1,720,966 research outputs found
Hvordan synliggjør pedagogiske ledere språklig mangfold i barnehagen?
Get PDFGjennom denne oppgaven ønsker jeg å undersøke hvilke pedagogiske tilnærminger og verktøy som kan brukes for å inkludere flerspråklige barn i barnehagens læringsmiljø, og hvordan barnehageansatte kan støtte barnas språkutvikling i samsvar med deres kulturelle identitet. Ifølge Moen og Buaas handler identitet om hvordan et individ oppfatter seg selv og sine egenskaper, og dette utvikles gjennom interaksjoner med andre, (Moen & Buaas, 2021, ss. 61-68). I barnehagen skal barn få muligheten til å utvikle både sin individuelle identitet og sin identitet knyttet til grupper og kulturer (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 21). I denne sammenhengen vil jeg undersøke hvordan barnehager kan bruke språklig mangfold som en ressurs for å fremme inkludering, trygghet og læring blant barna.
Min problemstilling er derfor: Hvordan synliggjør pedagogiske ledere språklig mangfold i barnehagen?publishedVersio
Samtaler under måltider i barnehagen: hvordan legger personalet til rette for samtaler under måltider på en storbarnsavdeling?
Get PDFI Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen, står det at måltidene i barnehagen skal være en pedagogisk arena der barna får medvirke i mat- og måltidsaktiviteter (Helsedirektoratet, 2018). Det å ha måltidet som pedagogisk arena, er avhengig av personalet som jobber i barnehage. Måltid er en hverdagsaktivitet, og utgjør en viktig del av barnehagehverdagen, og da er det viktig at det også er lærerikt. Det står i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver at personalet i barnehage «skal legge til rette for at måltider bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna» (2017, s. 50). Gjennom å ha hatt praksisperioder i barnehagen, har jeg blitt nysgjerrig på å finne ut hvordan personalet jobber med å legge til rette for samtaler under måltider som tema.
Gjennom flere praksisperioder, har jeg opplevd at innholdet i samtalene under måltider varierer en god del. Jeg har observert at noen ansatte tar det veldig seriøst, og er tilstedeværende sammen med barna gjennom hele måltidet. De oppfordrer barna til å snakke ved å stille åpne spørsmål slik at barnet får delta i samtalen. Det finnes også ansatte som ser måltidet som en fin mulighet til å snakke med andre ansatte. Det betyr ofte at barna får oppmerksomhet kun hvis de gjør noe de ikke får lov til. For å finne ut mer hvordan det legges til rette for samtaler under måltider, har jeg kommet fram til følgende problemstilling:
Hvordan legger personalet til rette for samtaler under måltider på en storbarnsavdeling
Språklæring i uterommet
No full textRammeplanen legger frem at personalet i barnehagen skal legge til rette for at alle barn involveres i samspill og samtaler (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.19), og sørge for å skape et variert språkmiljø der barna får mulighet til å oppleve glede ved bruk av språk og kommunisere med andre (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.36).
Med grunnlag i mine observasjoner fra endrings- og utviklingsarbeidet og min interesse for uterommet og språklæring, ønsker jeg derfor å se på hvordan personalet rent konkret kan igangsette aktiviteter i uterommet for å styrke språklæringen.
Jeg endte derfor opp med problemstillingen:
Hvilke aktiviteter igangsettes av pedagoger i uterommet for å styrke barns språklæring
Å snakke med barn om vanskelige tema
No full textGjennom denne oppgaven ønsker jeg å belyse et tema jeg mener det ikke blir snakket nok om i norske barnehager. Det er et omfattende tema jeg føler burde få betydelig plass i barnehagens praksis. Jeg håper dette bachelorprosjektet kan fungere som et tankeredskap og bidra til at barnehager kan starte en prosess med å løfte frem og forbedre barnehagens praksis i å snakke med barn om vanskelige tema (Dalland, 2012, referert i Bergsland & Jæger, 2014, s.81).
Underveis i arbeidet har problemstillingen gått gjennom flere omformuleringer, og med hjelp fra både medstudenter og veilederne mine har jeg reflektert over problemstillingen og hvilke ord som best reflekterer temaet og funnene mine på en tilfredsstillende måte. I denne oppgaven vil jeg besvare denne problemstillingen:
«Hva anser pedagogiske ledere i barnehagen som vesentlig for å kunne møte barn i samtaler om vanskelige tema?
