1,720,989 research outputs found
Mer enn bare skrift.
Get PDFDenne masteroppgaven handler om hvordan et utvalg elever på 3. trinn benytter seg av ulike semiotiske ressurser på den digitale læringsplattformen Creaza. Elevenes opplevelse av prosessen og sine ferdige produkter er også et perspektiv jeg ser på gjennomgående. Datamaterialet er samlet inn gjennom fleksibel praksis på et 3. trinn ved en skole i Trondheim i skoleåret 2024-2025. Problemstillingen for denne masteroppgaven er: På hvilke måter benytter et utvalg elever på 3. trinn seg av ulike semiotiske ressurser i tekstskaping på den digitale nettressursen Creaza, og hvordan opplever de prosessen og produktene? Fra innsamlet materiale har jeg gjennom en elimineringsprosess valgt ut tre elevtekster med påfølgende intervju og opptak av elevenes arbeid i prosessen. Tekstene er valgt på bakgrunn av teoretiske perspektiver jeg ønsket å undersøke i analyser, og hendelser i prosessen som viste seg å være interessante i et sosiokulturelt perspektiv. Formålet med undersøkelsen er å bli kjent med multimodale valg elever kan ta når de jobber på digitale verktøy, i tillegg til å gjennom intervju få innsikt i opplevelser av egen tekstskaping. Et mål er også å forsøke å se mine funn opp mot tidligere forskning på multimodalitet i et håp om å kunne tilby ferske innblikk i utviklingen av digitale semiotiske ressurser og deres affordans.
Oppgaven bygger på en sosialsemiotisk tilnærming til multimodalitet. Jeg lener meg blant annet på Gunther Kress og Theo van Leeuwen sine teorier rundt dette, og benytter begreper jeg introduserer i teoridelen som analyseredskap. I tillegg har jeg en hermeneutisk tilnærming og benytter slike prinsipper som grunnlag for mine fortolkninger. Videre står også Vygotskijs sosiokulturelle teori sentralt som pedagogisk bakteppe for denne masteroppgaven, og jeg skal bruke disse til å adressere ulike perspektiver på elevsamarbeid i skriveprosessen.
Studien viser at elevene bruker en variasjon av ulike semiotiske ressurser i samspill med hverandre på den digitale nettressursen Creaza. Den viser også at elevene opplever både prosessen og sine ferdige produkter som positive og «artige». Elevene viser i ulik grad sin multimodale kompetanse gjennom elementer som for eksempel komposisjon og rytme i tekster hvor de kan benytte et stort utvalg semiotiske ressurser. Noen viser også en evne til å samarbeide godt med andre medelever i skriveprosessen, ved å både hjelpe med teknologiske problemer, staving og fremføring av replikker i et skuespill.This master's thesis is about how a selection of 3rd grade students use various semiotic resources on the digital learning platform Creaza. The students' experience of the process and their finished products is also a perspective that I look at consistently. The data material was collected through flexible practice in a 3rd grade at a school in Trondheim in the school year 2024-2025. The problem for this master's thesis is: In what ways do a selection of 3rd grade students use various semiotic resources in text creation on the digital online resource Creaza, and how do they experience the process and the products? From the collected material, I have selected three student texts through an elimination process with subsequent interviews and recordings of the students' work in the process. The texts were chosen based on theoretical perspectives that I wanted to investigate in analyses, and events in the process that turned out to be interesting from a socio-cultural perspective. The purpose of the study is to become familiar with multimodal choices students can make when working on digital tools, in addition to gaining insight into experiences of their own text creation through interviews. One goal is also to try to compare my findings with previous research on multimodality in the hope of offering fresh insights into the development of digital semiotic resources and their affordances.
The thesis is based on a social semiotic approach to multimodality. I rely on Gunther Kress and Theo van Leeuwen's theories on this, among other things, and use concepts that I introduce in the theory section as analysis tools. In addition, I have a hermeneutic approach and use such principles as a basis for my interpretations. Furthermore, Vygotsky's sociocultural theory is also central as a pedagogical backdrop for this master's thesis, and I will use these to address different perspectives on student collaboration in the writing process.
The study shows that students use a variety of different semiotic resources in interaction with each other on the digital online resource Creaza. It also shows that students experience both the process and their finished products as positive and "fun". Students demonstrate to varying degrees their multimodal competence through elements such as composition and rhythm in texts where they can use a wide range of semiotic resources. Some also demonstrate an ability to collaborate well with other students in the writing process, by helping with technological problems, spelling, and performing lines in a play
Elevers oppfatning og bruk av en lærers skriftlige respons
No full textSkriving har i lang tid vært en viktig ferdighet både for å kunne lære, men også for å kunne delta i samfunnet. For å støtte elevers utvikling av denne sentrale ferdigheten, legges det i læreplanen vekt på hvordan vurdering kan ses som en integrert del av opplæringen og brukes til å fremme læring, tilpasse opplæringen og øke kompetansen (Utdanningsdirektoratet, 2019, s. 4).
