1,721,087 research outputs found
Råte i høyereliggende granskog på Østlandet
No full textRåte kan være et stort problem i eldre granskoger, og i gjennomsnitt er hvert fjerde grantre i Norge infisert. I den lavereliggende skogen på Østlandet er Heterobasidion parviporum kjent som den verste skadegjøreren. I den høyereliggende granskogen er det derimot mer usikkert hvilke råtesopper som er mest vanlig. Hensikten med denne undersøkelsen var å undersøke råte i høyereliggende granskoger på Østlandet.
De undersøkte flatene var fra 550 til 840 meter over havet. På 1575 stubber fordelt på 24 flater ble råte registrert på stubber på hogstflater som var avvirket i løpet av de siste to årene. I Vestre Slidre var prøveflatene (1-5) på et gammelt forsøksfelt. Der var det fire flater med forskjellige tynningsintensiteter og en urørt flate, alle av ulik størrelse. Ellers ble det lagt ut prøveflater på 900 m2 (flate 6-24).
På flate 1-5 var i gjennomsnitt 78,1 % av 452 stubber råteinfisert. Den vanligste råtesoppen var H. parviporum som ble funnet på 26,5 % av stubbene. På flate 1-5 ble det funnet 23 forskjellige råtesopper, og de vanligste i tillegg til H. parviporum var Armillaria spp., Porodaedalea sp., Sistotrema brinkmannii og Stereum sanguinolentum. Heterobasidion parviporum stod for 29,9 % av den totale råten på disse flatene. Studier av somatisk inkompatibilitet viste at hvert individ av H. parviporum på disse flatene hadde i snitt infisert 1,2 stubber. Tynningsinngrepene ser ikke ut til å ha hatt innvirkning på råteutviklingen da det var ingen eller små forskjeller på råteutviklingen med de forskjellige tynningsinngrepene.
På flatene 6-24 var 32,8 % av 1123 undersøkte stubber råteinfiserte. Vanligst på disse flatene var Armillaria spp. som ble registrert på 14,4 % av stubbene. Det ble funnet 31 forskjellige råtesopper på flate 6-24, og de vanligste i tillegg til Armillaria spp. var S. sanguinolentum, S. brinkmannii, H. parviporum og Climacocystis borealis. Kun 7,2 % av den totale råten på flatene 6-24 var forårsaket av H. parviporum. På disse flatene hadde hvert individ av H. parviporum i snitt infisert 1,7 stubber.
Denne studien viser at H. parviporum ikke er like dominerende i høyereliggende skoger på Østlandet som den er i lavlandet, mens andre arter kan være betydelig mer vanlig
Klimavinnerne - blant soppene
No full text”Klimavinnerne” var tittelen på en artikkelserie i Norsk Skogbruk i 2012 der det ble gitt eksempler på sopper som ville kunne dra nytte av et varmere og våtere klima i Norge. Artiklene fokuserte på arter som opptrer som skadegjørere i skog. Problemene som disse soppene kan gi for det profesjonelle skogbruket, for hageeiere og den alminnelige turgåer, ble belyst. Forfatterne er alle forskere ved Norsk institutt for skog og landskap og har i en årrekke arbeidet med disse problemstillingene. De er Norges ledende innenfor dette fagfeltet. Seniorforsker Halvor Solheim tok initiativet til serien, og er seriens faglige redaktør. Vi er takknemlige for at Norsk Skogbruk trykket disse artiklene, og vi er også glad for at redaksjonen tillot oss å lage dette opptrykket som vi håper at mange vil ha nytte av.publishedVersio
Ophiostomatoid fungi associated with bark beetles infesting broadleaved trees in Norway
Full text linkThe diversity of ophiostomatoid fungi associated with coniferous trees in Europe is quite well known. However, far less is known about the species associated with broadleaved trees. This study investigated the diversity of ophiostomatoid fungi associated with bark beetles infesting broadleaved trees in Norway. A total of 671 adult bark beetles were collected from six different tree genera. Ten bark beetle species were found; Anisandrus dispar, Dryocoetes alni, D. villosus, Hylesinus crenatus, H. varius, Scolytus intricatus S. laevis, S. ratzeburgi, Trypodendron domesticum and T. signatum. The mycobiota associated with these beetles is largely unknown. Approximately 2200 isolates were obtained from the sampled beetles and were identified using morphology and DNA-sequencing. This resulted in identification of eighteen species of ophiostomatoid fungi, seven of which are known species: Graphilbum fragrans, Grosmannia piceiperda, Ophiostoma karelicum, O. novo-ulmi, O. quercus, Sporothrix dentifunda and S. prolifera. The remaining eleven species are most likely undescribed. Four of these species are closely related to O. novo-ulmi, within the Ophiostoma ulmi complex. Two of the species belong to Sporothrix. Three species form part art of Leptographium sensu lato. The last two species could not be accurately placed within a species complex, but are likely to belong in Ophiostoma sensu lato. Most of the bark beetles were only associated with 1-3 species of ophiostomatoid fungi. However, the number of new species discovered underlie the need for more studies regarding ophiostomatoid fungi associated with broadleaved trees, both in Norway and other European countries
Root and Butt Rots in Norway Spruce in North- Western Part of Norway
Full text linkGrana vokser ikke naturlig på Nord-Vestlandet, men er blitt plantet ut i nyere tid.
