1,721,021 research outputs found
En stille majoritet? En kvantitativ studie av videregående elevers deltakelse i diskusjoner i samfunnsfag
Get PDFDenne oppgaven tar for seg deliberasjon og diskusjon i samfunnsfagundervisningen. Oppgavens hensikt er å undersøke hvordan lærere bedre kan engasjere elever i diskusjoner, og svarer på problemstillingen: «Hva påvirker videregående elevers deltakelse i diskusjoner i samfunnsfagundervisningen?». Oppgaven argumenterer fra et deliberativt ståsted for hvorfor det er viktig at elever deltar i diskusjoner i undervisningen.
Oppgaven baseres på kvantitative data samlet inn med spørreskjema til elever ved tre videregående skoler i Trøndelag. 258 elever fra yrkesfag og studiespesialisering har svart på spørreskjemaet. Statistiske analyser som er benyttet er korrelasjons- og regresjonsanalyser.
Studiens resultater viser at det er for få elever som deltar ofte eller svært ofte i diskusjoner i undervisningen, med tanke på skolens oppdrag om å utdanne demokratiske medborgere. Av de viktigste funnene er at elevene deltar oftere i diskusjoner i gruppe enn i klasseromsdiskusjoner. Elevenes tro på mestring er av størst betydning for deltakelse i diskusjoner i samfunnsfagundervisningen. Elevenes politiske interesse og lærerens undervisningsstil er også av betydning. Funnene viser at lærere må arbeide for å gi elevene tro på at de kan øve innflytelse i diskusjoner, og at å introdusere emner som interesserer elevene vil kunne bidra til at flere elever deltar i diskusjoner.-
This thesis deals with deliberation and discussion in social science education. The thesis seeks to investigate how teachers better can engage students in discussions, and answers the question: "What influences the participation of upper secondary school students in discussions in social science education?"
The thesis argues from a deliberative point of view why it is important for students to participate in classroom discussions. The thesis is based on quantitative data collected by questionnaires for students at three upper secondary schools in Trøndelag. 258 students from programmes for vocational education and programmes for General Studies education have answered the questionnaire. The statistical analyzes used are correlation and regression analyzes.
The study’s results indicate that there are too few students who participate frequently or very often in the classroom, considering the schools purpose of educating democratic citizens. Among the most important findings is that students participate more in group discussions than in classroom discussions. The students’ self-efficacy beliefs are of greatest influence for student participation in discussions in social science education. The students’ political interest and the teacher’s style of instruction are also important influences. The findings show that teachers must work to make the students believe they can practice influence in discussions, and to increase student participation in discussions the teacher can introduce topics that interest the student
Samfunnsfagslæreres arbeid, beskrivelser og begrunnelser for kildekritikk
Get PDFUtvikling av de kildekritiske ferdighetene hos elever i ungdomsskolen, er en del av opplæringen i samfunnsfag. Disse ferdighetene er helt sentrale i utforskeren, som er et av hovedområdene samfunnsfag. Opplæring i kildekritikk skal blant annet stimulere til å være kritisk og gi erfaring med aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse.
I denne studien har jeg undersøkt hva som kjennetegner lærernes beskrivelse og tolkning av kildekritikk, samt hvordan de arbeider og begrunner arbeidet. Dette har jeg undersøkt ved å intervjue seks samfunnsfagslærere i ungdomsskolen med minimum 60 studiepoeng i samfunnsfag.
Problemstillingen min er tredelt, som dermed gir funn i tre ulike deler. Funnene i første del viser at fem av lærene tolker og beskriver kildekritikk som evnen til å finne informasjon. I tillegg mener de det er viktig å være kritisk. Fire av dem mener det er viktig å være kritisk til kildens pålitelighet, mens to siste lærerne mener det er viktig å være kritisk til kildens fremstilling.
