske rammeverket anvendt for å belyse aspekter ved overgangen til rusfri, består av
Jenkins (2000; 2008) diskusjon rundt begrepet sosial identitet, Goffmans (1992) forklaring av
selvpresentasjon, Goffmans ([1963] 1990) stigmabegrep, etterfulgt av Elders (1975; 1998;
2007) forståelse av livsløpsperspektiv, Turners ([1970] 1996; 1974; 1999) beskrivelse av begrepet
liminalitet og Glaser og Strauss (1971) forklaring av statuspassasje.
Studien fremhever overgangen til rusfrihet som en prosess fra det samfunnet assosierer med
urenhet og svakhet, til posisjon hvor man blir ansett som en ressurs i samfunnet. Rustilværelsen
assosieres med en periode bestående av usikkerhet, ustabilitet og det å tilhøre en sfære utenfor
storsamfunnet. Videre vil opplevelsen ved overgang til rusfrihet, forflyttes til en opplevelse av
verdi. Dette i forbindelse med deltakelse i sosiale fellesskap, arbeidslivet og det som blir
beskrevet som det optimale A4-livet. I tråd med hverdagslige rutiner, forpliktelser og det som
ansees som `normalen´ i samfunnet, forekommer opplevelsen av verdi, stabilitet og trygghet.
Tematikken er sosiologisk relevant gjennom at rus kan sees i sammenheng med forståelse av
forhandling i sosial interaksjon, samfunnets forventninger, normer og sosiale regler. I tråd med
fellesskap og normalitet oppstår det et skifte i sosial rolle og status. Deretter vil individer i
sammenheng med samfunnets normal blir presentert for forventninger knyttet til den nye sosiale
rollen som rusfri. Mye er knyttet til et ønske om å tilhøre, og forflytte den sosiale posisjonen
man besitter over til en annen. I dette tilfelle et liv som rusfri, med en normal hverdag bestående
av rutiner og tilknytning til rusfrie nettverk og relasjoner
Fra barnelege til barnehageassistent, identitetsforhandlinger i høyt utdannende innvandreres møte med det norske arbeidsliv.
Get PDFDenne masteroppgavens omhandler hvordan høyt utdannende innvandrere forhandler om sin profesjonelle yrkesidentitet i møte med det norske arbeidslivet. En stor andel av innvandrere i Norge med høyere utdanning fra hjemlandet, arbeider i yrker med lavere krav til utdanning. Som vil si at mange av innvandrerne i Norge i dag arbeider i yrker de overkvalifisert for. Denne kvalitative studien er inspirert av elementer fra grounded theroy og narrativ analyse, og baseres på dybdeintervjuer av ni innvandrere med høyere utdanning og arbeidserfaring fra sine respektive hjemland. Oppgavens teoretiske rammeverk består i all hovedsak av identitetsteori (Jenkins, 2008; Giddens, 2002) og anerkjennelsesteori (Fraser & Honneth, 2003; Sennett, 2003). Oppgavens analyse er inndelt i temaer som søker å svare på oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål. Disse er (1) forventinger deltagerne hadde til det norske arbeidsliv, (2) opplevelser de har hatt på det norske arbeidsmarkedet, (3) håndteringen av egen situasjon på arbeidsarkedet og (4) egne opplevelser av identitet og sosial status på det norske arbeidsmarkedet. Oppgavens diskusjon bygger på det teoretiske rammeverket i sammenheng med analysens empiriske funn. Hvor jeg diskuterer empirien mot teorien, i et forsøk på å teoretisere rundt det jeg kaller for individualiserte identiteter og uforenlige referanserammer.This master's thesis deals with how highly educated immigrants negotiate their professional identity in the face of Norwegian working life. A large proportion of immigrants in Norway with higher education from their home country work in professions with lower requirements for education. Which means that many of the immigrants in Norway today work in professions for which they are overqualified. The qualitative study is inspired by elements from grounded theory and narrative analysis, and is based on in-depth interviews with nine immigrants with higher education and work experience from their respective home countries. The theoretical framework of the study mainly consists of identity theory (Jenkins, 2008; Giddens, 2002) and recognition theory (Fraser & Honneth, 2003; Sennett, 2003). The assignment's analysis is divided into themes that seek to answer the assignment's issue and research questions. These are (1) expectations the participants had of Norwegian working life, (2) experiences they have had on the Norwegian labor market, (3) handling of their own situation on the labor market and (4) own experiences of identity and social status on the Norwegian labor market. The paper's discussion is based on the theoretical framework in conjunction with the empirical findings of the analysis. Where I discuss the empirical versus the theory, in an attempt to theorize what I call individualized identities and incompatible frames of reference
Erfaringer med østeuropeiskarbeidskraft i byggenæringen
Get PDFI denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan representanter fra fagforeninger forstår utfordringene med østeuropeiskarbeidskraft i byggebransjen. Problemstillingen i denne oppgaven er. Hvordan forstår representanter fra fagforeningene utfordringene med østeuropeiskarbeidskraft i byggenæringen? Analysen er basert på kvalitative intervju med tillitsvalgte i bedrift og representanter fra fagforeninger som deltakere.
