62 research outputs found
Fagopplegg for bruk av Lego Mindstorm Robolab og objektorientert programmering i et prosjektfag
No full textDenne rapporten viser hvordan man kan bruke Lego Mindstorm Robolab som case i et prosjektfag, samtidig som det støtter opp om grunnopplæringen i Javaprogrammering. Rapporten ser også nærmere på målsettingen med å ta dette i bruk i undervisningen på Høgskolenivå.
Rapporten har følgende inndeling:
Kapittel 1 omhandler selve legosettet - Lego Mindstorm Robolab, hva finnes det av utstyr og hvilke investeringer bør en foreta for å få gjennomført et slikt kurs.
Kapittel 2 ser vi nærmere på programmeringsspråket LeJOS som er en noe begrenset utgave av Java. Videre kommer det en teknisk beskrivelse av hvordan man installerer nødvendig programvare, og et lite eksempel som demonstrerer prosessen fra et program skrives inn i en editor, til det kan kjøres på en Lego robot.
Kapittel 3 gir en detaljert beskrivelse av fagopplegget som er blitt utarbeidet og gjennomført.
Kapittel 4 inneholder de konklusjoner vi har trukket på bakgrunn av det arbeidet som er gjort. Vi har sett at Prosjektfaget har vist seg som en klar motivasjonskilde for programmeringsfaget. Visualisering av programkoden gjennom adferden til robotene har medvirket til en effektivisering av læringsprosessen og studentene har fått bra utbytte av å arbeide i team samtidig som de har hatt de gøy
Erfaringer med bruk av Lego Mindstorm Robolab og objektorientert programmering i Prosjektfaget
No full textI denne rapporten legger vi frem våre erfaringer med bruk av Lego Mindstorm Robolab i prosjektfaget. Rapporten ser også nærmere på målsettingen med å ta dette i bruk i undervisningen på Høgskolenivå.
Rapporten har følgende inndeling:
Kapittel 1 ser nærmere på hva Lego Mindstorm Robolab er og hvordan vi kan koble Javaprogrammering opp mot utvikling av legoroboter. Videre går vi nærmere inn på fagopplegget.
Kapittel 2 tar for seg resultater fra spørreundersøkelser foretatt blant 1 kl. dataingeniør ved AITeL høsten 2003.
Kapittel 3 inneholder de konklusjoner vi har kommet fram til. Vi har sett at faget har skapt et godt læringsmiljø, hvor studenter har fått utbytte av teamsamarbeid, økt motivasjon og læringseffekt for Java-programmering og har hatt det gøy
Erfaringer med bruk av Lego Mindstorm Robolab og objektorientert programmering i Prosjektfaget
No full textI denne rapporten legger vi frem våre erfaringer med bruk av Lego Mindstorm Robolab i prosjektfaget. Rapporten ser også nærmere på målsettingen med å ta dette i bruk i undervisningen på Høgskolenivå.
Rapporten har følgende inndeling:
Kapittel 1 ser nærmere på hva Lego Mindstorm Robolab er og hvordan vi kan koble Javaprogrammering opp mot utvikling av legoroboter. Videre går vi nærmere inn på fagopplegget.
Kapittel 2 tar for seg resultater fra spørreundersøkelser foretatt blant 1 kl. dataingeniør ved AITeL høsten 2003.
