1,721,011 research outputs found
Tissue characterization by high resolution magic angle spinning MR spectroscopy
No full textVevs-karakterisering med høyoppløsning MAS MR spektroskopi
Høyoppløsning MAS er en MR spektroskopisk metode som gir høyt oppløste spekter av faste materialer. I dette doktorgradsarbeidet har høyoppløsning MAS blitt anvendt på forskjellige typer humant vev. Det primære målet var å etablere en metode for å studere biokjemiske egenskaper i vevsprøver, med hovedvekt på vev fra brystkreftpasienter.
Prøvepreparering før MAS analyser er enkelt sammenlignet med ekstraksjon. Vi har funnet at oppløsningen i spektrene, og dermed den oppnåelige biokjemiske informasjonen, er tilsvarende som i spekter fra ekstrakter av vevsprøver. En viktig fordel i forhold til ekstraksjons-metoder er at vevsprøven som studeres kan bevares slik at den kan vurderes ved andre metoder etterpå. Organer er gjerne satt sammen av forskjellige typer celler og vev og en slik heterogenitet vil ha betydning for den biokjemiske profilen, siden celler av forskjellig type kan ha forskjellig metabolisme. En del av prosjektet gikk ut på å optimalisere MR eksperimentene med hensyn på biokjemisk informasjon samtidig som at vevsprøven ble bevart for en patologisk undersøkelse. Lav temperatur under analysene ble funnet å være viktig for en slik bevaring av vevet. Vi oppnådde høyt oppløste spekter og har langt på vei kartlagt den kjemiske sammensetningen av intakte vevsprøver. Den metabolske profilen i brystkreftprøver viste en sammenheng med vevs-sammensetning bestemt ved patologi.
MR spekter av biologisk materiale kan inneholde hundrevis av topper, og flere av disse kan henge sammen med sykdomsprosesser i vevet. Ved sammenligning av enkelt-topper mot kliniske funn kan man miste viktig informasjon i spektrene som er ikke er synlig for det blotte øyet. Multivariate analyser gjør det mulig å undersøke hele spektrene mot kliniske kjennetegn. I denne avhandlingen har prisipalkomponent-analyse blitt brukt til å korrelere MAS spektrene med pasientenes diagnoser og andre kliniske funn.
En studie av livmorhalskreft omfattet vevsprøver fra åtte pasienter med livmorhalskreft og åtte kontroller. Prinsipalkomponent-analyse av MAS spektrene ga to klare grupperinger av de ulike spektrene i samsvar med prøvetype. Den kjemiske profilen bestemt med MAS har en sammenheng med de makroskopiske forandringene i kreftvev fra livmorhals.
Hjerneautopsier fra pasienter med en sjelden neurodegenerativ sykdom som rammer barn (neuronal ceroid lipofuscinosis) ble undersøk på samme måte mot autopsier fra personer uten kjent sykdom i nervesystemet. To former av sykdommen var inkludert i studien som omfattet totalt 24 biopsier, og den formen som bryter ut tidligst lot seg skille fra de to andre gruppene. Vevsprøver fra denne gruppen inneholdt svært lite eller ikke påviselige mengder NAA, som syntetiseres og lagres i nevroner. Dette korrelerer med tap av nevroner som er observert hos slike pasienter.
Den største studien inkluderte vevsprøver fra svulst og ikke-infiltrert vev (n=18) fra 85 brystkreftpasienter. MAS spekter fra disse prøvene ble undersøkt med hensyn på absolutt konsentrasjon av bestemte metabolitter og ved PCA med hensyn på sammenheng med flere kliniske parametere, som pasientens diagnose, svulstens størrelse og lymfeknutestatus hos pasienten. Det ble funnet flere trender til sammenhenger mellom MAS spekter og kliniske parametere. Det mest lovende resultatet med hensyn på fremtidig klinisk verdi var en mulig korrelasjon med lymfeknutestatus hos pasientgruppen med den vanligste formene for brystkreft.Dr.philos.Dr.philos
Audiovisuelle systemers effekt på pasienters opplevelse ved MR-undersøkelser
Get PDFIntroduksjon: Det antas at rundt 5-10% av pasienter opplever klaustrofobiske følelser under en MR-undersøkelse. Konsekvensene av dette kan være avbrutte undersøkelser, og i verste fall at pasienter ikke får gjennomført kritiske undersøkelser, samt redusert bildekvalitet ved for eksempel bevegelsesartefakter. Det er derfor viktig for radiografer å ha kunnskap om de ulike hjelpemidlene man kan benytte seg av for å gjøre pasientopplevelsen bedre, og undersøkelsen lettere å gjennomføre. Et av disse hjelpemidlene er AV-systemer, hvor pasienten kan se på en TV-skjerm som står på utsiden av maskinen, via et speil over øynene. Hensikten med studien var å undersøke om AV-systemer kan hjelpe pasienter med å gjennomføre MR-undersøkelser, og generelt bedre opplevelsen.
