1,720,984 research outputs found
Hvordan kan sykepleier ivareta pårørende til personer med demens?
Full text linkBakgrunn: Studiens hensikt er å undersøke hvordan sykepleiere kan ivareta pårørende til personer med demens. Demens medfører ikke bare konsekvenser for den rammende, men også for pårørende. Undersøkelser viser store følelsesmessige belastninger og ansvar for pårørende. Da er det avgjørende at helsevesenet anerkjenner deres rolle og ivaretar deres behov som en integrert del av helhetlig omsorg.
Metode: Et systematisk litteraturstudium basert på 7 forskningsartikler, gjennomført i perioden mellom februar 2025 til mai 2025.
Resultat: Pårørende til personer med demens opplever store belastninger knyttet til omsorgsrollen, som innebærer en betydelig livsstilsendring. Pårørenderollen beskriver som krevende og kompleks, preget av både praktiske og emosjonelle utfordringer. Støttegrupper, kurs for pårørende og dagsenter har vist seg å ha positiv effekt. Samtidig viser flere av studiene at pårørende mangler informasjon, anerkjennelse og støtte fra helsevesenet.
Konklusjon: Studien fremhever behovet for at sykepleiere i møte med pårørende har kunnskap om demens, støttetjenester og lovverk. Ved å anvende Kitwoods teori om person sentrert omsorg som et rammeverk også for pårørende, kan sykepleier fremme en helhetlig tilnærming. Digitale løsninger som web-kamera og nettforum kan forbedre informasjonsflyt og støtte til pårørende.Background: The purpose of the study is to investigate how nurses can care for caregivers of people with dementia. Dementia not only has consequences for the person affected, but also for caregivers. Studies show great emotional burdens and responsibilities for caregivers. It is therefore crucial that the health care system recognizes their role and addresses their needs as an integral part of comprehensive care.
Method: A systematic literature review based on seven research articles, conducted between February 2025 and May 2025.
Results: Caregivers of individuals with dementia experience significant burdens related to the caregiving role, which involves a substantial lifestyle change. The role of caregiver is described as demanding and complex, characterized by both practical and emotional challenges. Support groups, caregiver education programs, and day care center have demonstrated positive effects. At the same time, several studies indicate that caregivers often lack information, recognition and support from the health care system.
Conclusion: The study emphasizes the importance of nurses engaging with caregivers and having knowledge of dementia, support services, and legislation. Applying Kitwood’s person-centered care as a framework to caregivers can promote a holistic approach. Digital tools like webcams and online forums may improve information flow and caregiver support
Stomi og hverdagsmestring: Pasienters perspektiver
Full text linkSammendrag
Bakgrunn: Det er omtrent 24 000 mennesker som lever med stomi i Norge. Å leve med en tarmstomi kan være utfordrende og skremmende for mange. Det vil ha påvirkning på livssituasjon, grunnleggende behov og fysisk og psykisk helse. Siden dette er krevende på mange måter, ønsker vi i denne litteraturstudien å finne ut hvordan stomipasienter mestrer hverdagen.
Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å identifisere hvordan stomiopererte pasienter erfarer mestring i hverdagen, samt undersøke hvor det er behov for informasjon og økt støtte fra helsepersonell og andre for å forbedre mestring.
Metode: I denne studien har vi gjennomført et systematisk litteratursøk i ulike databaser. Studien inkluderer åtte forskningsartikler. Vi benyttet oss av Evans (2002) metode for å analysere.
Resultat: Vi identifiserte fire hovedtema som belyser stomipasienters erfaring av mestring i hverdagen; fysiske utfordringer, psykososiale utfordringer, behov for informasjon, veiledning og oppfølging, og ulike mestringsstrategier som benyttes.
Konklusjon: Funnene viser at stomipasienter opplever flere fysiske og psykososiale utfordringer i hverdagen. Informasjon og tilpasset veiledning om stomi, oppfølging i ettertid av helsepersonell, samt støtte fra pårørende hadde stor betydning for deres mestring.Abstract
Background: 24 000 people lives with a stoma in Norway. Living with an intestinal stoma can be challenging. It impacts life situation, basic needs, and physical and mental health. We consider this challenging in many ways and want to find out how ostomy patients cope with everyday life.
Aim: The aim of this study is to identify how ostomy patients experience coping in their daily life, as well as to investigate where there is a need for increased support and information from healthcare professionals and others to improve coping.