Gjennom å se vurdering som en integrert del av skriveopplæringen, har jeg sammen med tre andre studenter gjennomført et norskfaglig skriveprosjekt i en klasse på niende trinn, der elevene fikk skriftlig respons på sitt førsteutkast. I forlengelse av dette har jeg studert hvordan et utvalg av elevene tok i bruk lærerens skriftlige tilbakemeldinger, samt deres syn på skriveprosessen og lærerens tilbakemeldinger. I denne kvalitative studien er lærerens respons og elevenes tekster primærmateriale, og intervjuene sekundærmateriale.
Erfaringene fra denne studien viser at lærerens tilbakemeldinger i mange tilfeller har til hensikt å fungere på prosessnivå. Tilbakemeldinger på prosessnivå innebærer blant annet at tilbakemeldingene støtter elevene i deres valg av strategier i skrivingen. Dessuten kan lærerens syn på skriving og vurdering i stor grad knyttes til en prosessorientering. Det kan likevel tyde på at lærerens valg og tilbakemeldinger ikke nødvendigvis fungerer på denne måten i praksis. Et viktig funn i denne studien er at lærerens tilbakemeldinger i ulik grad stiller krav til elevenes selvstendighet, og at elevene kan trenge mer støtte i prosessen hvor responsen tas i bruk. Som en følge av manglende forståelse og strategier, kan flere av elevenes revideringer beskrives som noe tilfeldige og bære preg av at de ikke har lest teksten sin nøye i revideringsarbeidet.
For å støtte elevenes bruk av responsen, vektlegger denne studien viktigheten av presise forklaringer og et metaspråk som både lærer og elev forstår. Dette samsvarer også med erfaringer fra tidligere forskning. Slik det kommer fram i analysen anvender læreren i flere tilfeller formuleringer og begreper som kan være vanskelig for elevene å forstå. Dette kaster lys på viktigheten av en dialogisk tilnærming til tilbakemeldingene, der elevene får hjelp til å både forstå responsen og ta eierskap over sin tekst
Skrivarane og essayet: Ein studie av fire elevar på Vg3 som skriv og samtalar om essay
Get PDFDenne studien gjer ei kvalitativ undersøking av fire elevar på Vg3 som skriv og samtalar
om essay. Gjennom analysar av ei skriveoppgåve, fire essay og fire tekstsamtalar
studerer eg korleis arbeidet med norskfagleg essayskriving gir elevane moglegheiter til å
utfalde seg som skrivarar.
Med LK20 kom sjangrane tilbake, og elevar på Vg3 skal no skrive essay som utforskar og
reflekterer over innhald i tekstar (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 14). Essayet er
også ein eksamenssjanger, og som eit ledd i fagfornyinga er tilhøvet mellom innhaldet i
kompetansemåla og det som blir prøvd til eksamen styrkt (Utdanningsdirektoratet,
2021a, s. 3). I dette ligg det at eksamensoppgåvene kan få ein konkretiserande funksjon
som gir rammer til ein elles open sjanger. Spørsmålet er om dette kan gå på akkord med
potensialet essaysjangeren har til å femne om ein heilskapleg norskfagleg
tekstkompetanse som rommar både identitets- og danningsoppdraget så vel som kulturog kunnskapsdimensjonen i morsmålsfaget (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 2). Og
kva for spelerom får eigentleg skrivaren i møte med sjangeren?
Problemstillinga for studien er: Korleis trer fire elevar i den vidaregåande skulen fram
som skrivarar gjennom fire essay og tekstsamtalar?
Skrivarane svarar på ei essayoppgåve som imiterer ordlyden i eksamensoppgåvene som
blir gitt våren 2023, og funna frå analysane gir både didaktiske og utdanningspolitiske
implikasjonar. Funna og erfaringane frå studien viser at skrivarane ikkje opplever
skriveoppgåva sine vedlagte tekstar som relevante. Trass i at dei forstår og kjenner
desse godt, blir arbeidet med desse nedprioriterte til fordel for ulike sjølvvalde
kulturreferansar. Måten elevane omgår tekstvedlegga på peikar seg ut ei paradoks, sidan
bruken av tekstvedlegga har til hensikt å måle skrivarane si leseforståing. Skrivarane
grunngjev slike val med opplevinga av subjektiv relevans, og trer fram som
interessestyrte, men samstundes sofistikerte og engasjerte skrivarar. Gjennom dette
viser dei ein brei tekstkompetanse og evne til å delta i ulike kulturelle diskursar og
nyttiggjere seg av eit mangfald av kulturuttrykk i skrivearbeidet sitt. Dette reiser
spørsmål ved det faglege utbyttet av å pålegge skrivarane å utforske og reflektere over
gitte norskfaglege tekstar. Desse funna gir grunnlag for å drøfte om ein med ei
eksamensnær forståing av essayskriving i den vidaregåande skulen risikerer å ikkje
anerkjenne personlege aspekt ved essayarbeidet. Studien min viser at det er nettopp er
dette som får skrivarane til å blomstre. Argumenta for å sleppe fram- og verdsetjeskrivaren sitt prosjekt ligg i overordna målsetjingar om danning og identitetsutvikling i
norskplanane og i den personlege essaysjangeren sin særart.This master thesis conducts a qualitative study of how senior students in Norwegian
upper secondary school write and discuss essays. Through analyses of a writing
assignment, four essays and four text-based conversations, I examine how the practice
of essay writing provides opportunities for students to develop as writers.
