1,720,977 research outputs found
A Comparative Study of Forecasted Benefits from Historical and Current Street-Trees in Downtown Oslo. Implications for Management
Full text linkUrban trees and forests provide environmental, economic, social, and human health benefits collectively known as ecosystem services. Todays’ climate crisis and urbanization is linked to multiple challenges within cities and green infrastructure. Urban trees can help counteract these problems but must first be recognized as a part of the planning process. Across Europe, tree inventories are increasingly becoming younger and smaller as large trees are removed due to the potential risks they pose to public safety and infrastructure. The new area zoning plan for downtown Oslo (2019) attempts to protect and further develop the city’s current green infrastructure. If managers and urban planners alike are to effectively work towards the “protection and further development” of the green infrastructure in downtown Oslo, it necessitates having a baseline on which to assess what such a development entails.
This study investigates such a baseline by comparing historical and current tree populations for six different sites in downtown Oslo, and their respective benefits after a 50-year forecast run in i-Tree Eco. The overall benefits provided by the current sites after the forecast were 25 %, 33% and 50% for pollution removal, carbon storage and carbon sequestration when compared to the historical trees under a hypothetical scenario of zero mortality. These results were found, despite the existing tree population being 16% larger and not accounting for the high mortalities of 18-40% associated with the establishment of street-trees. These results highlight the importance of preserving large trees.
Managers and urban planners are encouraged to have a holistic approach with target goals that better account for the higher benefits of incorporating larger trees in the municipality’s tree inventory when planning future projects.M-P
Successfull establishing of street trees as seen by the professional stakeholders : case studies from Ring 2 in Oslo, Norway
Full text linkDenne masteroppgaven i landskapsarkitektur belyser hvilke forhold som anses som nødvendig av faglige aktører for å oppnå en suksessfull beplantning av gatetrær i Oslo. To case studier med gatetrebeplantninger langs Ring 2, en av hovedveiene, har blitt valgt ut. Resultatene av oppgaven stammer i hovedsak fra de ti kvalitative intervjuene med aktørene som har jobbet med prosjektene, fra plan- og bygningsetaten til planteskole. Intervjupersonene som jobber med gatetrær beretter at de er veldig opptatt av dem, og bryr seg om trærnes utvikling og suksessen av trebeplantingen. Aktørene anser trær som veldig viktig for byens befolkning. Suksess blir hovedsakelig målt med gatetrær som trives på stedet, som er vitale og som blir selvforsynte etter at etableringsfasen har gått ut. Viktige forutsetninger for suksess blir beskrevet som tilstrekkelig jordvolum, god kommunikasjon, kunnskap og felles mål av aktørene som jobber med trær. I tillegg vektlegges god trekvalitet, det å velge riktig tre til riktig sted, gode planleggings-, plante- og etableringsteknikker samt tilstrekkelig vanning. De faglige aktørene er derimot uenige om passende dimensjonering av jordvolum og passende stammeomfang på gatetrær ved planting. Manglende plantekunnskap hos landskapsarkitektene blir også nevnt i flere intervju. Undersøkelsen tydeliggjør behovet for mer nasjonal forskning, også ute i anleggene. Resultatene behøver så bli kommunisert til bransjen for å kunne få en enighet rundt de beste plante- og etableringsmetoder for gatetrær.This master’s thesis in landscape architecture investigates what conditions are deemed necessary by professional stakeholders for a successful establishment of street trees in the city of Oslo, Norway. Two case studies of street tree plantings along Ring 2, one of the major roads, have been selected. The results of the thesis are mainly derived from the ten qualitative interviews with stakeholders working in the projects, ranging from the planning department to the tree nursery. The interview objects working with trees are highly engaged and concerned about the wellbeing and success of the tree plantings and agree that street trees are important for the wellbeing of the citizens. Success is mostly measured by thriving, vital and mainly