Method: In this study, we conducted a systematic literature search in various databases. The study includes eight research articles. We used Evans' (2002) method for analysis.
Results: We identified four main themes that illuminate ostomy patients' experience of coping in their daily lives: physical challenges, psychosocial challenges, need for information, guidance, and follow-up, and various coping strategies that were used.
Conclusion: The findings indicate that ostomy patients experience several physical and psychosocial challenges in their daily lives. Information and guidance about ostomy, support and follow-up care from healthcare professionals and others, were important for their coping with ostomy in daily life
Små føtter setter også spor
Full text linkBakgrunn:
Mellom 7000-8000 kvinner blir årlig behandlet i de norske sykehusene for spontanabort. Sykepleier vil ofte være pasientens første kontakt i møte med helsetjenesten, og kan møte disse pasientene på ulike arenaer. Det antas at hele 25% av kvinner vil gjennomgå en spontanabort i løpet av livet, men er likevel et tema som blir lite omtalt.
Hensikt:
Få økt kunnskap om kvinners erfaringer med spontanabort, og ved hjelp av denne kunnskapen bidra til at sykepleier kan skape gode møter med helsetjenesten i emosjonelt utfordrende situasjoner.
Problemstilling:
Hvordan erfarer kvinner som gjennomgår en spontanabort det første møtet med helsetjenesten?
Metode:
En systematisk litteraturstudie som belyser problemstillingen ved å sammenligne forskning på området med relevant litteratur. Studien inkluderer ni forskningsartikler.
Resultat:
Kvinner som gjennomgår en spontanabort preges både fysisk og psykisk underveis, og i etterkant av spontanaborten. Lite informasjon og utilfredsstillende kommunikasjon fra helsepersonell bidrar til økt misnøye og følelsen av økt belastning hos kvinnene.
Konklusjon:
Oppgaven konkluderer med viktigheten av at medisinsk hjelp er emosjonell og psykisk støttende på lik linje som fysiske tilstander behandles. Sykepleiere som evner å kommunisere godt og gir god informasjon til berørte kvinner er viktig for å møte kvinners behov og bidrar til best mulig behandling.
Nøkkelord:
spontanabort, sorg, emosjonelle behov, informasjon, kommunikasjon, omsorgBackground:
Between 7000-8000 women are treated in Norwegian hospitals for miscarriages each year. Nurses will often be the patient´s first point of contact with the healthcare services and may meet these patients in various arenas. It is believed that as many as 25% of women will undergo a miscarriage during their lifetime, but it is still a topic that is rarely discussed.
Aim:
Gain increased knowledge about women's experiences with miscarriage, and with the help of this knowledge help nurses create good encounters with the health services in emotionally challenging situations.
Research question:
How do women who undergo a miscarriage experience their first encounter with healthcare services?
Method:
A systematic literature study that sheds light on the issue by comparing research in the field with relevant literature. The study includes nine research articles.
Results:
Women who undergo a miscarriage are affected both physically and psychologically during and after the miscarriage. Lack of information and insufficient communication from healthcare personnel contribute to increased dissatisfaction and the feeling of increased burden among women.
Conclusion:
The thesis concludes the importance of medical care being emotionally and psychologically supportive in the same way as physical conditions are treated. Nurses who are able to communicate well and provide good information to affected women are important for meeting women's needs and contribute to the best possible treatment.
Keywords:
miscarriage, grief, emotional needs, information, communication, car
Avviksrapportering og meldekultur: Erfaringer og perspektiver fra sykepleiere og leger i Bergen kommune
Full text linkPasientskader som følge av feil eller mangler ved behandling i helsevesenet er en voksende global utfordring. Samtidig beskrives de fleste pasientskader som unngåelige. Det har derfor vært økt oppmerksomhet, både globalt og nasjonalt, på å redusere forekomsten av avvik og uønskede hendelser. Systematisk avvikshåndtering er beskrevet som et viktig tiltak for å styrke pasientsikkerheten. Målet med meldeordninger er å identifisere og rette opp i risikoområder før det skjer en mer alvorlig hendelse. Dette fordrer en god meldekultur blant ansatte i helsevesenet. Rapporter og tidligere studier viser mørketall og trolig en underrapportering av slike hendelser. Spesielt i kommunale helse- og omsorgstjenester har man inntil nylig manglet oversikt over forekomsten av uønskede hendelser. Kunnskap om hvordan virksomheter kan redusere forekomst av underrapportering og arbeide for å bedre meldekultur blant ansatte vil være sentralt i videre pasientsikkerhetsarbeid. Å få en bedre forståelse av hvilken meldekultur som eksisterer blant profesjonene, og hva som motiverer dem til avviksrapportering er derfor et nødvendig steg på veien. Med dette som utgangspunkt har denne studien et utforskende design, med problemstillingen:
Hvilken motivasjon ligger bak rapportering av avvik, og hvordan gjenspeiles dette i meldekultur blant sykepleiere og leger?
