1,721,003 research outputs found
The valuable, but increasingly rare green areas : case area Rikåsen
Full text linkI denne oppgaven ble et sammenhengende skogsområde på om lag 200 daa, på Rikåsen i Oppegård kommune kartlagt. Det ble fokusert på naturtyper og arter, men også bruk i form av rekreasjon og friluftsliv. Skogsområdet ligger i et tettbebygd strøk, med nærhet til skole og barnehager, og regnes for å være et svært populært tur- og friluftsområde og en viktig lunge for mange dyr og planter. I dag er området truet av den pågående fortettingen langs de kollektive knutepunktene nær Oslo. Området ble først regulert til boligutbygging i 1989, og det er nå planlagt en ny boligregulering med en enda høyere utnyttelse av området. Oppgavens hovedformål er å undersøke hvilke verdier som vil gå tapt dersom man stadig fjerner slike grøntområder som skogsområdet på Rikåsen.
For å best kunne svare på dette ble områdets arter og naturtyper kartlagt, gjennom type- og beskrivelsessystemet Natur i Norge (NiN). Et system som deler naturen inn i typer basert på hva som påvirker naturen og hvordan artene fordeler seg langs de lokale miljøvariablene. Videre for å kartlegge og systematisere bruken av skogsområdet ble det dannet en såkalt grønn plakat. I grønnplakaten ble områder med verdi for rekreasjon, friluftsliv, lek og idrett kartlagt. Nærheten skogsområdet hadde til skole og barnehager, samt innbyggere av Rikåsen ble også kartlagt.
I skogsområdet ble det funnet totalt syv forskjellige naturtyper fordelt på 18 områder. Dette er naturtyper som alle påvirker naturen forskjellig ved at de har ulik økologisk karakteristikk gjennom en variasjon av arter, tresjikts- dekning og dominans, jord, berggrunn, og fuktighet. Videre viste flere områder tydelig tegn til både lek, friluftsliv, mosjonering, rasting, sport- og idrettsaktiviteter. Det ble registrert seks utsiktpunkter og seks områder med blant annet trehytter, gapahuker og bålplasser. Stier som førte deg gjennom hele skogsområdet ble også registrert, disse hadde tydelige tegn til kontinuerlig bruk. Totalt ble det videre registrert at om lag hele 4275 innbyggere har skogen innenfor en gåavstand på maks 500 meter.
Det kom tydelig fram at flere naturgoder vil forsvinne dersom området på Rikåsen bygges ut, og innbyggerne på Rikåsen må reise langt for å yte tilsvarende friluftsliv andre steder. Generelt i forhold til natur som i liten grad er påvirket av mennesker, regnes området for å være et modernisert økosystem som opplever stor slitasje. Men likevel et område som innehar variasjon og mangfold, og som produserer en rekke økosystemtjenester som stadig blir sjeldnere med den økende fortettingen i Norge. Bygges skogen ut, mister man en av stadig færre grønne lunger, flere arter og naturtyper kan risikere å bli truet og befolkningens fysiske og psykiske helse kan reduseres.In this master thesis a coherent forest area of about 200 daa., at Rikåsen in Oppegård municipality were mapped. The focus was on nature types, species, and different forms of use in terms of recreation and outdoor life. The forest area is located in a densely populated area, close to both school and kindergartens, and is considered to be a very popular hiking and outdoor area, and also an important lung for many animals and plants. Today the area is under threat because of the ongoing densification along the railway stations near the capital Oslo. The area was first regulated for housing development in 1989, and it is now planned a new regulation for housing with an even higher utilization of the area. The main purpose of the assignment is to investigate which values will be lost if green areas like the forest at Rikåsen, keeps on getting removed from cities and towns.M-P
Egnethet for Calamagrostis x acutiflora ‘Karl Foerster’ og Filipendula ulmaria for bruk i regnbed i nordiske klimaer
Full text linkGlobal warming and climate change are giving the Nordic countries drier summers with heavier rains over shorter time periods. This has consequences for urban areas that are vulnerable for flooding. Raingardens are a part of many cities’ stormwater management strategies to prevent flooding. A raingarden is a sunken area covered in vegetation that will delay, infiltrate and clean stormwater run-off from nearby areas. Vegetation is an essential part of a well-functioning raingarden as it uses water, helps with infiltration and prevents clogging as well as it contributes to biodiversity and can be aesthetically pleasing for people. There has been little research on to what species are best suited for use in raingardens in Nordic climates, and where in the raingarden they should be placed. Raingardens typically have three zones of different moisture levels: bottom, slope and margins. Plants suitable for use in raingardens should tolerate both periods of drought and flooding, and in Nordic climates also low winter temperatures and salt from the de-icing of the roads.
