33 research outputs found
Stamlakskontroll 2015
No full textKarlsson, S., Florø-Larsen, B., Balstad, T., Eriksen, L. B. & Spets, M. H. 2016. Stamlakskontroll 2015. - NINA Rapport 1266. 14 s.
I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk utarbeidet i 2014 ble skjell fra all stamlaks sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Utfra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kulti-vert) eller usikker. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2625 laks fra 61 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse ble 2085 klassifisert som villaks, 101 som rømt oppdrettslaks, 328 som utsatt laks og 110 som usikre. Skjellprøver fra 2030 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 397 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse
Stamlakskontroll 2020
No full textKarlsson, S., Florø-Larsen, B., Sollien, V.P., Andersskog, I. P. Ø., Brandsegg, H., Eriksen, L. B. & Spets, M. H. 2021. Stamlakskontroll 2020. NINA Rapport 1973. Norsk institutt for naturforskning
I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2020 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2478 laks fra 54 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 2162 klassifisert som villaks, 24 som rømt oppdrettslaks, 260 som utsatt laks og 32 som usikre. Skjellprøver fra 1780 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 252 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1747 identifisert som vill eller utsatt, og 241 av disse (13,8 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (fem bestander med åtte til 77 stamlaks analysert) til 50 % forkastet (to av fire i Kinso)
Stamlakskontroll 2019
No full textKarlsson, S., Florø-Larsen, B., Sollien, V.P., Andersskog, I. P. Ø, Brandsegg, H., Eriksen, L. B. & Spets, M. H. 2020. Stamlakskontroll 2019. NINA Rapport 1836. Norsk institutt for naturforskning.
I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2019 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2463 laks fra 56 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 1985 klassifisert som villaks, 45 som rømt oppdrettslaks, 305 som utsatt laks og 128 som usikre. Skjellprøver fra 1860 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 279 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1776 identifisert som vill eller utsatt, og 267 av disse (15,0 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (10 bestander med fire til 52 stamlaks analysert) til 50 % forkastet (fem av ti i Kinso og tre av seks i Granvinselva)
Stamlakskontroll 2018
No full textKarlsson, S., Florø-Larsen, B., Sollien, V.P., Brandsegg, H., Eriksen, L.B., Erlandsen, S. E.& Spets, M.H.2019. Stamlakskontroll 2018. NINA Rapport 1698. Norsk institutt for naturforskning.
I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2018 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2392 laks fra 53 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse ble 1831 klassifisert som villaks, 66 som rømt oppdrettslaks, 427 som utsatt laks og 68 som usikre. Skjellprøver fra 1946 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 295 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1884 identifisert som vill eller utsatt, og 276 av disse (14,6 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks og varierte fra ingen forkastet stamlaks (syv bestander med én til 59 stamlaks analysert) til åtte forkastet av elleve testet i Bævra.publishedVersio
DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2024
No full textKleven, O., Berg, S., Bischof, R., Dupont, P., Königsson, H., Milleret, C., Spets, M. H., Spong, G. & Brøseth, H. 2024. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2024. NINA Rapport 2535. Norsk institutt for naturforskning.
DNA-basert overvåking har siden tidlig på 2000-tallet årlig blitt gjennomført over store deler av jervens utbredelsesområde i Norge og Sverige. Individbestemmelse fra DNA-profilene til de innsamlede prøvene har gitt en god forståelse av bestandsstørrelse, populasjonsstruktur og utveksling mellom delbestander. I denne rapporten redegjør vi for antall jervindivider identifisert fra DNA i Norge, Sverige og nordlige deler av Finland for overvåkingssesongen 2024. Vi presenterer også bestandsestimater for Norge og Sverige basert på en romlig fangst-gjenfangst modellering.
Fra totalt 4161 fungerende prøver ble det påvist 915 individer i Norge, Sverige og nordlige deler av Finland i 2024. Tilsvarende tall for 2023 var 836 påviste jerver fra 3251 fungerende prøver. Totalt ble 371 jerver registrert med en eller flere prøver i Norge i 2024, sammenlignet med 365 individer i 2023. Tilsvarende tall for Sverige var 581 individer i 2024 og 478 i 2023. I Norge og Sverige var hver av de registrerte jervene i gjennomsnitt representert med 4,6 prøver. Den geografiske representasjonen var god for alle regioner og len med jerveforekomst i Skandinavia.
