1,720,959 research outputs found
Flaskehalser i kraftmarkedet : Hvordan påvirker markedsmakt og flaskehalser kraftmarkedet?
No full textDet er til tider store prisforskjeller mellom de tre prisområdene i Norge, Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge. Fenomenet forekommer også mellom de andre prisområdene i Nord Pool området, Sverige, Finland, Vest-Danmark og Øst-Danmark. Alle produsenter i Norden melder inn sine tilbud av kraft time for time til Nord Pool. Nord Pool sørger for at tilbud og etterspørsel etter kraft møtes og fastsetter en markedspris, systemprisen. Markedet sørger for at kraften flyter fra lavprisområder til høyprisområder helt til prisene blir jevnet ut, og vi får et integrert marked med én pris. Flaskehalser oppstår når overføringskapasiteten inn eller ut av en region er mindre enn behovet, og regionen blir et eget midlertidig marked med en egen midlertidig pris. Dette kan skape mulige strategiske fordeler hvis en produsent har en stor markedsandel av dette midlertidige markedet. Produsenten kan dermed til visse tider ta en slags monopolpris. Dette kan være et eksempel på en markedssvikt i kraftmarkedet. Flaskehalser er dermed et problem som teoretisk kunne vært løst med veldig store overføringskapasiteter mellom alle regioner i Nord Pool området. Optimalt ville vi ha en lik pris til enhver tid for alle regioner, men flaskehalsenes størrelse og antall gjør det kostbart å utvide kapasitetene. Vi må dermed regne med at flaskehalsproblematikken har kommet for å bli.
Energi, og da spesielt tilgangen på energi i enkelte deler av verden, er et av vår tids store økonomiske spørsmål. Hvordan skal vi sørge for en tilstrekkelig tilgang på kraft for alle land? Hvordan skal vi klare dette og samtidig redusere utslipp av klimagasser? Den økonomiske veksten i Kina, India og flere andre land betyr at etterspørselen etter kraft har økt og kommer til å øke. En solid forståelse av kraftmarkedet og faktorene som påvirker hvordan markedet fungerer, og hva som er de vanligste problemene i et kraftmarked eller ved en kraftbørs, er vesentlig for å løse disse problemene. Energispørsmålet er noe som opptar mange og berører desto flere. Norge har vært privilegert med en stor vannkraftproduksjon. Helt til for noen få år siden hadde vi et overskudd av kraft, for og så bli et underskuddsland i noen år på grunn av lave investeringsrater og økt forbruk. De siste årene har vi som land dog hatt et overskudd igjen på grunn av svært høye tilsigstall.
Norge er en del av Nord Pool området som inkluderer Sverige, Finland, Danmark og Norge. Alle disse landene har igjen overføringslinjer til andre land og er en del av det europeiske kraftmarkedet. Jeg vil fokusere på det norske kraftmarkedet eller den norske delen av Nord Pool området. Det innebærer norsk kraftproduksjon, kraftnettet i Norge, norsk etterspørsel, norske flaskehalser og andre norske forhold som er relevante for oppgaven.
Kraftmarkedet i Norge har vært i stadig utvikling siden dereguleringen i 1991, og man har kontinuerlig vedtatt nye lover og regler for å forbedre konkurransen i markedet. I tillegg har de andre nordiske landene deregulert sine respektive kraftmarkeder og blitt en del av Nord Pool. På Nord Pool børsen kjøpes og selges kraft som er produsert av forskjellige typer energi; vann, kull, kjernekraft, vind, gass og olje. Disse forskjellige formene for innsatsfaktorer i kraftproduksjonen utfyller hverandre og sørger for forsyningssikkerhet og tørrårssikring. Det er dermed et mer stabilt regime enn hvis vi skulle hatt en norsk kraftbørs med kun vannkraftprodusenter. Kraftmarkedet fungerer godt på mange måter og har sørget for en mer effektiv konkurranse mellom produsentene i markedet, priser som reflekterer tilgangen på energi til enhver tid og en mer effektiv allokering av vann mellom periodene. Flaskehalser og mulig markedsmakt er noen av de viktigste problemene i denne markedsstrukturen, og det blir sett på som en viktig samfunnsoppgave å løse disse problemene.
Betydningen av flaskehalser og mulig markedsmakt er et viktig spørsmål i Norge, men også i mange andre land dukker det opp lignende spørsmål. Hvis vi skal integrere store områder til et felles kraftmarked, som for eksempel det europeiske, hvordan vil overføringskapasiteter og markedsandeler påvirke effektiviteten og prisdannelsen i markedet?
Etter saken mellom Statkraft og Konkurransetilsynet i 2001, der sistnevnte gikk imot Statkrafts planer om å kjøpe seg inn i Agder Energi, ble markedsmakt i kraftmarkedet satt på agendaen i mange fora. Denne saken har lagt grunnlaget for mange økonomiske artikler og diskusjoner, og har også vært en viktig inspirasjon for denne oppgaven og teorien jeg baserer meg på.
Økonomene har hatt stor tro på kraftmarkedet. De aller fleste økonomene mener man har gått i retning av en mer effektiv løsning etter dereguleringen i 1991. Politikerne gjennomførte en evaluering av energiloven i 2007 og konkluderte med at loven virker, men at de rette virkemidlene ikke er på plass for å skape de rette incentivene for investeringer i produksjon og nett. Det gjenstår en del problemer som man må ta tak i, og etter min mening berører denne problemstillingen noe av det viktigste på veien mot et bedre kraftmarked.
I kapittel to vil jeg oppsummere de viktigste elementene i kraftmarkedet; historie, Nord Pool børsen, kontrakter for kraftkrevende industri, integrering av andre kraftmarkeder, kraftnettet i Norge, forbruk, produksjon, investeringer, klimaforandringenes rolle og priser på alternative energikilder. Kapittelet vil også omhandle begrepene markedsmakt, flaskehalser og kraftpriser og en del som spørsmål som oppsummerer problemstillingen min. I det tredje kapittelet vil jeg bruke to teorier som begge handler om flaskehalser og strategisk adferd hos store aktører. I tillegg ønsker jeg å se på hvilke svar teorien ga meg. Det fjerde kapittelet oppsummerer andre viktige elementer som ikke teorien satte fokus på. Tilslutt i kapittelet vil jeg sette fokus på en del scenarioer som kan øke mulighetene for markedsmakt knyttet til flaskehalser
En analyse av investeringer i landbruket – Er man lykkelig som stor når man kunne vært liten?
Full text linkFormålet med denne spesialgranskningen er å studere investeringer i landbruket. Den gjennomsnittlige bruttoinvesteringen har økt mye de siste årene, og i kjølvannet av denne økningen har det dukket opp mange spørsmål. Hovedspørsmålet i denne studien er hvordan den økonomiske utviklingen på bruk med investeringer, har vært i ettertid av investeringene. […]publishedVersio
Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009
Full text linkUndersøkinga er ei vidareføring av prosjektet Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2008.2 Den utvida undersøkinga tar for seg rekneskapsåret 2009, og samanliknar 2009-tala med tala frå 2008. Analysen omfattar ei prosjektgruppe med 18 bruk som hadde stor utbygging i 2002-2007 og ei referansegruppe som er dei 57 mjølkebruka som var med i driftsgranskingane frå dei to fylka i 2008 og 2009. Rekneskapen for prosjektgruppa er gjort opp etter same prinsipp som i driftsgranskingane. […]publishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