This thesis examines the suitability of two species, one native and one cultivar, Filipendula ulmaria and Calamagrostis x acutiflora ‘Karl Foerster’. For each species 420 plants were separated into four watertreatments consisting of ‘drought’ (3 days flooding , 11 days no water), ‘flooding’ (3 days of flooding, 4 days of no water), ‘cycles’ (1 day of flooding, 6 days of no water) and ‘control’ (watering normally twice a week) that lasted for 8 weeks under an open greenhouse in Norway. All plants survived the treatments and results show that both species are suitable candidates for raingardens in Nordic climates, though C. x acutiflora ‘Karl Foerster’ should not be used in places where temperatures reach below -15 °C. Filipendula ulmaria was more tolerant to flooding than C. x acutiflora ‘Karl Foerster’, and C. x acutiflora ‘Karl Foerster’ more tolerant to drought than F. ulmaria. Both species are suitable for use in slope and bottom while C. x acutiflora ‘Karl Foerster’ is also suitable for use in margins of raingardens.Global oppvarming og klimaendringer vil gi nordiske land tørrere somre med flere ekstreme nedbørseventer. Dette får konsekvenser for urbane områder som er sårbare for oversvømmelser. Regnbed er en del av mange byers overvannshåndteringstiltak for å unngå oversvømmelser. Regnbed er en vegetasjonsdekket forsenkning i terrenget som infiltrerer, fordrøyer, renser og forsinker overvannet fra omkringliggende områder. Vegetasjon er en essensiell del av et velfungerende regnbed da den forbruker vann, hjelper med infiltrasjon og forhindrer tetting av jorda, i tillegg til at det bidrar til biologisk mangfold og kan være estetisk vakkert for mennesker. Det har vært lite forskning på hvilke arter som er best egnet til bruk i regnbed i nordiske klimaer, og hvor i regnbedet de bør plasseres. Regnbed har vanligvis tre soner med forskjellige fuktighetsnivåer: bunn, skråning og kant. Planter som er egnet for bruk i regnbed bør tåle både perioder med tørke og oversvømmelse, og i nordiske klimaer også lave vintertemperaturer og salt fra vintervedlikehold av veiene.
Denne oppgaven undersøker egnetheten til to arter, en stedegen og en kultivar, Filipendula ulmaria og Calamagrostis x acutiflora ‘Karl Foerster’. Fra hver av artene ble 420 planter utsatt for fire ulike vannbehandlinger som består av 'tørke' (3 dager stående i vann, 11 dager uten vann), 'flom' (3 dager stående i vann, 4 dager uten vann), 'sykluser' (1 dag stående i vann, 6 dager uten vann) og 'kontroll' (vanning normalt to ganger i uken) i 8 uker under et åpent drivhus i Norge. Alle plantene overlevde behandlingene og resultatene viser at begge artene er egnede kandidater til regnbed i nordiske klimaer, selv om C. x acutiflora ' Karl Foerster ' ikke bør brukes på steder der temperaturen når under -15 ° C. Filipendula ulmaria var mer tolerant mot lengre perioder med oversvømmelse enn C. x acutiflora 'Karl Foerster ', og C. x acutiflora 'Karl Foerster' mer tolerant mot tørke enn F. ulmaria. Begge artene er egnet for bruk i skråning og bunn, mens C. x acutiflora 'Karl Foerster' også er egnet til bruk i kantsone i regnbed.M-L
Hvordan påvirker utbyggingen av vindkraftverk omliggende kystlynghei?