self-reliant trees in the long run, after the duration of establishment care. Essential requirements for success are thought to be sufficient soil volume and good communication, knowledge and common goals of people working with the trees. Furthermore, good tree quality, choosing the right tree for the right site, good planning, planting and establishment practices including sufficient watering are highlighted. However, the stakeholders disagree about the right soil volume and appropriate size of street trees for planting. Lack of vital horticultural knowledge by landscape architects is also mentioned in several interviews. It becomes clear that there is a need for more, national and onsite research in this field that then needs to be communicated to the field to achieve an agreement on best planting and establishment practices for street trees.submittedVersionM-L
Skarnes trainstationpark : developing a green hub
Full text linkBaneNOR har igjennom landsverneplanen besluttet å istandsette flere grøntanlegg langs den Norske jernbanen. Fordi stasjonsparkene har historisk verdi, finnes det delte meninger omkring hvorvidt stasjonsmiljøene bør fornøyes, og til hvilken grad det eventuelt skal gjennomføres en modernisering av parkanleggene. Denne masteroppgaven presenterer et forslag til hvordan Skarnes stasjonspark kan utformes. Faglitteratur, gjeldene regelverk og kommunens ønsker, i kombinasjon med registreringer og analysearbeid, vært grunnlaget for prosjekteringen.
I masteroppgaven vil det bli gitt en innblikk i hvilke premisser som bør ligge til grunne for at stasjonen skal fungere som en møteplass, og som en gjennomfartsåre for videre kollektiv ferdsel. Herunder er det vektlagt at utformingen av stasjonen skal tilrettelegge for opphold, og for effektive kollektive bytter. Tilbudet om kortere total reisetid, og opplevelsesrike omgivelser, skal bidra til at flere velger det kollektive alternativet.
Lokaliseringen av Skarnes stasjon er av høy verdi, nær handel og service tilbud, og til rekreasjonsområder langs Glomma. Adkomstmuligheten for den myke trafikanten er begrenset, da sentrumsområdet tilrettelegger for harde trafikanter, med store parkeringsarealer og asfalterte flater. For å kunne utnytte tomtens kvaliteter på best mulig måte, har det blitt gjennomført grundige registeringer og analyser, etterfulgt av to mulighetsstudier. Prosessen har gitt retningslinjer for utforming og design, og den har bidratt til å finne frem til hvilke tiltak som må prioriteres på stasjonen, og hvordan prosjektområdet avgrenses.
Prosjekteringsforslaget presenteres gjennom en teknisk plan, snitt, illustrasjoner, og en detaljert beskrivelse der stasjonen deles opp i ulike soner. Soneinndelingen viser til områdenes funksjon, og hvilke aktiviteter det er tilrettelagt for på plassen.
Drøfting og konklusjon presenteres som avslutning.In line with the national plan of land protection (landsverneplanen), BaneNOR has decided to restore several greenhouses along the Norwegian railroad. As the rail way stations have historical value, opinions are split among stakeholder´s on whether the nearby environment of the station´s should be renewed or not, and to what degree they should be modernized. This master thesis proposes a possible solution on how this task can be solved for the design of Skarnes stationpark. Relevant literature, current regulations and the municipalities requests, combined with registrations and analytical evaluations, have served as basis for the design.
The thesis aim to present an overview of which premises should be followed to make the station function as a meeting point, and as a hub for public transportation. With regards to this, emphasizing design that facilitates efficient transit as well as an enjoyable stay is vital. Due to shorter travel times and engaging surroundings, it is belived that more people will choosing public transportation.
Skarnes station’s location is highly valuable, situated close to shop´s and recreational area´s by the river Glomma. Access for pedestrians is limited since the central area in which Skarnes station is situated consists of large parking areas and asphalted surfaces. To get the most out of the area’s inherent qualities, analyses have been performed, followed by two feasibility studies. The process has contributed to isolating which measure´s that need to be prioritized at the station and how the project area should be confined.