With the introduction of the new National Curriculum LK20, genres made a comeback.
Students are now required to write essays that explore and reflect upon the content of
other texts (Kunnskapsdepartementet, 2019, p. 14). The essay is also an examination
genre, and as part of the reform, the relationship between the content of competence
goals and the competence that is tested in exams has been strengthened
(Utdanningsdirektoratet, 2021a, p. 3). This suggests that examination tasks can serve a
concretizing function that provides structure to an otherwise open genre. The question
arises whether this can conflict with the potential for encompassing a broad text
competence, accomodating both identity, cultural and knowledge related values and
dimensions in the Norwegian subject (Kunnskapsdepartementet, 2019, p. 2). How can
the essay genre facilitate students personal as well as educational self-realization?
The main research question is: How do four upper secondary school students emerge as
writers through four essays and text conversations?
The writers in this study respond to an essay task that resembles the wordings of the
exam task for the essay genre in the spring of 2023, and the findings from the analyses
give both didactic and educational policy implications. This study shows that the writers
tend to not find the texts attached to the writing task personally relevant. Despite their
understanding and familiarity with these, they are deprioritized in favor of various selfselected cultural references. The way they avoid the attached texts highlights a paradox,
given that the texts are intended to measure reading comprehension. The writers justify
such choices with perceived subjective relevance, and they emerge as interest-driven yet
sophisticated and engaged writers. Through this, they demonstrate a broad text
competence and the ability to participate in various cultural discourses through a
diversity of cultural expressions. This raises questions about the benefit of requiring
writers to explore and reflect on pre-selected texts. This study implies that examoriented understandings of essay writing in upper secondary school risks not
acknowledging personal aspects of essay work. My study finds that it is these elements
that enable the writers to unfold. The arguments for allowing and valuing the writers
project can be found in the overarching goals of the Norwegian subject regarding identity
and cultural education as well as the distinctiveness of the personal essay genre
Rammer for skriving. En kvalitativ kasusstudie av fjerdeklassingers bruk av skriverammer.
Get PDFI denne kvalitative kasusstudien, som er skrevet innenfor rammene til forsknings- og utviklingsprosjektet PRANO ved NTNU, undersøker vi hvordan en gruppe fjerdeklassinger bruker skriverammer i et skriveforløp der elevene arbeidet med argumenterende tekster. Studien vår har som mål å undersøke følgende problemstilling: Hvordan nyttiggjør en gruppe fjerdeklassinger seg av skriverammer i et undervisningsopplegg om nettbruk og skriftlig argumentasjon? For å undersøke elevenes nyttiggjøring av skriverammene, valgte vi å observere klasseromssituasjonen, samt analysere elevenes utfylte skriverammer og ferdige tekster. Ved å supplere elevtekstanalysene med data fra konteksten rundt elevenes skriving, fikk vi en bedre forståelse av elevenes bruk av skriverammene og valgene de tok i overføringa fra skriveramme til ferdig tekst.
Hovedfunnene våre viser at dersom skriverammer blir brukt i en godt planlagt lærerstyrt prosess, kan de være nyttige verktøy i elevenes skriving. Elevene i vår studie brukte skriverammene aktivt i skriveprosessen, både i planleggingsfasen og i overføringsprosessen. De benyttet seg av varierte strategier i overføringa fra skriveramme til ferdig tekst, etter å ha fått ulike strategier modellert. Funnene våre viser også at skriverammene var til god hjelp for elevene, særlig med tanke på struktur, og de fleste tekstene har en struktur som er tydelig inspirert av ramma. Disse funnene viser noen av fordelene ved å bruke skriverammer. Til tross for at det ble lagt mye vekt på mottakeren i undervisningsopplegget, er det få direkte henvisninger til mottaker i elevenes tekster. Dette kan ha en sammenheng med at skriveramma ikke legger opp til det, og at læreren heller ikke henviste seg direkte til mottakeren under modelleringa. Selv om det er flere fordeler med bruk av skriverammer, er det også funn i vår studie som tyder på at skriverammer kan oppleves som styrende, og dermed legge sterke føringer for elevenes skriving. Funnene våre viser også hvor sentral lærerens rolle er når det kommer til bruk av skriverammer. Det er læreren som best kan tilpasse bruken av skriverammer til klassens forutsetninger.In this qualitative case study, conducted within the framework of the research and development project PRANO at NTNU, we examine how a group of fourth graders utilize writing frames in a writing process focused on argumentative texts. The aim of our study is to explore the following thesis question: How do a group of fourth graders make use of writing frames in a teaching module on internet usage and written argumentation? To explore the students' utilization of the writing frames, we chose to observe the classroom situation and analyze the students' completed writing frames and final texts. By supplementing the analysis of student texts with data from the context surrounding their writing, we gained a better understanding of the students' use of the writing frames and the choices they made in transitioning from the writing frame to the finished written text.