Full text linkKystlynghei er en treløs, heipreget naturtype formet av beiting og brenning over tusenvis av år. Kystlynghei har sin utbredelse i et belte fra Portugal til Lofoten, men trues av arealendringer og opphørt skjøtsel. I Norge gjenstår kun 10 % av de opprinnelige kystlyngheiene (Artsdatabanken, 2018b). Norge har forpliktet seg til å bevare biologisk mangfold gjennom den nye naturavtalen på FNs naturtoppmøte i desember 2022 (FN-sambandet, 2022).
Natur ødelegges og arter utryddes raskere enn noen sinne. Allikevel bygges det stadig ned mer natur til fordel for kraftproduksjon. Bare de 5 siste årene er det bygget 40 nye vindkraftverk i Norge (NVE, 2023). I denne bacheloroppgaven sees det nærmere på hvordan utbyggingen av vindkraftverk har påvirket kystlyngheia på Haramsøya. Har kystlyngheia utenfor inngrepet blitt påvirket av utbyggingen? Vil ugras- og fremmedarter kunne spre seg videre inn i kystlyngheia? Er det realistisk at kystlyngheia vil kunne gjenetablere seg der det er gjort inngrep?B-L
Pollinatorpassasjer i bymiljø
No full textFokuset på problemene rundt pollinatorer begynner å få mer og mer plass i planleggingen. Dette er et relativt nytt tema hvor flere av tiltakene er nye. Ved enkle grep som allerede eksisterer i vår verktøykasse skal jeg vise hvordan man kan planlegge for å få insekter inn i og gjennom en by planlagt for mennesker.
Passasjen skal være for både mennesker og insekter, for å vise at planlegging for insektene ikke går på bekostning av planlegging for mennesker. Det å få fremmet en sameksistens er viktig, og noe vi må jobbe hardt for i årene framover for å oppnå, om vi ønsker å se insekter i byen.
Utviklingen av et skalasystem gjør analysering av områder lettere. Skalaene vil etter like kriterier gi områdene poengscorer. Poengscoren viser hvilke områder man bør starte å utbedre, eller hvilke områder man slipper å utbedre.
Ved å kartlegge et strekke som krysser Trondheim by og velge ut tre områder som eksempler, ser jeg på hvordan det å planlegge for både mennesker og insekter er mulig, og enkle konkrete tiltak som kan gjennomføres
Planning of wind power plant in coastal heathland
Full text linkBehovet for mer fornybar energi i Norge, har ført til at planlegging og utbygging av vindkraftverk på land har økt de siste årene. Utbygging av vindkraftverk på land er mest utbredt langs kysten i Norge, pga. vindforhold og energieffekt, og det er samtidig her det finnes mest av naturtypen kystlynghei, som navnet tilsier. Det har ført til at kystlynghei som naturtype, med sitt artsmangfold og økologiske prosesser, er mer og mer utsatt for utbygging, selv om kystlynghei er en utvalgt naturtype. Arealendringer er naturmangfoldets største trussel, og i tillegg en trussel mot klimaet, ved at inngrep i naturen fører til utslipp av karbondioksid. Andre konsekvenser av inngrep i naturen er habitatfragmentering, habitatødeleggelse, at stedegne arter forsvinner som følge av omstrukturering i jord og endring av næringsinnhold, samt etablering av fremmedarter.
I forbindelse med denne oppgaven er det gjort ruteanalyser på Faurefjellet, i Bjerkreim, sør i Rogaland, hvor det i utgangspunktet var planlagt for vindkraftverk. Målet med ruteanalysen var å finne ut av hvilke arter som vokser i området. Artssammensetningen gir en pekepinn på næringsinnhold, jordforhold og hvilken type kystlynghei som kan finnes her, samt hvilke konsekvenser en eventuell utbygging i området kunne gitt for naturen. Videre diskuteres det hvorfor det er viktig å ta vare på kystlynghei.The need for more renewable energy in Norway has led to an increase in the planning and development of landbased wind energy in recent years. The development of landbased wind energy, is most widespread along the coast of Norway, due to wind conditions and energy effect. It is also where most of the coastal heathland is located, as the name implies. This has led to coastal heathland, with its diversity and ecological processes, being more exposed to development, even though coastal heathland is a selected nature type. Land changes are the greatest threat to natural diversity, and also a threat to the climate, as interventions in nature lead to emissions of carbon dioxide. Other consequences of intervention in nature are habitat fragmentation, habitat destruction, species disappearing as a result of soil restructuring and changes in nutrient content, as well as the establishment of alien species.