Heterobasidion parviporum er den største skadegjøreren av råtesopper i det naturlige
utbredelsesområde for gran, men dens opptreden utenfor dette området er lite kjent. På
Vestlandet opptrer imidlertid H. annosum men dens opptreden og utbredelse nordover er
lite kjent. Utgangspunktet for oppgaven er å se om råte forårsaket av Heterobasidion spp. og
andre råtesopper er et utbredt problem i området. Stormers effekt på råtefrekvensen ble
også undersøkt.
Stubber av gran ble undersøkt for råteskader i kommunene Ørsta, Sunndal og Halsa i Møre
og Romsdal og Hemne i Sør-Trøndelag. To typer hogstfelt ble undersøkt hvor den ene typen
hogstfelt ble avvirket etter stormen Dagmar, og det ble gjort undersøkelser i ni felt av denne
typen to til tre år etter hogst. I disse prøveflatene hadde det vært råte i 21,7 % av trærne før
de ble avvirket (gammel innråte), men det var store forskjeller mellom flatene og fra 0 % til
94,4 % hadde innråte ved hogst. Det var innråte forårsaket av Heterobasidion spp. i 8,5 % av
stubbene. I 6,9 % av stubbene var det en innråte forårsaket av Armillaria spp. Den andre
typen hogstfelt ble avvirket i 2015 grunnet hogstmodenhet, og det ble gjort undersøkelser i
fem prøveflater av denne typen. Det var en gammel innråte i 17,4 % av stubbene, og det var
innråte forårsaket av Heterobasidion spp. i 4,1 % av stubbene fra disse flatene. I tillegg ble
det funnet to stubber som var blitt infisert med Heterobasidion spp. etter hogst. I en stubbe
var det H. annosum og den andre var det H. parviporum. Armillaria spp. fantes kun som
innråte i disse feltene, og ble funnet i 12,4 % av stubbene.
Det ble gjort funn av H. annosum i Halsa kommune, og dette er den nordligste registreringen
av arten i Norge, muligens også i verden. Heterobasidion parviporum ble også funnet i Halsa,
og dette er første registrerte funn av arten i dette området som ligger utenfor granas
naturlige utbredelsesområde. Dette betyr at H. parviporum er på vei inn i den planta
granskogen på Nord-Vestlandet. Armillaria spp. ble funnet i alle kommunene. Det ser ut til at
råtefrekvensen for Heterobasidion spp. og Armillaria spp. var relativt lik i studieområdet.
Cylindrobasidium evolvens, Peniophora spp., Sistotrema brinkmannii og Stereum
sanguinolentum ser også ut å være vanlige råtesopper i studieområdet. Undersøkelsen gav
ingen entydige svar på om stormer er med på å øke råtefrekvensen.Norway spruce does not grow naturally in the western part of Norway, but has been planted
out in this area in recent times. Heterobasidion parviporum are the most damaging decay
fungi of Norway spruce in its natural range in Norway, whereas its occurrence outside this
area is poorly known. Heterobasidion annosum is the only Heterobasidion species in the
western part of Norway, but the occurrence and spread northwards is poorly understood.