Our main findings indicate that when writing frames are used within a well-planned, teacher-guided process, they can be useful tools for the students' writing. The students in our study actively used the writing frames in the writing process, both during the planning phase and in the transition phase. They made use of various strategies in the transfer from the writing frame to the finished text, after being introduced to different strategies through modeling. Our findings also demonstrate that the writing frames were helpful for the students, particularly in terms of structure, with most texts displaying a structure clearly inspired by the frames. These findings highlight some of the advantages of using writing frames. There are few direct references to the recipient in the students´ texts, despite this being the emphasis of the teaching module. This may be related to the fact that the writing frames do not encourage it, and the teacher did not explicitly refer to the recipient during the modeling process. Although there are several benefits of using writing frames, our study also indicates that they can be perceived as directive and strongly influence students' writing. Additionally, our findings highlight the central role of the teacher in the use of writing frames. It is the teacher who can best adapt the usage of writing frames according to the class's needs and abilities
Snipp snapp snute, og så var dette landet et demokrati - en studie av elevers forståelse av skriving i norsk og samfunnsfag.
No full textI dag blir det å kunne forholde seg til tekst sett på som en av de viktigste ferdighetene mennesker må ha for å kunne ta del i demokratiet og samfunnet. Å kunne forholde seg til tekst krever en grunnleggende literacy, der skrivekompetanse er et sentralt element. Med fagfornyelsen har demokrati og medborgerskap blitt innført som et tverrfaglig tema som skal arbeides med både på fagenes premisser og på tvers av fag. I omtalen av temaet er det beskrevet at elevene skal utvikle sine skriftlige ferdigheter, slik at de skal kunne delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget har et overordnet ansvar for utviklingen av skrivekompetansen, og i samfunnsfag er demokrati et helt sentralt tema. I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvilken forståelse av skriving i norsk og samfunnsfag som kommer til uttrykk gjennom tekstproduksjon og i samtaler om tekst og fagskriving hos et utvalg elever fra 7. og 9. trinn. Samtidig har jeg gjennomgående hatt et blikk på læreplanen, hvilke føringer for opplæring i skriving den legger opp til, samt hvordan føringene samsvarer med elevenes tanker om og forståelse av skriving.
For å kunne svare på problemstillingen har jeg latt fire klasser svare på samme skriveoppdrag med temaet demokrati, der to klasser har skrevet i norskfaglig kontekst, og to klasser i samfunnsfaglig kontekst. Videre gjennomførte jeg tekstsamtaler med et utvalg av elevene. I tekstsamtalene uttrykte elevene en relativt smal forståelse av skriving, der rettskriving i norskfaget, og det å skriv om fakta eller om begrep i samfunnsfag, sto fram som sentralt. Likevel viser elevene i tekstene de har skrevet at de mestrer ulike teksttyper og skrivemåter i begge fag, at de kan skrive rett i både norsk og samfunnsfag, og at de kan vise fagkunnskaper gjennom både eventyr og faktasetninger. Det er derfor en viss avstand mellom deres forståelse av skriving, og den faktiske skrivekompetansen. Dette kan tolkes som at elevene i stor grad har en nytteforståelse av skrivekompetansen, mens danningsdimensjonen, som er sentral i læreplanene både i norsk, samfunnsfag og i de fagovergripende føringene, ikke er like synlig. Gjennomgående viste elevene også mye kunnskap om demokrati og demokratiske prosesser, men reflekterte i mindre grad over hva demokrati betyr for dem, og krever av dem. Med bakgrunn i disse funnene tar jeg til orde for at om elevene skal kunne utvikle sin skrivekompetanse og demokratiforståelse utover dette, må man legge vekt på å hjelpe elevene å opparbeide en metaforståelse av skriving, og i større grad legge til rette for at de kan reflektere over hvorfor de skriver, og hva hensikten er med skrivingen, både i avgrensede skriveoppdrag på skolen, og som bidrag til demokrati- og samfunnsdeltakelse
Prinsesser, hunder, hekser og troll: En studie av barns eventyrfortellinger på 3. trinn
Get PDFDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie hvor jeg undersøker hvordan elever i en tredjeklasse skriver eventyr. Gjennom en fire-ukers periode besøkte jeg klassen to dager i uka hvor vi leste og arbeidet med eventyr. Dette fungerte som en forberedelsesfase før elevene skulle skrive egne eventyr. Jeg tok rollen som lærer og brukte deltakende observasjon som metode. I tillegg intervjuet jeg elevene etter at de hadde skrevet eventyr. I eventyrperioden arbeidet vi med modelltekster og skriverammer, og elevene gjennomførte også en Kahoot om sjangeren før de tok fatt på egen skriving.
Jeg ønsket å se på hva som kjennetegnet tekstene tredjeklassingene skrev etter at vi hadde arbeidet med eventyr i forkant, og kom derfor fram til problemstillingen: Hva kjennetegner eventyr skrevet av en gruppe elever på 3. trinn etter en periode med eventyrarbeid i undervisningen? For å svare på problemstillingen utformet jeg to forskningsspørsmål: 1) Hvilke sjangertrekk har elevene med i tekstene sine? og 2) Hvordan spiller tegninger og skrift sammen i tekstene?