Analysen viser hvilke utfordringer deltakerne trekker frem med østeuropeiske arbeidsinnvandrere i byggebransjen, i tillegg til strategier for å håndtere utfordringene. I analysen har jeg benyttet meg av Lamonts teori om symbolske og sosial grenser, i tillegg til Lysgaards teori om arbeiderkollektivet.
Hovedfunnet i denne oppgaven er at representantene i fagforeningene forstår utfordringene med østeuropeiskarbeidskraft på to ulike måter. Den første måten de forstår utfordringene er gjennom institusjonelle og strukturelle forhold som legger til rette for at utfordringene med østeuropeiskarbeidskraft dukker opp. De institusjonelle og strukturelle forholdene som legger til rette for dette er useriøse aktører, bemanningsbransjen og lover som ikke blir ettersett. Den andre måten representantene fra fagforeningene forstår utfordringene med østeuropeiskarbeidskraft i byggenæringen er knyttet direkte til de østeuropeiske arbeidsinnvandrerne. Disse utfordringene er knyttet til språket og kulturforskjellene.In this master ‘thesis I investigate how representants from labor unions understand challenges with labor migrants from Eastern Europe in the construction industry. The thesis question is: How does representatives of the labor unions understand the challenges with labor migrants from Eastern Europe in the construction industry? The analysis is based on qualitative interviews with shop stewards in companies and representatives from labor unions.
The analysis shows the challenges the participants highlight with Eastern European labor immigrants in the construction industry, in addition to strategies for dealing with the challenges. I have used Lamont's theory of symbolic and social boundaries, in addition to Lysgaard's theory of the working class collective In the analysis.
The main finding of this thesis is that the representatives in the labor unions understand the challenges of Eastern European labor in two different ways. The first way to understand the challenges is through institutional and structural conditions that facilitate the challenges of Eastern European labor emerging. The institutional and structural conditions that facilitate this are criminal actors, the staffing industry and laws that are not complied with. The other way the challenges from the unions are understood with Eastern European labor in the construction industry is directly related to the Eastern European labor immigrants. These challenges are related to language and cultural differences
Makta rår En sosiologisk analyse av konsekvenser av Arbeidslinja for arbeidsledige
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan Arbeidslinja operer i praksis fra et arbeidsledigperspektiv, samt sammenhengen mellom dette og Arbeidslinjas formål, intensjoner og ideer, i tillegg til hvilke implikasjoner dette har for arbeidsledige.
Oppgaven bygger på intervjuer med syv arbeidsledige og en eksperinformant, og dette materialet drøftes i lys av blant annet Michel Foucaults analyser av makt i det vestlige samfunnet, og Imogen Tylers rekonseptualisering av stigmabegrepet.
Overordnet viser denne masteroppgaven at Arbeidslinja utstyrer Nav med en rekke slagkraftige styringsverktøy og sanksjonsmidler som sistnevnte anvender for å forsøke å tvinge arbeidsledige ut i jobb, i tråd med Arbeidslinjas formål om å redusere antall trygdemottakere og øke sysselsettingen. For arbeidsledige er omkostningene av dette til dels svært negative, og denne studien tyder på at påkjenningene Nav utsetter arbeidsledige for i sin søken etter å realisere Arbeidslinjas målsetninger, er direkte skadelige.This master's thesis examines how the Norwegian welfare system´s concept of Arbeidslinja (the work line) functions from the perspective of the unemployed, the connection between this perspective and Arbeidslinja's purpose, intentions and ideas, in addition to the implications this has for the unemployed.