The aim for the study was to find out if decay caused by Heterobasidion species and other
decay fungi was a widespread problem in the North-Western part of Norway. The effect of
storms on the frequency of decay was also investigated.
Stumps of Norway spruce were investigated for decay in the municipalities of Ørsta, Halsa,
Sunndal and Hemne. Two types of logging fields were investigated. The first-type stands had
been logged because of injuries caused by the cyclone Dagmar. Data from nine fields of this
type were sampled. There had been decay in 21.7 % of the trees before they were harvested
(old decay), but there were large differences between the sampling fields (stump decay
frequency ranged from 0% to 94.4 %). Heterobasidion species occurred only in old decay
columns in heartwood in these fields, 8.5 % of the stumps showing such decay caused by
these species. Regarding genus Armillaria, 6.9 % of the stumps had old decay caused by this
species. The second type of logging fields investigated were comprised of undamaged tree
stands harvested in 2015, and data were sampled from five sampling fields of this type.
There was old decay in 17.4 % of the stumps in these fields. Old decay caused by
Heterobasidion species occurred in 4.1 % of these stumps. Heterobasidion species were also
found in two stumps which had been infected after logging; one of these was infected by H.
annosum and the other by H. parviporum. Armillaria species were found only in association
with old decay in these fields, and it occurred in 12.4 % of the stumps.
Heterobasidion annosum was found in Halsa municipality, which is the northernmost record
of the species in Norway, possibly even in the world. Heterobasidion parviporum was also
found in Halsa, and this is the first record of the species in the western part of Norway
outside the natural range of spruce. Armillaria species were found in all municipalities. The
decay rate by Heterobasidion and Armillaria species was relatively similar in the study area.
In addition, other decay fungi turned out to be common in the study area. The study gave no
clear answers about the potential effect of storms on the frequency of decay.M-S
Root and Butt Rots in Norway Spruce Stands at High Elevation in Eastern Norway
Full text linkRåte kan være et stort problem i eldre granskoger, og i gjennomsnitt er hvert fjerde grantre i Norge infisert. I den lavereliggende skogen på Østlandet er Heterobasidion parviporum kjent som den verste skadegjøreren. I den høyereliggende granskogen er det derimot mer usikkert hvilke råtesopper som er mest vanlig. Hensikten med denne undersøkelsen var å undersøke råte i høyereliggende granskoger på Østlandet.
De undersøkte flatene var fra 550 til 840 meter over havet. På 1575 stubber fordelt på 24 flater ble råte registrert på stubber på hogstflater som var avvirket i løpet av de siste to årene. I Vestre Slidre var prøveflatene (1-5) på et gammelt forsøksfelt. Der var det fire flater med forskjellige tynningsintensiteter og en urørt flate, alle av ulik størrelse. Ellers ble det lagt ut prøveflater på 900 m2 (flate 6-24).
På flate 1-5 var i gjennomsnitt 78,1 % av 452 stubber råteinfisert. Den vanligste råtesoppen var H. parviporum som ble funnet på 26,5 % av stubbene. På flate 1-5 ble det funnet 23 forskjellige råtesopper, og de vanligste i tillegg til H. parviporum var Armillaria spp., Porodaedalea sp., Sistotrema brinkmannii og Stereum sanguinolentum. Heterobasidion parviporum stod for 29,9 % av den totale råten på disse flatene. Studier av somatisk inkompatibilitet viste at hvert individ av H. parviporum på disse flatene hadde i snitt infisert 1,2 stubber. Tynningsinngrepene ser ikke ut til å ha hatt innvirkning på råteutviklingen da det var ingen eller små forskjeller på råteutviklingen med de forskjellige tynningsinngrepene.
På flatene 6-24 var 32,8 % av 1123 undersøkte stubber råteinfiserte. Vanligst på disse flatene var Armillaria spp. som ble registrert på 14,4 % av stubbene. Det ble funnet 31 forskjellige råtesopper på flate 6-24, og de vanligste i tillegg til Armillaria spp. var S. sanguinolentum, S. brinkmannii, H. parviporum og Climacocystis borealis. Kun 7,2 % av den totale råten på flatene 6-24 var forårsaket av H. parviporum. På disse flatene hadde hvert individ av H. parviporum i snitt infisert 1,7 stubber.