Metode: Spørreskjemaer i papirform ble lagt ut på fire ulike MR-laber ved St. Olavs hospital i Trondheim, hvorav tre hadde AV-system. Spørreskjemaet besto av syv hovedspørsmål og fem delspørsmål, som handlet om pasientenes tidligere opplevelser med klaustrofobi og MR-undersøkelser, bruk av AV-system og deres generelle tilfredshet med MR-undersøkelsen. Åtte av de totalt tolv spørsmålene ga oss data på nominalnivå, med ja- eller nei-svar. Ett spørsmål ga oss data på ordinalnivå, hvor pasientene skulle krysse av på en gradert skala fra ‘veldig dårlig’ til ‘veldig bra’. Tre spørsmål ble besvart med fritekst.
Resultat: Totalt 53 pasienter svarte på spørreskjemaet. 92% av pasientene som benyttet AV-systemer under undersøkelsen syntes at det var enklere å gjennomføre undersøkelsen. 51 av 53 pasienter svarte at de syntes den generelle opplevelsen ved undersøkelsen var ‘bra’ eller ‘veldig bra’, og det var ingen signifikant forskjell i om disse pasientene benyttet AV-system eller ikke.
Diskusjon: MR-undersøkelser kan være langvarige, og det kan det være vanskelig å ligge i ro gjennom hele undersøkelsen. AV-systemer gir pasienten noe å fokusere på utenfor sin egen kropp, og på denne måten kan det oppleves som at tiden går raskere, og det kan være enklere for pasienten å gjennomføre undersøkelsen. Studien konkluderer med at AV-systemer kan være nyttig for alle pasientgrupper, uavhengig av om pasientene har klaustrofobi fra før eller ikke.
Nøkkelord: MR, klaustrofobi, audiovisuelt systemIntroduction: It is assumed that around 5-10% of patients experience claustrophobic feelings during an MRI examination. The consequences of this can be incomplete examinations, and in the worst case that patients do not receive crucial information from the examinations, as well as reduced image quality as a result of motion artifacts. It is therefore important for radiographers to have knowledge of the various aids that can be used to make the patient experience better, and the examination easier to complete. One of these aids is AV systems, where the patient can look at a TV screen on the outside of the machine, via a mirror over the eyes. The purpose of this study was to find out whether AV systems can help patients to complete MRI examinations, and generally improve their experience.
Method: Paper questionnaires were placed at four different MRI labs at St. Olav's hospital in Trondheim, three of which had AV systems. The questionnaire consisted of seven main questions and five sub-questions. The questions addressed the patients’ experiences with claustrophobia and MRIs, if they used AV systems, and their general satisfaction with the MRI examination. Eight of the total twelve questions provided us with data at a nominal level, with yes or no answers. One question gave us data at ordinal level, where the patients had to tick on a graded scale from 'very bad' to 'very good'. Three questions were answered with free text.
Result: A total of 53 patients responded to the questionnaire. 92% of the patients who used AV systems during the examination meant that the MRI examination was easier to complete. 51 out of 53 patients answered that they thought the overall experience of the survey was 'good' or 'very good', and there was no significant difference in whether these patients used an AV system or not.
Discussion: MRI examinations can be lengthy, and it can be difficult to lie still throughout the examination. AV systems give the patient something to focus on outside their own body, and in this way, it can feel like time passes more quickly, and it can be easier for the patient to complete the examination. The study concludes that AV systems can be useful for all patient groups, regardless of whether the patients have claustrophobia or not.