Videre i andre del av problemstillingen kommer det frem at samtlige lærere arbeider med å undersøke og vurdere kildenes opphav, fremstilling og bevis. Dette arbeidet foregår på to ulike måter. Arbeidet til tre av lærerne består i hovedsak av å påminne elevene om å undersøke og vurdere. Arbeidet til de tre andre fokuserer mer på ulike eksempler og metoder for å skape forståelse av å undersøke og vurdere kilder. I tillegg til dette, arbeider fire av dem med å finne informasjon.
I tredje og siste del av problemstillingen viser funnene at lærerne arbeider med kildekritikk, fordi kilder og informasjon kan være usann eller skjevt fremstilt. Som et resultat av dette mener de også at arbeidet er med på å gjøre elevene til bevisste medborgere.The development of source criticism skills is a part of social studies for middle school students. These skills are a central part of the curriculum. Training in source criticism is meant to stimulate the students and help them towards democratic participation and becoming active citizens.
In this study I have explored how teachers describe and interpret the concept of source criticism. I have also looked at how teachers work with and explain this concept. To get my results, I have interviewed six middle school social studies teachers with a minimum of 60 credits.
My approach has been split into three parts, which in turn means I have gotten results in three different areas. My findings in the first part show that the teachers interpret and describe source criticism as the ability to find information. Additionally, the teachers stress the importance of being critical. Four of the teachers focus on the importance of being critical towards the credibility of the source, while the other two focus on the importance of being critical of how the source is being presented.
Furthermore, all six teachers report that they examine and consider the source’s origin, its presentation and its proof. This work happens in two different ways; three of the teachers mainly rely on reminding their students of these factors, while the remaining three teachers report that they use different examples and methods to create an understanding of the investigation of sources. On top of this, four of the teachers work on finding information.
In the third and final part of my studies, my findings show that the teachers work with source criticism as they are aware that information can be untrue or biased. As a result of this, the teachers feel that this work helps in making their students more conscious citizens
Nepali leseforståelse hos ungdom med ulik språkbakgrunn i Nepal
Get PDFIn Nepal, many children have other languages than the majority language Nepali as their mother tongue, but receive all their education in Nepali and/or in English at school. According to Norwegian and international research, children with a minority language read worse than those who have a majority language as their mother tongue, and boys read worse
than girls. In recent years, an increasing amount of students have not passed SLC (School Leaving Certificate in grade 10) in Nepal, including students with the majority language Nepali as their mother tongue. This study examines grade 10 student’s Nepali reading comprehension based on bivariate correlation analysis in relation to word decoding and sentence understanding. The study also illuminates reading research and theories about reading, and states that mother tongue learning and practicing in school has significance for reading comprehension.
The survey has a quantitative methodical angle, based on a synchronous design. The data sample consisted of 362 grade10 students in both public and private schools in a city in Nepal, where the focus was on Nepali reading comprehension. A Norwegian reference sample was included in the study, which consisted of 138 grade 10 students in public schools in a city and close by districts in Norway, where the focus was on Norwegian reading comprehension. Bivariate correlation analysis shows that the variable word decoding and the variable sentence comprehension correlates significantly, and therefore measures reading comprehension. The mean scores show significantly low values in relation to both minority- and majority language respondents, but majority language respondents had a mean score a little bit higher than minority language respondents. Girls did significantly better than boys. In other words, the results show that both minority- and the majority language respondents in both public- and private Schools, have low Nepali reading comprehension. This findings, together with research and theories on the subject, can form the basis for educational interventions in school in Nepal, which can lead to better reading comprehension over time
Nepali leseforståelse hos ungdom med ulik språkbakgrunn i Nepal
No full textIn Nepal, many children have other languages than the majority language Nepali as their mother tongue, but receive all their education in Nepali and/or in English at school. According to Norwegian and international research, children with a minority language read worse than those who have a majority language as their mother tongue, and boys read worse
than girls. In recent years, an increasing amount of students have not passed SLC (School Leaving Certificate in grade 10) in Nepal, including students with the majority language Nepali as their mother tongue. This study examines grade 10 student’s Nepali reading comprehension based on bivariate correlation analysis in relation to word decoding and sentence understanding. The study also illuminates reading research and theories about reading, and states that mother tongue learning and practicing in school has significance for reading comprehension.