De overordnede funnene tyder på at elevene utviklet god kompetanse både om sjangertrekk og fortellingens struktur. De brukte et planleggingsskjema på en kreativ måte ved å knytte sammen ulike fortellingselement og lage tegninger i kolonnene. Flere elever gjorde en videreutvikling fra skjemaet til teksten ved å legge til problemer, løsninger og spenningstopper. Mange elever skrev tekster som kunne kategoriseres som egentlige eventyr, men det var også tre dyreeventyr og ett formeleventyr. Ti av elleve tekster startet med en versjon av innledningsformularet «Det var en gang» og sluttet med «Snipp, snapp, snute», og inneholdt typiske eventyrfigurer som hekser, troll og prinsesser, samt innslag av magiske elementer.
Et annet fremtredende funn i studien er den sentrale rollen tegningene spiller i elevenes eventyr. Ti av elleve elever lagde tegninger som en del av eventyrteksten sin, og disse inneholdt mer informasjon enn man fikk ved å lese verbalteksten. Også samtalene jeg hadde med elevene, både underveis og i etterkant av skrivingen, ga informasjon som jeg verken kunne finne i verbalteksten eller i tegningene. Studien viser at elevene mestrer å skrive eventyr med flere kjennetegn fra sjangeren og at de bruker tegning aktivt i meningsskapingen. Gjennom samtaler med elevene ser vi at de kan mer enn vi tror.This master's thesis is a qualitative study in which I investigate how third-grade students write fairy tales. Over a four-week period, I visited the class twice a week, during which we read and worked with fairy tales. This served as a preparatory phase before the students were to write their own fairy tales. I took on the role of teacher and used participant observation as a method. In addition, I interviewed the students after they had written their fairy tales. During the fairy tale period, we worked with model texts and writing frames, and the students also completed a Kahoot quiz on the genre before starting their own writing.
I wanted to examine the characteristics of the texts written by the third graders after we had worked with fairy tales, and thus arrived at the research question: What characterizes fairy tales written by a group of third-grade students after a period of fairy tale work in the classroom? To answer this research question, I formulated two sub-questions: 1) What genre features do the students include in their texts? and 2) How do drawings and text interact in the students' work?
The overall findings suggest that the students developed strong competence in both genre features and narrative structure. They used a planning sheet in a creative way by connecting various storytelling elements and creating drawings in the columns. Several students further developed the content from the planning sheet into their texts by adding problems, solutions, and points of tension. Many students wrote texts that could be categorized as traditional fairy tales, but there were also three animal tales and one formula tale. Ten out of eleven texts began with a version of the opening formula “Once upon a time” and ended with “and they lived happily ever after,” and included typical fairy tale characters such as witches, trolls, and princesses, as well as elements of magic.
Another prominent finding in the study is the central role that drawings play in the students’ fairy tales. Ten out of eleven students created drawings as part of their fairy tale texts, and these contained more information than was conveyed in the written text. The conversations I had with the students, both during and after the writing process, also provided information that could not be found in either the text or the drawings. The study shows that the students are able to write fairy tales with several characteristics of the genre and that they use drawing actively in the meaning-making process. Through conversations with the students, we see that they know more than we might think
Elevers oppfatning og bruk av en lærers skriftlige respons
Get PDFSkriving har i lang tid vært en viktig ferdighet både for å kunne lære, men også for å kunne delta i samfunnet. For å støtte elevers utvikling av denne sentrale ferdigheten, legges det i læreplanen vekt på hvordan vurdering kan ses som en integrert del av opplæringen og brukes til å fremme læring, tilpasse opplæringen og øke kompetansen (Utdanningsdirektoratet, 2019, s. 4).
Gjennom å se vurdering som en integrert del av skriveopplæringen, har jeg sammen med tre andre studenter gjennomført et norskfaglig skriveprosjekt i en klasse på niende trinn, der elevene fikk skriftlig respons på sitt førsteutkast. I forlengelse av dette har jeg studert hvordan et utvalg av elevene tok i bruk lærerens skriftlige tilbakemeldinger, samt deres syn på skriveprosessen og lærerens tilbakemeldinger. I denne kvalitative studien er lærerens respons og elevenes tekster primærmateriale, og intervjuene sekundærmateriale.
Erfaringene fra denne studien viser at lærerens tilbakemeldinger i mange tilfeller har til hensikt å fungere på prosessnivå. Tilbakemeldinger på prosessnivå innebærer blant annet at tilbakemeldingene støtter elevene i deres valg av strategier i skrivingen. Dessuten kan lærerens syn på skriving og vurdering i stor grad knyttes til en prosessorientering. Det kan likevel tyde på at lærerens valg og tilbakemeldinger ikke nødvendigvis fungerer på denne måten i praksis. Et viktig funn i denne studien er at lærerens tilbakemeldinger i ulik grad stiller krav til elevenes selvstendighet, og at elevene kan trenge mer støtte i prosessen hvor responsen tas i bruk. Som en følge av manglende forståelse og strategier, kan flere av elevenes revideringer beskrives som noe tilfeldige og bære preg av at de ikke har lest teksten sin nøye i revideringsarbeidet.