Å skape gode leseopplevelser for barn: en kvalitativ studie om hva barnehagelæreren vektlegger for å skape gode leseopplevelser for barn
Get PDFJeg har hele livet vært glad i, og brukt mye tid på å lese. Noen av de tidligste barndomsminnene jeg har, dreier seg om stunder hvor jeg blir lest høyt for av nære omsorgspersoner. Gjennom mine tre år ved Dronning Mauds Minne Høgskole og min fordypning i mangfoldig språkmiljø, har jeg fått en interesse for og innsikt i lesingens plass i barnehagen.
I Kompetanse for fremtidens barnehage, blir det satt fokus på språkstimulering som en av barnehagens viktigste områder. Det står videre at personalet skal observere, dokumentere og vurdere språkmiljøet og språket til enkeltbarn som grunnlag for å skape et godt språkmiljø og tilpasset språkstimulering for alle barn (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 18). Høytlesing er en av de viktigste språkstimulerende tiltakene man kan arbeide med i barnehagen. En forutsetning for å arbeide med lesing og høytlesing med barn, er at man skaper leselyst og gode leseopplevelser (Solstad, 2012, s. 15). Gjennom praksisperiodene og i mitt arbeid som vikar, har jeg fått inntrykk av at lesing blir vektlagt forskjellig i ulike barnehager. Med dette som utgangspunkt, ønsket jeg å skrive en oppgave hvor jeg kunne få økt kunnskap om leseglede og gode leseopplevelsers plass i barnehagen. Jeg ønsker å finne ut av hvordan personalet arbeider med dette temaet, og hva de vektlegger for å skape gode leseopplevelser. Med bakgrunn i mine tanker, erfaringer og interesse omkring lesing og leseopplevelser kom jeg frem til problemstillingen:
Hva forteller barnehagelæreren at de vektlegger for å skape gode leseopplevelser for barn?
Ut i fra de funnene jeg har gjort, velger jeg å spisse oppgaven min inn mot gode leseopplevelser rundt bildebøker. Gjennom mitt arbeid har jeg sett og erfart at bildeboka har en stor plass i barnehagen. På grunn av sin måte å kommunisere gjennom både bilder og tekst, kan bildeboka oppfattes intuitivt av barn. De trenger ikke et fortolkende mellomledd (Solstad, 2018, s. 52). Dette gir bildeboka en naturlig plass i barnehagenes arbeid med barnelitteratur og lesing
Hva anser pedagogiske ledere i barnehagen som vesentlig for å kunne møte barn i samtaler om vanskelige tema?
Get PDFGjennom denne oppgaven ønsker jeg å belyse et tema jeg mener det ikke blir snakket nok om i norske barnehager. Det er et omfattende tema jeg føler burde få betydelig plass i barnehagens praksis. Jeg håper dette bachelorprosjektet kan fungere som et tankeredskap og bidra til at barnehager kan starte en prosess med å løfte frem og forbedre barnehagens praksis i å snakke med barn om vanskelige tema (Dalland, 2012, referert i Bergsland & Jæger, 2014, s.81).
Underveis i arbeidet har problemstillingen gått gjennom flere omformuleringer, og med hjelp fra både medstudenter og veilederne mine har jeg reflektert over problemstillingen og hvilke ord som best reflekterer temaet og funnene mine på en tilfredsstillende måte. I denne oppgaven vil jeg besvare denne problemstillingen:
«Hva anser pedagogiske ledere i barnehagen som vesentlig for å kunne møte barn i samtaler om vanskelige tema?»publishedVersio
En diskursanalyse av fenomenet «det siste året i barnehagen»
Get PDFDenne masteroppgaven har som formål å bidra til videre kunnskapsutvikling om fenomenet «det siste året i barnehagen». Det er mange ulike aktører, både fjern og nær barnehagen, som har formeninger om hvilke oppgaver barnehagen skal løse og på hvilken måte, og alle disse er med på å påvirke innholdet i barnehagen. De ulike forventningene kan stå i et motsetningsforhold til hverandre, og barnehagelærere står i et krysspress hvor de må balansere nåtid med fremtid. Overgangen mellom barnehage og skole er et meget tidsaktuelt tema. På landsbasis foregår det store prosjekter som omhandler dette. Det har blitt hevdet at barnehagene er mer innstilte på å få til et samarbeid med skolen om overgangen enn hva skolene er. Samtidig kan barnehagene i sin streben etter å skape kontinuitet, sammenheng og gode overganger for barna, tendere mot en tradisjonell forståelse av begrepene «skoleforberedelse» og «skoleklare barn».