The survey has a quantitative methodical angle, based on a synchronous design. The data sample consisted of 362 grade10 students in both public and private schools in a city in Nepal, where the focus was on Nepali reading comprehension. A Norwegian reference sample was included in the study, which consisted of 138 grade 10 students in public schools in a city and close by districts in Norway, where the focus was on Norwegian reading comprehension. Bivariate correlation analysis shows that the variable word decoding and the variable sentence comprehension correlates significantly, and therefore measures reading comprehension. The mean scores show significantly low values in relation to both minority- and majority language respondents, but majority language respondents had a mean score a little bit higher than minority language respondents. Girls did significantly better than boys. In other words, the results show that both minority- and the majority language respondents in both public- and private Schools, have low Nepali reading comprehension. This findings, together with research and theories on the subject, can form the basis for educational interventions in school in Nepal, which can lead to better reading comprehension over time
Det kritiske klasserom - Ei kvalitativ studie av lærarars forståing og operasjonalisering av elevar sine kritiske evner i samfunnsfaget
No full textDenne masteroppgåva er ei kvalitativ undersøking av kva seks lærarar i samfunnsfag tolkar det inneberer å vere ein kritisk tenkande person, og korleis dei operasjonaliserer utviklinga av slike evner i skulen. Kritiske evner innehar stor grad av aktualitet i norsk skule i dag, blant anna gjennom Ludvigsenutvalet sine formodningar om den auka relevans kritiske evner vil ha i åra som kjem. Elevane skal vurdere og reflektere kring informasjon dei vert gitt. Dei skal kunne gjere opp sine eigne meiningar, og vere villig til å uttrykkje desse meiningane i klasserommet. Som fundament for vurdering av empirien min har eg designa eit teoretisk rammeverk med fokus på demokratiske verdiar som utvikling av kritiske evner avhenger av og kan utnyttast gjennom, samt vektlegging av eit danningsideal som set kritiske evner i sentrum. Empirien består av kvalitative intervju med seks lærarar som arbeider med samfunnsfag på vidaregåande trinn. Analysen av desse intervjua tek utgangspunkt i ei sosialkonstruktivistisk og hermeneutisk forståing, og blir vurdert i lys av kriteria eg la fram i teoridelen.
Blant funna som er gjort i oppgåva peikast det av lærarane på ei utvikling der elevane i mindre grad enn før er kritiske til læraren sin metodebruk og val av lærestoff i skulen. Mange av informantane meiner til dømes der er mindre debatt i skulen enn det var for tjue-tretti år sidan, og elevane er reddare for å ta ordet i klasserommet og uttrykkje ueinigheit med andre. Lærarane sine avgrensingar i kva dei tek opp i klasserommet av kontroversielle saksforhold går i all hovudsak på personnivå, der dei endrar tilnærming til eit tema dersom der er elevar i elevgruppa som har erfaringar knytt temaet som skal takast opp.
Lærarane har ulike tolkingar av kva det inneberer å vere ein kritisk tenkande person. Medan ei gruppe vektlegg aspektet kring vurdering av informasjon for å finne fram til fakta, tenkjer andre at det i større grad handlar om ein inneverande motivasjon til å setje spørsmål ved saksforhold gjennom skepsis og undring. Den største utfordringa lærarane gjev uttrykk for at dei har i utviklinga av kritiske evner i klassene sine, er å få elevane til å delta aktivt i diskusjonar og ytre sine meiningar i klasserommet
Samfunnsfagslæreres arbeid, beskrivelser og begrunnelser for kildekritikk
No full textUtvikling av de kildekritiske ferdighetene hos elever i ungdomsskolen, er en del av opplæringen i samfunnsfag. Disse ferdighetene er helt sentrale i utforskeren, som er et av hovedområdene samfunnsfag. Opplæring i kildekritikk skal blant annet stimulere til å være kritisk og gi erfaring med aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse.
