1,721,042 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
The present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Development of a health-related quality of life tool for adolescents and young adults with cancer
Importance: a diagnosis of cancer during adolescence and young adulthood (AYA) disrupts key developmental stages impacting multiple domains of health-related quality of life (HRQoL). To provide a comprehensive assessment of the HRQoL issues of AYAs, a questionnaire dedicated to this age group is needed.Objective: develop a European Organisation for Research and Treatment of Cancer (EORTC) Quality of Life Group (QLG) questionnaire measuring HRQoL issues of relevance and importance to AYAs aged 14-39 years with cancer to supplement the cancer generic measure, EORTC QLQ-C30. Design: this survey study was informed by a systematic review of AYA oncology literature published up until 2015 and interviews with AYAs with cancer and health care professionals (HCPs) between 2015-2024. A draft questionnaire was created and tested for relevance and importance. Exploratory Factor Analysis (EFA) identified questionnaire sub-scales. Internal consistency of items within domains was checked using Cronbach's alpha.Setting: participants were recruited from cancer treatment centres across multiple countries.Participants: participants included HCPs and AYAs (14-39 years) receiving treatment for cancer, completed treatment within the past 12 months or receiving palliative care. Main outcome; the primary study outcome was the development of a HRQoL questionnaire assessing issues of importance and relevance to AYAs with cancer.Results: a total of 365 AYAs aged 14-39 years and 28 HCPs from 20 countries were involved in this survey study. Pilot testing of the draft questionnaire resulted in a 30-item questionnaire covering five sub-scales: Activity limitations, Worry about cancer and the future, Self-esteem, Relationships and Positive outlook, and nine single questions. Reliability testing indicated good internal consistency (Cronbach’s alpha range between 0.66 and 0.77). Questions about re-evaluation of priorities and motivation to live life to the full were the most relevant (89% and 84% of AYAs respectively). Concerns about appearance changes and fertility were identified as priority questions (24% AYAs). Conclusion: in this survey study of the HRQoL issues experienced by AYAs with cancer we developed and tested the EORTC QLQ-AYA30 ,a cross-cultural, comprehensive, acceptable, and reliable assessment of HRQoL for use in clinical practice, trials, and research. Future international validation work will further test the QLQ-AYA30.<br/
Hvilke erfaringer har intensivsykepleiere med å fremme toleranse av non-invasive ventilation (NIV) til akutt respiratorisk syke barn på generell intensivavdeling. En kvailtativ studie.
Sammendrag
Bakgrunn: Akutte respirasjonsproblemer er den hyppigste årsaken til innleggelse av barn i intensivavdelinger. Kompetanseheving av intensivsykepleiere som arbeider med akutt kritisk syke barn er derfor nødvendig. Non-invasive ventilation (NIV) er en stadig mer anvendt behandling til barn med akutt respirasjonsproblemer. Det finnes lite forskning på intensivsykepleieres erfaring med NIV til barn.
Hensikt og problemstilling: Hensikten med studien var å skaffe kunnskap og erfaringer, som intensivsykepleiere i generell intensivavdeling har fra sitt arbeid med NIV til barn. Dette kan bidra til å øke intensivsykepleieres kompetanse med å fremme toleranse av NIV til akutt respiratorisk syke barn.
Problemstilling: Hvilke erfaringer har intensivsykepleiere med å fremme toleranse av non-invasive ventilation (NIV) til akutt respiratorisk syke barn på generell intensivavdeling.
Metode: Oppgaven har et kvalitativt design. Vi gjennomførte tre semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med til sammen ni intensivsykepleiere ved to generelle intensivavdelinger, i to forskjellige helseforetak. Med utgangspunkt i Lindseth og Nordbergs analysemetode med fenomenologisk hermeneutisk tilnærming analyserte vi innhentede data.
Resultater: Analysen resulterte i tre hovedtemaer og åtte subtemaer: 1. Å finne sin indre trygghet- opplevelse av stress, å finne trygghet gjennom kunnskap og kompetanse. 2. Å roe barnet- å bruke hele seg selv, viktigheten av å involvere foreldrene, bruk av medikamenter. 3. Å være avhengig av et godt teamarbeid i rolige omgivelser- kommunikasjon og samarbeid i rolige omgivelser, å oppleve trygghet med et godt tverrfaglig samarbeid.
Konklusjon: Intensivsykepleieres kompetanse, godt samarbeid og gode prosedyrer fremmer toleranse av NIV til barn. Intensivsykepleieres ikke medikamentelle intervensjoner og foreldrenes nærhet er essensielle faktorer for å fremme toleranse av NIV til barn.
Nøkkelord: Intensivsykepleiere, erfaringer, fremme, toleranse, NIV, akutt respirasjonssvikt, barn, generell intensivavdeling.Summary
Summary:
Background: Acute respiratory problems are the most frequent reason for admission of children to intensive care units. Competence upgrading of intensive care nurses who work with acutely critically ill children is therefore necessary. Non-invasive ventilation (NIV) is an increasingly used treatment for children with acute respiratory problems. There is little research on intensive care nurses´ experience with NIV for children.