Basert på den romlige fangst-gjenfangst modelleringen ble bestanden av jerv i Norge og Sverige estimert til å være mellom 1012 og 1072 individer (95 % bayesiansk kredibelt intervall), hvorav 360 til 393 individer i Norge og 642 til 690 individer i Sverige.Kleven, O., Berg, S., Bischof, R., Dupont, P., Königsson, H., Milleret, C., Spets, M. H., Spong, G. & Brøseth, H. 2024. DNA-based monitoring of the Scandinavian wolverine population 2024. NINA Report 2535. Norwegian Institute for Nature Research.
For two decades, DNA-based monitoring has been applied for the wolverine across its distribution range in Norway and Sweden. Identification of individuals from DNA profiles of the collected samples has provided significant knowledge of population size, reproduction, population structure, and immigration. Here, we report the number of individuals identified in Norway, Sweden and northern Finland during the monitoring season of 2024. In addition, we present population size estimates for Norway and Sweden based on spatial capture-recapture models.
From a total of 4161 DNA samples of sufficient genotyping quality, we identified 915 wolverines in Norway, Sweden, and northern Finland in 2024. The corresponding figure from last winter was 836 DNA-identified individuals from 3251 samples. In total, 371 wolverines were registered with one or more samples in Norway in 2024, compared to 365 individuals in 2023. The corresponding figures from Sweden were 581 individuals in 2024 and 478 in 2023. In Scandinavia, each of the identified wolverines was represented with an average of 4.6 samples. The geographic representation of samples were high for all regions and counties with wolverine presence in Scandinavia.
Based on the spatial capture-recapture modelling approach, the Scandinavian wolverine population size was estimated between 1012 and 1072 individuals (95% Bayesian credible interval), of which 360 to 393 were attributed to Norway and 642 to 690 individuals to Sweden.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels
DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2023
No full textKleven, O., Spets, M. H., Königsson, H., Spong, G., Milleret, C., Dupont, P., Bischof, R. & Brøseth, H. 2023. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2023. NINA Rapport 2386. Norsk institutt for naturforskning.
DNA-basert overvåking har siden tidlig på 2000-tallet årlig blitt gjennomført over store deler av jervens utbredelsesområde i Norge og Sverige. Individbestemmelse fra DNA-profilene til de innsamlede prøvene har gitt en bedre forståelse av bestandsstørrelse, populasjonsstruktur og utveksling mellom delbestander. I denne rapporten redegjør vi for antall jervindivider identifisert fra DNA i Norge, Sverige og nordlige deler av Finland for overvåkingssesongen 2023. Vi presenterer også bestandsestimater for Norge og Sverige basert på en romlig fangst-gjenfangst modellering.
Fra totalt 3251 fungerende prøver ble det påvist 836 individer i Norge, Sverige og Finland i 2023. Tilsvarende tall for forrige vinter var 743 påviste jerver fra 2508 fungerende prøver. Totalt var det 365 jerver som var registrert med en eller flere prøver i Norge i 2023, sammenlignet med 329 individer i 2022. Tilsvarende tall for Sverige var 478 individer i 2023 og 414 i 2022. I Norge og Sverige var hver av de registrerte jervene i gjennomsnitt representert med 3,9 prøver. Den geografiske representasjonen var god for de fleste regioner og län med jerveforekomst i Skandinavia, med unntak av Norrbotten hvor det ikke har blitt foretatt en heldekkende innsamling av DNA-prøver de fire siste årene.
Basert på den romlige fangst-gjenfangst modelleringen ble bestanden av jerv i Norge og Sverige estimert til å være mellom 1029 og 1137 individer i overvåkingssesongen 2023 (95% bayesiansk kredibelt intervall), hvorav 366 til 403 individer i Norge og 652 til 742 individer i Sverige
Spissnutefrosken i Vestby Kommune. Betydning av genetisk struktur og soppen Batracochytrium dendrobatidis (Bd) ved etablering av nye yngellokaliteter
No full textTaugbøl, A., van der Kooij, J., Brandsegg, H., Spets, M. & Dervo B.K. 2024. Spissnutefrosken i Vestby Kommune. Betydning av genetisk struktur og soppen Batracochytrium dendrobatidis (Bd) ved etablering av nye yngellokaliteter. NINA Rapport 2405. Norsk institutt for naturforskning.