I denne studien har jeg undersøkt hva som kjennetegner lærernes beskrivelse og tolkning av kildekritikk, samt hvordan de arbeider og begrunner arbeidet. Dette har jeg undersøkt ved å intervjue seks samfunnsfagslærere i ungdomsskolen med minimum 60 studiepoeng i samfunnsfag.
Problemstillingen min er tredelt, som dermed gir funn i tre ulike deler. Funnene i første del viser at fem av lærene tolker og beskriver kildekritikk som evnen til å finne informasjon. I tillegg mener de det er viktig å være kritisk. Fire av dem mener det er viktig å være kritisk til kildens pålitelighet, mens to siste lærerne mener det er viktig å være kritisk til kildens fremstilling.
Videre i andre del av problemstillingen kommer det frem at samtlige lærere arbeider med å undersøke og vurdere kildenes opphav, fremstilling og bevis. Dette arbeidet foregår på to ulike måter. Arbeidet til tre av lærerne består i hovedsak av å påminne elevene om å undersøke og vurdere. Arbeidet til de tre andre fokuserer mer på ulike eksempler og metoder for å skape forståelse av å undersøke og vurdere kilder. I tillegg til dette, arbeider fire av dem med å finne informasjon.
I tredje og siste del av problemstillingen viser funnene at lærerne arbeider med kildekritikk, fordi kilder og informasjon kan være usann eller skjevt fremstilt. Som et resultat av dette mener de også at arbeidet er med på å gjøre elevene til bevisste medborgere
En stille majoritet? En kvantitativ studie av videregående elevers deltakelse i diskusjoner i samfunnsfag
No full textDenne oppgaven tar for seg deliberasjon og diskusjon i samfunnsfagundervisningen. Oppgavens hensikt er å undersøke hvordan lærere bedre kan engasjere elever i diskusjoner, og svarer på problemstillingen: «Hva påvirker videregående elevers deltakelse i diskusjoner i samfunnsfagundervisningen?». Oppgaven argumenterer fra et deliberativt ståsted for hvorfor det er viktig at elever deltar i diskusjoner i undervisningen.
Oppgaven baseres på kvantitative data samlet inn med spørreskjema til elever ved tre videregående skoler i Trøndelag. 258 elever fra yrkesfag og studiespesialisering har svart på spørreskjemaet. Statistiske analyser som er benyttet er korrelasjons- og regresjonsanalyser.
Studiens resultater viser at det er for få elever som deltar ofte eller svært ofte i diskusjoner i undervisningen, med tanke på skolens oppdrag om å utdanne demokratiske medborgere. Av de viktigste funnene er at elevene deltar oftere i diskusjoner i gruppe enn i klasseromsdiskusjoner. Elevenes tro på mestring er av størst betydning for deltakelse i diskusjoner i samfunnsfagundervisningen. Elevenes politiske interesse og lærerens undervisningsstil er også av betydning. Funnene viser at lærere må arbeide for å gi elevene tro på at de kan øve innflytelse i diskusjoner, og at å introdusere emner som interesserer elevene vil kunne bidra til at flere elever deltar i diskusjoner
Det kritiske klasserom - Ei kvalitativ studie av lærarars forståing og operasjonalisering av elevar sine kritiske evner i samfunnsfaget
No full textDenne masteroppgåva er ei kvalitativ undersøking av kva seks lærarar i samfunnsfag tolkar det inneberer å vere ein kritisk tenkande person, og korleis dei operasjonaliserer utviklinga av slike evner i skulen. Kritiske evner innehar stor grad av aktualitet i norsk skule i dag, blant anna gjennom Ludvigsenutvalet sine formodningar om den auka relevans kritiske evner vil ha i åra som kjem. Elevane skal vurdere og reflektere kring informasjon dei vert gitt. Dei skal kunne gjere opp sine eigne meiningar, og vere villig til å uttrykkje desse meiningane i klasserommet. Som fundament for vurdering av empirien min har eg designa eit teoretisk rammeverk med fokus på demokratiske verdiar som utvikling av kritiske evner avhenger av og kan utnyttast gjennom, samt vektlegging av eit danningsideal som set kritiske evner i sentrum. Empirien består av kvalitative intervju med seks lærarar som arbeider med samfunnsfag på vidaregåande trinn. Analysen av desse intervjua tek utgangspunkt i ei sosialkonstruktivistisk og hermeneutisk forståing, og blir vurdert i lys av kriteria eg la fram i teoridelen.
