313 research outputs found
"Kommer noen til å dø?": Om den medierte åpenheten om døden
No full textThis is an Open Access article that may be quoted, downloaded, and forwarded for non-commercial use, provided that proper academic reference is made to the author(s) as well as the journal, volume, issue, and page numbers. It may only be republished with explicit permission from the author(s) and the journal.Å være åpen om alvorlig sykdom og død har blitt et normativt og moralsk imperativ. I Norge har den nye åpenheten fått synlig utløp gjennom flere populære dokumentarserier på statskanalen NRK. I artikkelen søker vi å forstå mer av fenomenet åpenhet, slik det spiller seg ut på TV og særlig knyttet til åpenhet om alvorlig sykdom og død. Vi redegjør for noen aktuelle teoretiske perspektiver på åpenheten, før vi beskriver og diskuterer hvordan åpenhet fremstilles i en episode fra NRK-serien Helene sjekker inn. Den aktuelle episoden er fra en hospiceavdeling. Et sentralt poeng fra vår analyse er at mens både NRK og hospicefilosofien argumenterer for betydningen av å være åpen om døden, kan personer som er i livets siste fase fortsatt ha behov for å skjerme seg fra døden som realitet. Gjennom språkbruk, kroppslige gester og aktive handlinger viser både pasienter og ansatte i episoden at åpenhet også har grenser og at døden ikke lar seg fullstendig avdekke, men fortsatt hviler i en form for ikke-viten.publishedVersionInstitutt for idrettsmedisinske fag / Department of Sports Medicin
Klart hun skal få spise det hun vi: Et prosjekt om mat og måltider i bofellesskap
No full textMaster i rehabilitering og habiliteringProblemstilling: Hvilke erfaringer har vernepleiere og helsefagarbeidere ansatt i kommunale bofellesskap med veiledning og bistand ved middagssituasjoner, når målet er å redusere overvekt hos personer med utviklingshemming?
- Hvilke utfordringer støter de på i den daglige tilretteleggingen av sunne middagsmåltider for beboere?
- Hva opplever de som særlig utfordrende når målet er å redusere overvekt hos personer med utviklingshemming?
Formål: Hensikten er å gi et innblikk i hva som kan oppstå av dilemmaer og potensielle utfordringer i situasjoner med mat, hvordan situasjonene løses og de ansattes erfaringer med å arbeide med dette. Studien kan bidra til kunnskap som kan være en hjelp til å tenke mer informerte og systematiske tilnærminger til utfordrende arbeidsoppgaver. Slik kunnskap vil være av betydning i arbeidet med å utforme profesjonell praksis som styrker de ansattes kompetanse.
Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign, og data er utviklet ved hjelp av fire individuelle intervjuer med henholdsvis tre vernepleiere og en helsefagarbeider ansatt i kommunale bofellesskap for personer med utviklingshemming. I tillegg er to middagssituasjoner observert hvor en vernepleier ga middagsveiledning til en beboer.
Funn: Deltagerne erfarer å ha fokus på helse, læring og selvstendighet når de gir middagsveiledning. Samtidig er de opptatt av at beboerne skal medvirke i sine matvalg og spise mat de synes smaker godt. Flere deltagere bruker egne personlige meninger og holdninger i arbeidet, og ønsker mer kompetanse på området.
Konklusjon: Bistand og veiledning rundt mat og måltider i bofellesskap er utfordrende på flere områder, da det er mange ting som påvirker menneskers matvalg. Deltagerne opplever at det er opp til hver enkelt ansatt hvordan veiledning rundt mat foregår og hvordan de løser dette. Det er lite fokus på temaet i bofellesskapene og på overordnet nivå, og derfor er det ønskelig med klarere retningslinjer.publishedVersio
Klart hun skal få spise det hun vi: Et prosjekt om mat og måltider i bofellesskap
No full textProblemstilling: Hvilke erfaringer har vernepleiere og helsefagarbeidere ansatt i kommunale bofellesskap med veiledning og bistand ved middagssituasjoner, når målet er å redusere overvekt hos personer med utviklingshemming?
- Hvilke utfordringer støter de på i den daglige tilretteleggingen av sunne middagsmåltider for beboere?
- Hva opplever de som særlig utfordrende når målet er å redusere overvekt hos personer med utviklingshemming?
Formål: Hensikten er å gi et innblikk i hva som kan oppstå av dilemmaer og potensielle utfordringer i situasjoner med mat, hvordan situasjonene løses og de ansattes erfaringer med å arbeide med dette. Studien kan bidra til kunnskap som kan være en hjelp til å tenke mer informerte og systematiske tilnærminger til utfordrende arbeidsoppgaver. Slik kunnskap vil være av betydning i arbeidet med å utforme profesjonell praksis som styrker de ansattes kompetanse.
Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign, og data er utviklet ved hjelp av fire individuelle intervjuer med henholdsvis tre vernepleiere og en helsefagarbeider ansatt i kommunale bofellesskap for personer med utviklingshemming. I tillegg er to middagssituasjoner observert hvor en vernepleier ga middagsveiledning til en beboer.
Funn: Deltagerne erfarer å ha fokus på helse, læring og selvstendighet når de gir middagsveiledning. Samtidig er de opptatt av at beboerne skal medvirke i sine matvalg og spise mat de synes smaker godt. Flere deltagere bruker egne personlige meninger og holdninger i arbeidet, og ønsker mer kompetanse på området.
Konklusjon: Bistand og veiledning rundt mat og måltider i bofellesskap er utfordrende på flere områder, da det er mange ting som påvirker menneskers matvalg. Deltagerne opplever at det er opp til hver enkelt ansatt hvordan veiledning rundt mat foregår og hvordan de løser dette. Det er lite fokus på temaet i bofellesskapene og på overordnet nivå, og derfor er det ønskelig med klarere retningslinjer
«Bli med i gymtimen, og se hvor kjedelig det er» Et kvalitativt prosjekt om ungdomsskoleelevers erfaringer i kroppsøving.
No full textIntroduksjon: Nasjonalt er det økende bekymring for at barn og unge ikke følger Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet (Anderssen, 2008). Skolen blir pekt på som en arena som kan og bør ta ansvar for barn og unges helse. I den forbindelse kan kroppsøving ha en potensiell helseverdi, da det er vist at deltakelse i kroppsøving øker sannsynligheten for å være fysisk aktiv etter endt skolegang (Kirk, 2005). Mange elever deltar ikke i kroppsøving og mangler vurdering i kroppsøving hvert år (Utdanningsdirektoratet, 2018; Vest-AgderFylkeskommune, 2019). Forskning peker på at man i Norge mangler kunnskap om hvordan ungdom opplever kroppsøvingsfaget. For å bedre kunne ivareta denne målgruppen og spesielt de som faller utenfor kroppsøvingstimene, er det et sterkt behov for å se nærmere på erfaringene til disse elevene.
Formål: Dette prosjektet har som hensikt å få en bedre forståelse av erfaringene til elever som sitter på benken fremfor å delta i kroppsøvingstimene på ungdomsskolen. Prosjektet søker å besvare forskningsspørsmålene: Hvilke erfaringer med kroppsøving har elever i ungdomsskolen som ofte velger å sitte på benken? Og hvilke begrunnelser har de for å ikke delta?
Metode: Prosjektet har kvalitativt design og omfatter semistrukturert intervju med fire ungdommer som ikke deltar i kroppsøvingsfaget. Empirien er analysert med tematisk analyse.
Resultater: Ungdommene har ulike forklaringer om hvorfor deltakelsen stoppet opp. De snakker om innholdet som noe de ikke liker i kroppsøvingsfaget. De synes innholdet er ensidig, vanskelig og består av mye ballspill. De har en opplevelse av at læreren forteller hva de skal gjøre, uten å høre på deres ønsker. Ungdommene snakker om hva som skal til for at de skal delta i faget. De ønsker større variasjon i aktiviteter, økt medbestemmelse og moderne aktiviteter. Det å føle seg sett, hørt og tatt på alvor av læreren fremstår som verdifullt for ungdommene. De ønsker tettere oppfølging
«Bli med i gymtimen, og se hvor kjedelig det er» Et kvalitativt prosjekt om ungdomsskoleelevers erfaringer i kroppsøving.
No full textIntroduksjon: Nasjonalt er det økende bekymring for at barn og unge ikke følger Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet (Anderssen, 2008). Skolen blir pekt på som en arena som kan og bør ta ansvar for barn og unges helse. I den forbindelse kan kroppsøving ha en potensiell helseverdi, da det er vist at deltakelse i kroppsøving øker sannsynligheten for å være fysisk aktiv etter endt skolegang (Kirk, 2005). Mange elever deltar ikke i kroppsøving og mangler vurdering i kroppsøving hvert år (Utdanningsdirektoratet, 2018; Vest-AgderFylkeskommune, 2019). Forskning peker på at man i Norge mangler kunnskap om hvordan ungdom opplever kroppsøvingsfaget. For å bedre kunne ivareta denne målgruppen og spesielt de som faller utenfor kroppsøvingstimene, er det et sterkt behov for å se nærmere på erfaringene til disse elevene.
Formål: Dette prosjektet har som hensikt å få en bedre forståelse av erfaringene til elever som sitter på benken fremfor å delta i kroppsøvingstimene på ungdomsskolen. Prosjektet søker å besvare forskningsspørsmålene: Hvilke erfaringer med kroppsøving har elever i ungdomsskolen som ofte velger å sitte på benken? Og hvilke begrunnelser har de for å ikke delta?