Denne studien viser at H. parviporum ikke er like dominerende i høyereliggende skoger på Østlandet som den er i lavlandet, mens andre arter kan være betydelig mer vanlig.Root and butt rot can be a major problem in old Norway spruce forests, and on average every fourth spruce tree in Norway is infected. In the lowland forest in the eastern part of Norway, Heterobasidion parviporum is known to cause the most damage. At high elevation, very few studies are available about decay fungi associated with Norway spruce. The purpose of this study was to investigate fungi that cause decay in Norway spruce forests at high elevations in the eastern part of Norway. The examined 24 sampling plots were located at 550 to 840 meters above sea level. Root and butt rot was recorded on a total of 1575 stumps on clear-cut fields that were harvested during the last two years. The sampling plots in Vestre Slidre (plots nr. 1-5) were of various size and located in an old experimental area: four of these plots had been subjected to different intensities of commercial thinning and the 5th one was a control plot. Otherwise, the sampling plot area was 900m2 (plots nr. 6-24).
On average 78.1% of the 452 stumps were affected by decay in the plots 1-5. Heterobasidion parviporum was the most common decay fungus and was found on 26.5% of the stumps. Altogether 23 different decay fungi were isolated in plots 1-5, and the most frequent fungi in addition to H. parviporum were Armillaria spp., Porodaedalea sp., Sistotrema brinkmannii and Stereum sanguinolentum. Heterobasidion parviporum accounted for 29.9% of the total decay on these plots. Studies of somatic incompatibility showed that an individual strain of H. parviporum had colonized on average 1.2 stumps. The different thinning intensities did not seem to have affected the decay frequency, as there was no or little difference in the decay frequency between plots with different thinning intensities. On the sampling plots 6-24, 32.8% of the 1123 examined stumps were infected by decay fungi. Most common on these plots were Armillaria spp., which were registered on 14.4% of the stumps. A total of 31 different decay fungi were recorded on the fields 6-24, and in addition to Armillaria spp., S. sanguinolentum, S. brinkmannii, H. parviporum and Climacocystis borealis were the most common fungi. Heterobasidion parviporum only accounted for 7.2% of the total decay on plots 6-24. On these plots, an individual strain of H. parviporum had infected 1.7 stumps, on average.
Based on the results, it seems as H. parviporum is not as dominant at higher elevation as it is in the lowlands, and that other decay fungi are more common in the high elevation spruce forests.M-S
Mycorrhizal inoculation methods on Lutz spruce seedlings for afforestation of treeless landscape in Iceland
Full text linkSeedling mortality is a great problem in afforestation in Iceland and is most severe in a treeless landscape. It is not uncommon for new afforestation areas to have 30 – 40 % mortality in seedlings in the first five years. One of the causes to this low survival is the lack of mycorrhizal fungi in the soil. In this study, effects of mycorrhizal inoculation treatments where examined on one summer old Lutz spruce (Picea x Lutzii) in two study sites in the South-West of Iceland. Methods were categorized into three treatments 0) Un-inoculated (control), 1) Inoculation in autumn and 2) inoculation in spring. The effect of winter storage on field performance was also examined. The storage methods were, outside winter storage in nursery and plant freezer storage. After one year in the field a subsample of the seedlings was examined. Three morphotypes were found, mycorrhizal root tips were counted and colonization was calculated. The analyses showed that inoculation treatments increased mycorrhizal colonization and generally increased root growth. Winter storage seemed to have negative effect on shoot growth, though not statistically explained seedlings stored in plant freezer seemed to have more dieback after the first winter.Mikil afföll hafa verið eftir gróðursetningu á flestum stöðum á landinu og eru afföllin mest þar sem plantað er í trjálaust mólendi. Það er ekki óalgengt að afföll plantna séu um 30 - 40 % fyrstu fimm árin eftir útplöntun. Ein af ástæðum þessara mikilla affalla er vöntun á gagnlegum rórarsveppi í jarðveginum. Í þessari rannsókn voru áhrif svepprótar smitunnar á sumar gamlar Sitka bastarðs plöntur (Picea x lutzii) metin á tveimur tilraunastöðum á suð-vestur landi. Smitunnar meðferðum var deil í þrennt 0) Ósmitaðar (kontról), 1) smitaðar að hausti, og 2) smitaðar að vori. Áhrif vetrargeymslu voru einnig könnuð. Yfirvetrunnar aðferðir voru: úti undir plasti í gróðrarstöð og í frysti geymslu. Einu ári eftir útplöntun var hluti af plöntunum rannsakaðar, svepprætur greindar og taldar og þéttleiki reiknaður. Út úr greiningu gagna kom í ljós að það var marktækur munur á þéttleika svepprótar eftir smitunnar meðferðum og að smitun jók rótar vöxt. Yfirvetrunn í frysti geymslu virtist hafa áhrif á vöxt plantnanna þar sem plöntur yfirvetraðar í frysti geymslu kólu meira eftir fyrsta veturinn en þær sem voru úti yfir veturinn, enn þetta var ekki hægt útskýra tölfræðilega.submittedVersionM-P
