1,721,044 research outputs found
Konflikt i globale virtuelle team : sammenhengen mellom kulturell heterogenitet, grad av lederskap og konflikt i globale virtuelle team
Full text linkI denne oppgaven har vi sett på sammenhengen mellom kulturell heterogenitet, grad av lederskap og konflikt gjennom en kvantitativ studie. Studien analyserer disse sammenhengene i 754 globale virtuelle team basert på data fra X-Culture-prosjektet. Dette er en teamform som benyttes av en økende andel multinasjonale selskaper, og det er forventet at bruken vil fortsette å stige i fremtiden. Vi fant en positiv sammenheng mellom kulturell heterogenitet og konflikt. Det ble derimot ikke påvist noen sammenheng mellom grad av lederskap og konflikt, verken som en direkte effekt eller som en moderator på sammenhengen mellom kulturell heterogenitet og konflikt. Når globale virtuelle team benyttes, bør aktører derfor være oppmerksomme på effekten kulturell heterogenitet kan ha på konflikt. Lederskap er alene ikke nok til å håndtere konflikt, og det bør vurderes andre tiltak for å motvirke at konflikter eskalerer i kulturelt heterogene globale virtuelle team
Psykologisk trygghet i team : hvordan har oppstartsfasen betydning for etablering og utvikling av psykologisk trygghet i team?
Full text linkI denne masteroppgaven har vi studert hvordan oppstartsfasen har hatt betydning for
etablering og utvikling av psykologisk trygghet i team. Tidligere forskning har vist en
positiv sammenheng mellom psykologisk trygghet og prestasjoner i team (Edmondson &
Lei, 2014) i tillegg har oppstartsfasen vist seg å være sentral for teamets utvikling og
funksjonalitet (Mofoss, Nederberg, Schei & Sverdrup, 2012). Det er derimot begrenset
forskning som ser på sammenhengen mellom oppstartsfasen og psykologisk trygghet, hvilket
gjør dette relevant å studere. Vi har derfor gjennomført en kvalitativ case- og prosesstudie,
hvor et nyetablert lederstyrt team har blitt fulgt og studert over en periode på tre måneder.
Studien tar utgangspunkt i oppstartsfasen med fokus på handlingsplan og samhandlingsplan,
samt psykologiske kontraktsbrudd, for å se hvilken betydning dette har for opplevelsen av
psykologisk trygghet. Data har blitt samlet inn ved hjelp av tre ulike innsamlingsteknikker:
observasjon, dagboknotat og semi-strukturerte intervju.
Basert på våre funn kan medlemmer i samme team oppleve psykologisk trygghet ulikt,
samtidig som hvert enkelt medlem kan føle seg trygg på enkelte arbeids- og
mellommenneskelige områder, men ikke andre. Det synes derfor viktig og nødvendig å
utforme en tydelig og omfattende handlingsplan og samhandlingsplan i fellesskap. Ved å
diskutere og avklare viktige momenter som for eksempel mål og måter å samhandle på, kan
det bidra til en felles forståelse blant teammedlemmene om hva de skal oppnå som et team
og hvordan de skal arbeide sammen. På denne måten kan usikkerhet som har betydning for
psykologisk trygghet reduseres. I tillegg synes det viktig å eksplisitt diskutere og avklare
forventninger og forpliktelser, da dette kan redusere sannsynligheten for kontraktsbrudd i
teamarbeidet og således unngå en negativ utvikling av psykologisk trygghet. Ut ifra våre
funn kan vi oppsummert si at studien gir gode indikasjoner på at oppstartsfasen i form av en
tydelig handlingsplan og samhandlingsplan utformet i fellesskap av teammedlemmene, kan
bidra til etablering av en felles opplevelse av psykologisk trygghet, samt sikre en positiv
utvikling.nhhma
Hva påvirker avfallssortering i varehandelen?
Full text linkDenne masteroppgaven tar for seg hva som påvirker avfallssortering i varehandelen. Dagens
samfunn produserer enorme mengder avfall, slik at gode rutiner og praksis for avfallssortering er
viktige elementer i dag og for fremtiden.
Problemstillingen for denne forskningsrapporten er: «Hvilke påvirkningsfaktorer er avgjørende
for avfallssortering i varehandelen?». For å belyse problemstillingen er det først gjennomført en
litteraturstudie og etablert et teoretisk grunnlag. Dette danner rapportens teoretiske rammeverk.
Videre er det utført en kvalitativ casestudie hvor data er innhentet via semistrukturerte intervju.
