1,720,968 research outputs found
Overgangen mellom hjemmetilværelse og barnehageliv for ettåringer i Norge Hvilken kunnskap finnes om overgangen mellom hjem og barnehage for ettåringer i Norge? En scoping review og tematisk analyse
Full text linkSammendrag
I denne masteroppgaven undersøkes det hvilken kunnskap som finnes om overgangen mellom hjem og barnehage for ettåringer i Norge. Metodene «scoping review» og «tematisk analyse» er benyttet i arbeidet. Gjennom søk i ulike databaser og offentlig nettsider er det identifisert relevante tidsskriftartikler, offentlige dokumenter, rapporter, statistikk, fagbøker og masteroppgaver. Disse er så analysert for å søke svar på forskningsspørsmålet: «Hvilken kunnskap finnes om overgangen mellom hjem og barnehage for ettåringer i Norge?».
Barnehagelærere og foreldre er informanter til store deler av det innsamlede datamaterialet. Disse bidrar med innsikt i barnehagenes arbeidsmetoder og rutiner i tilvenningstiden, og sine syn på ettåringenes behov og opplevelser i overgangen til barnehageliv. Tilknytningsteorier og økologisk systemteori utgjør i stor grad den faglige forankringen i datamaterialet. Gjennom analysen vises det at barnehagene i Norge har ulike rutiner og arbeidsmåter i overgangsperioden. Det er også ulik kompetanse blant barnehagepersonalet om ettåringers behov i overgangen. Bemanningstettheten i barnehagen har betydning for tilretteleggingen og gjennomføringen av overgangen, hvor lav bemanningstetthet påvirker overgangen for ettåringene negativt. I nåværende regelverk er retten til barnehageplass knyttet sammen med når på året barnet er født. De fleste foreldre ønsker barnehageplass til sin ettåring, og vil gjerne selv bidra for å gjøre overgangen til barnehagelivet best mulig. Foreldrenes samarbeid og deltagelse i overgangen ser ut til å ha positiv betydning. Foreldrenes arbeidsforhold og mulighet til permisjon og kortere dager i forbindelse med barnehagestart har dermed betydning for ettåringenes opplevelse av overgangen
Critical thinking belongs to everyone
No full textTema for denne studien er kritisk tenkning og elever med særskilte behov. Etter at den nye læreplanen for kunnskapsløftet kom i 2020, ble kritisk tenkning satt på dagsorden. Kritisk tenkning og etisk bevissthet ble et overordna mål i læreplanen, og skal være gjennomgående i undervisning i alle fag. Med tanke på samfunnets endring de siste årene med blant annet koronapandemien og krigen i Ukraina, er evnen til kritisk tenkning viktigere enn noen gang. I forbindelse med endring i læreplanen er det relevant å rette søkelyset mot elever med særskilte behov, det vil si elever med lærevansker og elever som mottar spesialundervisning. Har elevene med særskilte behov de samme mulighetene til å utvikle kritisk tenkning som andre elever? Med dette som utgangspunkt er studiens problemstilling formulert som følger: Hvordan kan lærere ivareta elever med særskilte behov i arbeid med kritisk tenkning? For å svare på problemstillingen er det benyttet kvalitativt intervju som metode. Fem lærere fra ulike skoler rundt om i Norge er intervjuet til prosjektet. Intervjuene er transkribert, tolket og analysert ved hjelp av meningsfortettende analyse. Induktiv metode er førende for valg av teorien, det vil si at funnene fra informantene er ledende for hvilke undertemaer, teori og litteratur som brukes. For å belyse argumentene til informantene er det tatt i bruk motivasjonsteori med Ryan og Deci (2000), samt Bloom og Krathwohl (1956) om Blooms Taksonomi, som dreier seg rundt nivå av tenkning. Studiens diskusjonskapittel fokuserer på tre overordna tema: Begrepsforståelse, å ta i bruk læreplanmål og å skape økt læringsutbytte for kritisk tenkning. Studien belyser sammenhengen mellom begrepsforståelsen av kritisk tenkning og elever med særskilte behov, og hvordan den forståelsen påvirker hvordan lærerne arbeider. Det drøftes hvordan læreplanen beskriver at kritisk tenkning skal gjennomsyre alle fagene, og avslutningsvis diskuteres det hvilke faktorer som skaper læringsutbytte i arbeid med kritisk tenkning.