Metode: Prosjektet har kvalitativt design og omfatter semistrukturert intervju med fire ungdommer som ikke deltar i kroppsøvingsfaget. Empirien er analysert med tematisk analyse.
Resultater: Ungdommene har ulike forklaringer om hvorfor deltakelsen stoppet opp. De snakker om innholdet som noe de ikke liker i kroppsøvingsfaget. De synes innholdet er ensidig, vanskelig og består av mye ballspill. De har en opplevelse av at læreren forteller hva de skal gjøre, uten å høre på deres ønsker. Ungdommene snakker om hva som skal til for at de skal delta i faget. De ønsker større variasjon i aktiviteter, økt medbestemmelse og moderne aktiviteter. Det å føle seg sett, hørt og tatt på alvor av læreren fremstår som verdifullt for ungdommene. De ønsker tettere oppfølging.publishedVersio
"My body can do magical things": the movement experiences of a man categorized as obese - a phenomenological study
No full textThe copyright for content in Phenomenology & Practice is retained by the author(s), with first publication rights granted to Phenomenology & Practice. By virtue of the open access policy of Phenomenology & Practice, content may be used with proper attribution (to both the author and Phenomenology & Practice) for educational and other non-commercial use.From a medical perspective, exercise and physical activity are valuable tools for losing weight,
through an increase in energy expenditure. However, beyond this instrumental value, physical
activity has meaning for the person experiencing it. Among individuals categorized as obese, that
meaning is often problematic. The aim of this paper is to produce essential knowledge about one
young mans embodied experiences of practicing martial art. Through a phenomenological
analysis of research material concerning the young man’s passionate relationship to martial arts,
we identify ways in which someone who has a body often regarded negatively, might still derive
great pleasure from his movement experiences.Seksjon for kroppsøving og pedagogikk / Department of Physical Educatio
«Å finne ut av hvor skoen trykker» En kvalitativ studie av fysioterapeuters arbeide med barn med overvekt og fedme
No full text«Å finne ut av hvor skoen trykker» - en kvalitativ studie av fysioterapeuters arbeide med barn med overvekt og fedme
Bakgrunn: Verdens helseorganisasjon anser overvekt og fedme som et stort folkehelseproblem. Helsedirektoratet har utviklet nasjonale faglige retningslinjene for forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Her er kostholdsendring og økt fysisk aktivitet sentralt. Retningslinjene peker på fysioterapeuter som viktige i dette arbeidet. Foreliggende forskning viser begrensede resultater på tiltak og intervensjoner. Det foreligger lite forskning på fysioterapeuters erfaringer med å jobbe med dette feltet.
Hensikt: Hensikten med masteroppgaven er å belyse hvilke refleksjoner et utvalg fysioterapeuter i primærhelsetjenesten har om sitt ansvar og sine arbeidsoppgaver i møte med barn med overvekt og fedme, og herunder hvordan fysioterapeuters erfaringer aktualiserer innholdet i de nasjonale faglige retningslinjene for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge.
Teori og metode: Oppgaven anlegger et profesjonsteoretisk perspektiv og anvender begreper fra ulike kunnskapsparadigmer i fysioterapien. Studien er kvalitativ basert på semistrukturerte dybdeintervjuer av syv fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. Dataene er analysert etter inspirasjon fra Braun og Clarce (2006) sin tematiske analyse.
Resultater og diskusjon: Resultatene viser at deltagerne er samstemte om at de som profesjon er viktige i arbeidet med barn med overvekt og fedme, og at deres hovedoppgave innenfor feltet er å fremme fysisk aktivitet og bevegelsesglede. Samtidig er de usikre på om det de har å tilby er tilstrekkelig i møte med kompleks livsstilsproblematikk. De etterlyser tydeligere føringer for hvordan fysioterapeuter kan jobbe med barn med overvekt og fedme i praksis. Livsstilsproblematikk stiller krav til deltagerne som profesjonutøvere. Selv om deltagerne ønsker å se helhetlig på barnet, vender de allikevel tilbake til de mer objektive biomedisinske forståelsene i møte med barna og familiene. Fysioterapeuter manøvrer i et helsevesen hvor kravene til profesjonene stadig er i endring og deltagerne utfordres av dette.