The design proposal is presented through a technical plan, sections, illustrations, and a detailed description where the stationpark is divided into defined areas. Each area represents different functions as well as activities that are organized at the place.
The thesis closes with discussion and a conclusion.M-L
Suksessfull etablering av gatetrær : sett fra de faglige aktørenes perspektiv med eksempelområde Ring 2 i Oslo
No full textDenne masteroppgaven i landskapsarkitektur belyser hvilke forhold som anses som nødvendig av faglige aktører for å oppnå en suksessfull beplantning av gatetrær i Oslo. To case studier med gatetrebeplantninger langs Ring 2, en av hovedveiene, har blitt valgt ut. Resultatene av oppgaven stammer i hovedsak fra de ti kvalitative intervjuene med aktørene som har jobbet med prosjektene, fra plan- og bygningsetaten til planteskole. Intervjupersonene som jobber med gatetrær beretter at de er veldig opptatt av dem, og bryr seg om trærnes utvikling og suksessen av trebeplantingen. Aktørene anser trær som veldig viktig for byens befolkning. Suksess blir hovedsakelig målt med gatetrær som trives på stedet, som er vitale og som blir selvforsynte etter at etableringsfasen har gått ut. Viktige forutsetninger for suksess blir beskrevet som tilstrekkelig jordvolum, god kommunikasjon, kunnskap og felles mål av aktørene som jobber med trær. I tillegg vektlegges god trekvalitet, det å velge riktig tre til riktig sted, gode planleggings-, plante- og etableringsteknikker samt tilstrekkelig vanning. De faglige aktørene er derimot uenige om passende dimensjonering av jordvolum og passende stammeomfang på gatetrær ved planting. Manglende plantekunnskap hos landskapsarkitektene blir også nevnt i flere intervju. Undersøkelsen tydeliggjør behovet for mer nasjonal forskning, også ute i anleggene. Resultatene behøver så bli kommunisert til bransjen for å kunne få en enighet rundt de beste plante- og etableringsmetoder for gatetrær
Extension of Voksen graveyard : on an area with qualitites of recreation and nature
Full text linkDet er i dag et økende press på byenes grøntområder. Derfor må det vurderes om gravplassene i disse områdene i større grad skal dekke rekreasjonsfunksjoner. Det å kombinere en gravplass og et rekreasjonsområde er en utfordring ut fra tradisjonell bruk av gravplasssen.
Prosjektområdet i denne masteroppgaven er Voksen kirkegård i Oslo. Området, som er regulert til utvidet gravplass, er i dag et svært populært rekreasjonsområde. Problemstillingen er hvordan gravplassen kan utvides, samtidig som verdien som rekreasjonsområde opprettholdes. Målet er at den blir en mer integrert del av lokalmiljøet.
De gjeldende reguleringsplanene for området er preget av et skille mellom funksjoner, en ny reguleringsplan bør i større grad kombinere formålene gravplass og rekreasjonsområde.
Teorien i oppgaven belyser at gravplassene i Norge har forandret seg mye opp gjennom historien, og at tendenser i samfunnet ellers gjenspeiles på gravplassene. Det har de siste tiårene vært en øking i andelen kremasjoner og det har blitt vanligere med flere forskjellige gravtyper. Det foreslås derfor å tilføre en rekke forskjellige gravtyper og gravområder med ulike uttrykk for å imøtekomme en stadig mer divers etterspørsel.
I dag er det en nærmiljøhage på deler av det regulerte arealet. Det er viktig å beholde denne, da den allerede er et populært rekreasjonsområde og en viktig møteplass.