Denne rapporten oppsummerer populasjonsstruktur hos spissnutefrosk (Rana arvalis) og ut-testing av algesoppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) via hudsvaberprøver fra storsalamander (Tritururs cristatus), småsalamander (Lissotriton vulgaris), nordpadde (Bufo bufo), buttsnutefrosk (Rana temporaria) og spissnutefrosk fra Vestby, Akershus. Bakgrunnen for denne rapporten er et ønske om en faglig vurdering av hvilken effekt utvidelse av Vestby Næringspark kan ha på bestanden av spissnutefrosk. Arealene hvor utvidelsen av Vestby Næringspark Ø er planlagt, fungerer i dag som funksjonsområde for de nevnte fem amfibieartene. Kommunen ønsker å kompensere med avbøtende tiltak for at amfibieartene som per i dag bruker Todamområdet, skal kunne opprettholde både bestandsstruktur og -størrelse etter en eventuell utvidelse av næringsparken. Aktuelle tiltak er å flyte voksne eller egg av amfibier til erstatningslokaliteter, etablere nye ynglelokaliteter og eller forbedre landhabitatet på arealer som ikke blir berørt av en eventuell utvidelse av næringsparken. Dette krever kunnskap om både bestandsstørrelse og -struktur hos de amfibieartene som er mest truet av en eventuell nedbygging. I tillegg er det viktig å ha kunnskaper om forekomst av soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd), da dette vil ha betydning for eventuell flytting av dyr.
Bd er en algesopp i rekken Chytridiomycota, en av de mer primitive typene av sopp vi kjenner til i dag. Bd påfører amfibier infeksjonssykdommen chytridiomykose via zoo-sporer, da amfibier fungerer som vertskap for Bd og blir bærere av zoosporangier. Bd ble først påvist i Norge ved miljø-DNA-prøver i 2017 fra filtrerte prøver fra damvann i Drøbaksområdet, og er senere påvist i østre deler av Oslomarka, Nittedal og ned mot Moss. For å kartlegge mulig smitte i Vestby ble til sammen 59 individer fordelt på de fem amfibieartene som forekommer i Vestby, testet for Bd-smitte. Kun ett individ av nordpadde testet positivt. Selv om èn positiv prøve av Bd tilsier lavt smittetrykk må allikevel hele området rundt Vestby Næringspark Ø betraktes som potensielt smittet med Bd, selv om antall reelt smittede individer trolig er veldig lav. Påvisning av Bd har medført at flytting av amfibier fra Todamsystemet og ned til Ødemørk ikke lengre er ønsket.
Spissnutefrosken er rødlistet som sårbar (VU) i Norge, og et av tiltakene for å bevare bestanden som per i dag gyter i Todammen og området rundt, kan være å flytte eggklaser til nærliggende dammer. Egg er trolig ikke smittet av Bd, men for å utelukke smitte i vannet ved transport bør vann og egg-klaser behandles med sopp-drepende midler for å unngå økt risiko for spredning av Bd-smitte.
Et alternativ kan også være å hente inn egg fra spissnutfrosk fra en bestand som ikke er smittet med Bd, og som ligger nær geografisk til Ødemørkdammene. For å undersøke om det eksisterer delpopulasjoner av spissnutefrosk i området, ble det samlet inn egg under gytetiden til spissnutefrosk våren 2023. For å unngå nært slektskap ble det samlet inn ett egg per egg-klase, fordelt på ni lokasjoner som ble sendt til DNA-anlyse. Etter genotyping av 66 individer på fire mikrosatelittmarkører ble det ikke påvist noen populasjonsstruktur i området. Det må dog understrekes at datasettet for genetisk variasjon er meget begrenset. Det at det heller ikke påvist struktur på tvers av E18, der vi forventer forskjeller, gjør at konklusjonen om ingen populasjonsstruktur trolig ville blitt endret ved bruk av et større datasett
Bruk av miljø-DNA for overvåking av fremmede fiskearter. Utvikling av artsspesifikke markører for gjedde, mort og ørekyt
No full textFossøy, F., Dahle, S., Birkeland Eriksen, L., Hagen Spets, M., Karlsson, S. og Hesthagen, T. 2017. Bruk av miljø-DNA for overvåking av fremmede fiskearter – utvikling av artsspesifikke markører for gjedde, mort og ørekyt - NINA Rapport 1299. 33 s.
I denne rapporten sammenfatter vi resultater fra uttesting av miljø-DNA som metode for å påvise og overvåke fremmede fiskearter. Som del av dette arbeidet har vi utviklet og testet artsspesifikke miljø-DNA-markører for gjedde, mort og ørekyt. I tillegg har vi testet og optimalisert utstyr og protokoller for både lab- og feltarbeid i forhold til slike undersøkelser. Vi har testet ulike filtre, vannvolumer, ekstraksjonsprotokoller og sett på variasjonen mellom enkeltprøver over tid, lokaliteter og innsjøer. De fleste av disse testene har foregått i Bymarka i Trondheim med fokus på mort og gjedde, men vi har også undersøkt vannprøver fra Hardangervidda med fokus på ørekyt og vandringssperrer i ørretvassdrag.