Kapittel 3 inneholder de konklusjoner vi har kommet fram til. Vi har sett at faget har skapt et godt læringsmiljø, hvor studenter har fått utbytte av teamsamarbeid, økt motivasjon og læringseffekt for Java-programmering og har hatt det gøy
Hvordan skape økt bevissthet og oppslutning fra studentene i kvalitetsutvikling i høyere utdanning
No full textVi har i denne studien sett på et kvalitetssystem for evaluering og erfaringer med hvordan dette gjennomføres i høyere utdanning. Vi har hatt fokus på rollene emneansvarlig og student og sett på hvordan studieprogramledelsen kan bistå i kvalitetsarbeid på emne- og studieprogramnivå. I utgangspunktet skal det benyttes referansegruppemetodikk samtidig som kvalitetssystemet åpner for alternative gjennomføringer, så lenge kravet om studentmedvirkning er ivaretatt. På bakgrunn av egne erfaringer med referansegrupper, tilbakemeldinger via studiekvalitetsforum og intervjuer med studenter og emneansvarlig ved tre ulike ITutdanninger, kan vi slå fast at gjennomføring av emneevaluering er ulik. Dette fører blant annet til usikkerhet blant studenter og emneansvarlige i forhold til forankring og studentmedvirkning. Selv om kvalitetssystemet gir føringer for at det fortrinnsvis skal brukes referansegruppemetodikk, viser forskning flere svakheter med tanke på studentmedvirkning. Med dette som utgangspunkt har vi videre sett på hvordan studieprogramledelsen kan bidra i emneevalueringen med målsetting om å sikre større bevissthet og bredere oppslutning blant studenter og emneansvarlige. Vi har sett på effekten av å etablere studiekvalitetsforum der studenter får mulighet til å komme med innspill til studieprogramleder vedrørende enkeltemner og studieprogram. Gjennom fasilitering bidrar studieprogramleder til å balansere innspill slik at de dekker viktige kvalitetsparametre som berører både pedagogisk opplegg, gjennomført undervisning og studentenes læring. I tillegg forankres en felles forståelse av innspillene og hvilke innspill som skal bringes videre til emneansvarlige og studieprogramrådet, som innspill i den videre kvalitetsutviklingen. Gjennom arbeidet i studiekvalitetsforum vil studieprogramledelsen også bidra til bevisstgjøring av kvalitetsarbeidet som gjennomføres og dermed påvirke kvalitetskulturen i organisasjonen.Hvordan skape økt bevissthet og oppslutning fra studentene i kvalitetsutvikling i høyere utdanningacceptedVersio
Fagopplegg for bruk av Lego Mindstorm Robolab og objektorientert programmering i et prosjektfag
No full textDenne rapporten viser hvordan man kan bruke Lego Mindstorm Robolab som case i et prosjektfag, samtidig som det støtter opp om grunnopplæringen i Javaprogrammering. Rapporten ser også nærmere på målsettingen med å ta dette i bruk i undervisningen på Høgskolenivå.
Rapporten har følgende inndeling:
Kapittel 1 omhandler selve legosettet - Lego Mindstorm Robolab, hva finnes det av utstyr og hvilke investeringer bør en foreta for å få gjennomført et slikt kurs.
Kapittel 2 ser vi nærmere på programmeringsspråket LeJOS som er en noe begrenset utgave av Java. Videre kommer det en teknisk beskrivelse av hvordan man installerer nødvendig programvare, og et lite eksempel som demonstrerer prosessen fra et program skrives inn i en editor, til det kan kjøres på en Lego robot.
Kapittel 3 gir en detaljert beskrivelse av fagopplegget som er blitt utarbeidet og gjennomført.