Det er gjort en case-avgrensning til meldeskjema i BK-kvalitet, som er et felles meldesystem ansatte i Bergen kommune bruker i dag. Avvik som en del av pasientsikkerhetsarbeid er hovedfokus for oppgaven, og studien presenterer perspektiver og tidligere forskning på temaet, samt gir en innføring i meldesystemet i BK-kvalitet. Resultat og analyse presenteres gjennom mer spesifikke forskningsspørsmål, herunder;
1. Hvilke erfaringer har sykepleiere og leger i Bergen kommune med avvik?
2. Hvilke holdninger og verdier rundt avvik er fremtredende blant disse to profesjonene?
3. Hva motiverer til rapportering av avviksmeldinger, og hvilke forventninger har informantene til avviksbehandling?
Informantene i studien består av leger og sykepleiere ved kommunale helse- og omsorgstjenester i Bergen kommune. Med utgangspunkt i tidligere studier på feltet, belyser denne undersøkelsen trekk ved meldekultur i de to profesjonene. Analysen er inspirert av Tjoras stegvise deduktiv-induktiv metode (SDI) og dataene er basert på semi-strukturerte dybdeintervju med seks sykepleiere og fire leger.
Informantene i studien vektlegger ulike kvaliteter ved avviksrapportering som et verktøy for å oppnå økt pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. På bakgrunn av deres erfaringer, enes de likevel ikke om avviksrapportering er det beste verktøyet for slikt arbeid. Den største ulikheten knyttet til meldekultur blant leger og sykepleiere i denne studien er at legene i større grad vektlegger konformitet og kollegialitet, mens sykepleierne beskriver skjønnsmessige vurderinger ved innrapportering av avvik. Det kommer frem gjennom intervjuene at legene ønsker, i større grad, enn sykepleierne å håndtere avvik «på bakrommet», innad mellom nærmeste kollegaer, og vektlegger i mindre grad systematisk læring ved forekomst av avvik og uønskede hendelser. Begge profesjoner opplever avvik vedrørende kollegaer som utfordrende og frykter negative konsekvenser for både melder og kollegaer ved innrapportering. Studiens funn kan indikere at ansattes meldekultur påvirkes av deres opplevelse av psykologisk trygghet i arbeidsmiljøet.
Studien viser at den kommunale helsetjenesten, som et ledd i pasientsikkerhetsarbeidet, bør bevisstgjøre ansatte om hensikten med systematisk avvikshåndtering. Spesielt blant leger bør det arbeides for bedre forankring av pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring gjennom avviksrapportering. Ledere bør særlig vektlegge læringsaspektet ved meldesystemer og sette søkelys på systemårsaker i årsaksanalyser. Ledere bør være oppmerksom på utfordringer som profesjonell kollegialitet, og barrierer mot det å rapportere hendelser som involverer kollegaer. Arbeidsgiver bør iverksette tiltak for, og jobbe kontinuerlig mot, å styrke ansattes opplevelse av psykologisk trygghet.
Feltet mangler særlig studier som undersøker meldekultur blant leger og deres opplevelser ved avviksrapportering. Det vil, i fremtiden, være verdifullt å se nærmere på hvorfor helsepersonell velger å dokumentere avvik i pasientjournaler fremfor meldesystem. Sammenhengen mellom meldekultur og psykologisk trygghet, på tvers av profesjoner, bør undersøkes nærmere i fremtidige studier. Slike innsikter vil kunne hjelpe ledere å motivere ansatte til avviksrapportering og legge til rette for en avvikskultur preget av åpenhet og læring.Patient injuries, because of errors or deficiencies in treatment in the healthcare system, are a growing global challenge. At the same time, most patient injuries are described as avoidable. This has led to increased attention, both globally and nationally, on reducing the occurrence of deviations and unwanted incidents. Systematic deviation management is described as an important measure to strengthen patient safety. The aim of reporting schemes is to identify and correct areas of risk before a more serious incident occurs. This requires a good reporting culture among employees in the healthcare system. Reports and previous studies show a high probability of under-reporting of such incidents. Especially in municipal healthcare services, there has been a lack of overview of the occurrence of unwanted incidents, until recently. Knowledge of how organizations can reduce the incidence of under-reporting, and work to improve the reporting culture among employees, will be central to further patient safety work. Gaining a better understanding of the reporting culture that exists among healthcare professions, and what motivates them to report deviations, is therefore a necessary step on the way.