The topic of this study is critical thinking and students with special needs. In the national curriculum for the promotion of knowledge: «Læreplanen for kunnskapsløftet 2020», critical thinking was put on the agenda. Critical thinking and ethical awareness became an overaching aim in the curriculum, and should be consistent in teaching in all subjects. Given the change in society the recent years, including the covid pandemic and the war in Ukraine, the ability to think critically is more important than ever. Considering changes in the curriculum, it is relevant to focus on students with special needs, involving students with learning difficulties and students who receive special education. Do students with special needs have the same opportunities to develop critical thinking as other students? Consequently, the main objective of the study is formulated as follows: How can teachers facilitate for students with special needs when working with critical thinking? Qualitative interview has been used as a method in this study, and five teachers from different schools around Norway have been interviewed. The interviews were transcribed, interpreted and analyzed using condensing analysis. Inductive method was guiding the choice of theory, i.e. the informants’statements were guiding which sub-themes, theory and literature has been included. To elucidate the informants' arguments, motivational theory has been used with Ryan and Deci (2000), as well as Bloom and Krathwohl (1956) on Bloom's Taxonomy. Lastly, a discussion of the three overarching topics: Understanding concepts, applying curriculum goals and creating increased learning outcomes for critical thinking is presented. The connection between the conceptual understanding of critical thinking and students with special needs, and how this understanding affects how teachers work, is discussed. Furthermore, the study describes the use of the curriculum, discuss whether critical thinking should permeate all subjects, and finally a discussion of the factors which can create learning outcomes in work with critical thinking is included.publishedVersio
Forebygging av vold mot spesialpedagoger
No full textDenne masteroppgaven tar for seg den lite omtalte utfordringen ved vold mot spesialpedagoger. Grunnmuren i studien er forebyggingsarbeidet som gjøres, eller burde gjøres i forbindelse med vold mot spesialpedagoger. Problemstillingen er dermed; Hvordan jobber skolene for å forebygge vold mot spesialpedagoger? Tidligere studier viser at spesialpedagoger er i en spesielt sårbar posisjon for vold fra elever. Det teoretiske rammeverket er ankret i Caplans (1964) velkjent tredeling av forebyggingsbegrepet; primær, sekundær og tertiærforebygging. For å besvare denne problemstillingen er det brukt et spørreskjema med åpne spørsmål. Dette gir respondentene mulighet til å utdype svarene sine. Rekrutteringen foregikk via e-post til skoler, deling på Facebook-gruppe for spesialpedagoger og bruk av nettverk. Resultatene viser at det er varierende hvor mye skolen har forebygging og arbeid med vold generelt som fokus. Størst svarprosent av respondentene oppgir at det ikke jobbes forebyggende, det blir ikke satt i gang tiltak og at tiltakene ikke er tilstrekkelige. Dette stemmer i stor grad overens med tidligere forskning. Viktige tiltak som trekkes fram som enten fungerende eller ønskelige er kompetanseheving, økt voksentetthet, hjelp fra andre instanser og tid til arbeidet. En viktig faktor som grunnsten for hele arbeidet er ledelsen. Resultatene viser at ledelsens fokus på området er varierende, men flere respondentene trekker fram viktigheten av å bli sett, hørt, bli tilegnet tid og at ledelsen legger ressurser i arbeidet. Fra denne masteroppgaven kan det dermed konkluderes med at det trengs mer fokus på temaet politisk og pedagogisk, slik at spesialpedagogene får mulighet til å ha forebyggende tiltak som kan sikre deres trygghet på arbeidsplassen. Dette bør også komme før arbeidslivet begynner, altså i utdannelsen for både skoleledere og pedagoger.