Det er også viktig å beholde og utvide stinettverket, da dette legger til rette for rekreasjonsbruken. Det foreslås at bruken av stiene varieres etter hvilket område de går gjennom. Stiene som går forbi gravfeltene er tiltenkt en begrenset type rekreasjonsformer som ikke kommer i konflikt med områdets primærfunksjon som sted for meditasjon og bearbeidelse av sorg. Stiene som går utenom gravfeltene er åpne for ordinær bruk. Slik legges det til rette for at gravområdene kan fungere som rolige oaser, mens de omkingliggende stiene og områdene har en mer allsidig bruk. Gravområdene som foreslås i forbindelse med utvidelsen av Voksen kirkegård kan gjentas flere steder på området når man får behov for flere graver.Today there is increasing pressure on cities’ green spaces. Therefore, it must be considered whether the graveyards in these areas to a greater extent should cover recreational functions. Combining a graveyard and a recreational area is a challenge when considering the traditional use of the graveyard.
The project area in this master’s thesis is Voksen kirkegård in Oslo. The area, which is regulated as an extension of the graveyard, is today a very popular recreational area. The main question is how the graveyard can be extended, while maintaining its value as a recreational area. The aim is that it becomes a more integrated part of the local community.
The current regulation plans for the area are characterised by a separation between functions, a new plan should more closely combine the functions as graveyard and recreational area.
The theory in this thesis illustrates that the graveyards in Norway has changed a lot during the ages, and that trends elsewhere in society are mirrored on the graveyards. Over the last few decades there has been an increase in the amount of cremations and it has become more common with several different grave types. Therefore the thesis proposes to add a variety of different grave types and grave areas with different appearances to accommodate an increasingly diverse demand.
Today there is located a local allotment garden on a part of the regulated area.It is important to keep , as it is already a popular recreational area and an important meeting place.
It is also important to keep and expand the network of paths, as this facilitates recreational use. It is suggested that the use of the paths varies according to the area they go through. The paths that go past the grave areas are intended for a limited type of recreational use that is not in conflict with the area’s primary function as a place for meditation and processing of grief. The paths that go outside the grave areas are open to ordinary use. This enables the grave areas to function as calm oases, while the surrounding roads and areas are more versatile. The grave areas proposed in connection with the expansion of Voksen kirkegård can be repeated several places in the area when more graves are needed.submittedVersionM-L
Urban tree diversity : urban park design for increased tree diversity
Full text linkTrær spiller en viktig rolle i bymiljøer. Med dagens fokus på grønnere og mer klimatilpassede byer, er det et uttalt mål i mange byer å plante flere trær. Denne oppgaven tar for seg betydningen av valg av treslag i bymiljøer og sammenstiller et kunnskapsgrunnlag basert på litteratur om hvordan naturmangfold og estetisk variasjon påvirkes av økt diversitet.
Problemstillingen for oppgaven er todelt og stiller spørsmålene:
1. Hvilke momenter må landskapsarkitekten ta stilling til ved valg av treslag for bymiljøer?
2. Hvordan kan disse momentene få virkning i Sofienbergparken for å øke diversiteten i trebestanden?
Målet med oppgaven er å utforske viktigheten av diversitet i valg av treslag og inspirere til å bruke et større utvalg av treslag i bymiljøene. Et rikere planteutvalg vil kunne øke opplevelsesverdien, samtidig som det åpner for flere arter å velge mellom når riktig tre til riktig sted skal velges.
På bakgrunn av funn i teorien er det utarbeidet en sammensetning av momenter som landskapsarkitekten må ta stilling til ved valg av treslag i bymiljøer. Sammensetningen dreier seg om momenter som må vurderes ved valg av treslag for urbane miljøer, og er lagt til grunn ved valg av treslag i prosjekteringen av Sofienbergparken.
Analyser og registreringer i Sofienbergparken avdekket et stort behov for oppgradering. Parken fremstår som fragmentert og dårlig vedlikeholdt, samtidig som den mangler helhet. Parkens vegetasjon er preget av gamle trær med liten diversitet i både treslag, estetisk uttrykk og alder på trærne. Trebestanden har behov for fornyelse for å unngå at store deler av bestanden utgår på samme tid.