With this as a starting point, this study has an exploratory design, based on the problem:
What motivation lies behind the reporting of deviations, and how is this reflected in the reporting culture among nurses and doctors?
A case limitation has been made to the BK-quality reporting form, which is a common reporting system used by employees in Bergen municipality today. Deviations as part of patient safety work is the main focus of the thesis, and the study presents perspectives and previous research on the topic, as well as an introduction to the reporting system in BK quality. Results and analysis are presented through more specific research questions, including:
1. What experiences do nurses and doctors in Bergen municipality have with deviations?
2. Which attitudes and values around deviance are prominent among these two professions?
3. What motivates the reporting of non-conformance reports, and what expectations do the informants have regarding handling of non-conformities?
The informants in the study consist of doctors and nurses recruited from the municipal healthcare services in Bergen. Drawing on insight from previous studies, this thesis also examines and sheds further light on some differences in the reporting culture between the two professions. The analysis is inspired by Tjora's stepwise deductive-inductive method (SDI) and the data is drawn from semi-structured in-depth interviews with six nurses and four medical doctors.
The informants in the study emphasize different qualities of deviation reporting as a tool to achieve increased patient safety and quality improvement. However, based on their own experiences, they do not agree that deviation reporting is the best tool to achieve this goal. The biggest difference in reporting culture between doctors and nurses in this study is that the doctors emphasize conformity and collegiality to a greater extent, while the nurses emphasize discretionary assessments when reporting deviations. Trough the interviews, it appears that the doctors wish, to a greater extent than the nurses, to deal with deviations "backstage", and settle things internally between close colleagues. They emphasize, to a lesser extent than the nurses, systematic learning in the event of deviations and unwanted incidents. Both professions experience deviations regarding colleagues as challenging, and they fear negative consequences for both the reporter and colleagues when reporting. The study's findings may indicate that employees' reporting culture is influenced by their experience of psychological safety in the work environment.
The study shows that the municipal health service, as part of the patient safety work, should make employees aware of the purpose of systematic deviation management. Especially among doctors, efforts should be made to better anchor patient safety and quality improvement through non-conformity reporting. Managers should particularly emphasize the learning aspect of reporting systems and focus on system causes in causal analyses. Managers should be aware of challenges, including issues of professional collegiality, and barriers to reporting incidents involving colleagues. Employers should take measures to, and work continuously towards, strengthening employees' experience of psychological safety.
The field is particularly lacking in studies that investigate reporting culture among doctors and their experiences when reporting deviations. In the future, it will be valuable to take a closer look at why healthcare personnel choose to document discrepancies in patient records rather than reporting systems. The relation between reporting culture and psychological safety, across professions, should also be investigated further in future studies. Such insights can help managers to motivate employees to report non-conformities and facilitate a culture of non-conformities characterized by openness and learning
Hvordan kan sykepleiere bidra til god smertelindring for pasienter med demens i institu-sjon?