This study covers the limited covered challenge regarding violence against special needs educators. The foundation of the study is the preventive work that is done, or should be done, regarding violence against special needs educators. The research question is; How do the schools work to prevent violence against special needs educators? Previous studies shows that special needs educators are extra vulnerable facing violence from students. The theoretical framework is based on Caplan´s (1964) three part division of the prevention issue; primary, secondary and tertiary prevention To answer the research question it is used a questionnaire with open ended questions. The open questions provided the respondents with a possibility to elaborate on their answers. The recruitment process of respondents was done via e-mail to schools, sharing information and the questionnaire link on a Facebook group for special needs educators and through my own network of educators. The results show that it varies to what extent the schools focus on prevention of- and work against violence in general. The majority share of the respondents experienced that there is no prevention work carried out, no measures are initiated and that the measures are not sufficient. These findings are in line with earlier research. Important measures that are stressed as either efficient or desired, are strengthened competence, more educators in one group, support from other institutions and more time for prevention work. A key to the topic is the management. The results show that the management’s focus in this field is varying, but several of the respondents stress the importance of being seen, listened to, granted time and that the management invests resources. From this study it can in other words be concluded that more focus on this topic is needed, both politically and pedagogically so that the special needs educators are offered preventive measure that can ensure their security at work. This should also be introduced in the education, both for school leaders and educators
Preventing violence against special needs educators
Full text linkDenne masteroppgaven tar for seg den lite omtalte utfordringen ved vold mot spesialpedagoger. Grunnmuren i studien er forebyggingsarbeidet som gjøres, eller burde gjøres i forbindelse med vold mot spesialpedagoger. Problemstillingen er dermed; Hvordan jobber skolene for å forebygge vold mot spesialpedagoger? Tidligere studier viser at spesialpedagoger er i en spesielt sårbar posisjon for vold fra elever. Det teoretiske rammeverket er ankret i Caplans (1964) velkjent tredeling av forebyggingsbegrepet; primær, sekundær og tertiærforebygging. For å besvare denne problemstillingen er det brukt et spørreskjema med åpne spørsmål. Dette gir respondentene mulighet til å utdype svarene sine. Rekrutteringen foregikk via e-post til skoler, deling på Facebook-gruppe for spesialpedagoger og bruk av nettverk. Resultatene viser at det er varierende hvor mye skolen har forebygging og arbeid med vold generelt som fokus. Størst svarprosent av respondentene oppgir at det ikke jobbes forebyggende, det blir ikke satt i gang tiltak og at tiltakene ikke er tilstrekkelige. Dette stemmer i stor grad overens med tidligere forskning. Viktige tiltak som trekkes fram som enten fungerende eller ønskelige er kompetanseheving, økt voksentetthet, hjelp fra andre instanser og tid til arbeidet. En viktig faktor som grunnsten for hele arbeidet er ledelsen. Resultatene viser at ledelsens fokus på området er varierende, men flere respondentene trekker fram viktigheten av å bli sett, hørt, bli tilegnet tid og at ledelsen legger ressurser i arbeidet. Fra denne masteroppgaven kan det dermed konkluderes med at det trengs mer fokus på temaet politisk og pedagogisk, slik at spesialpedagogene får mulighet til å ha forebyggende tiltak som kan sikre deres trygghet på arbeidsplassen. Dette bør også komme før arbeidslivet begynner, altså i utdannelsen for både skoleledere og pedagoger.
