1,721,069 research outputs found
Foreløpig forslag til system for typifisering av norske ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk
Get PDFInnføringen av Rammedirektivet for vann ("Vanndirektivet") medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi ("System A"), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer ("System B"). Denne rapporten presenterer et forslag til nasjonal typologi for elver og innsjøer, delvis basert på et nordisk samarbeid. Den ligger nokså nær system A, men med tilpasninger til norske og nordiske forhold. Rapporten inneholder også elementer av metodeutvikling for å bestemme referansetilstanden for de aktuelle vanntypene, og angir mulige elver og innsjøer som kan inngå i et framtidig referansenettverk. Inndelingskriteriene i typologien er: Geografisk region (fire klasser), høyde (lavland/skog/høyfjell) og geologi/geokjemi (kalk/ikke-kalk og humus/klarvann). For elver inngår i tillegg nedbørfeltstørrelse (fire klasser), og for innsjøer areal (fire klasser) og middeldyp (tre klasser). I det videre karakteriseringsarbeidet kan det bli aktuelt med en underinndeling av noen av klassene
Enkel overvåking av Bergesvatnet, Bømlo kommune, 2001
Get PDFVannkvaliteten i Bergesvatnet på Bømlo var ennå dårligere i 2001 enn den har vært de siste 10 år, med totalfosfor på 17 µg/l, total nitrogen på 892 µg/l, klorofyll a konsentrasjon på ca. 7 µg/l og siktedyp på ca. 3 m. Dette tilsvarer klasse III, mindre god, i SFTs klassifikasjonssystem for vannkvalitet i ferskvann. Innsjøen var totalt dominert av blågrønnalger i perioden juni - september, men algetoksiner ble ikke påvist. Så lenge denne typen alger dominerer i innsjøen, vil likevel faren for toksinproduksjon alltid være tilstede. For å få en forbedring av vannkvaliteten i Bergesvatnet er det nødvendig å redusere næringssalttilførslene. Tilførselskildene bør kvantifiseres og en tiltaksplan utarbeides. For å få et sikrere datagrunnlag for en slik tiltaksplan bør innsjøen overvåkes med høyere frekvens (hver 14. dag fra mai-oktober) og flere parametre enn det som har vært gjort hittil
Revidert typologi for norske elver og innsjøer
Get PDFRapporten representerer revidert typologi for norske elver og innsjøer i hht. resultater fra karakteriseringsarbeidet fase 1. Økoregioner og høyderegioner er justert, og skillet mellom hurtigstrømmende og sakteflytende elvestrekninger er fjernet, mens enkelte nye typer har kommet til. Etter revisjonen finnes det inntil 24 antatt vanlige innsjøtyper og 18 antatt vanlige elvetyper pr. økoregion. Det vil fortsatt finnes sjeldne vanntyper som ikke er angitt i typetabellene. Typologien bør valideres etter neste fase av karakteriseringsarbeidet, og vil måtte revurderes i forbindelse med utvikling av det nye klassifikasjonssystemet for fastsettelse av økologisk status
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Tiltaksanalyse for Morsa (Vansjø-Hobøl-vassdraget) - Sluttrapport
Get PDFTiltaksanalysen for Morsa (Vansjø-Hobølvassdraget) viser at vassdraget er overbelastet med næringssalter. Den totale fosfortilførselen er beregnet til ca. 19 tonn, hvorav ca. 5 tonn kommer fra naturlig bakgrunnsavrenning, 11 tonn fra jordbruket, 2 tonn fra spredt kloakkavløp (2210 separate avløpsanlegg er registrert i nedbørfeltet) og 1 tonn fra kommunalt kloakkavløp. For å nå miljømålene om at Vansjø-Storefjorden skal egne seg til drikkevann og at vassdraget for øvrig skal egne seg til bading, fritidsfiske og jordvanning må 65% av de menneskeskapte fosfortilførslene fjernes. Kvantifiserte tiltak innen jordbruket (der endret jordarbeiding er det viktigste enkelttiltaket), tiltak innen separate avløp (særlig på direkte utslipp og slamavskillere), samt utbedring av feilkoblinger på kommunale kloakkledninger vil fjerne drøyt 50% av de menneskeskapte fosfortilførslene, mens andre tiltak innen jordbruk og avløpssektoren (særlig mot overløp og lekkasjer) vil kunne gi betydelige tilleggsgevinster, som sannsynliggjør oppnåelse av målet om 65% reduksjon. Overføring av restutslipp fra to kommunale renseanlegg til andre resipienter vil fjerne < 0,5 % av tilførslene og være lite kostnadseffektivt idag. Dersom antall tilknyttede boliger tredobles i framtiden vil tiltaket kunne få en kostnadseffektivitet som er ca. 2 ganger dårligere enn tiltak innen separate avløp. Vassdragsinterne tiltak som utfisking og regulering av vannstanden har potensiale til å gi ytterligere forbedringer, men effekten er vanskelig å kvantifisere. Klimaendringer vil kunne motvirke effekten av de iverksatte tiltakene og potensielt forverre dagens tilstand i vassdraget
Proposal for design of a Norwegian Monitoring Network for Reference Sites
Get PDFThe present report is a proposal for a preliminary design of a monitoring programme for reference sites for all surface water categories compatible with the requirements in the EU Water Framework Directive. The proposal includes preliminary recommendations of number of sites, parameters, sampling frequency and monitoring intervals. The total number of sites proposed is approximately 400 lakes, 250 river sites and 250 coastal water sites distributed in different ecoregions and types. A tentative budget suggests annual costs for the initial 6-years’ period of 140 mill. NOK, with 30, 20 and 90 mill. NOK for lakes, rivers and coastal waters respectively. For the consequtive monitoring periods, the annual costs decrease to ca. 28 mill. NOK, in which lakes, rivers and coastal waters require respectively 7.5, 5 and 15 mill. NOK. The costs can be further reduced by combining the reference network with ongoing and planned monitoring in Norway and in other Nordic countries
Demonstrasjonsprosjekt for implementering av EUs Vanndirektiv i Vansjø-Hobøl-vassdraget. Fase I
Get PDFMed utgangspunkt i Vansjø-Hobøl-vassdraget presenteres forslag til aktuelle forvaltningssystemer og forvaltningsprosesser som kan benyttes ved implementeringen av Vanndirektivet i Norge. Rapporten inneholder også oversikt over aktuelle datasett, datamangler og databehov som kreves for implementering av direktivet, samt forslag til dataflyt mellom ulike aktører. Siste del av rapporten presenterer de viktigste belastningene og brukerinteressene i vassdraget og drøfter hvordan disse kan kvantifiseres i forhold til direktivets krav
- …