Full text linkDenne bacheloroppgaven tar for seg ni litteraturstudier som er direkte relevante for problemstillingen; Hvordan kan sykepleiere bidra til god smertelindring for pasienter med demens i institusjon? Oppgaven er analysert ved bruk av Aveyard (2023) sitt ram-meverk for tematisk analyse. Gjennom analysen ble tre hovedtemaer identifisert: feil-tolkning av smerte og kommunikasjonsproblemer, opplæring og standardiserte vurde-ringsverktøy, og tverrfaglig samarbeid og organisatoriske barrierer. Oppgaven tar også utgangspunkt i to sykepleieteorier for å tolke resultatene. Person-Centered Nursing Framework (PCNF) og Joyce Travelbees relasjonelle modell er brukt. Disse understreker nødvendigheten for en empatisk personsentrert tilnærming for å forbedre smertelindring (McCance & McCormack, 2025; Travelbee, 1971). Smertesignaler kan bli feiltolket som atferdsproblemer, som kan resultere i overmedisinering, redusert livskvalitet og økt stress hos ansatte. Dette er et stort problem. Inkonsekvent bruk av kartleggingsverktøy som følge av utilstrekkelig opplæring er også et problem som hindrer effektiv smerte-lindring (Aasmul et al., 2016; Husebo et al., 2016). Utskiftning og mangel av personale, samt manglene rutiner påvirker negativt. Sykepleier-ledet tverrfaglig samarbeid kan motvirke dette (Kaasalainen et al., 2016; Overen et al., 2025). Nye forskningsstudier bør ha fokus på longitudinell effekt, ikke-medikamentelle behandlinger og teknologisk utvikling for å forbedre smertelindring og sykepleiepraksis. (Flo et al., 2014; Montoro-Lorite & Canalias-Reverter, 2018).This bachelor's thesis examines nine literature studies relevant to the research question: How can nurses contribute to effective pain relief for patients with dementia in institutions? The thesis is analyzed using Aveyard’s (2023) framework for thematic analysis. Through the analysis, three main themes were identified: misinterpretation of pain and communication problems, training and standardized assessment tools, and interdisciplinary collaboration and organizational barriers. The thesis also draws on two nursing theories to interpret the results: the Person-Centered Nursing Framework (PCNF) and Joyce Travelbee’s relational model. These emphasize the need for an empathetic, person-centered approach to improve pain relief (McCance & McCormack, 2025; Travelbee, 1971). Pain signals may be misinterpreted as behavioral problems, leading to overmedication, reduced quality of life, and increased staff stress. Inconsistent use of assessment tools due to insufficient training also hinders effective pain relief (Aasmul et al., 2016; Husebo et al., 2016). Staff turnover, lack of personnel, and insufficient routines negatively impact care. Nurse-led interdisciplinary collaboration can help counteract this (Kaasalainen et al., 2016; Overen et al., 2025). Future research should focus on longitudinal effects, non-pharmacological treatments, and technological development to improve pain relief and nursing practice (Flo et al., 2014; Montoro-Lorite & Canalias-Reverter, 2018)
Hvilke erfaringer har førsteårs sykepleierstudenter med praktisk test i simulering.
Full text linkHensikt: Vi ønsker å undersøke førsteårs sykepleierstudenter sine erfaringer med praktisk test i simulering.
Bakgrunn: Forskning viser at sykepleierutdanningen har en problematisk avstand mellom teori og praksis, der utdanningen ikke greier å fange opp de raske endringene som skjer. Videre er simulering en svært effektiv treningsmetode, som gir studenter en profesjonell mulighet til å trene i trygge omgivelser. Testing er vist at har flere positive effekter for studentene, både for læring og på innsats. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Ålesund har innført praktisk test i simulering for sykepleierstudentene kull 2024.
Metode: I denne studien ble dataene hentet gjennom semistrukturerte, individuelle intervjuer, som ble transkribert og deretter analysert med systematisk tekstkondensering.
Resultat: Studentene opplever at testen fører til økt forberedelse og bruk av simuleringsenhetene på eget initiativ. Dette erfarer de som gode læresituasjoner hvor de blir mer selvstendige. Forberedelsene blir påvirket av en høy totalbelastning i første semester, men gir til gjengjeld en god forberedelse og overgang til klinisk praksis. Den fremmer en refleksiv holdning i studentene, som gir grunnlag for videre kompetanseheving.
Konklusjon: Den praktiske testen motiverer studentene til grundig forberedelse og selvstendig ferdighetstrening. Den fremmer refleksjon, øker trygghet og gir et godt faglig utgangspunkt for praksis. Selv om testen er begrenset realistisk, oppleves den som relevant og nyttig. Studentene rapporterer om økt mestring, selvtillit og positivt stress, til tross for høy totalbelastning i semesteret. Testen bidrar til en styrket overgang fra teori til praksis.Objective: The aim of this study is to explore first year nursing student’s experiences with practical simulation testing.