This thesis includes a route analyze from Faurefjellet in Bjerkreim, south of Rogaland, where wind power were initially planned. The aim of the route analysis was to find out the species composition here. The species composition gives an indication of nutrient content, soil conditions and which type of coastal heathland that can be found here, as well as the consequences any development in the area could have on nature. Furthermore, it is discussed why it is important to take care of coastal heathland.B-L
Vurdering av revegetert steinbrudd i Songa, sett i sammenheng med revegetert steinbrudd i Bitdalen : resultater etter 1 år
No full textI Norge har det de siste 50 årene vært en økning av inngrep i fjellet. Vegetasjonen i fjellet er generelt under press og vekstsesongen er kortere her enn i lavlandet, noe som gjør naturen i fjellet spesielt sårbar mot inngrep. Økt kunnskap rundt revegeteringer i høyereliggende områder kan være viktig for å øke antallet vellykkede revegeteringsprosjekt i disse områdene.
Vegetasjonsutviklingen etter første vekstsesong i et restaurert område i Songa, Vinje kommune, ble undersøkt og sammenlignet med vegetasjonsutviklingen etter første vekstsesong i et restaurert område i Bitdalen, Vinje kommune. Begge de berørte områdene ligger i nordboreal sone, og var lokasjonen for et steinbrudd. Ved opphør av steinuttak, ble begge de berørte områdene revegetert ved bruk av hjemmehørende transplanterte torver. Det var begge steder et mål om å tilbakeføre den opprinnelige vegetasjonen. Ved datainnsamling ble ruter på 1x1 meter, langs ulike transekter, undersøkt både i berørt og i intakt område. For å lettere kunne tolke dataene, ble ulike biotiske og abiotiske faktorer også registrert ved datainnsamling.
Det ble registrert vegetasjon i ruter uten torv både i Songa og i Bitdalen. I Bitdalen var det generelt flere arter per rute uten torv, enn i Songa. Likevel ser det ut som at tilbakeføringen hadde kommet lengre i Songa enn i Bitdalen. I Bitdalen var det tydelige beiteskader på vegetasjonen i det berørte området, noe det ikke var i Songa. I tillegg ble flere av artene på det berørte området i Bitdalen ikke registrert i intakt område, og flere var typiske ugressarter/pionerarter. I det berørte området i Songa var det mange av de hjemmehørende artene som ble registrert, og mange av disse ble ikke registrert i berørt område i Bitdalen.
Det var signifikant flere arter fra gressfamilien i rutene uten torv i Bitdalen enn i Songa. Siden gress kan være med på å hemme veksten av andre arter, kan det tenkes at tilbakeføringen vil skje fortere i Songa enn i Bitdalen. Videre oppfølging av det berørte område i Songa er nødvendig for å undersøke om tilbakeføringen går fortere i Songa enn i Bitdalen. I tillegg vil en videre oppfølging av det berørte området i Songa være viktig for å følge opp beitetrykket på området, slik at man eventuelt kan sette inn oppfølgende tiltak om nødvendig. Dette vil være viktig for å unngå forsinkelser i tilbakeføringen, og slik at den forringede naturen kan bli gjenopprettet
Vegetasjonsrestaurering etter rehabilitering av dam Bitdalen : resultater etter 10 år
Full text linkDenne oppgaven skal vurdere tiltak ved vegetasjonsrestaurering av et steinbrudd i Bitdalen, Vinje kommune, Telemark fylke. Steinbruddet ble anlagt under rehabiliteringen av dam Bitdalen, og etter anleggsslutt i 2008 ble steinbruddet restaurert. Ulike tiltak under restaureringen skulle redusere negative konsekvenser ved naturinngrepet. Etablering av stedegne arter ble tilrettelagt ved tilbakelegging av stedegne torver. Dette skulle sikre naturlig revegetering av området, med mål om at den nyetablerte vegetasjonen skulle ligne omgivelsene rundt.
Registreringer i steinbruddet ble gjort i 2008, 2009, 2010, 2011 og 2018. Forekomst av karplantearter ble registrert med ruteanalyser. I tillegg ble jorderosjon, jordtype og fuktighet i jorda, samt beiting på vegetasjonen undersøkt. Dataene fra registreringene bidrar til en vurdering av restaureringstiltakene.