For å støtte elevenes bruk av responsen, vektlegger denne studien viktigheten av presise forklaringer og et metaspråk som både lærer og elev forstår. Dette samsvarer også med erfaringer fra tidligere forskning. Slik det kommer fram i analysen anvender læreren i flere tilfeller formuleringer og begreper som kan være vanskelig for elevene å forstå. Dette kaster lys på viktigheten av en dialogisk tilnærming til tilbakemeldingene, der elevene får hjelp til å både forstå responsen og ta eierskap over sin tekst.For a long time writing has been an important skill to be able to learn and participate in the society. To support students`development of this crucial skill, the curriculum emphasizes how assessment can be seen as an integral part of education and is used to promote learning, adapt education and increase competance (Utdanningsdirektoratet, 2019, s. 4).
By seeing assessment as an integral part of the writing education, I have together with three other students, planned and completed a writing project in the subject Norwegian in a ninth grade. The students received a written response to their first draft and were then supposed to revise their texts based on the teacher`s response. In this study I have investigated a selection of the students and how they used the teacher`s written respons. I have also investigated the students views on the writing process and their views on the teacher`s response. The primary material in this qualitative study is the teachers`s response and the students` texts. The interviews can be seen as the secondary material.
Experience in this study shows that the teacher`s feedback in many cases is intended to work at the process level. Feedback at the process level means, among other things, that the feedback supports the students in their choice of strategies in writing. In addition, the teacher`s views on writing and assessment can to a large extent be linked to a process orientation. However, it may indicate that the teacher`s choices and feedback do not necessarily work in this way in practice. An important finding in this study is that the teacher`s feedback makes different demands on the students`independence, and that the students may need more support in the process of using the response. As a result of lack of understanding and strategies, several of the students`revisions can be described as somewhat random and show that they have not read the text carefully throughout the revision work.
To support students`use of the response, this study emphasizes the importance of precise explanations and a meta-language that both the teacher and the student understand. This is also consistent with experience from previous research. As it appears in the analysis, the teacher in several cases uses formulations and concepts that may be difficult for the students to understand. This underlines the importance of a dialogical approach to the feedback, where students are helped to be able to understand the respons and take ownership to their text
Personlig skriving – et norskfaglig bidrag til temaet folkehelse og livsmestring i skolen
Get PDFInnføringen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring høsten 2020 satte barn og unges psykiske helse på dagsordenen. Gjennom fagfornyelsen ble det vedtatt at det skal arbeides med dette temaet både på fagenes premisser og på tvers av fag. Ifølge overordnet del av læreplanen skal folkehelse og livsmestrings-faget gi elevene en kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og blant annet gjøre dem i stand til å håndtere tanker, følelser og relasjoner. Norskfaget har også et ansvar når det gjelder arbeid med dette temaet. Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan norskfaglig skriving kan brukes i dette arbeidet. På denne måten kan studien både ha implikasjoner for skriveundervisningen i norsk, samt arbeidet med folkehelse og livsmestring i norskfaget. På bakgrunn av dette ble følgende problemstillingen formulert: Hvordan kan personlig skriving være en ressurs i arbeid med folkehelse og livsmestring i norskfaget? I tillegg ble det definert to forskningsspørsmål som belyser lærer- og elevperspektivet knyttet til problemstillingen. For å svare på problemstillingen ble det, i samarbeid med praksisgruppen, designet og gjennomført et undervisningsopplegg knyttet til NRK-serien Rådebank. Med utgangspunkt i dette har jeg samlet inn data i form av elevtekster og intervju som kan kaste lys over personlig skriving i norskfaget. Analysefunn og refleksjoner fra tekstene og intervjuene blir i oppgaven belyst og drøftet ved hjelp av blant annet teoretiske perspektiver knyttet til skrivingens funksjon, skriving som grunnleggende ferdighet, skriving som en eksistensiell handling og helsefremmende skriving.