Background: Research shows that nursing education faces a problematic gap between theory and practice, where the education struggles to keep pace with the rapid changes occurring in clinical settings. Furthermore, simulation is recognized as a highly effective training method, offering students a professional opportunity to practice in a safe environment. Testing has been shown to have several positive effects on students, both in terms of learning and motivation. The Norwegian University of Science and Technology in Ålesund has introduced a practical simulation-based test for the 2024 cohort of nursing students.
Method: In this study, data were collected through semi-structured individual interviews, which were transcribed and subsequently analyzed using systematic text condensation.
Results: The students experienced the test as promoting better preparation and increased use of simulation facilities on their own initiative. They describe these as valuable learning situations that support the development of independence. Although the preparation period coincides with the heavy overall workload during the first semester, it nevertheless results in a solid foundation for the transition to clinical practice. Furthermore, the test fosters a reflective attitude among students, which provides a basis for continued professional development.
Conclusion: The practical test motivates students to engage in thorough preparation and independent skills training. It fosters reflection, enhances confidence, and provides a solid academic foundation for clinical practice. Although the test has limited realism, it is perceived as relevant and beneficial. Students report increased mastery, self-confidence, and positive stress, despite the overall high workload during the semester. The test contributes to a strengthened transition from theory to practice
Avdelingsleiarar sine utfordringar med ferieavvikling på sjukeheim gjennom sommarmånadane: usynleg arbeid, pasienttryggleik og relasjonar
Full text linkHensikta med denne masteroppgåva er å gjere greie for korleis avdelingsleiarar på kommunale sjukeheimar sjølv opplever arbeidskvardagen og dei utfordringane dei møter i forbindelse med ferieavvikling, med utgangspunkt i problemstillinga:
Korleis førebur og møter avdelingsleiar utfordringar i forbindelse med ferieavvikling i sjukeheim?
Med denne problemstillinga i botnen, har prosjektet fire forskingsspørsmål:
• Kva er avdelingsleiar sine arbeidsoppgåver i forbindelse med ferieavvikling?
• Korleis løyser avdelingsleiar opplæring og oppfølging av ferievikarar?
• Korleis opplever avdelingsleiar pasienttryggleiken gjennom sommaren?
• Korleis erfarer avdelingsleiar relasjonen til ferievikarar og andre tilsette?
Forskinga baserer seg på djupneintervju av åtte avdelingsleiarar på kommunale sjukeheimar, der sju av dei er sjukepleiarar og ein har bakgrunn som fysioterapeut. Behovet for ferievikarar i sjukeheimane er stort, og behovet vil auke ytterlegare i åra som kjem. Resultata vert sett i lys av tidlegare forsking og teori frå fagfeltet, samt gjeldande lovverk og forskrifter for ferieavvikling i sjukeheim.
Hovudfunna er:
Avdelingsleiarane peikar på ein arbeidssituasjon prega av intensive periodar med mykje administrative og byråkratiske arbeidsoppgåver. Enkelte av desse arbeidsoppgåvene ber preg av å vere «usynleg arbeid», der arbeidsoppgåvene i liten grad vert anerkjend og verdsett.
Avdelingsleiarane er nøgd med opplæringa og oppfølginga av ferievikarane, men peikar på at det til tider vert lite tid. Dei gjer det beste dei kan i situasjonen, og aksepterer at den ikkje er ideell. Når det kjem til tryggleiken på avdelinga er avdelingsleiarane nøgd med pasienttryggleiken og såg ikkje på den som ei utfordring, sjølv om fleire informantar peika på at kvaliteten ikkje var det same gjennom sommaren. Det dei løftar som ei større utfordring var tryggleiken for dei faste tilsette, og spesielt for sjukepleiarane som ofte vart ståande aleine i sårbare situasjonar for å få feriekabalen til å gå opp. Det siste funnet er verdien av relasjonar. Avdelingsleiarane trakk fram relasjonen til andre medarbeidarar som ei hovudårsak til deira motivasjon for å halde fram i arbeidet.The purpose of this master's thesis is to shed light on how department managers in municipal nursing homes experience the work and challenges they face in connection with vacation management. I do this by answering the following question:
How does the department manager prepare and meet challenges in connection with vacation in nursing homes?
With this issue at its core, the project addresses four research questions:
• What are the department manager's tasks in connection with holiday staffing?
• How does the department manager handle the training and supervision of temporary staff?
• How does the department manager perceive patient safety during the summer?
• How does the department manager experience relationships with temporary staff and other employees?