Keywords: MRI, claustrophobia, audio visual syste
Radiografers vurdering og opplevelse av dårlige henvisninger til konvensjonell røntgen og konsekvensene av det - en kvalitativ studie
No full textSammendrag
Formål: Å se på radiografers vurdering og opplevelse av dårlige henvisninger til konvensjonell røntgen og konsekvensene av det.
Metode: Det ble benyttet kvalitativ metode med semistrukturert intervju av tre radiografer på St. Olavs Hospital. Intervjuene ble analysert ved hjelp av induktiv tematisk analyse, hvor 2 hovedfunn ble identifisert i tillegg til andre tema.
Resultat: Informantene definerte en dårlig henvisning ved at den har for lite informasjon, for mye informasjon eller feil informasjon. Dårlige henvisninger er meget tidkrevende for radiografen som skal utføre undersøkelsen. Strålevern, ventetid og ansvar er andre tema som blir belyst. Også legens rolle i henvisningene blir tatt opp.
Konklusjon: Dårlige henvisninger er et problem som blir likt definert av informantene. Det medfører uheldige ressursmessige konsekvenser, størst av alt tidsbruk. Konsekvensene bør utforskes videre for å finne en løsning på problemet
Detektion af Rygmarvslæsioner ved Multipel Sklerose. Sammenligning af Magnetisk Resonans Vægtninger
No full textAdskillige typer for magnetisk resonans billedvægtninger er anbefalet til den bedst mulige fremstilling af multipel sklerose læsioner i rygmarven. Den diagnostiske virkningsfuldhed varierer mellem dem, grundet forskelle i kontrast forhold. Short-tau inversion-recovery (STIR) har god kontrast, men har historisk set syntes at mangle specificitet grundet billedartefakter og støj. Phase-Sensitive Inversion-recovery (PSIR) har vist god potential for bedre kontrast på 3 tesla scannere, men er ikke undersøgt på 1.5 tesla. Højere opløsning på scanninger, særligt tre-dimensionelle scanninger kan muligvis føre til opdagelsen af flere læsioner. Et studie blev gennemført for at undersøg de relative diagnostisk virkningsfuldhed på 1.5 teslaer, ved scanning af hele rygmarven for fire vægtninger.
Følgende sekvensvægtninger blev inkluderet i studiet: T2, PSIR, to-dimensionel STIR (2D-STIR) og tre-dimensionel STIR (3D-STIR). Hver vægtning blev scannet over to anatomiske områder – den cervikale og thorakale rygmarv. Scantider på cirka fire minutter, samt anatomisk dækning af billeder var ens for alle vægtninger. Opløsning variererede mellem vægtningerne. To radiologer, en på overlæge niveau og en på afdelingsniveau, adskilleligt evalueret på hver vægtninger, hver for sig. Opdagelse af læsioner blev noteret efter højde-position i columna vertebralis og subjektive vurderinger af artefakter og støj blev også indsamlet. Kappa værdier for enighed blev beregnet mellem radiologerne for hver vægtning. Efterfølgende samledes radiologerne til et konsensus review af alle patienter med alle vægtninger, samt axiale rekonstruktioner af 3D-STIR sekvenserne. Denne referens standard anvendtes til beregning af sensitivitet, og positiv prædiktiv værdi (PPV). Kontrast-til-støj forhold (CNR) målinger udførtes på læsioner angivet på referens standarden, ved brug af regions-of-interest, som var ens i størrelse og placering mellem vægtningerne.
2D-STIR ydede den højeste sensitivitet og opdagede flere læsioner end alle andre vægtninger, dog kan der være tale om billed-baseret selektions-bias, samt den ikke-perfekte referens standard. Forskelle i antal opdagede læsioner var statistisk signifikant for begge radiologer på cervikale scanninger og for en radiolog på thorakale. 2D-STIR ydede også en signifikant bedre CNR end alle andre vægtninger. PPV og enighed for denne sekvenstype var høje og sammenlignelig med T2-vægtningen. Diagnosticerbarheden blev ikke forstyrret af artefakter eller støj i større grad på 2D-STIR end på T2. PSIR var den mindst sensitive vægtning, trods at CNR var bedre end på T2. 3D-STIR tilføjet flere læsioner end T2 eller PSIR, når samlet med 2D-STIR fund. Disse ekstra læsioner var mindre i størrelse end den overordnet gennemsnit. Dog var 3D-STIR svært påvirket af støj og muligvis også samtidig-felts artefakter. PPV og enighed var lavest for 3D-STIR, .