The thesis is based on interviews with seven unemployed people and one expert informant, and this material is discussed in the light of, among others, Michel Foucault's analyzes of power in Western society, and Imogen Tyler's reconceptualization of the concept of stigma.
Overall, this master's thesis shows that Arbeidslinja equips Nav with a number of effective management tools and sanctions, which they use to try to force the unemployed into work, in line with Arbeidslinja's objectives of reducing the number of social security recipients and increasing employment rates.
For the unemployed, the costs of this are in part very negative, and this study suggests that the strain Nav exposes the unemployed to, in their quest to realize Arbeidslinja's objectives, are in fact harmfu
Fri til å dra - Villig til å bli: Norske fremmedkrigere i den russisk-ukrainske krigen
Get PDFDenne masteroppgaven utforsker norske fremmedkrigere i den russisk-ukrainske krigen, og hva som gjør dem villige til å delta i krig. Oppgaven er et kvalitativt prosjekt som basert på dybdeintervjuer gir en innsikt i (1) hvorfor nordmenn verver seg som fremmedkrigere i Ukrainsk tjeneste; (2) hvorfor de velger å bli i Ukraina når de møter krigens realiteter og (3) hvordan dette inngår i deres fremtidsperspektiv. Oppgaven tar utgangspunkt i informanter som har tjenestegjort som stridende ved fronten i Ukraina, men som ikke har tidligere militær erfaring eller etnisk tilknytning til Ukraina.
Oppgavens teoretiske utgangspunkt er sosiologisk teori basert på handlingstyper og solidaritet, samt tidligere forskning og perspektiver på fremmedkrigere som fenomen. Gjennom arbeidet mitt identifiserer jeg hvordan det å være fremmedkriger er en dynamisk prosess preget av en sterk følelse av solidaritet som endrer seg fra avgjørelsen om å reise, til avgjørelsen om å bli i krigen. Videre identifiserer jeg hvordan det å verve seg som fremmedkriger kan anses som en skapende handling der informantene finner seg til rette i sin rolle som soldat, og i flere tilfeller ønsker å fortsette med militær virksomhet. Det fremkommer at dette ikke betyr at man gir opp livet sitt i Norge, men at det heller er å anse som en type fremmedkriger-profesjon der fremmedkrigerne pendler frem og tilbake fra tjeneste i Ukraina.
Utover dette identifiseres det at fremmedkrigere i mitt tilfelle vanskelig lar seg plassere under typologiene som tidligere har blitt brukt til analyse av fremmedkrigere. Dette gjør at jeg argumenterer for at det å være fremmedkriger burde anses som en dynamisk prosess, der ulike steg i prosessen preges av ulike motivasjoner og refleksjoner.This master's thesis explores Norwegian foreign fighters in the Russian-Ukrainian war, and what makes them willing to participate in war. The thesis is a qualitative project that, based on in-depth interviews, provides an insight into (1) why Norwegians enlist as foreign fighters in Ukrainian service; (2) why they choose to stay in Ukraine when faced with the realities of war and (3) how this is part of their future perspective. The thesis is based on informants who have served as combatants on the front lines in Ukraine, but who have no previous military experience or ethnic ties to Ukraine.
The theoretical basis of the thesis is sociological theory based on types of action and solidarity, as well as previous research and perspectives on foreign fighters as a phenomenon. Through my work, I identify how being a foreign fighter is a dynamic process characterised by a strong sense of solidarity that changes from the decision to leave to the decision to stay in the war. Furthermore, I identify how enlisting as a foreign fighter can be seen as a creative act where the informants settle into their role as a soldier, and in several cases want to continue with military activities. It emerges that this does not mean giving up one's life in Norway, but that it is rather to be regarded as a type of foreign fighter profession where the foreign fighters commute back and forth from service in Ukraine.
In addition to this, it is identified that foreign fighters in my case are difficult to place under the typologies that have previously been used in analyses of foreign fighters. This leads me to argue that being a foreign fighter should be considered a dynamic process, where different steps in the process are characterised by different motivations and reflections
Straff nok, eller nok hjelp?