Vi finner en god del variasjon mellom enkeltprøver både i tid og rom, men når vi slår sammen flere prøver fra hver innsjø finner vi relativt konsistente resultater både med hensyn til påvisning og kvantifisering av enkeltarter samt beskrivelse av fiskesamfunn. Resultatene viser en lav konsentrasjon av miljø-DNA i perioden februar til april, og en oppblomstring av miljø-DNA i slutten av mai, som mest sannsynlig sammenfaller med tidspunktet for våromrøring. Prøvetaking for påvisning av fåtallige fremmede arter vil derfor være gunstig i slutten av mai og starten av juni i disse innsjøene. Om man derimot ønsker å kvantifisere miljø-DNA for å kunne si noe om relativ
biomasse eller endringer i biomasse for ulike fiskearter over tid vil perioden fra starten av juli og utover være et bedre tidspunkt.
I Bymarka finnes det også data fra prøvefiske med garn. I tillegg ble det samla inn død fisk etter rotenonbehandling i september 2016. Man har derfor en god formening om relative forskjeller i tetthet mellom de ulike artene i de aktuelle innsjøene. Vi finner en god sammenheng mellom konsentrasjonen av miljø-DNA og biomassen av fisk fra de nevnte undersøkelsene.
Fra undersøkelsen av ørekyt på Hardangervidda kan vi bekrefte resultatene fra konvensjonelle undersøkelser med elfiske og utsetting av ruser. Vi fant ørekyt-DNA nedstrøms vandringssperrene som forventet, men ingen tegn til ørekyt-DNA oppstrøms vandringssperrene.
Vi konkluderer med at miljø-DNA er et reelt alternativ for beskrivelse av fiskesamfunn og påvisning av fremmede arter i forhold til konvensjonelle metoder. Vi finner at både påvisning og kvantifisering av artsspesifikt DNA stemmer bra overens med konvensjonelle metoder, og at miljø-
DNA er mindre arbeidskrevende i felt og totalt sett er en billigere metode. Vi anbefaler at forvaltningen tar i bruk miljø-DNA i overvåkning av fiskesamfunn og fremmede arter og at metoden gis mulighet til å videreutvikles for norske forhold
Stamlakskontroll 2021
No full textKarlsson, S., Florø-Larsen, B., Havn, J. B., Sollien, V.P., Tønder, T. S., Andersskog, I. P. Ø., Brandsegg, H., Eriksen, L. B. & Spets, M. H. 2022. Stamlakskontroll 2021. NINA Rapport 2133. Norsk institutt for naturforskning
I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2021 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 1967 laks fra 50 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 1721 klassifisert som villaks, 19 som rømt oppdrettslaks, 201 som utsatt laks og 26 som usikre. Skjellprøver fra 1550 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 228 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1532 identifisert som vill eller utsatt, og 223 av disse (14,6 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (åtte bestander med fem til 46 stamlaks analysert) til 56 % forkastet (fem av ni i Steinsdalselva).Miljødirektoratet: M-2271|202
Evaluation of design interventions for hospitality and privacy at inpatient wards
No full textObjective – Inspired by the strong vision of the hospital organization on hospitality, a new hospital was built with the intention to provide an open environment which supports privacy and interaction between the occupants. This study evaluates the satisfaction of patients, visitors and nursing staff with shared and single bedrooms, regarding privacy and interaction with others.
Background – The hospital organization and the architecture firm, responsible for the design of the new hospital, initiated the study in order to receive high quality feedback on design interventions. The design intended to support both social and professional interaction while safeguarding sufficient privacy for the patients. Privacy of patients was evaluated as one of the aspects which may affect the experience of hospitality.
Research question – To what extent do layout aspects of single and shared bedrooms support privacy and social interaction of the patients, visitors and staff?
Methods – The study was an observational study comparing evaluations of three types of users of the hospital building: patients, visitors and nursing staff. A questionnaire was developed consisting questions about personal characteristics of the respondents, satisfaction with building and care related aspects and a number of statements that had to be rated on a 5-point scale. The study was approved by the Medical Ethical Test Committee of the hospital.
Results – 195 nurses, 154 patients and 150 visitors completed the questionnaire. Generally, all three groups were satisfied with the level of privacy and interaction, supported by layout aspects of the single and shared bedrooms; patients were most satisfied. Differences in the rating of importance of privacy related aspects were statistically significant between patients, visitors and staff.
Conclusion – The findings contribute to improvement of design interventions in future hospitals. Layout related aspects as well as organizational aspects contribute to improve satisfaction with privacy and interaction. Generally, staff was less satisfied than patients and visitors; more involvement of nurses in future design processes is most valuable