2D-STIR er ikke længere mere påvirkelig overfor artefakter end T2 og har god PPV samt enighed mellem radiologer. Denne sekvens er måske nu pålidelig nok til at blive anvendt alene. PSIR havde betydeligt lav sensitivitet, særligt på thorakale scanninger og CNR var signifikant værre end på 2D-STIR. 3D-STIR var slemt påvirket af støj og billedartefakter, men kan muligvis tjene godt som anden sekvens ved cervikale scanninger, hvis undersøgelsestider tillader. T2 er også et pålideligt valg som anden sekvens og denne er lige anvendelig til thorakale såvel cervikale scanning
Radiografers kunnskap om medikamenthåndtering
No full textSammendrag
Introduksjon
Vår hensikt med denne studien er å finne ut om radiografer har tilstrekkelig kunnskap om medikamentregning. Det er et krav om at radiografstudenter skal gjennomføre en medikamentregningstest for å få fullført bachelorstudiet og få autorisasjon som radiograf.
Metode
Vi har brukt kvantitativ forskningsmetode ved å bruke spørreskjema. Spørreskjemaet ble sendt ut til radiografer ved fem sykehus og en privatklinikk. Spørreskjemaet bestod av spørsmål om medikamentregning og oppgaver om medikamentregning. I tillegg etterspurte vi avvik som omhandlet medikamenter fra de ulike bildediagnostiske avdelingene ved sykehusene og privatklinikken.
Resultat
Vi fikk svar fra 26 av de 232 radiografene som fikk tilsendt spørreskjemaet. Kun 4 av 26 deltakere hadde riktig svar på alle regneoppgavene. Flertallet svarte riktig på tre eller fire av totalt fem regneoppgaver. 38,5% hadde erfart å gi feil mengde medikament til pasienter. Ved spørsmål om de ønsket mer vedlikehold av relevant medikamentregning, svarte like mange ja som nei. Vi fikk kun inn avvik fra ett av sykehusene, som rapporterte 13 avvik.
Konklusjon
Kunnskapsnivået innen medikamentregning hos radiografer etter endt utdanning ser ut til å være for lav i henhold til Forskrift om legemiddelhåndtering og krav til autorisasjon. Vi anbefaler tiltak for dette, som for eksempel å holde jevnlige kurs i relevant medikamentregning på de ulike bildediagnostiske modalitetene som bruker medikamenter. Med tanke på antalll avvik vi fikk inn, kan resultatet tyde på en underrapportering av avvik som omhandler medikamenter
Convolutional Neural Network i mammografi
Get PDFHensikt: I Norge blir kvinner mellom 50 og 69 år invitert til mammografiscreening annethvert år. En av ulempene ved screening er falskt positive resultater. I dag er det to radiologer som tyder hvert mammogram og i fremtiden kan kanskje den ene radiologen erstattes med nevrale nett. Innenfor bildediagnostikken er det Convolutional Neural Network (CNN) som er best egnet til å tyde mammogrammer. I vår oppgave har vi sammenlignet elleve studier med ulike CNN-modeller. Vi har tatt utgangspunkt i Area Under the Curve (AUC)-verdien, da det gir en verdi på hvor godt modellen klassifiserer lesjoner. Vi har også diskutert hva CNN-modeller kan bidra med i mammografi.
Metode: Vi har utført en litteraturstudie for å svare på problemstillingen. PubMed, Scopus og Oria ble brukt til å finne fagfellevurderte artikler. Inklusjons- og eksklusjonskriterier har resultert i de elleve mest representative artiklene for vår problemstilling. Vi leste og analyserte dataene og trakk ut elementer som kan ha påvirket AUC-verdiene til CNN-modellene.
Resultat: AUC-verdiene varierte mellom 0.77 og 0.99. Det ser ut at det som har mest påvirkning på AUC-verdien er antall bilder og antall lag. Antall bilder som var inkludert i studiene varierte mellom 301 og 28 294, og vi ser at de med flest bilder har høyest AUC-verdi. Det er også forskjell på hvor mange lag de ulike modellene har. De med flest lag har generelt fått høyere AUC-verdier. Én studie har ikke brukt transfer learning og en annen har ikke validert. Disse studiene har relativt lav AUC-verdi.