Get PDFMasterprosjektet tar for seg praksisen til ulike institusjoner som tar hånd om unge lovbrytere. Formålet er å undersøke hvordan institusjonene oppfatter og jobber med ungdomskriminelle, og hvorvidt de fører en behandlings- eller straffepraksis. Jeg har gjennomført dybdeintervjuer med ansatte fra alternative institusjoner til fengsel og friomsorg, som alle befinner seg i en storby i Norge. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan kan vi forstå forholdet mellom straff og hjelp blant institusjoner som tar hånd om unge lovbrytere? I tillegg besvares de tre forskningsspørsmålene: 1) Hvordan forstår institusjonene ungdommens kriminelle karriere? 2) hvilket syn har institusjonene på straff og behandling, og hvilke praksiser anvender de? Og 3) på hvilken måte fungerer tilbakeføringsprosessen?
Det teoretiske rammeverket består av Esping-Andersen (1990) sine beskrivelser av velferdsstaten og Bourdieu et al. (1993) sin teori om statens høyre og venstre hånd. Videre brukes Foucault (1999) sin skissering av «det fengselsaktige» og Becker (1973) sin teori om avvikskarrierer og moralske entreprenører. I tillegg presenteres samfunnsteori om kriminalitetens årsaker (Christie, 2004; Haugen, 2001; Merton, 1985).
Studien posisjonerer seg innen sosial konstruktivismen. Den belyser sosiale konstruksjoner knyttet til praksisen i institusjonene og til de ansattes syn på unge lovbrytere. Masterprosjektet er en kritisk studie som stiller spørsmål ved velferdsstatens tjenester. Ut ifra en tematisk analyse har jeg utformet tre kategorier som er de gjennomgående temaene i oppgaven. Først og fremst, aspekter ved de unge lovbryterne, der de ansattes oppfatning av ungdommens kriminelle karriere vil bli presentert. Videre belyses intuisjonenes praksis med et fokus på hjelp og straff. Her viser institusjonene til metoder som er ment som hjelp, men som tolkes som straff. Det siste temaet omhandler tiden etter institusjonsopphold og tilbakeføringspraksiser som skal ta ungdommen tilbake i samfunnet. Her belyses problematiske aspekter som gjør at ungdommen tilbakeføres i kriminaliteten.
Avslutningsvis diskuteres institusjonenes praksis i lys av teorien. Funnene tyder på en straffende hjelpepraksis, med hjelp i fokus, men der elementer av straff skinner igjennom.The master's project deals with the practices of various institutions that work with young offenders. The purpose is to investigate how the institutions perceive and work with juvenile delinquents, and whether they conduct treatment or criminal practice. I have conducted in-depth interviews with employees from alternative institutions to prison and probation, all located in a large city in Norway. The main research question is: How can we understand the relationship between punishment and help among institutions that care for young offenders? In addition, the following three research questions are answered: 1) How do the institutions understand young people's criminal careers? 2) what are the institutions’ views of punishment and treatment, and what practices do they apply? And 3) in what way do the young offenders return to society?
The theoretical framework consists of Esping-Andersen’s (1990) descriptions of the welfare state and the theory of the left and the right hand of the state from Bourdieu et al. (1993). Futhermore, Foucault (1999) and his outline of “the prison-like” is employed, as well as Becker’s (1973) theory of deviant careers and moral entrepreneurs. In addition, social theory on the causes of crime is utilized (Christie, 2004; Haugen, 2001; Merton, 1985).
The study positions itself within social constructivism. It uncovers social constructions related to the practice of the institutions and to the employees' views on young offenders. The master's project is a critical study that raises questions about the welfare state's services. Based on a thematic analysis, I have designed three categories recurring to the themes in the thesis. First and foremost, aspects of the young offenders, where the employees' perception of the youth's criminal career will be presented. Furthermore, the practices of the institutions are highlighted with a focus on help and punishment. Here, the institutions refer to methods that are intended as help, but which are interpreted as punishment. The last topic deals with the time post-institution and the return practice that will take the youth back into society. This section highlights the problematic aspects of young people returning to crime.