This study covers the limited covered challenge regarding violence against special needs educators. The foundation of the study is the preventive work that is done, or should be done, regarding violence against special needs educators. The research question is; How do the schools work to prevent violence against special needs educators? Previous studies shows that special needs educators are extra vulnerable facing violence from students. The theoretical framework is based on Caplan´s (1964) three part division of the prevention issue; primary, secondary and tertiary prevention To answer the research question it is used a questionnaire with open ended questions. The open questions provided the respondents with a possibility to elaborate on their answers. The recruitment process of respondents was done via e-mail to schools, sharing information and the questionnaire link on a Facebook group for special needs educators and through my own network of educators. The results show that it varies to what extent the schools focus on prevention of- and work against violence in general. The majority share of the respondents experienced that there is no prevention work carried out, no measures are initiated and that the measures are not sufficient. These findings are in line with earlier research. Important measures that are stressed as either efficient or desired, are strengthened competence, more educators in one group, support from other institutions and more time for prevention work. A key to the topic is the management. The results show that the management’s focus in this field is varying, but several of the respondents stress the importance of being seen, listened to, granted time and that the management invests resources. From this study it can in other words be concluded that more focus on this topic is needed, both politically and pedagogically so that the special needs educators are offered preventive measure that can ensure their security at work. This should also be introduced in the education, both for school leaders and educators.publishedVersio
Overgangen mellom hjemmetilværelse og barnehageliv for ettåringer i Norge Hvilken kunnskap finnes om overgangen mellom hjem og barnehage for ettåringer i Norge? En scoping review og tematisk analyse
Full text linkSammendrag
I denne masteroppgaven undersøkes det hvilken kunnskap som finnes om overgangen mellom hjem og barnehage for ettåringer i Norge. Metodene «scoping review» og «tematisk analyse» er benyttet i arbeidet. Gjennom søk i ulike databaser og offentlig nettsider er det identifisert relevante tidsskriftartikler, offentlige dokumenter, rapporter, statistikk, fagbøker og masteroppgaver. Disse er så analysert for å søke svar på forskningsspørsmålet: «Hvilken kunnskap finnes om overgangen mellom hjem og barnehage for ettåringer i Norge?».
Barnehagelærere og foreldre er informanter til store deler av det innsamlede datamaterialet. Disse bidrar med innsikt i barnehagenes arbeidsmetoder og rutiner i tilvenningstiden, og sine syn på ettåringenes behov og opplevelser i overgangen til barnehageliv. Tilknytningsteorier og økologisk systemteori utgjør i stor grad den faglige forankringen i datamaterialet. Gjennom analysen vises det at barnehagene i Norge har ulike rutiner og arbeidsmåter i overgangsperioden. Det er også ulik kompetanse blant barnehagepersonalet om ettåringers behov i overgangen. Bemanningstettheten i barnehagen har betydning for tilretteleggingen og gjennomføringen av overgangen, hvor lav bemanningstetthet påvirker overgangen for ettåringene negativt. I nåværende regelverk er retten til barnehageplass knyttet sammen med når på året barnet er født. De fleste foreldre ønsker barnehageplass til sin ettåring, og vil gjerne selv bidra for å gjøre overgangen til barnehagelivet best mulig. Foreldrenes samarbeid og deltagelse i overgangen ser ut til å ha positiv betydning. Foreldrenes arbeidsforhold og mulighet til permisjon og kortere dager i forbindelse med barnehagestart har dermed betydning for ettåringenes opplevelse av overgangen
Læreres perspektiver på tilrettelegging for et inkluderende klassefellesskap for utagerende elever med diagnosen ADHD
Full text linkTemaet for denne studien er hvordan lærere legger til rette for et inkluderende klassefellesskap for elever med utagerende atferd med diagnosen ADHD. I studien vår ønsker vi å undersøke lærerperspektivet, og hva den enkelte læreren gjør for å tilrettelegge for denne elevgruppen. Vi har gjennomført fem semistrukturerte kvalitative intervjuer med lærere på Østlandet. Her har vi fått et innblikk i hvordan lærerne jobber for å inkludere elevene, og hvilke strategier som blir tatt i bruk i denne tilnærmingen. Ved hjelp av tematisk analyse har vi kommet frem til fire kategorier som beskriver vårt datamateriale.
Problemstillingen vår er som følger «Hvordan legger lærere til rette for inkludering for elever med utagerende atferd med diagnosen ADHD i klassefellesskapet?»
For å belyse inkluderingsbegrepet har vi benyttet oss av Peder Haug (2014) sin definisjon. Et grunnleggende prinsipp i inkluderingsarbeidet er at alle elever skal ha mulighet til å delta og dra nytte av fellesskapet, uavhengig av deres individuelle forskjeller. Et viktig kjennetegn på en inkluderende skole omhandler prinsippet om tilpasset opplæring. Det krever tilpasninger som tar hensyn til elevenes individuelle behov.