Konklusjon: CNN-modellene presterer bedre enn radiologene. Vi tror at CNN-modeller kan erstatte den ene radiologen i fremtiden og bidra med å redusere antall tilbakekallinger. Det kan føre til reduserte kostnader, mindre arbeidsmengde for radiologer, og mindre psykisk belastning for pasienter.Purpose: All women aged 50 to 69 are invited to participate in the Norwegian Breast Cancer Screening Program biannually. One of the disadvantages with screening is high recall rates. Today, there are two radiologists who interpret each mammogram, and one of them might be replaced by a neural network in the future. Convolutional Neural Network (CNN) is the best model suited to interpret mammograms in digital imaging. In our study, we compared eleven studies with different CNN-models. We based our study on the Area Under the Curve (AUC) value, which evaluates how well the model classifies lesions. We also discussed how CNN-models can assist in mammography.
Methods: We decided to do a literature study to answer our thesis. PubMed, Scopus and Oria were used to find articles which were peer-reviewed. We set several criterias to include and exclude articles and therefore, we ended up with eleven studies representable for our thesis. We read and analysed the data, extracting the key elements which may have affected the AUC value to the CNN-models.
Results: The AUC values varies between 0.77 and 0.99. It appears to be the number of pictures and layers that has the biggest impact on the AUC value. The number of pictures used ranged from 301 to 28 294, and the studies using the biggest dataset got the highest AUC-value. Furthermore, this was also the case regarding layers. The studies with many layers, got higher AUC-values. One of the studies did not use transfer learning, and a second study did not validate. Both of these got low AUC-values.
Conclusion: CNN-models performed better then radiologists. We believe that CNN-models might replace one of the radiologists in the future, and contribute to reduce recall rates. A result of this is reduced medical cost, less workload for radiologists and less psychological stress to patients
Overforbruk av bildediagnostiske undersøkelser: Strategier for å redusere overforbruket innenfor bildediagnostikk i Norge
Get PDFAbstrakt
Introduksjon: Overutnyttelse av bildediagnostikk har blitt veldig relevant i dagens helsevesen, da det er beregnet at mellom 20 - 50% av alle bildeundersøkelser som blir tatt i Norge er av lav-verdi. Dette gir konsekvenser i form av lengre ventetider, som videre medfører dårligere pasientsikkerhet. Hensikten med denne oppgaven er å belyse dagens overforbruk av bildediagnostikk som en utfordring, og presentere ulike eksempler på strategier som kan bidra til at overforbruket kan reduseres.
Metode: Denne studien er en kvalitativ litteraturstudie. Det ble gjennomført flere litteratursøk i databasene PubMed og BMC medical imaging. Vi hadde 10 søkeord som ble brukt i åtte ulike søkekombinasjoner. Etter søkene satt vi igjen med sju norske studier. Det ble gjennomført analyse av artiklene ved hjelp av Evans analysemodell.
Resultat: De viktigste driverne til bildediagnostikk som ble identifisert var; lett tilgang til bildemodaliteter, defensiv medisin, tidspress, dårlige henvisninger, utfordringer med retningslinjer og dårlige kommunikasjonslinjer. Noen av strategiene som ble presentert fra fagartiklene var å forbedre kunnskapen om bildediagnostikk blant helsepersonell og pasienter, samt forbedre kommunikasjonslinjer mellom avdelinger. For at de foreslåtte strategiene skal ha en innvirkning, må det skje som en helhetlig prosess gjennom hele helsevesenet.
Diskusjon: Strategiene som ble presentert i resultatene ble videre diskutert opp mot en rapport fra Helsedirektoratet. Flere av strategiene fra artiklene var lik de som ble foreslått fra Helsedirektoratet. Disse strategiene var klinisk beslutningstøtte, redusere antall henvisninger med manglende berettigelse, samt øke utnyttelsen av retningslinjer. Noen av strategiene har blitt testet ut i andre land, og har gitt flere positive effekter. Klinisk beslutningstøtte, sjekklister for henvisninger, forbedret informasjonsutveksling mellom institusjoner, samt intensiv markedsføring for å øke bevisstheten om berettigelse er blant disse. Ettersom studiene viser flere positive aspekter av strategiene, kan Norge ta lærdom av disse.Abstract
Introduction: Overutilization of medical imaging has become a highly relevant issue in today’s health care system, with estimates suggested that 20 - 50% of all imaging examinations conducted in Norway are of low value. This results in longer wait times and poorer patient safety. The purpose of this essay is to highlight the current overuse of medical imaging as a challenge and to present various strategies that can reduce this overuse.