Finally, the institutions' practices are discussed in the light of the theory. The findings suggest a punitive treatment-practice, focused on help, but where elements of punishment shine through
Overgangen til en rusfri hverdag
Get PDFDenne masteroppgaven omhandler overgangen fra et utfordrende forhold til rus til en rusfri
hverdag. Dette med fokus på hvordan individer med langvarig erfaring rundt rus forhandler og
navigerer seg ved bruk av ulike strategier, inn i en rusfri hverdag. Gjennom en sosial
konstruktivistisk tilnærming, har jeg generert datamaterialet ved å gjennomføre kvalitative
dybdeintervjuer av åtte personer med erfaringer knyttet til et utfordrende forhold til rus.
Oppgaven tar utgangspunkt i forhandlingen som oppstår ved overgangen fra et liv bestående
rusproblematikk, til rusfrihet. Dette i sammenheng med ulike måter å fremstille seg på i ulike
sosiale situasjoner, knyttet til grad av åpenhet rundt fortid med rus.
Det teoretiske rammeverket anvendt for å belyse aspekter ved overgangen til rusfri, består av
Jenkins (2000; 2008) diskusjon rundt begrepet sosial identitet, Goffmans (1992) forklaring av
selvpresentasjon, Goffmans ([1963] 1990) stigmabegrep, etterfulgt av Elders (1975; 1998;
2007) forståelse av livsløpsperspektiv, Turners ([1970] 1996; 1974; 1999) beskrivelse av begrepet
liminalitet og Glaser og Strauss (1971) forklaring av statuspassasje.
Studien fremhever overgangen til rusfrihet som en prosess fra det samfunnet assosierer med
urenhet og svakhet, til posisjon hvor man blir ansett som en ressurs i samfunnet. Rustilværelsen
assosieres med en periode bestående av usikkerhet, ustabilitet og det å tilhøre en sfære utenfor
storsamfunnet. Videre vil opplevelsen ved overgang til rusfrihet, forflyttes til en opplevelse av
verdi. Dette i forbindelse med deltakelse i sosiale fellesskap, arbeidslivet og det som blir
beskrevet som det optimale A4-livet. I tråd med hverdagslige rutiner, forpliktelser og det som
ansees som `normalen´ i samfunnet, forekommer opplevelsen av verdi, stabilitet og trygghet.
Tematikken er sosiologisk relevant gjennom at rus kan sees i sammenheng med forståelse av
forhandling i sosial interaksjon, samfunnets forventninger, normer og sosiale regler. I tråd med
fellesskap og normalitet oppstår det et skifte i sosial rolle og status. Deretter vil individer i
sammenheng med samfunnets normal blir presentert for forventninger knyttet til den nye sosiale
rollen som rusfri. Mye er knyttet til et ønske om å tilhøre, og forflytte den sosiale posisjonen
man besitter over til en annen. I dette tilfelle et liv som rusfri, med en normal hverdag bestående
av rutiner og tilknytning til rusfrie nettverk og relasjoner.This master's thesis explores the transition from a drug challenging relationship to a drug-free
everyday life. This is done through focusing on how individuals with long-term experience with
drugs negotiate and navigate different strategies. Through a social constructivist approach, I
have generated the data material by conducting qualitative in-depth interviews of eight people
with experiences related to a challenging relationship with drugs and drug-use. The thesis is
based on the negotiation that appear during the transition from a life-long substance abuse
problem, to drug freedom. This with reference to different ways of presenting oneself in
different social situations, related to the degree of openness about the past with drugs.
The theoretical framework used to shed light on aspects of the transition to drug-free consists
of Jenkins' (2000; 2008) discussion of the concept of social identity, Goffman's (1992)
explanation of self-presentation, Goffman's ([1963] 1990) stigma concept, followed by Elders
(1975; 1998; 2007) understanding of life-course perspective, Turners ([1970] 1996; 1974; 1999)
description of the concept of liminality, and Glaser and Strauss (1971) explanation of status
passage.