Klimavinnerne - blant soppene
No full text”Klimavinnerne” var tittelen på en artikkelserie i Norsk Skogbruk i 2012 der det ble gitt eksempler på sopper som ville kunne dra nytte av et varmere og våtere klima i Norge. Artiklene fokuserte på arter som opptrer som skadegjørere i skog. Problemene som disse soppene kan gi for det profesjonelle skogbruket, for hageeiere og den alminnelige turgåer, ble belyst. Forfatterne er alle forskere ved Norsk institutt for skog og landskap og har i en årrekke arbeidet med disse problemstillingene. De er Norges ledende innenfor dette fagfeltet. Seniorforsker Halvor Solheim tok initiativet til serien, og er seriens faglige redaktør. Vi er takknemlige for at Norsk Skogbruk trykket disse artiklene, og vi er også glad for at redaksjonen tillot oss å lage dette opptrykket som vi håper at mange vil ha nytte av
Vannopptak i kledningsbord og laftestokker med og uten overflatebehandling
Full text linkWater absorption in wood in service is of great importance both because of the resulting dimensional changes of the wood and because of the risk of deterioration by microorganisms at wood moisture content levels above 20 %. Due to the strong position of wood as a constructional material in Norway, wood–water relationships are of major commercial importance. The effects of different surface treatments on water absorption in wood have been extensively studied, but the effects of wood with different properties in combination with different coatings are not as well documented. The main objective of this study was to investigate the effects of surface treatments and wood properties on liquid water absorption in Scots pine (Pinus sylvestris L.) and Norway spruce (Picea abies (L.) Karst). Scots pine log sections and cladding boards of both species have been subjected to study, as well as small decay test specimens in Scots pine and Robinia pseodoaccacia. In the process, different methods for analysis have been evaluated and the mechanisms behind water absorption, particularly in Norway spruce wood, have been studied.
A procedure in accordance with a European standard but with substantially prolonged exposure times was used for liquid water exposure of cladding specimens, while a spraying rig was used for cyclic wetting and drying of log sections. An unforeseen fungal attack on several of the Scots pine log sections posed some challenges in the design of the log section experiment and interpretation of the results. On the other hand, it gave the opportunity to study the effect of incipient decay on liquid water uptake compared to effects of coatings and crack orientation. It also facilitated a test of an ultrasonic measurement apparatus for dynamic modulus of elasticity (MOE) on detection of incipient decay in specimens of large dimensions.
The weight of the specimens was recorded regularly during the experiments, and modelling of the resulting curves was done in order to describe the moisture absorption and/or desorption in each specimen. The emphasis was on finding models that both gave close fits to the data and generated parameters that were few in number and easy to interpret. The development of water absorption in Scots pine log sections during cyclic wetting and drying was studied using a mechanistic growth model. The model did not fit perfectly to the data, both due to the way the measurements were done and to the nature of water uptake in partly uncoated wood. Two parameters derived from the model were useful in evaluating the effect of surface coatings, incipient decay and crack directions. Liquid water absorption in uncoated Norway spruce cladding specimens was modelled in two distinct phases, one governed by both diffusion and capillary flow and one governed by capillary flow alone. This was shown to describe the absorption in uncoated Norway spruce specimens satisfactorily. The parameters derived from the models (apparent diffusion coefficient and rate of void filling degree) were found useful in evaluating the effects of wood properties.