Studiens funn indikerer at relasjonsbygging blir vektlagt høyest i arbeidet for å inkludere elevene, særlig for de elevene som strever med atferd. Samtidig viser våre funn at et tett skole-hjem-samarbeid er nødvendig for elevens utvikling og læring. I arbeidet med elever med utagerende atferd og ADHD, er det nettopp her det er størst behov for et godt fungerende samarbeid mellom skole og hjem (Drugli, 2012).
I vårt arbeid med denne masteroppgaven har vi kommet frem til at det ikke finnes en fasit på hvordan håndtere og arbeide med denne elevgruppen. Dette er en heterogen gruppe som trenger ulik tilrettelegging og oppfølging, etter elevens behov og forutsetninger. Likevel indikerer funn fra vår studie at en godt tilrettelagt skolehverdag, kan forbedre elevenes atferd
"Vi skal jo hjelpe dem å fordøye alt som skjer i verden" : en kvalitativ studie av læreres arbeid med krigsnyheter i det mangfoldige klasserommet
Full text linkDenne studien har hatt som formål å undersøke hvordan lærere jobber med krigsnyheter i det
mangfoldige klasserommet. Bakgrunnen for valg av dette temaet er knyttet til studier om
elevenes anvendelse av sosiale medier, der nyheter utgjør enn betydelig del av det de interesserer
seg for (Medietilsynet, 2022a, 2022b), samt lite tidligere forskning om hvordan lærere forholder
seg til krigsnyheter i klasserommet. I denne sammenheng, har studien ønsket å få innsikt i hvilke
arbeidsmåter og tilnærminger lærere benytter seg av i dette arbeidet. Hva de anser som
muligheter og utfordringer, og hvordan de håndterer mangfoldet av elever, har vært av interesse.
Problemstillingen var følgelig: «Hvordan arbeider lærere med krigsnyheter i det mangfoldige
klasserommet?»
Det ble valgt en kvalitativ tilnærming til dette temaet, der datamaterialet ble samlet inn gjennom
semistrukturerte intervjuer med fem lærere i Oslo-området. Intervjuguiden ble delt inn i fire
temaer for å prøve å besvare problemstillingen, og datamaterialet ble analysert i henhold til Braun
& Clarke (2006) sin tematiske analyse. Resultatene fra studien, viste at lærerne hovedsakelig
arbeider med krigsnyheter på et faglig og emosjonelt plan. Mangfoldet innad i informantenes
klasser, ble også sett som en faktor for hvordan undervisning og samtaler om krigsnyheter
foregår.
I arbeidet med å gi elevene faglig støtte, ble det å gi elevene tilpasset og nyansert informasjon på
en språklig og aldersadekvat måte, vektlagt. I tillegg fremmet informantene at arbeidet med
krigsnyheter i klasserommet foregår gjennom undervisning om og med medier, og gjennom
klassesamtaler. Informanten trakk også frem at elevenes bruk av sosiale medier er et viktig aspekt
når krigsnyheter er tema i klasseromssamtalen.
For å styrke elevene emosjonelt i arbeidet med krigsnyheter i klasserommet, trakk informantene
frem å trygge elevene og fremme deres muligheter til påvirkning, som områder de arbeider med.
Å ha kjennskap til elevenes tanker og følelser, påvirker hvordan informantene jobber med
krigsnyheter i klasserommet, der faktorer knyttet til både enkeltelever, og klassen som helhet, er
avgjørende for hvordan de legger opp undervisningen. Å opptre sensitivt og anerkjenne elevenes
tanker og følelser ble trukket frem for å gi emosjonell støtte i forbindelse med krigsnyheter
Å skape en inkluderende spesialundervisning
Full text linkTradisjonelt har spesialundervisningen vært adskilt fra ordinær opplæring, noe som har bidratt til ekskludering av elever med spesielle behov (Fasting & Sundar, 2021, s. 203; Nordahl mfl., 2018, s. 215). I stadig økende grad har begreper som inkludering og profesjonsfellesskap fått en sentral plass i skolens styringsdokumenter (Kunnskapsdepartementet, 2017; Prop. 57 L (2022–2023), s. 682). Inkluderingsbegrepet er komplekst, og har flere ulike forståelsesmåter. Dette kan ses på som en barriere for å kunne skape en inkluderende spesialundervisning.