The study highlights the transition to drug freedom as a process from what society associate
with impurity and weakness, to a position where one is considered a resource in society. Persons
with drug related problems are often associated with a period consisting of uncertainty,
instability and belonging to a barrier outside society at large. Furthermore, the experience of
the transition to drug-free will ultimately form an experience of value. This in connection with
participation in social communities, labour and from what is described as the optimal everyday
life. In line with everyday routines, obligations and activities considered `normal´ in society,
experiences of value, stability and safety occur.
The theme is sociologically relevant since drug-use can be seen in connection with the
understanding of negotiation in social interaction, society's expectations, norms and social
rules. In line with community and normality, there is a shift in social role and status. Thereafter,
individuals in the context of society's normal will be presented with expectations related to the
new social role as drug-free. A lot relates to a desire to belongingness, and to transfer the social
position one holds to another. In this case, a life as a drug-free person, with a normal everyday
life consisting of routines and connection to drug-free networks and relationships is seen as a
goal to stay free of drugs
Liminale glippsoner. En kvalitativ studie av overgangsfasene i norske fengsler.
Get PDFNorske fengsler produserer noen av de høyeste selvmordsratene blant domfelte globalt. Særlig gjør dette seg synlig i overgangsfasene mellom frihet og fengsel, og fengsel og frihet (Bukten & Stavseth, 2021). Dette kontrasterer Pratt (2008a; 2008b) sin tanke om den skandinaviske eksepsjonalismen som peker på at fengselssystemene i disse landene vektlegger velferd og humane forhold. Da jeg ikke har tilgang på fenomenet selvmord som sådan, er denne kvalitative studien en kritisk, sosiologisk tilnærming til straffegjennomføring i Norge, sett i lys av den norske velferdsstaten og kriminalomsorgens rehabiliterende mandat. Ved bruk av seks dybdeintervjuer med aktører som jobber med domfelte, eller som selv har vært domfelt, har oppgaven en fenomenologisk tilnærming til den overordnede problemstillingen som utforsker hvordan vi kan forstå de kritiske overgangsfasene i norske fengsler. For å kunne diskutere hovedproblemstillingen utforsker jeg også to underordnede problemstillinger: (1) hva kjennetegner de sosiale prosessene som er knyttet til frihetsberøvelsen? og (2) hvilke implikasjoner har disse sosiale prosessene for tilbakeføringen? Oppgavens funn inviterer til en kritisk diskusjon av norsk rehabiliteringspolitikk og den norske velferdsstaten. Problemstillingene diskuteres i samspill med relevant sosiologisk teori og teori om fengsel.
Funnene i oppgaven viser at de kritiske overgangsfasene, som identifiseres som varetektsfengslingen og de første dagene etter løslatelse, fører til et brått brudd med den kjente tilværelsen som man er blitt sosialisert inn i. Dette, i samspill med reguleringer inne i fengselet, innskrenker den domfelte sin autonomi og identitet, noe som legger et skjørt grunnlag for videre kontinuitet i straffegjennomføringen. De sosiale prosessene impliserer at straffegjennomføringen er en individuell prosess. Fravær av positive, sosiale relasjoner under soningen vanskeliggjør sosialiseringsprosessen som er nødvendig for å lykkes i overgangsfasene. Gjennom analysen og diskusjonen utvikler jeg konseptet ‘liminale glippsoner’. Dette illustrerer hvordan de sosiale prosessene skaper et brudd i kontinuiteten i straffegjennomføringen. Dette gjør seg særlig synlig i de kritiske overgangsfasene. Avslutningsvis relateres selvmordstilbøyeligheten i norske fengsler i samsvar med samfunnskonteksten det eksisterer i. Det blir kastet et kritisk blikk på fengselets individuelle tilnærming til straffegjennomføringen i lys av velferdsstatens dreining fra en sosialdemokratisk velferdsstat mot en nyliberalisert tilnærming til velferdsstaten.The Norwegian penal system produces some of the highest suicide rates globally. This is especially evident in the transition phases between freedom and prison, and prison and freedom (Bukten & Stavseth, 2021). This contradicts Pratt’s (2008a; 2008b) perception of the Scandinavian exceptionalism, which he claims emphasize welfare and human conditions inside the prison walls. This qualitative study has a critical, sociological approach to the execution of sentences in Norway prisons in the light of the Norwegian welfare state and its rehabilitative criminal justice system. Based on six in-depth interviews, the study uses a phenomenological approach to discuss the research question: how can the critical transition phases during imprisonment be understood? To scrutinize the research question, two subordinate research questions are developed: (1) what characterizes the social processes associated with the deprivation of liberty? and (2) what implications do these social processes have on the release from prison? The findings induce a critical discussion of the Norwegian welfare state and its rehabilitative criminal justice system. The research questions are discussed in connection with relevant sociological theories and prison theories.
