1,720,955 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
No full textThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
No full text“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
No full textWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
No full textWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Frihet : hva er frihet og hva er pedagogisk frihet? : utforskning av de to fenomenene med utgangspunkt i et utvalg pedagogisk-filosofisk litteratur, beskrivelser fra egen praksis og intervju med Jan Masschelein
No full textSom forarbeid til arbeidet med masteroppgaven leste jeg Hannah Arendt (2006), Between past and future. Det er denne boken som har inspirert meg til valg av forskningsspørsmål. Arendt foreslår en revitalisering av viktige begrep og fenomen. Nærmest i Arendtsk ånd, ble jeg utfordret av veileder til å skrive en respons fra Between past and future. Jeg skrev først en respons fra kap. 5, Freedom (s.170). Siden var det ingen vei tilbake – jeg var hektet på frihet. I sammenheng med en masteroppgave om frihet, er det interessant å reflektere over hvorfor ‘valget’ ble akkurat frihet. I den grad det kan kalles et valg, så er det likevel ikke et valg i den forstand at alle faktorer eller at alle valgmuligheter var kjent for meg. Heller ikke konsekvensen av dette «valget» visste jeg så mye om. «We really don’t know», som Masschelein (2018, s. 138) sier. Det var en sjanse å ta - det virket som en mulighet til å begynne med noe, som kunne være interessant og meningsfullt, og også kanskje godt. Samtidig er det dette «valget» som på en måte har båret arbeidet med oppgaven. Arbeidet med oppgave har vært en søken etter en sannhet, mening og sammenheng som ikke var der fra før – det var radikalt nytt for meg.
Masteroppgaven er skrevet innenfor en kontinental tradisjon. Oppgavens forskningsspørsmål er: Hva er frihet og hva er pedagogisk frihet? Oppgavens undertittel er: utforskning av de to fenomenene med utgangspunkt i et utvalg pedagogisk-filosofisk litteratur, beskrivelser fra egen praksis og intervju med Jan Masschelein.
Oppgaven har en fenomenologisk tilnærming eller ambisjon. I tillegg har det vært benyttet ulike metoder fra kvalitativ forskning: review, et ekspert-intervju og filmer og skjønnlitteratur har vært brukt som inspirasjon. I reviewet er det gjort rede for et utvalg av tekster fra den kontinentale tradisjonen, pedagogisk-filosofisk litteratur som er relevant i forhold til frihet og pedagogisk frihet. I drøftingskapitlet er det brukt syv ulike eksempler fra pedagogisk praksis, i tekster som er fenomenologisk rettet. Eksemplene er drøftet i forhold til det poenget som hvert eksempel har som formål å illustrere, knyttet til frihet og pedagogisk frihet. I oppgaven benyttes flere ulike tilnærminger og ulike vinklinger til fenomenene frihet og pedagogisk frihet for å kaste ulikt lys på fenomenene. Metoden kan derfor betegnes som en form for krystallisering. I arbeidet med oppgaven har jeg funnet en, for meg, ny forståelse av frihet som er radikalt forskjellig fra den type frihet som jeg har kalt en «common sense»-forståelse av frihet og som for eksempel kan sammenlignes med Kardemommeloven i Egner (1955). Common sense-forståelsen av frihet blir i oppgaven problematisert og på en måte fremstår oppgavens forståelse av frihet nettopp som en kontrast til common sense-forståelsen. Jeg kaller denne formen for frihet for «en frihet til å komme inn i verden». Frihet til å komme inn i verden kan også forstås som en form for pedagogisk frihet og er i stor grad inspirert av intervjuet med Jan Masschelein (2018) (vedlegg 1). Denne formen for frihet handler på en måte om tid. Det er en form for frihet til å være sanselig tilstede i øyeblikket. Det er en form for frihet til å la det som er rett foran oss berøre oss, være interessant og av betydning for oss. I oppgavens foreslås en ide om at dette øyeblikket i mange sammenhenger i livet, er blitt nærmest oversett, neglisjert og undervurdert til fordel for ting som ikke er her og nå, men som angår fortid eller fremtid. Med bakgrunn i litteratur, foreslåes det også i oppgaven at muligheten for det menneskelige, for moral fins i øyeblikket - spontant. Muligheten for moral, synes å ligge i en form for tilstedeværelse her og nå. Men, som noe radikalt åpent som ikke kan målstyres eller planlegges, men som kan oppstå ved at vi gir oss hen til øyeblikket og på den måten kan bli i stand til å se det moralske ansvaret vi har for den andre. Frihet i denne forståelsen er en form for frihet til å ville og gjøre det en bør ville gjøre
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