Gjennom diskursanalyse av datamaterialer generert gjennom gruppeintervjuer med barnehagelærere som jobber med de eldste barna, belyses problemstillingen Hvilke diskurser gir barnehagelærere uttrykk for i beskrivelser av fenomenet «det siste året i barnehagen»? Diskursene som kommer til uttrykk, er En diskurs om tradisjoner, En diskurs om ytre forventninger fra planverk, En diskurs om samarbeid med skole, og En diskurs om et spenn i mellom nåtid og fremtid. Disse funnene belyser praksiser som spenner fra tradisjonell, skoleforberedende praksis, til praksis som fokuserer på å løfte barnet og det siste året i barnehagen frem som noe spesielt med en verdi i seg selv. Diskursene forteller om en praksis som opphøyer det siste året i barnehagen, hvor det tidlig bygges forventninger til dette avslutningsåret. De gir også innblikk i hvordan forventninger fra planverk kan være med på å bidra til en mer pliktorientert pedagogikk, hvor krav og forventninger fra utsiden av barnehagen kan få stor plass. Barnehagelærernes ønske om å gi barna gode opplevelser, minner og følelse av tilhørighet i gruppa kommer til syne, samtidig som ferdigheter som blir ansett som viktige for det videre (skole)livet øves. Diskursene kan på et overordnet plan fortelle om hvordan det kan oppleves, når man står med et bein i barnehagen og et bein i førsteklassen.publishedVersio
Hva forteller fire barn om egen kunnskap i overgangen fra barnehage til skole?
Get PDFVi vet at barn tilegner seg mye kunnskap i løpet av barnehagealderen, men hvilken kunnskap forteller femåringene selv at de har noen måneder før de skal begynne på skole? Denne artikkelen er en kvalitativ intervjuundersøkelse av fire barns fortellinger om egen kunnskap. Femåringene trekker særlig frem at de har kunnskap om vennskap og sosialt samvær, om motorikk og fysiske ferdigheter og om akademiske ferdigheter som å tegne, skrive, telle og bruke digitale verktøy. Jeg diskuterer innholdet i det de forteller, i lys av Nelsons (1986) teori om skript og spør blant annet om den kunnskapen barn bringer med seg inn i skolen, blir ivaretatt ved skolestart. Jeg drøfter også betydningen av barns kunnskap i møtet med den norske grunnskolen
Ansattes bidrag til femåringers språklæring i barnehagen
Get PDFBarns språklæring står sentralt i dagens norske barnehage. I denne hermeneutiske studien setter jeg søkelyset på hvordan fire ansatte oppfatter at de bidrar til femåringers språklæring i barnehagen innenfor rammene av barnehagens femårsklubb. Med bakgrunn i fire kvalitative forskningsintervju har jeg tolket frem narrativer om hvordan de ansatte synes å legge til rette for femåringenes språklæring. Narrativene er analysert tematisk med følgende funn: De ansatte bidrar til femåringenes språklæring i barnehagens femårsklubb når de engasjerer seg i dialog og samhandling med barna og når de arbeider med språk i formelle og/eller i uformelle situasjoner. I lys av dette drøftes blant annet ansattes utfordringer når det gjelder å bidra til å styrke alle barns språklæring, og deres rolle som premissleverandør for det faglig-didaktiske innholdet i arbeidet med femåringenes språklæring i barnehagen.publishedVersionvit-201
Hvilke aktiviteter igangsettes av pedagoger i uterommet for å styrke barns språklæring?
Get PDFRammeplanen legger frem at personalet i barnehagen skal legge til rette for at alle barn involveres i samspill og samtaler (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.19), og sørge for å skape et variert språkmiljø der barna får mulighet til å oppleve glede ved bruk av språk og kommunisere med andre (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.36).
Med grunnlag i mine observasjoner fra endrings- og utviklingsarbeidet og min interesse for uterommet og språklæring, ønsker jeg derfor å se på hvordan personalet rent konkret kan igangsette aktiviteter i uterommet for å styrke språklæringen.
Jeg endte derfor opp med problemstillingen:
Hvilke aktiviteter igangsettes av pedagoger i uterommet for å styrke barns språklæring?publishedVersio
- …