The findings suggest that the critical transition phases lead to an immediate abruption in the convict’s life. In conjunction with restrictions related to the deprivation of liberty, the convict is deprived of its autonomy and social identity which creates a fragile foundation for the continuity of the imprisonment. The findings imply that the execution of sentences is mainly an individual process. The absence of positive, social relationships during imprisonment complicates the socialization process which is necessary for success in the transition phases. Based on the analysis- and discussion chapters, I establish the concept of ‘liminal gaps’. This illustrates how the social processes associated with the deprivation of liberty and its implications for the release create gaps in the continuum of the execution of sentences. This is especially visible in the critical transition phases. Finally, the suicidal tendency in Norwegian prisons relates in accordance with the social context in which it exists. A critical perspective is given to the prisons’ individual approach to the execution of sentences considering the shift from a social democratic welfare state towards a more neoliberal approach on welfare
Liminale glippsoner. En kvalitativ studie av overgangsfasene i norske fengsler.
No full textNorske fengsler produserer noen av de høyeste selvmordsratene blant domfelte globalt. Særlig gjør dette seg synlig i overgangsfasene mellom frihet og fengsel, og fengsel og frihet (Bukten & Stavseth, 2021). Dette kontrasterer Pratt (2008a; 2008b) sin tanke om den skandinaviske eksepsjonalismen som peker på at fengselssystemene i disse landene vektlegger velferd og humane forhold. Da jeg ikke har tilgang på fenomenet selvmord som sådan, er denne kvalitative studien en kritisk, sosiologisk tilnærming til straffegjennomføring i Norge, sett i lys av den norske velferdsstaten og kriminalomsorgens rehabiliterende mandat. Ved bruk av seks dybdeintervjuer med aktører som jobber med domfelte, eller som selv har vært domfelt, har oppgaven en fenomenologisk tilnærming til den overordnede problemstillingen som utforsker hvordan vi kan forstå de kritiske overgangsfasene i norske fengsler. For å kunne diskutere hovedproblemstillingen utforsker jeg også to underordnede problemstillinger: (1) hva kjennetegner de sosiale prosessene som er knyttet til frihetsberøvelsen? og (2) hvilke implikasjoner har disse sosiale prosessene for tilbakeføringen? Oppgavens funn inviterer til en kritisk diskusjon av norsk rehabiliteringspolitikk og den norske velferdsstaten. Problemstillingene diskuteres i samspill med relevant sosiologisk teori og teori om fengsel.
Funnene i oppgaven viser at de kritiske overgangsfasene, som identifiseres som varetektsfengslingen og de første dagene etter løslatelse, fører til et brått brudd med den kjente tilværelsen som man er blitt sosialisert inn i. Dette, i samspill med reguleringer inne i fengselet, innskrenker den domfelte sin autonomi og identitet, noe som legger et skjørt grunnlag for videre kontinuitet i straffegjennomføringen. De sosiale prosessene impliserer at straffegjennomføringen er en individuell prosess. Fravær av positive, sosiale relasjoner under soningen vanskeliggjør sosialiseringsprosessen som er nødvendig for å lykkes i overgangsfasene. Gjennom analysen og diskusjonen utvikler jeg konseptet ‘liminale glippsoner’. Dette illustrerer hvordan de sosiale prosessene skaper et brudd i kontinuiteten i straffegjennomføringen. Dette gjør seg særlig synlig i de kritiske overgangsfasene. Avslutningsvis relateres selvmordstilbøyeligheten i norske fengsler i samsvar med samfunnskonteksten det eksisterer i. Det blir kastet et kritisk blikk på fengselets individuelle tilnærming til straffegjennomføringen i lys av velferdsstatens dreining fra en sosialdemokratisk velferdsstat mot en nyliberalisert tilnærming til velferdsstaten
- …