Prosjekteringsdelen i oppgaven demonstrerer hvordan Sofienbergparken kan utformes med hovedvekt på å skape en helhetlig park med stor diversitet i treslag. Eksisterende kvaliteter og funksjoner er videreført og oppgradert, mens oppgraderinger av gangveier og stinettet skal knytte parken bedre sammen. I tillegg anlegges nye møteplasser i parken. For å sikre diversitet i trebestanden over tid er det også utarbeidet en plan for treplanting i et femtiårsperspektiv, som skal tre i kraft etterhvert som eksisterende trær i parken må fjernes. Planforslaget for Sofienbergparken sammenstiller en detaljert plan for utviklingen av trebestanden i parken over tid.Trees play an important role in urban environments. With today’s focus on greener and more climate-adapted cities, it is a stated goal in many cities to plant more trees. This thesis addresses the significance of choosing the right tree species for urban environments and compiles knowledge based on literature on how biodiversity and aesthetic variation are affected by increased tree diversity.
The research question for this thesis is twofold and asks:
1. Which aspects must the landscape architect evaluate when choosing tree species for urban environments?
2. How can these factors have effect in Sofienbergparken to increase the diversity of the tree population?
The aim of the thesis is to explore the importance of urban tree diversity and inspire use of a larger variety of tree species for urban environments. A richer plant selection can increase the experience value, as well as opening up for more species to choose from when selecting a suitable tree for the right spot.
On the basis of our findings, a composition of aspects has been created that summarizes what landscape architects must evaluate when choosing tree species for urban environments. These aspects are used as a basis when choosing tree species in the design of Sofienbergparken.
Analyses and registrations in Sofienbergparken revealed a great need for upgrading the park. The park appears fragmented and poorly maintained, while it lacks clear connections. Today the park’s vegetation is characterized by old trees with little diversity, both in tree species, age and aesthetic expression. The tree population needs renewal to prevent large parts of the population from dying or being removed at the same time.
Our design demonstrates how Sofienbergparken can be designed with the main emphasis on creating a holistic park with great tree diversity. Existing qualities and functions have been improved and upgrades to walkways and the path network will better connect the park as a whole. In addition, new meeting places are established. To ensure diversity in the tree population over time, a plan for tree planting in a fifty-year perspective has been created. This plan will come into effect as existing trees in the park are removed. The final proposal for Sofienbergparken compiles a detailed plan for the development of the tree population in the park over time.M-L
The woodland cemetery : new cemetery in Bærum, on nature´s terms
Full text linkHvis man ser på gravplasser gjennom historien, kan man merke at de ofte speiler samfunnet i sin tid. Trender i samfunnet kan reflekteres i trender i forbindelse med gravferd, og i gravplassenes utforming. Dagens og fremtidens gravplasser bør tilpasses det mangfold av ulike religioner, kulturer, livsstiler og forskjellige levemåter som finnes i Norge i dag.
I tillegg får dagens gravplasser ofte fylle mange flere funksjoner enn å bare være et sted hvor vi gravlegger og minnes våre kjære. Gravplassene er viktige grønne arealer, spesielt i og nære tettbebygde områder, både for miljø, rekreasjon og biologisk mangfold. Naturen får en viktigere rolle der mange opplever å finne ro og livskraft. Dette kan også merkes på gravplassene.
Denne oppgaven tar for seg utformingen av en ny gravplass, fra et miljøvennlig og økologisk perspektiv. Caseområdet er en tomt rett ved markagrensa i Bærum. Naturen er utgangspunktet i utformingen og brukes som virkemiddel for å skape gode rom, som kan balansere behovene til både mennesker, planter og dyr.
Som inspirasjon vises eksempler fra våre naboland, med forskjellige konsepter for utforming av gravplasser i naturpregede omgivelser. I tillegg undersøkes forskjellige gravtyper og på hvilken måte de påvirker miljøet, samt gravtyper som ikke er tillatt i Norge i dag men som kunne blitt implementert for å gi flere valgmuligheter.