Etter 10 er det restaurerte området fortsatt ulik omgivelsene rundt. Dekningsgraden av åpen jord ble redusert fra 80 % til 3 % i løpet av studieperioden. I 2018 ble 33 arter av karplanter registrert. Arter med stor forekomst var engkvein (Agrostis capillaris), torvull (Eriophorum vaginatum), sølvbunke (Deschampsia cespitosa), trådsiv (Juncus filiformis), flaskestarr (Carex rostrata), røsslyng (Calluna vulgaris), duskull (Eriophorum angustifolium) og dvergbjørk (Betula nana). Sammenlignet med 2011 var det stor økning i dekningsgraden av de stedegne artene torvull (+ 9 %), duskull (+ 14 %), trådsiv (+ 14 %), flaskestarr (+ 24 %), dvergbjørk (+ 11 %) og røsslyng (+ 17 %) i 2018. Samtidig viste engkvein nedgang i 2018 (- 7 %) sammenlignet med 2011, noe som kan tyde på at etableringen av stedegne arter kan utkonkurrere uønskede arter som engkvein. De tilbakelagte torvene bidro til etablering av blåbær (Vaccinum myrtillus), røsslyng, dvergbjørk, smyle (Avenella flexuosa) og torvull. Fjellbjørk (Betula ssp. tortuosa) hadde høyere dekningsgrad i 2011 enn i 2018, men ble registrert i flere ruter i 2018. Det kan tyde på at fjellbjørka kan klare å etablere seg i nye områder, men at etableringen tar tid. Den lave forekomsten av vier (Salix spp.) kan forklares av beiting. Vegetasjonssamfunn i etableringsfasen i fjellområder er sårbare for forstyrrelser, noe som gjør at revegetering kan være en langsom prosess
Restoration and management plan of Tananger coastal heathland
Full text linkCoastal heathland development started about 5000 years ago, as a result of humans
cutting trees and burning along the coast. Traditionally, coastal heathlands have been
composed of a mosaic containing different habitats cleared of trees. Calluna vulgaris is
the most important species characterizing heathlands, and thanks to its dominant
presence, grazing may be performed all-year round. In the past, the burning of areas
within the heathlands, was performed regularly on a rotational basis, to favour the
regrowth of new Calluna vulgaris. Additionally, it has had an important role as fodder of
high value during the winter. Today, coastal heathlands are endangered landscapes,
wherever they still exist in Europe. The abandonment of the land, as a result of changes
in the economic model, has triggered a gradual loss of this cultural landscape, so
dependent on disturbances such as burning and grazing. The main aim of this thesis has
been to assess the current status of Tananger coastal heathland, and then to make a
tailor-made restoration and management plan, to be implemented by Sola Kommune
over the coming years. The species composition was recorded by the creation of
inspection lines across the area, as well as by cataloguing the different vegetation types
that are present today. All data recorded was introduced in a Geographic Information
System program in order to create maps for further analysis. Tananger coastal heathland
is today highly encroached by shrubs, trees, grasses and herbs, mainly as a consequence
of people having abandoned traditional farming techniques. That is why, a restoration
and management plan has been suggested, with the purpose of removing all woody
vegetation from the area, as well as reintroducing traditional management methods,
such as burning and grazing.M-P
Pollinatorpassages in city environments
Full text linkFokuset på problemene rundt pollinatorer begynner å få mer og mer plass i planleggingen. Dette er et relativt nytt tema hvor flere av tiltakene er nye. Ved enkle grep som allerede eksisterer i vår verktøykasse skal jeg vise hvordan man kan planlegge for å få insekter inn i og gjennom en by planlagt for mennesker.
Passasjen skal være for både mennesker og insekter, for å vise at planlegging for insektene ikke går på bekostning av planlegging for mennesker. Det å få fremmet en sameksistens er viktig, og noe vi må jobbe hardt for i årene framover for å oppnå, om vi ønsker å se insekter i byen.
Utviklingen av et skalasystem gjør analysering av områder lettere. Skalaene vil etter like kriterier gi områdene poengscorer. Poengscoren viser hvilke områder man bør starte å utbedre, eller hvilke områder man slipper å utbedre.