Funnene fra casestudien er analysert og diskutert opp mot det teoretiske rammeverket. Våre funn
vil bidra til eksisterende litteratur og legge grunnlag for videre forskning. I tillegg vil våre funn
kunne anvendes som en oversikt som ledere og ansatte kan lære av, tilpasse seg etter og fasilitere
i sine varehandelsbedrifter for å forbedre sin avfallssortering.
Funnene fra den empiriske studien viser at flere av påvirkningsfaktorene fra det teoretiske
rammeverket er avgjørende for avfallssortering i varehandelen. Disse er holdninger, sosialt press,
opplevd atferdskontroll, økonomisk ytelse og vekst, økonomiske virkemidler, mobile
applikasjoner, kultursensitive tiltak, kulturell deltakelse og miljøverdier. Disse faktorene danner
det empiriske rammeverket i denne forskningsrapporten, i tillegg til fire nye funn fra vår studie:
lokale miljøtiltak, miljønormer, økonomisk motiverte normer og verdier og digital konkurranse.
Det ble også funnet moderatorvariabler definert som lokalisering av resirkuleringspunkter, tid,
antall ansatte på jobb og alder.nhhma
Relasjoner på arbeidsplassen: En studie av endring og lønnsomhet i små norske regnskapsbedrifter
Full text linkFormålet med denne utredningen har vært å rette oppmerksomheten til ledere og ansatte i små bedrifter
mot relasjoners betydning i endringsprosesser. Relasjoner skal ifølge teori være spesielt viktig i små
bedrifter, og fokus på gode relasjoner på jobb kan passe godt for bedrifter som befinner seg i dynamiske
omgivelser. Det er forsket mye på sammenhengen mellom Leader-Member exchange (LMX) og ulike
organisasjonsutfall i bedrifter, mens forskning på horisontale psykologiske kontrakters betydning for
organisasjonsutfall er et relativt nytt felt. Både LMX og horisontale psykologiske kontrakter er derimot
undersøkt lite i små, norske bedrifter og i forhold til endringsprosesser spesifikt. Med denne utredningen
ønsker vi å bidra til mer kunnskap og forskning på dette feltet. Regnskapsbransjen i Norge var en bransje
som egnet seg godt til å undersøke disse sammenhengene. Spesielt fordi bransjen er lønnsom i dag og
består av mange små bedrifter, samtidig som den er spådd å stå ovenfor flere utfordringer i årene som
kommer. Blant annet er regnskapsbedrifter fremover nødt til å endre seg i takt med omgivelsene dersom
de skal klare å forbli lønnsomme på sikt.
I utredningen har vi sett på hvilken sammenheng LMX og horisontale psykologiske kontrakter med
relasjonelt innhold har med organisasjonsutfallene lønnsomhet og endringsvillighet. Dette er faktorer
som kan fortelle oss hvordan bedriften presterer i dag, og hvordan bedriften er rustet til å prestere på
sikt. I tillegg har vi undersøkt hvilke sammenhenger LMX og relasjonelle horisontale psykologiske
kontrakter har med kreativt klima. Videre er det kartlagt hvorvidt kreativt klima driver sammenhengene
mellom henholdsvis LMX og relasjonelle horisontale psykologiske kontrakter, og de ulike
organisasjonsutfallene ved å inkludere denne som en mediator i forskningsmodellen.
I utredningen har vi benyttet oss av et datasett bestående av data innhentet via fire ulike
spørreundersøkelser fra 113 bedrifter, bestående av 473 respondenter gjennomført i 2015. Funnene viser
at både LMX og relasjonelle horisontale psykologiske kontrakter har en indirekte sammenheng med
endringsvillighet gjennom kreativt klima. Vi fant også at horisontale psykologiske kontrakter med
relasjonelt innhold har en direkte positiv sammenheng med endringsvillighet. Vi fant ikke grunnlag for
en sammenheng mellom relasjoner og lønnsomhet. Til slutt avdekket vi at både LMX og relasjonelle
horisontale psykologiske kontrakter har signifikant positiv direkte sammenheng med bedriftens kreative
klima.
Med bakgrunn i dette håper og tror vi at funnene kan bidra med økt innsikt til ledelse i små bedrifter i
regnskapsbransjen og små bedrifter i andre bransjer. I tillegg håper vi at funnene våre vil kunne ha verdi
for andre interessenter og forskere innen ledelse og endring.nhhma
Personlighet i team : en oppfølgende studie av relasjonen mellom personlighet og teamprestasjon i ulike typer oppgaver
Full text linkFormålet med denne utredningen har vært å bidra til forskningen som finnes på relasjonen
mellom personlighet og prestasjon i team i forskjellige oppgavetyper.