Resultatene fra denne studien har synliggjort behovet for faget folkehelse og livsmestring i skolen, og vist at personlig skriving i norskfaget, i tilknytning til arbeid med fiksjonstekster, kan være en egnet måte å arbeide med dette temaet på. Et sentralt funn i studien er at læreren i utgangspunktet har et tradisjonelt og funksjonelt syn på skriving i norskfaget, jf. skriving som grunnleggende ferdighet, men at hun også verdsetter verdien av skriving for elevenes egen del, og som bearbeidelsesmetode. Dette prøver hun også å tilrettelegge for i skriveundervisningen sin. Både lærer og elever mente at skriving, og særlig personlig skriving, kan være helsefremmende, men oppgaver som inviterer til personlig skriving, jf. skriveoppgaven i dette prosjektet, er noe elevene har lite erfaring med. Funnene i denne studien viser allikevel at elevene liker å skrive personlige tekster og at de mener det kan være lettere å skrive om personlige temaer enn å snakke om dem. Analysen av elevtekstene viser at elevene har brukt personlig skriving til å utrykke egne tanker og følelser knyttet til tematikken i Rådebank.When the interdisciplinary topic of health and life skills was introduced in 2020, it put the mental health of children and youth on the agenda. With the renewal of the curriculum, it was decided that health and life skills should be worked on across topics and on the premises of the topics. According to the core values of the core curriculum, the discipline of health and life skills should promote sound mental and physical health and give the pupils competence for making responsible life choices. Among other things, it should help the pupils learn to deal with thoughts, feelings, and relations. The Norwegian subject also has a responsibility when it comes to working on this topic. The main purpose of this study was to seek how writing in the Norwegian subject could be used on this work. Consequently, this study could have implications on the writing teaching in Norwegian and the work on health and life skills in the Norwegian subject. Based on this, the main research objective was as follows: How can subjective writing act as a resource in the work on health and life skills in the Norwegian subject? In addition, two research questions which enlighten the pupil and teacher perspectives tied to the research objective was formulated. A teaching arrangement tied to the TV series Rådebank was designed and implemented jointly with the practice group to answer the research objective. Based on this, data in the form of pupil texts and interviews was gathered to shed light on subjective writing in the Norwegian subject. Analyses and reflections from the texts and interviews are discussed using theoretical perspectives tied to the function of the writing, writing as a basic skill and an existential act, and writing as a promoter of sound health.
The results from this study emphasize the need for health and life skills as a topic in school and indicates that subjective writing, in connection with work on fictional texts, could be a well-suited way of working on these themes. A key finding in this study is that the teacher basically has a traditional and functional perspective on writing in the Norwegian subject, cf. writing as a basic skill, however, she also acknowledges the value writing gives the pupil on a personal level and as a way of processing, which she tries to facilitate for in her teaching. Both teacher and pupils signify the health promoting abilities of writing, notably subjective writing, but they have little experience with tasks that encourage subjective writing, cf. the writing task in this study. Nevertheless, the findings in this study show that the pupils enjoy writing subjective texts and that it could be easier to write about personal subjects rather than talking about them. The analysis of the pupil texts shows that they have applied subjective writing to express their own thoughts and feelings related to the topics of the series Rådebank
Snipp snapp snute, og så var dette landet et demokrati - en studie av elevers forståelse av skriving i norsk og samfunnsfag.
Get PDFI dag blir det å kunne forholde seg til tekst sett på som en av de viktigste ferdighetene mennesker må ha for å kunne ta del i demokratiet og samfunnet. Å kunne forholde seg til tekst krever en grunnleggende literacy, der skrivekompetanse er et sentralt element. Med fagfornyelsen har demokrati og medborgerskap blitt innført som et tverrfaglig tema som skal arbeides med både på fagenes premisser og på tvers av fag. I omtalen av temaet er det beskrevet at elevene skal utvikle sine skriftlige ferdigheter, slik at de skal kunne delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget har et overordnet ansvar for utviklingen av skrivekompetansen, og i samfunnsfag er demokrati et helt sentralt tema. I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvilken forståelse av skriving i norsk og samfunnsfag som kommer til uttrykk gjennom tekstproduksjon og i samtaler om tekst og fagskriving hos et utvalg elever fra 7. og 9. trinn. Samtidig har jeg gjennomgående hatt et blikk på læreplanen, hvilke føringer for opplæring i skriving den legger opp til, samt hvordan føringene samsvarer med elevenes tanker om og forståelse av skriving.
For å kunne svare på problemstillingen har jeg latt fire klasser svare på samme skriveoppdrag med temaet demokrati, der to klasser har skrevet i norskfaglig kontekst, og to klasser i samfunnsfaglig kontekst. Videre gjennomførte jeg tekstsamtaler med et utvalg av elevene. I tekstsamtalene uttrykte elevene en relativt smal forståelse av skriving, der rettskriving i norskfaget, og det å skriv om fakta eller om begrep i samfunnsfag, sto fram som sentralt. Likevel viser elevene i tekstene de har skrevet at de mestrer ulike teksttyper og skrivemåter i begge fag, at de kan skrive rett i både norsk og samfunnsfag, og at de kan vise fagkunnskaper gjennom både eventyr og faktasetninger. Det er derfor en viss avstand mellom deres forståelse av skriving, og den faktiske skrivekompetansen. Dette kan tolkes som at elevene i stor grad har en nytteforståelse av skrivekompetansen, mens danningsdimensjonen, som er sentral i læreplanene både i norsk, samfunnsfag og i de fagovergripende føringene, ikke er like synlig. Gjennomgående viste elevene også mye kunnskap om demokrati og demokratiske prosesser, men reflekterte i mindre grad over hva demokrati betyr for dem, og krever av dem. Med bakgrunn i disse funnene tar jeg til orde for at om elevene skal kunne utvikle sin skrivekompetanse og demokratiforståelse utover dette, må man legge vekt på å hjelpe elevene å opparbeide en metaforståelse av skriving, og i større grad legge til rette for at de kan reflektere over hvorfor de skriver, og hva hensikten er med skrivingen, både i avgrensede skriveoppdrag på skolen, og som bidrag til demokrati- og samfunnsdeltakelse.Today, being able to relate to text is seen as one of the most important skills an individual must have in order to participate in democracy and society. Being able to relate to text requires basic literacy, in which writing is a key element. With the renewal of the curriculum, democracy and citizenship have been introduced as an interdisciplinary topic, which should be weighted both in the subjects and across the subjects. The synopsis of the topic, emphazise that students should develop their writing skills, so they can participate in society and in democratic processes. The Norwegian subject has an overall responsibility for the students development of writing, while democracy is a key issue in Social Sciences. In this master's thesis I have explored a selection of 7th and 9th grade students understanding of writing in the Norwegian subject and in Social Sciences, expressed through their produced text and in conversations about their text and subject writing. Simultaneously, I have examined how the curriculum describes education in writing, and how the guidelines correspond to students' conception and understanding of writing.