Method: This study is a qualitative literature review. Multiple searches were conducted in databases such as PubMed and BMC medical imaging. We used 10 search terms in eight different combinations. After the searches, we ended up with seven Norwegian studies. The articles were analyzed using Evans’ analysis model
Results: The key drivers of imaging overuse that were identified included easy access to imaging modalities, defensive medicine, time pressure, poor referral, challenges with guidelines, and poor communication lines. Some of the strategies presented in the articles included improving knowledge about medical imaging among healthcare professionals and patients, as well as improving communication between different departments. For the proposed strategies to have an impact, they must be implemented as a comprehensive process throughout the healthcare system.
Discussion: The strategies from the results were discussed in relation to a report from the Norwegian Directorate of Health. The findings from the report included reducing the number of referrals with insufficient justification, establishing a common image storage system, implementing clinical decision support, and increased adherence to guidelines with input from professionals. Several international studies point to various strategies that have had a positive effect, such as clinical decision support, referral checklists, improved information-exchange between institutions, and intensive marketing to raise awareness of justification. As these studies demonstrate several positive aspects of the strategies, Norway should take this knowledge
Er gadoliniumkontrast alltid nødvendig ved oppfølgingsundersøkelser av MS-pasienter?
No full textInnledning: Pasienter med Multippel sklerose (MS) er en pasientgruppe som undersøkes med MR både med og uten gadolinium (Gd) kontrastvæske, ved diagnostisering, etter 3-6 mnd og deretter årlig. Kontrastmiddelet brukes til å fremstille aktiv inflammasjon og følge behandlingsrespons. European Medicines Agency (EMA) har anbefalt restriksjoner hovedsakelig ved bruk av lineære kontrastmidler på bakgrunn av gadoliniumsavleiringer i hjernevev. Double Inversion Recovery (DIR) og Fluid Attenuated Inversion Recovery (FLAIR) er sekvenser som benyttes uten kontrastmiddel, der DIR undertrykker både fett- og væskeholdig vev, mens FLAIR undertrykker signal fra væske. Dermed vil resterende vev som i utgangspunktet har lik signalintensitet, få større kontrastforskjeller. Hensikten med denne studien var å undersøke hvilken diagnostisk nytte Gd-kontrast har ved oppfølgingsundersøkelser av MS-pasienter.
Metode: Vi utførte en litteraturstudie med systematiske søk i databasene Oria, SCOPUS og Pubmed. Vi gjennomførte 15 søk med en kombinasjon av 8 ulike søkeord. Det ble funnet artikler i 8 av søkene. Etter filtrering med inklusjons- og eksklusjonskriterier ble totalt 9 unike artikler inkludert.
Resultat: I gjennomsnitt 79% (75,8-86,3%) av pasientene kunne blitt undersøkt uten kontrast ved å basere kontrastadministrasjon på lesjonsaktivitet fra DIR og/eller FLAIR. Det var kun to studier som påviste kontrastladende lesjoner blant pasienter som ikke viste en forverring på MR-opptak uten Gd-kontrast. Resterende artikler fant ingen kontrastladende lesjoner uten korrelasjon til nye eller forstørrede lesjoner basert på MR-opptakene uten kontrast på DIR og FLAIR. Flere kontrastladende lesjoner ble også påvist på MR-opptak uten kontrast. Der DIR i de fleste tilfellene påviste flere lesjoner sammenlignet med FLAIR og T2-TSE.
Konklusjon: Dersom pasientene er medikamentelt og klinisk stabile, og uten økt lesjonsaktivitet, vil ikke Gd-kontrast bidra med særlig stor diagnostisk nytte. DIR vil kunne være en god supplerende metode for måling av lesjonsaktivitet på MS-pasienter
Buscopan sin effekt på bildekvalitet ved MR-protokollen cancer recti
No full textBakgrunn: Buscopan er et spasmolytisk legemiddel som benyttes for å gi avslapning av glatt muskulatur. Dette legemidlet kan benyttes ved MR for å redusere bevegelsesartefakt fra tarmperistaltikk, og skal dermed bidra til å forbedre bildekvaliteten. Det er gjort lite forskning på Buscopan sin effekt på bildekvalitet ved MR, og det som er publisert viser varierende effekt av legemidlet.