Med denne studien ønsker vi å få innsikt i hvordan et utvalg trinnteam inkluderer elever med vedtak om spesialundervisning, og hvordan de arbeider med dette i profesjonsfellesskapet. Følgende problemstilling har derfor blitt formulert:
Hvordan inkludere elever med vedtak om spesialundervisning, og hvilken rolle spiller profesjonsfellesskapet i dette arbeidet?
For å besvare problemstillingen har det blitt gjennomført semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med to trinnteam på en skole som ligger i en by på Østlandet. Gjennom tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006), har vi fått innblikk i hvordan teamene ser på inkluderende spesialundervisning og hvilke didaktiske praksiser som ligger til grunn for å skape en inkluderende spesialundervisning. Vi har også fått innsyn i hvordan teamene arbeider i profesjonsfellesskapet for å kunne oppnå dette.
Funnene i denne studien indikerer at det er variasjon i hvordan teamene oppfatter og gjennomfører inkluderende spesialundervisning. Det ene teamet fokuserer mer på det faglige utbyttet, mens det andre teamet i større grad inkluderer det sosiale aspektet i en mer enhetlig tilnærming. Til tross for ulikhetene, uttrykker begge teamene at de ser på både individet og omgivelsene rundt, og forsøker å oppnå en inkluderende praksis. Det blir klart at det finnes både likheter og forskjeller når det gjelder didaktiske praksiser, og det argumenteres for at de didaktiske praksisene er inkluderende og bidrar til merverdi for elevene med vedtak om spesialundervisning.
På begge team blir det uttrykt at de samarbeider godt. Likevel blir mangel på ressurser, både i form av pedagogisk kompetanse, tid og grupperom, pekt på som begrensninger for å kunne utvikle spesialundervisningen på den måten de ønsker. Inkluderingsbegrepet er komplekst, noe informantene også peker på som en barriere for å kunne drive en inkluderende praksis. Å utvikle en felles forståelse av inkluderingsbegrepet er noe som må jobbes med på tvers av team, med skoleledelsen i spissen.
Nøkkelord: Spesialundervisning, Inkludering, Profesjonsfellesska
Assistenter i grunnskolen - en kvalitativ studie
Full text linkGrunnet personlig erfaring og av egne observasjoner gjort gjennom de siste fem årene, har interessen for bruken av assistenter i grunnskolen stått sterkt hos meg. På bakgrunn av dette har målet med denne studien vært å få innsikt i hvordan assistentene selv opplever sin arbeidsdag, da avgrenset til assistenter som arbeider en-til-en med enkeltelever. Problemstillingen til min studie ble derfor: Hvordan opplever assistenter arbeidshverdagen sin i en-til-en arbeid? Ved å benytte meg av en kvalitativ studie med intervju som forskningsmetode, har jeg intervjuet fem assistenter ved tre ulike grunnskoler, som arbeider en-til-en. Grunnet åpne spørsmål i studien, er resultatene mine basert på subjektive opplevelser av deres egen arbeidshverdag. Dette førte til at mine funn ble interessante, og det ble tydelig hvilke tema som var gjennomgående. Motivasjon, samarbeid og trivsel står sentralt i hvordan assistentene i en-til-en arbeid opplever sin arbeidshverdag.
For å svare på problemstillingen min, så opplever de hverdagen sin som givende og de trives i jobben sin, men den er også krevende. De opplever at samarbeidet med kollegaene sine som godt, men likevel på et slikt nivå hvor assistentene blir til å finne løsninger på undervisningsmetoder og materiale selv. De opplever vold i arbeidshverdagen sin, men også at de ikke har nok tid til å skrive avvik for det. Noen assistenter opplever også at det er best å stå i de tøffe situasjonene, da dette bidrar til en trygg relasjonsbygging. Assistentene opplever også at tar på seg for mye arbeid, og gir uttrykk for at dette ikke kompenseres.