In order to answer this question, four classes have responded to the same writing assignment with the democracy as its subject matter, in which two classes wrote in a Norwegian subject context, and the other two classes wrote it in a Social Science context. Furthermore, I conducted text conversations with a selection of students. In the text conversations, students expressed a relatively narrow understanding of writing, as spelling in the Norwegian subject, and writing facts or writing about concepts in Social Sciences. Nevertheless, in their text, the students showed that they master different types of text and writing in both subjects, that they can spell in both Norwegian and Social Sciences, and that they can show subject knowledge through both fairytales and factual sentences. In other words, there is a distance between their understanding of writing, and their actual writing. This can be interpreted as an understanding of writing as a tool, while the concept of bildung, which is central to the curriculums in the Norwegian subject, Social Sciences and in the interdiciplinary guidelines, is not as visible. Consistently, students also showed a lot of knowledge about democracy and democratic processes. Based on these findings, I advocate that if students are going to be able to develop their writing skills and understanding of democracy beyond this, one must emphasize helping students gain a meta-understanding of writing, and to a greater extent facilitate that students can reflect on why they write, and what the purpose of the writing is, both in limited writing assignments at school, and as a contribution to democracy and participation in society
Personlig skriving – et norskfaglig bidrag til temaet folkehelse og livsmestring i skolen
No full textInnføringen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring høsten 2020 satte barn og unges psykiske helse på dagsordenen. Gjennom fagfornyelsen ble det vedtatt at det skal arbeides med dette temaet både på fagenes premisser og på tvers av fag. Ifølge overordnet del av læreplanen skal folkehelse og livsmestrings-faget gi elevene en kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og blant annet gjøre dem i stand til å håndtere tanker, følelser og relasjoner. Norskfaget har også et ansvar når det gjelder arbeid med dette temaet. Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan norskfaglig skriving kan brukes i dette arbeidet. På denne måten kan studien både ha implikasjoner for skriveundervisningen i norsk, samt arbeidet med folkehelse og livsmestring i norskfaget. På bakgrunn av dette ble følgende problemstillingen formulert: Hvordan kan personlig skriving være en ressurs i arbeid med folkehelse og livsmestring i norskfaget? I tillegg ble det definert to forskningsspørsmål som belyser lærer- og elevperspektivet knyttet til problemstillingen. For å svare på problemstillingen ble det, i samarbeid med praksisgruppen, designet og gjennomført et undervisningsopplegg knyttet til NRK-serien Rådebank. Med utgangspunkt i dette har jeg samlet inn data i form av elevtekster og intervju som kan kaste lys over personlig skriving i norskfaget. Analysefunn og refleksjoner fra tekstene og intervjuene blir i oppgaven belyst og drøftet ved hjelp av blant annet teoretiske perspektiver knyttet til skrivingens funksjon, skriving som grunnleggende ferdighet, skriving som en eksistensiell handling og helsefremmende skriving.
Resultatene fra denne studien har synliggjort behovet for faget folkehelse og livsmestring i skolen, og vist at personlig skriving i norskfaget, i tilknytning til arbeid med fiksjonstekster, kan være en egnet måte å arbeide med dette temaet på. Et sentralt funn i studien er at læreren i utgangspunktet har et tradisjonelt og funksjonelt syn på skriving i norskfaget, jf. skriving som grunnleggende ferdighet, men at hun også verdsetter verdien av skriving for elevenes egen del, og som bearbeidelsesmetode. Dette prøver hun også å tilrettelegge for i skriveundervisningen sin. Både lærer og elever mente at skriving, og særlig personlig skriving, kan være helsefremmende, men oppgaver som inviterer til personlig skriving, jf. skriveoppgaven i dette prosjektet, er noe elevene har lite erfaring med. Funnene i denne studien viser allikevel at elevene liker å skrive personlige tekster og at de mener det kan være lettere å skrive om personlige temaer enn å snakke om dem. Analysen av elevtekstene viser at elevene har brukt personlig skriving til å utrykke egne tanker og følelser knyttet til tematikken i Rådebank
- …