Hensikt: Hensikten med denne studien var å belyse hvorvidt Buscopan har en signifikant effekt på bildekvalitet ved MR-protokollen cancer recti.
Metode: I denne studien ble det samlet inn data fra seks pasienter. T2-vektede MR-bilder ble tatt opp med en turbo spinn-ekko sekvens før og etter intravenøs injeksjon av Buscopan, og ble deretter sammenlignet. ROIer ble lagt i tre snitt, og det ble utført kvantitative analyser av to SNR-målinger, tre CNR-målinger og én måling av intensitetsforhold. Alle kvantitative mål ble sammenlignet med paret Wilcoxon test. I tillegg utførte en radiograf en kvalitativ vurdering, hvor hver bildeserie ble kategorisert som enten diagnostisk nyttig eller ikke-diagnostisk nyttig.
Resultater: Kun CNR mellom fossa ischioanalis og musculus obturatorius internus viste signifikant forskjell mellom bildeseriene med og uten Buscopan. Alle bildeseriene med og uten Buscopan ble kategorisert som diagnostisk nyttig.
Konklusjon: Denne studien viste at Buscopan sin effekt på bildekvalitet ikke ga en signifikant endring ved flertallet av målingene, samtidig som at alle bildeseriene ble vurdert som diagnostisk nyttig. Derfor kan det ikke sies at legemidlet gir en vesentlig effekt på bildekvalitet ved MR-protokollen cancer recti i vår studie. Likevel er datagrunnlaget for smalt til å trekke en sikker konklusjon, og det kan derfor være interessant å forske videre på emnet.
Detektion af Rygmarvslæsioner ved Multipel Sklerose. Sammenligning af Magnetisk Resonans Vægtninger
No full textAdskillige typer for magnetisk resonans billedvægtninger er anbefalet til den bedst mulige fremstilling af multipel sklerose læsioner i rygmarven. Den diagnostiske virkningsfuldhed varierer mellem dem, grundet forskelle i kontrast forhold. Short-tau inversion-recovery (STIR) har god kontrast, men har historisk set syntes at mangle specificitet grundet billedartefakter og støj. Phase-Sensitive Inversion-recovery (PSIR) har vist god potential for bedre kontrast på 3 tesla scannere, men er ikke undersøgt på 1.5 tesla. Højere opløsning på scanninger, særligt tre-dimensionelle scanninger kan muligvis føre til opdagelsen af flere læsioner. Et studie blev gennemført for at undersøg de relative diagnostisk virkningsfuldhed på 1.5 teslaer, ved scanning af hele rygmarven for fire vægtninger.
Følgende sekvensvægtninger blev inkluderet i studiet: T2, PSIR, to-dimensionel STIR (2D-STIR) og tre-dimensionel STIR (3D-STIR). Hver vægtning blev scannet over to anatomiske områder – den cervikale og thorakale rygmarv. Scantider på cirka fire minutter, samt anatomisk dækning af billeder var ens for alle vægtninger. Opløsning variererede mellem vægtningerne. To radiologer, en på overlæge niveau og en på afdelingsniveau, adskilleligt evalueret på hver vægtninger, hver for sig. Opdagelse af læsioner blev noteret efter højde-position i columna vertebralis og subjektive vurderinger af artefakter og støj blev også indsamlet. Kappa værdier for enighed blev beregnet mellem radiologerne for hver vægtning. Efterfølgende samledes radiologerne til et konsensus review af alle patienter med alle vægtninger, samt axiale rekonstruktioner af 3D-STIR sekvenserne. Denne referens standard anvendtes til beregning af sensitivitet, og positiv prædiktiv værdi (PPV). Kontrast-til-støj forhold (CNR) målinger udførtes på læsioner angivet på referens standarden, ved brug af regions-of-interest, som var ens i størrelse og placering mellem vægtningerne.