Ved å kartlegge et strekke som krysser Trondheim by og velge ut tre områder som eksempler, ser jeg på hvordan det å planlegge for både mennesker og insekter er mulig, og enkle konkrete tiltak som kan gjennomføres.The focus on the problems around pollinators is starting to get a bigger space in planning. It is a relatively new topic where the measures are untried. By simple steps that already exist in our toolbox, I will show how to plan to get insects into and through a city designed for humans.
The passage will be for both humans and insects. To show that planning for the insects does not come at the expense of planning for humans. Promoting coexistence is important, and something we must work on in the years to come, if we want to keep seeing insects in cities.
The development of a scale system makes analysis of areas easier. Based on the same criteria, the scales will give the areas a score. The score shows which areas you should start to improve, or which areas you do not need to improve.
By mapping an area that crosses the city of Trondheim and selecting three small areas as examples, I look at how planning for both humans and insects is possible, and specific measures that can be taken within these areas.M-L
Busker i norske regnbed
Full text linkPlanter spiller en sentral rolle i klimaregnskapet. De negative konsekvensene av klimakrisen og naturkrisen er størst på våre nordlige breddegrader. Økt ekstremvær som styrtregn er en alvorlig følge av at mye av naturen har blitt fjernet til fordel for landbruk og bebyggelse. Ved å tilbakeføre vegetasjonen i åpen overvannshåndtering etterlignes måten naturen håndterer vannet på. Vannet kan ledes inn i regnbed for å øke infiltrasjonen. Plantene bidrar til fordrøyning av vannmassene, og faren for flom og oversvømmelse reduseres.
I Norge begrenser vinterens frost og kulde utvalget av planter som kan leve i naturen. I regnbed er det ytterligere hydrologiske utfordringer som plantene må tåle. Regnbed er en forholdsvis ny grønnstruktur som ikke er forsket mye på i Norge. Artene som i størst grad brukes i norske regnbed er prydgress og stauder.
Ved å benytte busker dannes det flere nisjer og sjikt i vegetasjonen. Variert vegetasjon tiltrekker seg et større mangfold av dyr. Økt bruk av busker vil også bidra til den estetiske utformingen i arealplanleggingen.
Buskeslagene amerikadiervilla (Diervilla sessilifolia), rødpil ‘Nana’ (Salix purupurea ‘Nana’), rips ‘Rød Hollandsk’ (Ribes rubrum ‘Rød Hollandsk’) og solbær ‘Kristin’ E (Ribes nigrum ‘Kristin’ E) er studert ett år etter etablering i regnbed i Øygårdsdalen i Grimstad. Dataene er innhentet under et 5 dagers feltarbeid i Grimstad mellom 2 - 6 august 2021. Totalt 488 individer er målt og vurdert i henhold til høyde, areal, årsvekst, helhetsinntrykk, skadedyrangrep, plassering og bakkevinkel. De 4 buskeslagene er fordelt over 6 bed. Målet med oppgaven er å finne ut hvordan artene har klart seg, hvilke egenskaper artene har og hvilke forhold de trives best under.
Samtlige buskeslag er tørketolerante planter som foretrekker de fuktigere plasseringene og bedene. Samtlige arter tiltrekker seg også pollinerende insekter. Rødpil ‘Nana’ takler de tørreste og bratteste forholdene best. Den har veldig god årsvekst. Til tross for kraftig skadedyrangrep har rødpil ‘Nana’ fremdeles stor prydverdi. Den er en god bunndekker med frodig form og kan skape skjulesteder for dyr. Amerikadiervilla er den minst tørketålende arten. Den bør helst plantes i regnbedenes fuktigste bunnpartier. Her sprer den seg med rotutløpere og kan på sikt lage et tett vegetasjonsdekke. Planten er en fremmed art uten økologisk og invaderende risiko. Det er likevel en fordel å plassere den i et avgrenset felt for å hindre spredning til naturen. Det rødlige bladverket gir planten ekstra prydverdi og de gule blomstene tiltrekker seg insekter. Amerikadiervilla er en lite brukt art i Norge og kan derfor være vanskeligere å oppdrive. Den bør samplantes med passende arter for å forenkle vedlikeholdet ved plantedød. Rips ‘Rød Hollandsk’ lider mest av tørkestress, klorose og skjemmende skadedyrsangrep. Den bør helst stå i fuktigere områder av regnbed for å ikke få svekket motstandsdyktigheten. Buskene har få og høye grener med lav årsvekst. Det er den minst flatterende arten i anlegget. Solbær ‘Kristin’ E trives best der det er fuktige forhold. De fleste plantene i anlegget vurderes som «akseptable», og kan anslås som en tørketålende art. Bærene er friske og svarte, til glede for mange forbipasserende. De bør derfor plantes nær fotgjengerfelt for å hindre tråkk i bedene.