If the relative performance of combinations of surface treatments and wood substrates with different properties are of interest, rather than analytical evaluation of the physical processes involved in water absorption, analyses of single measurements of the amount of absorbed water were shown to give sufficient information. The resulting moisture content was shown to give valuable information regarding the performance of the different wood types. The European standard procedure evaluated in this part of the study can be used to evaluate the combined effect of wood substrates and coatings, provided that the exposure time is prolonged.
The permeability to water was higher in waterborne than in solvent-borne coating during wetting of cladding specimens. Regarding Scots pine log specimens, wood tar caused less accumulation of water than film-forming coatings did. Upwards-facing cracks caused faster absorption than downwards-facing cracks, but surface treatment had a larger effect than crack orientation. Incipient decay caused substantially increased water absorption, overriding both surface treatments and crack orientation. Ultrasonic dynamic MOE measurements were found to give valuable information regarding early decay detection, both in log section specimens and in small decay test specimens. Moisture conditions and temperature have to be taken into consideration in experimental planning if this measurement method is to be used. Transversal measurements on Scots pine log sections were not successful, possibly because of the mode of action of the decay fungus in question.
Wood properties were shown to affect liquid water absorption both in coated and in uncoated cladding specimens. In coated specimens, the effect of differences between slow-grown and fast-grown Norway spruce was not statistically significant after short-term exposure (72 hours) but was very important after long-term exposure (4 weeks or more). Coated cladding specimens of slow-grown spruce absorbed larger amounts of water than those of fast-grown spruce, but this did not cause correspondingly larger moisture contents. When Scots pine heartwood was included the effect of wood type could be seen already after 72 hours. In uncoated Norway spruce larger effects of wood properties were found on capillary flow than on apparent diffusion, and heartwood proportion had larger effect than density. No effect from annual ring width was found, but origin (growth site) had significant effect when wood properties were accounted for. Thus, the good reputation slow-grown Norway spruce has as a cladding material is probably more due to large heartwood content than to high density or narrow annual rings.Forståelse av vannopptak i tre i brukssituasjoner er svært viktig, både fordi vannopptak forårsaker dimensjonsforandringer og på grunn av risikoen for mikrobiell nedbrytning ved fuktinnhold i veden på over 20 %. Tre har en sterk posisjon som konstruksjonsmateriale i Norge, og problemstillinger knyttet til vann i ved er dermed kommersielt viktige. Effekter av ulike overflatebehandlinger på vannopptak i kledningsvirke har vært gjenstand for omfattende undersøkelser, men effekter av ulike virkesegenskaper i kombinasjon med ulike overflatebehandlinger er ikke like godt dokumentert. Hovedproblemstillingen i denne studien har vært å undersøke effekter av ulike overflatebehandlinger og virkesegenskaper på vannopptak i furu (Pinus sylvestris L.) og gran (Picea abies (L.) Karst). Materialet har bestått av prøver av kledningsbord i gran og kjerneved av furu, samt seksjoner av laftestokker i furu og små prøver fra en råtesopptest i furu og Robinia pseudoaccacia.
En framgangsmåte for testing av opptak av flytende vann i henhold til en europeisk standard ble brukt på kledningsprøvene, men med sterkt forlenget eksponeringstid. Laftestokkseksjonene ble utsatt for syklisk oppfukting og nedtørking ved hjelp av flyttbare stativer og et dysearrangement. Et uforutsett råtesoppangrep på flere av laftestokkseksjonene bød på enkelte utfordringer i utformingen av forsøket og tolkningen av resultatene. På den annen side ga det muligheten til å undersøke effekten av et begynnende råtesoppangrep på vannopptaket, sammenlignet med effektene av overflatebehandling og sprekkretning. Det ga også anledning til å teste et ultralydapparat for måling av dynamisk elastisitetsmodul (Emodul) i detektering av begynnende råte på treprøver med store dimensjoner.