I oppgaven undersøkes også hvordan utformingen av en gravplass kan legge til rette for at andre deler av gravferden kan bli mer miljøvennlige, men også hvordan forskjellige prosesser kan forenkles og bidra til å løse noen av de utfordringer mange kan oppleve i forbindelse med gravferd.
Løsningsforslagene presenteres som prinsipper og kan gi grunnlag for videre detaljert utforming av den aktuelle tomten, samtidig som noen av dem også kunne blitt overført til andre gravplasser med lignende karakter.Looking at cemeteries in a historical perspective, one can notice that they often reflect society of their time. Trends in society can be reflected in trends regarding burial, and in the design of the cemeteries. The cemeteries of today and the future should adapt to the diversity of religions, cultures, lifestyles and different ways of living in Norway today.
Besides, the cemeteries of today often fill many more functions than just being a place where we bury and remember our loved ones. The cemeteries are important green areas, especially in and close to densely populated areas, both for the environment, recreation and biodiversity. Nature plays a more important role where many people experience to find peace and vitality. This can also be seen in the cemeteries.
This thesis addresses the design of a new cemetery, from an environmentally friendly and ecological perspective. The case area is a plot right by the forest in Bærum. Nature is the basis of the design and is used as a tool for creating good spaces, that can balance the needs of both humans, plants and animals.
As inspiration, examples from our neighboring countries are shown, with different concepts for the design of cemeteries in natural surroundings. In addition, different grave types and the way they affect the environment are examined, as well as grave types that are not allowed in Norway today but could be implemented to provide more choices.
The task also examines how the design of a cemetery can facilitate other parts of burial to become more environmentally friendly, but also how different processes can be simplified and help to solve some of the challenges that many people may experience regarding burial.
The solutions are presented as principles and can be used as a basis for further detailed design of the site concerned, while some of them could also be transferred to other cemeteries of similar nature.M-L
Offentlig grøntanleggsforvaltning i Norge : perspektiver på kvalitet i grøntanlegg
Full text linkThreats such as urbanisation and climate change are addressed through the use of nature, with an emphasis on creating quality green spaces. Green spaces consist of a dynamic system that needs to be managed to make sure that its quality is ensured from a long-term perspective. However, there has been relatively little discussion about what quality entails and how quality might be translated into local management processes. Although, politicians might acknowledge benefits and services provided by quality green space, the attention given to quality green space does not correlate with the actual resources made available for managing them. In practice, the processes through which quality green spaces are enhanced, maintained and managed over the long term face many challenges. In this thesis, Norwegian green space management arrangements and the keeping of quality green space was explored. Making use of the Policy Arrangement Approach as overall theoretical framework, this thesis research utilised a mixed-method design, including both a quantitative and a qualitative strand. The first part of the quantitative strand characterised Norwegian green space management arrangements and the second part searched for the relation of Norwegian users’ quality perceptions and motivation to green space visits. The quantitative strand informed the qualitative strand, deepening the understanding of an initiative-based green space management arrangement in a case study approach. The synthesis of both strands findings revealed that merging planning and operations in tactical operational performances as well as open for decision-making based on the operational level were valuable strategies to keeping quality green space. The possibility to engage in such strategic performances relates in part to the organisational structure of the municipality and in part to a strong green space unit, uniting decision-making upon all green spaces in the municipality. Nevertheless, the relation to and the importance of the green space manager were repeatedly highlighted. The prioritisation and operationalisation of overall political aims as well as tactical performances seem to depend upon individuals within the organisation. Adapted practices and processes of management within the given organisational structures ensure quality green space in a long-term, considering five stories; (i) identify the bonds to the place for activating the local engagement; (ii) allow for the unforeseen – maybe even take a risk; (iii) find synergies between stakeholders, (iv) think in long-terms, and (v) as a management organisation – be actively engaged too.
