1,720,962 research outputs found
Grav fra eldre jernalder. Lystad, 7/1, Ullensaker k., Akershus.
No full textI forbindelse med etablering av gang- og sykkelveg langs Fv 454 Kløfta-Jessheim, ble det undersøkt en branngrav i dyrket mark på Lystad. Graven var av typen branngrop og målte 35 cm i diameter. Anlegget var svært skadet av dyrkning og dybden var bare 3 cm. Beinmaterialet var svært hardt brent og fragmentert. Osteologisk analyse av beinmaterialet viser at det er bein fra skalletak fra et voksent individ, som ikke kan kjønns- eller aldersbestemmes. 14C-analyse av trekull fra anlegget er datert til 1721+/-31 BP, kalibrert alder 240-400 AD (Ua-48244).
Prosjektleder: Margrete F. Simonsen
Fossile dyrkningsspor. Solberg/Granheim, 102/18, Ås, Akershus.
No full textDet ble gravd 5 sjakter som snitter flere rydningsrøyser og åkerflater i øvre og nedre del av planområdet. 3 av sjaktene ble dokumentert og det ble tatt ut jordprøver for pollenanalyse (4 serier), samt trekull for datering. Det ble analysert to av pollenseriene. Prøvetaking og analyse er utført av Helge I. Høeg. Pollenanalysen viser at det i det nedre området har vært kornåker, eng og beite i hele perioden etter graninnvandringen ca 500 e.Kr, (Sjakt 1-2). Det har vært dyrket rug, hvete og bygg. Cl4-dateringene fra disse to sjaktene viser yngre enn 1640AD, men det er mulighet for at dyrkningen kan gå tilbake til slutten av 1400-tallet, jf. dateringsrapport. Sjakt 3 i øvre del av området viste flere dyrkningsfaser med store mengder kullstøv, som viser at dyrkningen er startet etter avbrenning av markoverflaten. Her har det vært dyrket rug, bygg, hvete og lin. Også denne profilen viser dyrkning etter graninnvandringen, og dateringene fra nederste åkerlag er oppgitt som yngre enn 1640. Men det er også her mulig at dyrkningen går helt tilbake til 1400-tallet, jf. dateringsrapport
Rydningsrøyser og åkerflater. Solberg/Granheim, 102/18, Ås, Akershus.
No full textDet ble gravd 5 sjakter som snitter flere rydningsrøyser og åkerflater i øvre og nedre del av planområdet. 3 av sjaktene ble dokumentert og det ble tatt ut jordprøver for pollenanalyse (4 serier), samt trekull for datering. Det ble analysert to av pollenseriene. Prøvetaking og analyse er utført av Helge I. Høeg. Pollenanalysen viser at det i det nedre området har vært kornåker, eng og beite i hele perioden etter graninnvandringen ca 500 e.Kr, (Sjakt 1-2). Det har vært dyrket rug, hvete og bygg. Cl4-dateringene fra disse to sjaktene viser yngre enn 1640AD, men det er mulighet for at dyrkningen kan gå tilbake til slutten av 1400-tallet, jf. dateringsrapport. Sjakt 3 i øvre del av området viste flere dyrkningsfaser med store mengder kullstøv, som viser at dyrkningen er startet etter avbrenning av markoverflaten. Her har det vært dyrket rug, bygg, hvete og lin. Også denne profilen viser dyrkning etter graninnvandringen, og dateringene fra nederste åkerlag er oppgitt som yngre enn 1640. Men det er også her mulig at dyrkningen går helt tilbake til 1400-tallet, jf. dateringsrapport.
Prosjektleder: Margrete F. Simonsen
Kullgroper. Tandberg/Trøgstad, 38/134, 44/2, Ringerike, Buskerud.
No full textReguleringsområdet omfattet 6 kullgroper som ble helt eller delvis undersøkt. En av disse ble avskrevet som naturdannelse. To av gropene er utgravde med en fjerdedel, to er gravd halve og ei er undersøkt ved prøvestikk. I tillegg ble det gravd søkesjakter med maskin. Alle gropene ble dokumentert i overflaten. Med ett unntak var fremsto alle som runde eller ovale, mens en var rektangulær. Gropene varierte i ytre diameter fra 3,7 - 10,5 m. Dybden varierte fra 0,5 - 1,1 m. Formen på kullagene var sirkulære på overflaten mens bunnprofilet i disse var hhv rund eller kasseformet. I førstnevnte type, var veden langs kanten av nedskjæringen og i flere i flere retninger. Den andre typen hadde veden stablet i en retning. Treslagene var furu og gran. I tre av gropene er det dokumentert to bruksfaser. Bruken av gropene kan dateres til middelalder mellom ADl 165 og 1420. Det ble datert 8 kullprøver (T-15772-78, Tua-3544)
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Dokumentasjon av bergkunstlokalitet. Stubberud, 40/1, Frogn k., Akershus.
No full textHøsten 2012 ble det foretatt en avdekking og dokumentasjon av et skålgropsfelt på gården Stubberud i Frogn kommune (Id 12278). Lokaliteten ligger på en bergknaus i gårdstunets ytterkant. I Askeladden oppgis at lokaliteten inneholder 29 skålgroper. Undersøkelsen avklarte at 3 av de tidligere registrerte gropene er mer usikre, og de burde heller beskrives som mulige skålgroper. Helhetsinntrykket av denne lokaliteten er at dette er et svært tydelig og fint utformet skålgropsfelt med en klassisk beliggenhet, høyt oppe på en bergknaus omkranset av leirholdig åkermark i en dalgang. Dette er felles med beliggenheten til mange av skålgropfeltene på Østlandet
- …