Studien er en replikering av en tidligere masterutredning ved NHH som har søkt å belyse
problemstillingen: ’Hvordan er personlighet i team relatert til teamprestasjon i ulike typer
oppgaver?’ ved å studere studentteam i et obligatorisk kurs på bachelorstudiet ved NHH som var
tilrettelagt for å samle inn data til denne type forskning. Denne utredningen hadde mulighet til å
benytte et dobbelt så stort datasett fra det samme kurset som den første utredningen, og har
utviklet sine egne hypoteser med bakgrunn i tidligere forskning og funnene fra den første
utredningen.
På bakgrunn av resultatene i studien er det ikke mulig å bekrefte funnene fra den første studien.
De to utredningene har ulike funn og for de personlighetsdimensjonene hvor det er signifikante
funn i begge utredningene, trekker funnene i motsatt retning. Dette gjelder funnet knyttet til
relasjonen mellom gjennomsnittsverdien av ekstroversjon og resultatet i strandetøvelsen og
funnet knyttet til minimumsverdien av emosjonell stabilitet og resultatet i den samme øvelsen. I
denne utredningen er både relasjonen mellom ekstroversjon og resultatet, og relasjonen mellom
emosjonell stabilitet og resultatet, negativ.
Et annet interessant funn er at det i analysen av papirtårnøvelsen ikke er signifikant
forklaringsgrad i noen av modellene. Dette var den øvelsen hvor den første utredningen hadde
flest signifikante resultater.nhhma
Klar, ferdig, hvordan skal vi starte? Et felteksperiment om oppstartsaktiviteter i team på videregående skoler
Full text linkDe første minuttene i et team legger ofte sterke føringer på hvordan teamet vil fungere, og kan være kritisk for hvordan teamet presterer. Denne masterutredningen utforsker oppstartsaktiviteters direkte effekt på de objektive og subjektive prestasjonene til teamene i studien. Deretter undersøkes det hvordan oppstartsaktivitetene påvirker prosessvariablene støttende atferd, oppgavefokus og psykologisk trygghet. Videre, utforskes prosessvariablenes effekt på objektiv- og subjektiv prestasjon, samt intervensjonenes effekt på objektiv- og subjektiv prestasjon mediert av prosessvariablene.
Studien har en deduktiv tilnærming og er et felteksperiment. Eksperimentet ble utført på ca. 800 elever fordelt på 143 team ved ni videregående skoler som deltok i innovasjonscamper i regi av Ungt Entreprenørskap og NCE Seafood Innovation, høstsemesteret 2023. Under gjennomføringen av studien har elevteamene på skolene blitt delt inn i tre grupper. Eksperimentgruppen hvor vi gjennomførte 30 minutter med Start Smart-intervensjonen, Teambuildingsgruppen hvor teambuildingsaktiviteten «to sannheter og en løgn» ble gjennomført i 30 minutter, og kontrollgruppen uten noe form for manipulasjon. Start Smart er et verktøy for å sikre effektiv oppstart og utvikling av team og grupper, hvor team skal utforske og avklare viktige tema for teamsamarbeidet. Aktiviteten «to sannheter og en løgn» legger til rette for at man skal bli bedre kjent med hverandre på en vennlig og avslappet måte.
Vi har samlet inn kvantitativ data gjennom en digital spørreundersøkelse, og objektivt resultat fra dommerpanelene under casekonkurransene i innovasjonscampene. Vi har også samlet inn supplerende kvalitative data i form av observasjoner.
Vi finner at oppstartsaktiviteter ikke har signifikant effekt på verken prosess eller prestasjon. Vi ser likevel at teamene som har gjennomført «to sannheter og en løgn» presterer best objektivt, og at disse teamene også har en tendens til høyere gjennomsnittscore på støttende atferd og psykologisk trygghet. Vi konkluderer basert på resultatene at det ikke er hensiktsmessig at elevene som deltar i innovasjonscampene bruker tid på oppstartsaktiviteter av typene vi har benyttet i eksperimentet. Samlet sett indikerer funnene kompleksiteten i å forstå teamdynamikk blant videregåendeelever, og antyder at tilpasninger av oppstartsverktøy og tilnærminger kan være nødvendige for å oppnå optimal effekt i denne konteksten.nhhma
Fremtidens teamarbeid : Opplevde utfordringer og muligheter ved bruk av kunstig intelligens i team
Full text linkDen teknologiske utviklingen samfunnet står overfor i dag, fører ikke bare til nye former for
arbeid, men også til en endring i hvordan mennesker jobber sammen. Implementeringen av
kunstig intelligens (KI) åpner for en rekke nye muligheter, men medfører samtidig endringer
i hvordan organisasjoner og arbeidsprosesser fungerer. I lys av denne utviklingen har
masterutredningen vår undersøkt hvilke utfordringer og muligheter som oppleves når KI blir
tatt i bruk i teamarbeid, samt hvordan organisasjoner kan tilrettelegge for slik
implementering i fremtiden. Gjennom en kvalitativ casestudie har vi intervjuet 13
informanter fra to casebedrifter om deres opplevelser ved bruk av KI i teamarbeid.