2D-STIR ydede den højeste sensitivitet og opdagede flere læsioner end alle andre vægtninger, dog kan der være tale om billed-baseret selektions-bias, samt den ikke-perfekte referens standard. Forskelle i antal opdagede læsioner var statistisk signifikant for begge radiologer på cervikale scanninger og for en radiolog på thorakale. 2D-STIR ydede også en signifikant bedre CNR end alle andre vægtninger. PPV og enighed for denne sekvenstype var høje og sammenlignelig med T2-vægtningen. Diagnosticerbarheden blev ikke forstyrret af artefakter eller støj i større grad på 2D-STIR end på T2. PSIR var den mindst sensitive vægtning, trods at CNR var bedre end på T2. 3D-STIR tilføjet flere læsioner end T2 eller PSIR, når samlet med 2D-STIR fund. Disse ekstra læsioner var mindre i størrelse end den overordnet gennemsnit. Dog var 3D-STIR svært påvirket af støj og muligvis også samtidig-felts artefakter. PPV og enighed var lavest for 3D-STIR, .
2D-STIR er ikke længere mere påvirkelig overfor artefakter end T2 og har god PPV samt enighed mellem radiologer. Denne sekvens er måske nu pålidelig nok til at blive anvendt alene. PSIR havde betydeligt lav sensitivitet, særligt på thorakale scanninger og CNR var signifikant værre end på 2D-STIR. 3D-STIR var slemt påvirket af støj og billedartefakter, men kan muligvis tjene godt som anden sekvens ved cervikale scanninger, hvis undersøgelsestider tillader. T2 er også et pålideligt valg som anden sekvens og denne er lige anvendelig til thorakale såvel cervikale scanning.Various types of magnetic resonance image weightings are recommended for the detection of multiple sclerosis lesions in the spinal cord. There are varying levels of diagnostic efficacy between them, due to differences in contrast ratios. Short-tau inversion-recovery (STIR) has good contrast, but has historically been viewed as lacking specificity due to imaging artefacts and noise. Phase-sensitive inversion-recovery (PSIR) has shown potential for greater contrast at 3 teslas, but has not been investigated at 1.5 tesla. Higher resolution scans, particularly three-dimensional scans can possibly detect more lesions. A study was conducted in order to investigate relative diagnostic efficacies at 1.5 tesla for the whole spinal cord for four image-weightings.
The following sequence weightings were included in this study: T2, PSIR, two-dimensional short-tau inversion-recovery (2D-STIR) and three-dimensional short-tau inversion-recovery (3D-STIR). Each weighting was scanned over two areas of anatomy – the cervical and thoracic spinal cord. Scan times of roughly four minutes and area coverage were the same for all weightings. Resolutions were varied. Two radiologists, one of consultant level, one of departmental level, separately evaluated each sequence weighting alone. Detection of lesions was recorded by level in the spinal column, and subjective evaluations of artefacts and noise were also measured. Kappa values for agreement between radiologists were calculated for each weighting. Subsequently, both radiologists consensus-reviewed all patients with the use of all images available including axial reconstructions of the 3D-STIR acquisition. This reference standard was used to calculate sensitivities and positive-predictive-values (PPV). Contrast-to-noise measurements (CNR) were done for consensus confirmed lesions by the use of regions-of-interest, which were of identical size and position between weightings.
2D-STIR had the highest sensitivity and detected more lesions than all other sequences, though there may be issues with image-based selection bias and the imperfect reference standard. This difference was statistically significant for both radiologists on cervical coverage scans and for one radiologist on thoracic scans. 2D-STIR also had significantly greater CNR than all other sequences for both areas of coverage. PPV and agreement for this sequence were high and comparable with that of T2. Diagnosis was no more affected by artefacts and noise on 2D-STIR than T2. PSIR was the least sensitive sequence, despite having a slightly better CNR than T2. 3D-STIR added a greatest number of lesions when added to 2D-STIR findings, than PSIR or T2. These additional lesions were smaller in size than the overall average. But 3D-STIR was badly affected by noise and possibly concomitant field artefacts. PPV was lowest for 3D-STIR.
2D-STIR is no more affected by artefacts than T2 and has good PPV and agreement. This sequence is now perhaps good enough to be used alone. PSIR had poor sensitivity especially on thoracic scans and CNR was significantly worse than 2D-STIR. 3D-STIR was very badly affected by noise and imaging artefacts, but can perhaps serve as a good secondary sequence for cervical scanning if examination times allow. T2 is also a reliable choice as a secondary sequence and is just as useful for thoracic scanning as for cervical
- …