My research looks closely at the department manager's work tasks and the organization, training and follow-up of temporary holiday staff, safety for patients and employees, and the department manager's relationship to temporary holiday workers and permanent employees. The research is based on in-depth interviews with eight department managers at municipal nursing homes, seven of whom are nurses, and one has a background as a physiotherapist.
The need for temporary vacation workers in nursing homes is great, and the need will increase further in the years to come. The results are based on previous research and theory from the field, as well as current legislation and regulations for holiday management in nursing homes.
The main findings are:
The department managers are aware of a work situation characterized by intensive periods with a lot of administrative and bureaucratic work. Some of the tasks bear the mark of "invisible work," where the work tasks are hardly recognized or appreciative.
Department managers are satisfied with the training and follow-up of the holiday temps, but point out that there is little time occasionally. They do the best they can in the situation and accept that it is not ideal.
When it came to safety in the ward, the department managers were satisfied with patient safety and did not regard it as a challenge, even though several informants point out that the quality was not the same throughout the summer. What was a bigger challenge was safety for the permanent employees, and especially for the nurses who were often left alone in vulnerable situations to complete the holiday work schedule. The last finding that emerged was the importance of relationships. The department managers cited the relationship with other employees as a main reason for their motivation to continue in their work
Mellom visjoner og praksis: Perspektiver og erfaringer med kunstig intelligens som støtteverktøy i helsetjenesten
Full text linkDet er kjent at helsetjenesten står ovenfor et økende bemanningsbehov og personalmangel i møte med en aldrende befolkning i årene som kommer. For å møte dette fremhever rapporten, Tid for handling, at kunstig intelligens kan være et bærekraftig virkemiddel for å styrke og effektivisere den norske helsetjenesten i årene som kommer (NOU 2023:4).
Denne masteroppgaven har derfor som mål å skildre fremmere og hemmere, samt forventninger til bruken av kunstig intelligens som støtteverktøy i ledelsen av den norske helsetjenesten.
Forskningen baserer seg på kvalitative halvstrukturerte dybdeintervju av 11 informanter innenfor både primær- og spesialisthelsetjenesten, samt noen med roller i forskningsinstitusjoner. For å analysere resultatene har jeg hentet inspirasjon fra prinsippet som Tjora (2019) omtaler som «empirinær» koding. Det betyr at jeg ønsker at kodene i dette forskningsprosjektet skal være så tett på det informantene faktisk sa.
Studiens funn indikerer at tydelig ledelsesforankring, involvering av ansatte og opplevde gevinster som beslutningsstøtte og effektivisering kan fremme implementering av kunstig intelligens i helsetjenesten. Det ble også identifisert flere hemmere for implementering av kunstig intelligens i helsetjenesten. Det omhandler blant annet motstand mot endring, spesielt i spesialistmiljøene (bekymring for svekket faglig autonomi), økonomiske ressurser, og mangel på forklarbarhet i teknologiske løsninger. Det ble også identifisert hemmere knyttet til strukturelle forhold som personvern og lange godkjenningsprosesser.
Et gjennomgående funn i studien viser et tydelig gap mellom nasjonale føringer og organisasjoners praksis i dag. Flere KI-prosjekter forblir på pilotstadiet, og forskningsmiljøene opplever ofte begrenset tilgang til data og mangel på økonomiske ressurser. På en annen side visere funnene i denne studien fremtidsvisjoner der kunstig intelligens kan hjelpe helsetjenesten med bemanningsutfordringer, pasientoppfølging og kapasitetsbehov. Dette forutsetter at støtteverktøyet brukes som et supplement og ikke erstatter den menneskelige omsorgen.
Studien viser også at for å få til vellykket implementering av kunstig intelligens i helsetjenesten, kreves det at lederen er kritiske til samfunnsdiskursen og reflekterer og vurderer KI verktøy i forkant av implementering i organisasjoner. Det er behov for ledere som både har kunnskap om kunstig intelligens og organisatorisk innsikt. Kunstig intelligens som støtteverktøy må være profesjonelt akseptert, sosialt forankret og være tilpasset helsetjenestens verdier. Funnene i studien viser et behov for videre forskning.It is known that the health service is facing an increasing staffing need and staff shortage in the face of an aging population in the coming years. To address this, the report, time for action, highlights that artificial intelligence can be a sustainable tool to strengthen and streamline the Norwegian health service in the coming years (NOU 2023:4).