Studien belyser at KI foreløpig anses som et verktøy for støtte og effektivisering i
teamarbeid, fremfor som et autonomt teammedlem. Et av våre hovedfunn omhandler
hvordan mennesker fremdeles står som ansvarlige og som beslutningstakere i teamsettinger,
til tross for KIs økende bidrag. Dette understreker viktigheten av menneskelig dømmekraft
og interaksjon, selv om teamdynamikken mellom mennesker og KI kan endres på sikt.
Studien avdekker utfordringer tilknyttet kommunikasjon innad i organisasjoner, og viser til
varierende grad av åpenhet blant ansatte rundt bruken av KI. Videre påpekes bekymringer
tilknyttet personvern, tillit og etikk som sentrale utfordringer. På mulighetssiden belyser
oppgaven hvordan KI kan overta repetitive og tidkrevende oppgaver. Dette frigjør tid for
ansatte til å engasjere seg i mer meningsfylt og komplekst arbeid, noe som kan føre til en
endring i dagens arbeidslandskap, og medføre økt jobbtilfredshet for ansatte.
Med denne masteroppgaven forsøker vi å gi en dypere forståelse av hvilke muligheter som
oppleves ved bruk av KI i teamarbeid, og fremhever utfordringer som medfølger den
teknologiske utviklingen. Implementeringen av KI i teamarbeid er trolig en trend vi vil se
mer av fremover. Studien bidrar til en økt forståelse av hvordan KI kan integreres på en måte
som balanserer kunstig og menneskelig intelligens, samtidig som vi ivaretar etiske hensyn og
skaper tillit til teknologien. Når vi anerkjenner KI som et komplementært verktøy, fremmer
vi en tilnærming som bevarer menneskelige ferdigheter i kjernen av teamarbeid. Ved å
utforske opplevelsen av utfordringer og muligheter i dette raskt skiftende landskapet kan vi
bidra til å styrke organisasjoners evne til å benytte KI i teamarbeid sitt fulle potensial.nhhma
Oppstart i team : hvordan etableringsaktiviteter har betydning for utvikling i team
Full text linkI denne masterutredningen er det forsket på oppstart i team. Det er blitt studert hvordan
oppstartsfasen har betydning for teams utvikling, herunder hvordan etableringsaktiviteter kan
gjøre det lettere å håndtere mål- og koordineringsutfordringer i team. Det er tidligere forsket
på viktigheten av etableringsaktiviteter for effektivitet i team, men det er færre studier som
sier noe om hvordan etableringsaktiviteter har betydning for de to utfordringene.
Utredningen tar utgangspunkt i oppstartsaktiviteter i form av handlingsplan (hva teamet skal
gjøre) og samhandlingsplan (hvordan teamet skal arbeide sammen), og fem momenter under
disse. Det ble gjennomført en studie over tid der det ble forsket på et team bestående av fem
personer, i en offentlig organisasjon. Data er blitt samlet inn gjennom observasjon,
spørreskjema og intervju. Basert på datamaterialet konkluderes det med at de fem
momentene synes å ha betydning for håndtering av utfordringene mål og koordinering. Det
synes å være viktig at team utarbeider etableringsaktiviteter i fellesskap, slik at det oppstår
gjensidighet og felles forståelse i teamet. Det virker også å være viktig å gjennomføre
etableringsaktiviteter selv om teammedlemmene arbeider i samme organisasjon, og kjenner
til hverandre fra tidligere. Funnene i studien viser at det synes å være viktig å ha fokus på
etableringsaktiviteter for bedre å kunne håndtere utfordringer i team.nhhma
Lederes utfordringer i arbeidet med psykologisk trygghet : Opplevelser av arbeidet med psykologisk trygghet i en norsk arbeidslivskontekst
Full text linkForskningen indikerer at organisasjoner som har høy grad av psykologisk trygghet, presterer bedre. Kombinasjonen av at psykologisk trygghet er viktig, og at mange organisasjoner sliter med dette, har ført til stor etterspørsel etter kunnskap om psykologisk trygghet. Psykologisk trygghet handler om opplevelsen av å kunne ta mellommenneskelig risiko på arbeidsplassen, uten frykt for å bli sanksjonert for dette. Forskningen har fokusert mest på de positive sidene av psykologisk trygghet, og hvilke forutsetninger som skal til for å skape psykologisk trygghet.