Kapittel 4 inneholder de konklusjoner vi har trukket på bakgrunn av det arbeidet som er gjort. Vi har sett at Prosjektfaget har vist seg som en klar motivasjonskilde for programmeringsfaget. Visualisering av programkoden gjennom adferden til robotene har medvirket til en effektivisering av læringsprosessen og studentene har fått bra utbytte av å arbeide i team samtidig som de har hatt de gøy
Referansegrupper som verktøy for kontinuerlig kvalitetsforbedring
No full textNTNU sitt kvalitetssystem stiller krav til at emneansvarlig skal sørge for kontinuerlig kvalitetsutvikling i emner de har ansvar for. Emneansvarlig skal normalt gjennomføre emneevaluering ved bruk av referansegruppemetodikk som grunnlag, for å dokumentere og rapportere kvalitetsarbeid og utviklingstiltak i sine emner. Vi ser fra litteraturen at det er bæde styrker og svakheter knyttet til bruken av referansegruppemetodikk. For å kartlegge dagens praksis og erfaringer med metodikken ved vårt fakultet på NTNU, har vi utarbeidet og gjennomført en spørre-undersøkelse rettet mot emneansvarlige og studenter ved flere av våre studieprogrammer. Med utgangspunkt i svarene fra spørreundersøkelsene og ulike artikler erfarer vi at emneevaluering og bruken av referansegrupper gjennomføres svært forskjellig og med ulikt opplevd utbytte. Resultater som vi har kommet fram til i denne artikkelen viser at bruk av referansegrupper som metode i kombinasjon med litt større fokusgrupper for evaluering av emner, kan gi verdifulle bidrag inn i, og sikre kontinuitet i kvalitetsarbeidet. Studenter og emneansvarlig opplever over tid kvalitetsutvikling og konkrete endringer basert på arbeidet som er gjort i referansegruppene. Videre erfarer vi at både studenter og emneansvarlige er positivt innstilt til emneevaluering og referansegruppemetodikk - under gitte forutsetninger - der den enkeltfaktoren som har størst betydning for åade gjennomføring og resultat er emneansvarliges engasjement til evalueringsarbeidet
How effective is the EU Entry Price System for Fresh Fruits and Vegetables?
No full textThe EU protects EU growers of 15 kinds of fresh fruits and vegetables against international competition not only by the means of ad valorem tariffs of up to 20%, but also by the EU entry-price system (EPS), which is designed to restrict imports below the product-specific, politically designated entry price level. This study investigates the influence of the EPS on import prices of fruits and vegetables per product and country of origin. We utilise a unique data set comprising about 60,000 observations of daily synthetic import prices. We develop two indicators for the effectiveness of the EPS, which serve as variables in a cluster analysis identifying four classes differing in the relevance of the EPS. Results suggest that the relevance of the EPS is heterogeneous among products as well as countries of origin for most fruits and vegetables. Thus, an adequate assessment of the importance of the EPS requires not only a product-specific but also a country-specific analysis. Overall, our results indicate that the effectiveness of the EPS is highest for the import of artichokes, courgettes, cucumbers, lemons, plums and tomatoes. The influence of the EPS on apples, clementines and pears is significantly lower, and of least relevance for EU imports of apricots, mandarins, oranges, peaches and nectarines and table grapes. The EPS has the greatest effect on countries which neighbour the EU, whereas it is of minor importance for exports from far-away countries with the exception of China and South Africa.threshold cointegration, spatial price transmission, vector error correction model, Agricultural and Food Policy, Demand and Price Analysis,
Quality Standards for Food Products - A Particular Burden for Small Producers in Developing Countries?
No full textThis paper develops an analytical framework which structures the problem of whether, how and to what extent small producers in developing countries are disadvantaged by the increasing prevalence of food quality standards. Based on a literature review, the empirical evidence is structured and research gaps are identified. The paper finds that small and medium producers rarely comply without support from downstream actors. In case of well-educated and relatively wealthy farmers, forward integration is also found. No empirical support exists for the intuitively appealing hypothesis of a lower cost of compliance per unit of output for large producers. Zusammenfassung In diesem Papier wird ein Analyserahmen entwickelt, um die Möglichkeit und das Ausmaß der Benachteiligung von Kleinlandwirten in Entwicklungsländern durch die zunehmende Verbreitung von Qualitätsstandards für Produkte der Agrar- und Ernährungsindustrie zu strukturieren. In einer Literaturübersicht werden die Ergebnisse empirischer Studien ausgewertet und Forschungslücken identifiziert. Es wird gezeigt, dass Kleinlandwirte aufwändige Prozessstandards selten ohne die Unterstützung von Unternehmen auf nachgelagerten Stufen der Wertschöpfungskette implementieren. Die einleuchtende und weit verbreitete Hypothese, dass die Cost of Compliance per Produkteinheit für große Produzenten niedriger als für kleine Produzenten seien, wurde bisher empirisch nicht bestätigt.Quality Standards, International Trade, EUREPGAP, Certification, Small Farmers, Developing Countries, Cost of Compliance, Agribusiness, International Relations/Trade,
- …