Fordi mine resultater er basert på subjektive opplevelser, oppfordrer jeg andre til å forske videre på temaet med utgangspunkt i mine funn, da for å få et enda tydeligere resultat innenfor temaene motivasjon, samarbeid og trivsel, i en-til-en arbeid med enkeltelever.
Nøkkelord: Samarbeid, trivsel, motivasjon, en-til-en arbeid, grunnskolen, assisten
A Childhood at Refuges. Children with multiple relocations at refuges for abused women
Full text linkDomestic violence interrupts the home environment and relations of many families, causing thousands of mothers and children yearly to flee home and seek protection in refuges for abused women.1 Some children may experience several relocations at the same or different refuges and may spend large parts of their childhood in refuges. Little research, if any, has been done on children who experience multiple relocations at refuges. This dissertation contributes to filling a gap in the national and international research literature, as there is no authoritative work on children with repetitive stays at refuges, and gives a voice to this group of children who have been marginalized in research. The dissertation points out some of the main challenges children and adolescents with multiple refuge relocations face as a result of their moves in and out of refuges. It also employs children’s voices to explore their perceptions of their school experiences in Norway while living or relocating at refuges. The first part of this study is based on a scope literature review to map the range and gaps in the literature on this group of children. The review shows major discrepancies across the Nordic countries (Norway, Denmark, Iceland, Finland, and Sweden) regarding which data are collected (if any), how the data are presented for this group of children, and the help and services provided in general for children at refuges. It also identifies three major challenges these children face: their prolonged exposure to domestic violence, disruption of close relationships, and repeated disruptions in school and preschool attendance. According to the available literature on the impact of domestic violence on children, these challenges suggest reasons for concern regarding the possible high risk for these children of developing social and psychosocial difficulties, limited access to resources that can help develop their resilience to violence, and school failure and dropout. The second part is based on a qualitative approach using semi-structured interviews with 20 children and adolescents (aged 7–16) who had at least one previous stay at a refuge. They were recruited from five Norwegian refuges located in different cities. The interviews were analysed using the coding system of Charmaz’s constructivist approach to grounded theory as a method. The data analysis produced two concepts: recognition and control/thought control. These concepts were used as guidance for the choices of theoretical framework: the concepts of mutual recognition (Schibbye 2009) and self-efficacy and thought control (Bandura 1997). The fieldwork shows the complexity of the living conditions of these children. Their “normal” everyday life is fragmented and divided between home and refuges. These repetitive stays can last for days, weeks, or months at a time which means that there could be children who spend large parts or even the majority of their childhood at refuges. Thus, for these children, domestic violence is not an isolated incident but part of their everyday life. At school, children describe receiving little if any teacher support. They describe five different types of recognitions of their situation (formal, forced, practical, third-party, and coincidental recognition). Except in cases of formal recognition, children express ambiguity and uncertainty regarding their teacher’s involvement with and knowledge of their situation. The majority of children struggled with concentration difficulties triggered by thoughts about secrecy, safety, insecurity about the future, and flashbacks of violence. However, children were mostly left on their own to deal with these difficulties while at school. Only a few managed to control these difficulties through strategies such as imaginative safety, recreational learning, healing talks, physical activity, divertive play, and creative explanations. The findings of this dissertation suggest reason to be concerned about children with multiple refuge relocations at refuges for abused women. Their life experiences show a breach of the rights of the child as stated in several articles in the United Nations Convention on the Rights of the Child. The findings call for policy makers and the agencies involved in supporting these children to rethink their polices and routines and revaluate their cooperation procedures. A better registration system may help in identifying these children. However, this may require adaptations in refuge systematic registration and case transfer routines, a reconsideration data retention regulations, and rethinking options for a common registration base for Norwegian refuges. Schools, and especially teachers, play an important role in shaping children’s beliefs, not only about their social and academic abilities at school, but also in their abilities to persevere under difficult life circumstances. The lack of teacher support revealed in this dissertation calls for further research to understand the needs and difficulties teachers face, in order to tailor interventions that can support them in fulfilling their role, duties, and obligations towards these children. Further research in different fields is needed to expand the body of literature on this group of children
- …