Following the development of quality from the early concept of quality, quality in evaluations and tools, quality as values and quality as abstracted. This thesis found that quality is not something to be pinpointed, is rather a space of thematising what quality ought to be in the specific green space and green space management arrangement.Trusler som urbanisering og klimaendringer håndteres gjennom bruk av naturen. Det legges spesielt vekt på å skape grøntområder av høy kvalitet. Grøntområder er dynamiske systemer som må forvaltes for å sikre god kvalitet i et langsiktig perspektiv. Det har imidlertid vært relativt lite diskusjon om hva kvalitet innebærer og hvordan kvalitet kan oversettes til lokale forvaltningsprosesser. Selv om politikere anerkjenner fordelene ved grøntområder med god kvalitet er det ikke direkte sammenheng mellom oppmerksomheten rundt grøntområder og de faktiske ressursene som gjøres tilgjengelige for å forvalte dem. I praksis er det mange utfordringer i prosessene der grøntområder vedlikeholdes, forbedres og forvaltes på lang sikt. I denne avhandlingen er grøntanleggsforvaltningen i Norge og den langsiktige utviklingen av grøntanlegg utforsket. Ved å benytte ‘Policy Arrangement Approach’ som et overgripende teoretisk rammeverk er denne avhandlingen basert på en blanding av metoder, en kvantitativ tråd og en kvalitativ tråd. Den første delen av den kvantitative tråden undersøkte hva som er karakteristisk for norsk grøntanleggsforvalting. Den andre delen søkte etter sammenhengen mellom norske brukeres kvalitetsoppfatning og motivasjon til å besøke grøntanlegg. Den kvantitative tråden informerte den kvalitative tråden, som gikk ut på å utdype forståelsen av initiativbasert forvaltning av et grøntområde gjennom en case-studie. Syntese av funnene fra begge trådene viste at sammenslåing av planlegging og drift i taktisk operasjonell utførelse samt åpning for beslutningstaking på operasjonelt nivå, var verdifulle strategier for å utvikle grøntområder med god kvalitet. Muligheten for å engasjere seg i denne formen for strategisk utførelse avhenger i stor grad av kommunens organisasjonsstruktur. En sterk enhet for grøntanleggsforvalting som forener beslutningsprosesser for alle grøntområder i kommunen er fordelaktig. Likevel ble betydningen av grøntanleggsforvalteren og dennes relasjoner gjentatte ganger fremhevet. Prioritering og iverksettelse av overordnede politiske mål samt taktiske utførelse i grøntområder synes å avhenge av interesserte enkeltpersoner i organisasjonen. Innenfor de gitte organisatoriske strukturene i forvaltningen kan tilpasset praksis og prosesser sikre god kvalitet i grøntområder på lang sikt når man tar hensyn til fem historier; (i) identifisere bånd til stedet for å aktivere lokalt engasjement, (ii) tillate det uforutsette – kanskje til og med ta en risiko, (iii) finne synergier mellom interessenter, (iv) tenke langsiktig og (v) som en forvaltningsorganisasjon – være aktivt engasjert.
Denne avhandlingen viser at når man følger begrepet kvalitet fra de tidlige konseptene om kvalitet, kvalitet i evalueringer og verktøy til kvalitet som verdier og kvalitet som abstrahert, er kvalitet ikke noe presist. Det er snarere et rom for å tematisere hva kvalitet burde være i det enkelte grøntanlegg og i organiseringen av grøntanleggsforvaltnin
Artsrike gateløp : prosjektering av Parkgata på Fredrikstad mekaniske verksted med en variert sammensetning av trær
Full text linkDenne masteroppgaven er en prosjekteringsoppgave hvor et framtidig gateløp på Fredrikstad mekaniske verksted (FMV) skal utformes. Målet er å legge til rette for en variert tresammensetning, samt vektlegge treets vekstforhold i utformingen.
FMV er et knutepunkt for byutviklingen i Fredrikstad. Området er i dag et nedlagt skipsverft, men skal transformeres til å bli en del av bysentrumet.