This master's thesis therefore aims to describe promoters and inhibitors, as well as expectations for the use of artificial intelligence as a support tool in the management of the Norwegian health service.
The research is based on qualitative semi-structured in-depth interviews with 11 informants within both primary and specialist health services, as well as some with roles in research institutions. To analyze the results, I have drawn inspiration from the principle that Tjora (2019) refers to as "empirical" coding. This means that I wanted the codes in this research project to be as close to what the informants said.
The study findings indicate that clear leadership commitment, employee involvement and perceived benefits such as decision support and efficiency can promote the implementation of artificial intelligence in healthcare. Several barriers to the implementation of artificial intelligence in healthcare were also identified. These include resistance to change, especially in specialist settings (concerns about diminished professional autonomy), financial resources, and lack of explainability in technological solutions. Barriers related to structural factors such as privacy and long approval processes were also identified.
A consistent finding in the study shows a clear gap between national guidelines and organizational practice today. Several AI projects remain in the pilot stage, and research communities often experience limited access to data and a lack of financial resources. On the other hand, the findings in this study show future visions where artificial intelligence can help the health service with staffing challenges, patient follow-up and capacity needs. This assumes that the support tool is used as a supplement and not a substitute for human care.
The study also shows that in order to achieve successful implementation of artificial intelligence in the health service, it is required that the leader is critical of the social discourse and reflects and evaluates AI tools in advance of implementation in organizations. There is a need for leaders who have both knowledge of artificial intelligence and organizational insight. Artificial intelligence as a support tool must be professionally accepted, socially rooted and be adapted to the values of the health service. The findings in the study show a need for further research
Provosert abort: Kvinners erfaringer med ivaretakelse, informasjon og støtte fra sykepleiere
Full text linkBakgrunn: Provosert abort er et tema som vekker sterke følelser og debatt, og er en virkelighet mange kvinner står overfor. Det er av interesse å utforske kvinners erfaringer rundt tilbudet om provosert abort.
Hensikt: Hensikten er å utforske erfaringene til kvinner som befinner seg i en abortsøkende situasjon.
Metode: En systematisk litteraturstudie. Studien inkluderer åtte forskningsartikler.
Resultat: Tre hovedresultat gikk igjen i forskningsartiklene. Et av hovedfunnene var ambivalens rundt beslutningen om å ta abort, hvor kvinnene i ulik grad ønsket å involvere andre samtidig som de tok en selvstendig beslutning. Det neste var kvaliteten på informasjonen, som innebærer hvordan kvinnene erfarer gitt informasjon om abortprosessen. Det siste hovedfunnet omhandler opplevelsen av ivaretakelse gjennom abortprosessen. Dette funnet viser at måten kvinnene blir møtt av sykepleiere, er avgjørende for hvordan de opplever ivaretakelsen.
Konklusjon: Kvinnenes erfaringer viser viktigheten av sykepleiers individuelle tilnærming for å skape trygghet og tillit. Deres ambivalens ved beslutningen om å ta abort, krever at sykepleiere fremmer autonomi ved å tilby støtte og informasjon, uten å involvere personlige holdninger. Realistisk informasjon og mulighet for dialog med helsepersonell, reduserer usikkerhet og øker trygghetsfølelsen. For at kvinnene skal føle seg ivaretatt må sykepleiere anerkjenne og respektere deres behov.Background: Provoked abortion is a theme that arouses strong emotions and debate, and is a reality many women find themselves in. It is of interest to explore women’s experiences regarding the provision of provoked abortion.
Aim: The aim is to explore the experiences of women seeking an abortion.
Method: A systematic literature study. The study includes eight research articles.
Results: Three main findings recurred in the research articles. One of the key findings was ambivalence regarding the decision to have an abortion, where women to varying degrees wanted to involve others while making an independent decision. The next was the quality of information, involving how women experience the information provided about the abortion process. The last main finding concerns the experience of care throughout the abortion process. This finding shows that the way women are met by nurses, is crucial for how they experience the provided care.
Conclusion: The womens experiences highlights the importance of nurses individual approach to create safety and trust. Their ambivalence regarding the decision to have an abortion requires nurses to promote autonomy by offering support and information, without involving personal attitudes. Realistic information and the opportunity for dialogue with healthcare personell, reduce uncertainty and increase the feeling of safety. To make the women feel cared for, nurses must recognize and respect their needs
- …