Konklusjon: Deltagerne arbeider med utgangspunkt i ulike kunnskapsparadigmer. På den ene siden er de preget av det biomedisinske kunnskapsparadigme, og på den andre siden psykososiale tilnærminger. Fysioterapiprofesjonens fragmenterte kunnskapsbase utfordrer deltagerne på å arbeide ut ifra en samlet og helhetlig kunnskapsplattform i møte med barn og unge med overvekt og fedme.“How to know where the shoe pinches” - a qualitative study of physiotherapists' work with overweight and obese children
Background: The World Health Organization considers overweight and obesity as a major public health problem. The Norwegian Directorate of Health has developed national professional guidelines for prevention and treatment for overweight and obesity in children and adolescents. Increased physical activity and change in diet are keywords in the guidelines, and physiotherapists are considered as an important profession in this field. The present research shows limited results in treatment and interventions. There is a lack of research available on physiotherapists' experiences of working in this field.
Objective: This master's thesis aims to explore how a selection of physiotherapists working in the primary care reflects about their responsibilities and way of working facing children with overweight and obesity, including how their experiences actualize the content of the national professional guidelines for prevention and treatment for overweight and obesity in children and adolescents.
Theory and method: Using a professional theoretical perspective and concepts from different knowledge paradigms in physiotherapy, the study draws on a qualitative approach using semi-structured interviews of seven physiotherapists working in the primary health care service. The material is analyzed using thematic analysis based on Braun and Clarce (2006).
Results and discussion: There were broad agreement among the participants that they considered themselves important in the interventions for children with overweight and obesity. Their considered to promote physical activity and enjoyment of movement to be their main task in this field. At the same time, they are unsure whether what they have to offer is sufficient facing complex lifestyle issues. They demand clearer guidelines for suggestion how physiotherapists are expected to face overweight and obese children in their clinical practice. Lifestyle change place demands on the participants as professionals. Although the participants want to see the child holistically, they still return to the more objective biomedical understandings working with the children and their families. Physiotherapists maneuver in an ever-changing healthcare system, where the requirements for the professions are constantly in change and the participants are challenged by this.
Conclusion: The participants work from different knowledge paradigms. They are characterized by the biomedical model, but they are also using psychosocial approaches. The physiotherapy profession's knowledgebase is fragmented, and this challenges participants to work from a comprehensive and holistic knowledge platform in encounters with children and adolescents with overweight and obesity.publishedVersio
"My body can do magical things": the movement experiences of a man categorized as obese - a phenomenological study
No full textThe copyright for content in Phenomenology & Practice is retained by the author(s), with first publication rights granted to Phenomenology & Practice. By virtue of the open access policy of Phenomenology & Practice, content may be used with proper attribution (to both the author and Phenomenology & Practice) for educational and other non-commercial use.From a medical perspective, exercise and physical activity are valuable tools for losing weight,
through an increase in energy expenditure. However, beyond this instrumental value, physical
activity has meaning for the person experiencing it. Among individuals categorized as obese, that
meaning is often problematic. The aim of this paper is to produce essential knowledge about one
young mans embodied experiences of practicing martial art. Through a phenomenological
analysis of research material concerning the young man’s passionate relationship to martial arts,
we identify ways in which someone who has a body often regarded negatively, might still derive
great pleasure from his movement experiences.Seksjon for kroppsøving og pedagogikk / Department of Physical Educatio
Når perspektivet endres: Fra fett til erfaring
No full textPurpose: There is an increasing prevalence of overweight and obesity in both children and adults in Norway. Health authorities focus on increased knowledge about exercise and lifestyle. This is also incorporated in most of the treatment approaches available although few have shown to have a lasting effect on weight reduction. Until now our knowledge about the impact of overweight on the individual itself has been limited. This article aims to investigate the experiences of being overweigh in two women. Method: The material consists of interviews with two women. The theoretical framework in the article is the phenomenology of Maurice Merleau-Ponty. The experiences are in the article organized into two themes: Food and exercise. Results: Experience with food and exercise are complex and meaningful. The subjects relations to other people contribute to obesity and that people remain obese. Being closely connected to others, or being distant, can be regulated through food and eating. Exercise is, for the informants, not connected to pleasure. It is talked about as something not desirable, as connected to bad conscience and duty. Food comes forward as both the problem and the solution. The meaning of both social relations and habits are changed during weight loss. Losing weight means experiencing insecurity and increased worries about self value.Conclusion: To consider weight reduction as the only counting criteria in treatment of obesity is problematic. Because of the complexity of the phenomenon, the idea that obese people should eat less and exercise more seems to have little practical relevance. Obese people have deep insights and knowledge about their own relation to food and exercise. It can not be taken for granted that obese people wants to, or can cope emotionally with losing weight
Relational Music Therapy: An Intersubjective Perspective (Gro Trondalen)
No full textThis is a review of the book "Relational Music Therapy: An Intersubjective Perspective" authored by Gro Trondalen.
Title: Relational Music Therapy: An Intersubjective Perspective | Author: Gro Trondalen | Publication year: 2016 | Publisher: Barcelona Publishers | Pages: 177 | ISBN: 978193744018
- …