Med den korte etableringstiden, skadedyrangrepene og de klimatiske forholdene tatt i betraktning kan det konkluderes med at samtlige arter er egnet for norske regnbed i sone H1.
Denne studien gir et grunnlag for videre forskning på busker for økt bærekraft og biomangfold i norske regnbed.Plants play a key role in the climate accounts. The negative consequences of the climate crisis and the natural crisis are severe in the northern latitudes. Increased extreme weather such as torrential rain is a serious consequence of agriculture and urbanization, which have caused major nature destruction. By returning the vegetation to open surface water management, the way nature handles the water is imitated. The water can be led into rain gardens to increase infiltration. The plants contribute to the diversion of the water masses, and the risk of flooding is reduced.
In Norway, winter frost and cold limit the range of plants that can live in nature. In rain gardens, there are additional hydrological challenges that the plants must withstand. Rain beds are a relatively new green structure that has not been much researched in Norway. The species that are most used in Norwegian rain beds are ornamental grasses and perennials.
By using shrubs, several niches and layers are formed in the vegetation. Varied vegetation attracts a greater diversity of animals. Increased use of shrubs will also contribute to the aesthetic design of spatial planning.
The shrubs American diervilla (Diervilla sessilifolia), red willow 'Nana' (Salix purupurea 'Nana'), red currants 'Rød Hollandsk' (Ribes rubrum 'Rød Hollandsk') and black currants 'Kristin' E (Ribes nigrum 'Kristin' E) have been studied one year after establishment in a rain bed in Øygårdsdalen in Grimstad. The data were obtained during a 5-day fieldwork in Grimstad between 2 - 6 August 2021. A total of 488 individuals were measured and assessed according to height, area, annual growth, overall impression, pest infestation, ground angle and location. The 4 shrubs are distributed over 6 rain beds. The aim of the thesis is to find the plant species state of health, what properties the species have and what conditions they thrive best under.
All shrubs are drought tolerant plants that prefer the wetter locations and beds. All species also attract pollinating insects. Red arrow ‘Nana’ copes best with the driest and steepest conditions. It has very good annual growth. Despite severe pest infestation, the red arrow ‘Nana’ still has great ornamental value. It is a good ground cover with a lush shape and can create hiding places for animals. American diervilla is the least drought tolerant species. It should preferably be planted in the wettest bottom parts of the rain beds. Here it spreads with root shoots and can eventually create a dense vegetation cover. The plant is an alien species without ecological and invasive risk. It is still an advantage to place it in a limited field to prevent it from spreading to nature. The red coloured foliage gives the plant extra ornamental value and the yellow flowers attract insects. American diervilla is a less commonly used species in Norway and can therefore be more difficult to find. It should be co-planted with suitable species to facilitate maintenance in the event of plant death. Red currant 'Rød Hollandsk' suffers most from drought stress, chlorosis and pest infestations. It should preferably be placed in wetter areas of rain beds so as not to weaken the resistance. The shrubs have few and high branches with low annual growth. It is the least flattering species of the 4. Black currant ‘Kristin’ E thrives best in humid conditions. The plants in the rain garden are considered “acceptable” and the species can be estimated as drought tolerant. The berries are fresh and black, to the delight of many passers-by. Black currant ‘Kristin’ E should therefore be planted near pedestrian crossings to prevent trampling on the beds.
Considering the short establishment time, the pest infestations and the climatic conditions, it can be concluded that all species are suitable for Norwegian rain beds in zone H1.
This study provides a basis for further research on shrubs for increased sustainability and biodiversity in Norwegian rain gardens.M-P
- …