Denne masterutredningen undersøker utfordringer i arbeidet med psykologisk trygghet. Gjennom en kvalitativ casestudie har vi intervjuet ni toppledere og fire coacher på tvers av bransjer for å kartlegge utfordringer de opplever i arbeidet med psykologisk trygghet. Funnene i studien baserer seg på deres personlige erfaringer fra forskjellige organisasjoner de har jobbet for, og danner grunnlaget for å belyse studiens problemstilling.
Hovedfunnene kan oppsummeres i tre deler. For det første finner vi at det eksisterer misforståelser om hva psykologisk trygghet faktisk betyr og hva man bør gjøre for å oppnå det. Funnene våre antyder at det er vanskelig å forstå hva psykologisk trygghet innebærer, hvorfor man vil ha det og hvordan man skal arbeide med det. For det andre har vi sett utfordringer knyttet til individuelle forskjeller. Spesielt dreier dette seg om individers selvfølelse, samt hvordan lederen og ansattes grad av empati, kan være mulige utfordringer for arbeidet med psykologisk trygghet. For det tredje mener vi at det kan være iboende utfordringer for psykologisk trygghet i den strukturelle utformingen av organisasjoner. Her finner vi at uklare kriterier for oppsigelser, maktforholdet mellom leder og ansatt, samt utilstrekkelig håndtering av kompetanseforskjeller i et team, alle kan være utfordrende for arbeidet med psykologisk trygghet.
Samlet bidrar vår studie med teoretisk innsikt ved å utforske og avklare misforståelser rundt psykologisk trygghet selv erfarne toppledere strever med, og hvordan det kan påvirkes av individuelle forskjeller og strukturelle faktorer i organisasjonene. De praktiske implikasjonene av studien tilsier at arbeidet med psykologisk trygghet krever kontinuerlig innsats over lang tid, og at det er helt sentralt for lederen å forstå at det potensielt finnes flerfoldige utfordringer som kan hindre lederen i dette arbeidet. Hvis man er seg bevisst de mulige utfordringene, er sjansen større for å skape et arbeidsmiljø hvor ansatte tør å engasjere seg fullt ut, og på den måten legge til rette for bedre prestasjoner.nhhma
Effektive team : kognitiv motivasjon og maksimerings betydning for hvordan team arbeider og presterer
Full text linkI denne masterutredningen utforskes betydningen individers vilje til å ikke gi seg og til å
bruke sin kognitive kapasitet har for teams prosesser og prestasjoner. Omtrent halvparten av
alle team mislykkes, og de står i større grad overfor komplekse og krevende oppgaver. I slike
oppgaver, hvor det er uklart hvordan man skal gå frem for å løse oppgaven, forventer vi at
egenskaper som utstrakt tankevirksomhet, vilje til å ikke gi seg og vilje til å bruke den
kognitive kapasiteten man har er viktige. Slike egenskaper beskriver kognitiv motivasjon og
maksimering, to individuelle egenskaper som har vært lite utforsket i teamsammenheng.
Ettersom disse egenskapene blir stadig viktigere når team står overfor komplekse og
krevende oppgaver, vil vi i denne utredningen utforske hvordan kognitiv motivasjon og
maksimering er relatert til teamprosesser og teamprestasjoner. Vi har utført en kvantitativ
studie, hvor vi har analysert deler av et datasett som er samlet inn i forbindelse med en studie
av team ved Norges Handelshøyskole våren 2015.
Vi har i vår utredning funnet støtte for at kognitiv motivasjon og maksimering på ulike måter
er relatert til teamprestasjoner. Mens vi har funnet støtte for at kognitiv motivasjon er
positivt direkte relatert til teamprestasjoner, har vi funnet at maksimering er positivt
indirekte relatert til teamprestasjoner gjennom teamprosessene samarbeid og engasjement.
Vi har også funnet støtte for at maksimering er positivt direkte relatert til teamprosessene
samarbeid, kommunikasjon og engasjement. Funnene som er gjort i denne
masterutredningen tydeliggjør viktigheten av å sette sammen team basert på kunnskap om de
enkelte teammedlemmenes egenskaper.
Vi konkluderer med at både kognitiv motivasjon og maksimering er viktig for hvordan
teamene presterer, og at maksimering også har betydning for hvordan teamprosessene
fungerer
- …