For å danne en variert tresammensetning må eksisterende trær kartlegges. Derfor har dagens tresammensetning blitt kartlagt og danner grunnlaget for hvilke sammensetninger av trær som kan brukes i prosjektområdet. Vi har også sett på planforutsetninger, klimatiske og miljøforhold. Dette kunnskapsgrunnlaget danner bakgrunnen for videre prosjektering.
For å svare på problemstilling og mål har vi laget grep som omhandler utformingen på FMV. Disse grepene er så brukt i detaljområdet Parkgata. For å vise variasjonen i gata har vi delt den inn i fire sekvenser: På de kommende sidene presenteres Parkgatas fire sekvenser: Treportalen, Løvsalen, Gatelunden og Fruktglenna.
Oppgaven er bygget opp av fire kapitler. I det første kapittelet introduseres oppgaven med problemstilling og mål. Så presenteres bakgrunnen for oppgaven etterfulgt av oppgavens avgrensning. Det andre kapittelet presenterer konteksten til FMV med utvalgt bakgrunnsinformasjon, registreringer og analyser. Kapitel tre viser løsningsforslaget basert på funn fra kapittel to. Oppgaven avslutter med konklusjon og refleksjon
Byens trær : utforming av urbane parkområder med fokus på økt diversitet i valg av treslag : prosjektområde: Sofienbergparken i Oslo
No full textTrær spiller en viktig rolle i bymiljøer. Med dagens fokus på grønnere og mer klimatilpassede byer, er det et uttalt mål i mange byer å plante flere trær. Denne oppgaven tar for seg betydningen av valg av treslag i bymiljøer og sammenstiller et kunnskapsgrunnlag basert på litteratur om hvordan naturmangfold og estetisk variasjon påvirkes av økt diversitet.
Problemstillingen for oppgaven er todelt og stiller spørsmålene:
1. Hvilke momenter må landskapsarkitekten ta stilling til ved valg av treslag for bymiljøer?
2. Hvordan kan disse momentene få virkning i Sofienbergparken for å øke diversiteten i trebestanden?
Målet med oppgaven er å utforske viktigheten av diversitet i valg av treslag og inspirere til å bruke et større utvalg av treslag i bymiljøene. Et rikere planteutvalg vil kunne øke opplevelsesverdien, samtidig som det åpner for flere arter å velge mellom når riktig tre til riktig sted skal velges.
På bakgrunn av funn i teorien er det utarbeidet en sammensetning av momenter som landskapsarkitekten må ta stilling til ved valg av treslag i bymiljøer. Sammensetningen dreier seg om momenter som må vurderes ved valg av treslag for urbane miljøer, og er lagt til grunn ved valg av treslag i prosjekteringen av Sofienbergparken.
Analyser og registreringer i Sofienbergparken avdekket et stort behov for oppgradering. Parken fremstår som fragmentert og dårlig vedlikeholdt, samtidig som den mangler helhet. Parkens vegetasjon er preget av gamle trær med liten diversitet i både treslag, estetisk uttrykk og alder på trærne. Trebestanden har behov for fornyelse for å unngå at store deler av bestanden utgår på samme tid.
Prosjekteringsdelen i oppgaven demonstrerer hvordan Sofienbergparken kan utformes med hovedvekt på å skape en helhetlig park med stor diversitet i treslag. Eksisterende kvaliteter og funksjoner er videreført og oppgradert, mens oppgraderinger av gangveier og stinettet skal knytte parken bedre sammen. I tillegg anlegges nye møteplasser i parken. For å sikre diversitet i trebestanden over tid er det også utarbeidet en plan for treplanting i et femtiårsperspektiv, som skal tre i kraft etterhvert som eksisterende trær i parken må fjernes. Planforslaget for Sofienbergparken sammenstiller en detaljert plan for utviklingen av trebestanden i parken over tid
- …