Blant funna som er gjort i oppgåva peikast det av lærarane på ei utvikling der elevane i mindre grad enn før er kritiske til læraren sin metodebruk og val av lærestoff i skulen. Mange av informantane meiner til dømes der er mindre debatt i skulen enn det var for tjue-tretti år sidan, og elevane er reddare for å ta ordet i klasserommet og uttrykkje ueinigheit med andre. Lærarane sine avgrensingar i kva dei tek opp i klasserommet av kontroversielle saksforhold går i all hovudsak på personnivå, der dei endrar tilnærming til eit tema dersom der er elevar i elevgruppa som har erfaringar knytt temaet som skal takast opp.
Lærarane har ulike tolkingar av kva det inneberer å vere ein kritisk tenkande person. Medan ei gruppe vektlegg aspektet kring vurdering av informasjon for å finne fram til fakta, tenkjer andre at det i større grad handlar om ein inneverande motivasjon til å setje spørsmål ved saksforhold gjennom skepsis og undring. Den største utfordringa lærarane gjev uttrykk for at dei har i utviklinga av kritiske evner i klassene sine, er å få elevane til å delta aktivt i diskusjonar og ytre sine meiningar i klasserommet
Når er man norsk nok?
No full textDenne masteroppgaven tar for seg temaet norsk nasjonal identitet. Studiens hensikt er å undersøke ungdomsskoleelevers oppfatning av hva som skal til for å kunne bli oppfattet som norsk, samt om det er sammenheng mellom elevenes oppfatning av norsk nasjonal identitet og elevsammensetningen på skolen.
Siden nasjonal identitet er et komplekst fenomen, var det fordelaktig å ta i bruk flermetodedesign. For å kunne sammenlikne elevenes oppfatninger av norsk nasjonal identitet har både kvantitativ og kvalitativ metode blitt tatt i bruk. 193 elever fra tre forskjellige skoler med ulik andel tospråklige elever deltok i studien. Ulik elevsammensetning på skolene var essensielt, da studiens hensikt er å undersøke om elever på ulike skoler med ulik andel tospråklige elever vil ha ulik oppfatning av norsk nasjonal identitet og hvordan disse eventuelle ulikheter kan forklares.
Nasjonal identitet er et sammensatt tema som handler både om personlige tanker og preferanser, samtidig som det er et resultat av miljø og sosialisering. Dermed kan en si at den enkelte sin definisjon av nasjonal identitet befinner seg et sted i spennet mellom det subjektive og det kollektive. Temaet nasjonal identitet kan kategoriseres som sensitivt og komplekst, noe som kan føre til en underliggende frykt for å trå feil og si noe som oppfattes som politisk ukorrekt.
Studiens resultater indikerer at det er meningsforskjeller mellom skolene, men det er også ulike meninger mellom elevene innad på skolene. Dette antyder at det er tydelige forskjeller knyttet til hvordan man forstår nasjonal identitet, men forskjellene kan ikke nødvendigvis forklares med andel tospråklige elever på skolene. Dermed kan en ikke si at det er en klar årsakssammenheng mellom andel tospråklige, og oppfatninger av nasjonal identitet
- …