Vekten av prøvene ble målt regelmessig i løpet av hvert eksperiment, og det ble laget kurver som beskrev fuktopptaket i hver prøve. Modelltilpasning til disse kurvene ble gjort for å kunne beskrive fuktopptaket ved hjelp av få, lett tolkbare parametre. Fuktutviklingen i laftestokkseksjoner av furu under syklisk oppfukting og nedtørking ble studert ved hjelp av en mekanistisk vekstmodell. Modellen ga ikke perfekte tilpasninger til dataene, både på grunn av måten målingene ble gjort på og på grunn av mekanismene bak vannopptak i delvis ubehandlet tre. To parametre utvunnet fra modellen var nyttige i evalueringen av effektene av overflatebehandling, sprekkretning og et begynnende råtesoppangrep. Opptak av flytende vann i ubehandlete kledningsprøver av gran ble modellert i to separate faser, én styrt av både diffusjon og kapillærstrøm og én styrt kun av kapillærstrøm. Dette ble vist å beskrive opptaket i ubehandlete granprøver på en tilfredsstillende måte. Parametrene som ble utvunnet fra modellene (den tilsynelatende diffusjonskoeffisienten og raten til porefyllingsgraden) ble funnet nyttige i evalueringen av effektene av ulike virkesegenskaper.
Analyse av enkeltmålinger ble vist å gi tilstrekkelig informasjon dersom det er den innbyrdes rangeringen av ulike kombinasjoner av overflatebehandling og substrater med ulike virkesegenskaper man ønsker å undersøke, snarere enn å foreta en analytisk evaluering av de fysiske prosessene involvert i vannopptaket. Fuktinnholdet gitt av vannopptaket i den enkelte prøve ble vist å gi verdifull informasjon om oppførselen til ulike virkestyper. Med forlenget eksponeringstid kan den europeiske standardprosedyren som ble vurdert i denne delen av studien med fordel benyttes til å evaluere den kombinerte effekten av overflatebehandling og virkesegenskaper.
Vannløst maling hadde høyere permeabilitet for flytende vann enn løsemiddelløst maling under oppfukting av kledningsprøver. Tretjære ga mindre akkumulering av vann enn filmdannende maling under syklisk oppfukting og nedtørking av laftestokkseksjoner. En stor sprekk orientert oppover ga raskere vannopptak enn én stor sprekk orientert nedover, men overflatebehandling hadde større effekt enn sprekkretning. Et begynnende råtesoppangrep ga svært mye større vannopptak, og overstyrte både overflatebehandling og sprekkretning. Måling av dynamisk E-modul med ultralydapparat ble vist å kunne detektere begynnende råtesoppangrep, både på laftestokkseksjoner og på små prøver til råtetesting. Fuktinnhold og temperatur må tas med i betraktningen ved bruk av denne målemetoden. E-modulmåling i tverretning på laftestokkseksjonene fungerte ikke, muligens på grunn av hvordan den aktuelle råtesoppen bryter ned trevirket.
Virkesegenskaper ble vist å ha effekt på vannopptak både i overflatebehandlete og ubehandlete kledningsprøver. Effekten av forskjeller mellom hurtigvokst og seinvokst gran var ikke statistisk signifikant i overflatebehandlete prøver etter kort eksponering (72 timer), men var svært viktig etter lengre eksponering (fire uker eller mer). Overflatebehandlete prøver av seinvokst gran tok opp større mengder vann enn prøver av hurtigvokst gran, men fuktinnholdet ble allikevel høyest i hurtigvokst gran. Når prøver av furukjerneved ble tatt med i betraktningen, kunne effekten av virkestype sees allerede etter 72 timer. I ubehandlet gran ble det funnet større effekt av virkesegenskaper i fasen med ren kapillærstrøm enn i fasen med ”tilsynelatende diffusjon”, og kjernevedinnhold var viktigere for vannopptaket enn densitet. Det ble ikke funnet noen effekt av årringbredde, men opphav (voksested) hadde signifikant effekt selv om det var tatt høyde for virkesegenskaper. Dermed kan kjernevedinnhold være viktigere for det gode omdømmet til seinvokst gran som kledningsmateriale enn høy densitet eller smale årringer
Forest pathology research in the Nordic and Baltic countries 2005. Proceedings from the SNS meeting in Forest Pathology at Skogbrukets Kursinstitutt, Biri, Norway, 28-31 August 2005
Full text linkpublishedVersio
- …