Purpose and problem: The purpose of the study was to obtain knowledge and experiences that intensive care nurses in general intensive care unit have from their work with NIV for children. This can help to increase intensive care nurses' competence in promoting tolerance of NIV to acutely respiratory ill children. Research Question: What experience do intensive care nurses' have in promoting tolerance of non-invasive ventilation (NIV) to acutely respiratory ill children in a general intensive care unit.
Method: The assignment has a qualitative design. We conducted three semi-structured focus group interviews with a total of nine intensive care nurses at two general intensive care units, in two different health facilities. Based on Lindseth and Nordberg's analysis method with a phenomenological hermeneutic approach, we analyzed the collected data.
Results: The analysis resulted in three main themes and eight subthemes: 1. To find one´s inner calm - experience of stress, to find security through knowledge and competence. 2. Calming the child –using one's whole self, the importance of involving the parent, use of pharmaceuticals. 3. To be depending on good teamwork in calm surroundings – communication and cooperation in calm surroundings, to experience security with good interdisciplinary cooperation.
Conclusion: The intensive care nurses experience a lot of stress in promoting tolerance of NIV in children. The intensive care nurses experience that small children under the age of one do not experience much discomfort when they receive treatment with NIV. Pharmaceuticals are rarely given to children under one year of age to promote tolerance of NIV, Non-pharmalcological interventions are actively used. The proximity of the parents promotes tolerance of NIV in children. Employed children´s nurses in the department raise the competence of the intensive care nurses.
Key Words: Intensive care nurses, experiences, promotion, tolerance, NIV, acute respiratory failure, children, general intensive care unit
Variations on the Author
“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
We provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
"En hårfin balanse mellom å beskytte og stille krav" En kvalitativ studie om intensivsykepleieres erfaring med våkne respiratorpasienter
Sammendrag
Bakgrunn: Stadig flere får komplisert intensivbehandling med behov for respiratorbehandling. Dyp sedasjon forlenger respiratorbehandling, og kan medføre flere negative konsekvenser for pasientens rehabiliteringspotensiale. I dagens retningslinjer ønsker man primært å smertelindre, deretter vurdere behov for sedasjon.Anbefalte retningslinjer gjenspeiler ikke alltid dagens sedasjonspraksis.
Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke norske intensivsykepleieres erfaring med våkne respiratorpasienter. Kunnskapen vil bidra til å belyse utfordringer, samt avdekke gode intervensjoner for å best oppnå nasjonale anbefalinger knyttet til lett sedasjon.
Metode: Det er benyttet et kvalitativt forskningsdesign, med en fenomenologisk/hermeneutisk tilnærming. Det ble gjennomført 8 semistrukturerte dybdeintervju av norske intensivsykepleiere fra 2 generelle intensivavdelinger. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av Braun & Clarke`s tematisk analyse.
Resultater: To hovedtemaer kom frem: En hårfin balanse mellom å beskytte og stille krav, og betydningen av felles ambisjoner og tilrettelagt arbeidsmiljø. Intensivsykepleiere opplevde det utfordrende å arbeide med våkne respiratorpasienter. Samspillet mellom intensivsykepleier og pasient var betydningsfullt. Tilstrekkelig kompetanse og erfaring var nødvendig for å balansere pasientens behov for beskyttelse og samtidig sikre fremgang i pasientens rehabilitering. Pårørende kom frem som viktige støttespillere. Det var vanskelig å oppnå ønsket sedasjonspraksis på grunn av manglende tilrettelagt arbeidsmiljø, arbeidsstruktur og samarbeid i behandlingsteamet. Felles ambisjoner i det tverrprofesjonelle behandlingsteamet var nødvendig for å lykkes med anbefalt praksis.
Konklusjon: Intensivsykepleiere har en betydningsfull rolle i pasientsentrert omsorg. Økt kompetanse og ansvar kan gi intensivsykepleiere bedre mestringsevne i møte med utfordringer knyttet til lett sedasjon. Systemet kan ha en nøkkelrolle for å endre kulturen i avdelingen, samt iverksette virksomme implementeringsstrategier og tilrettelegge for et helsefremmende miljø.
Nøkkelord: Mekanisk ventilasjon, lett sedasjon, intensivsykepleier, erfaring, pasientsentrert omsorg
Fysisk aktivitet og livskvalitet etter endt kjemoterapi blant norske kvinner med gynekologisk kreft
Sammendrag
Bakgrunn: Fysisk aktivitet er en viktig del i rehabiliteringen etter kreftbehandling, og kan bidra til økt fysisk funksjon og livskvalitet, samt redusere kreftrelaterte bivirkninger.
Hensikt: Å undersøke om gynekologiske kreftpasienter etter endt kreftbehandling oppfyller anbefalingene om minimum 150 minutter moderat fysisk aktivitet i uka, og hvorvidt det finnes en sammenheng mellom fysisk aktivitet og livskvalitet.
Metode: Baseline data fra en prospektiv studie er benyttet for å utforske hensikten med vår studie. Informasjon om fysisk aktivitet og helse-relatert livskvalitet er innhentet gjennom selvrapporteringsskjemaene International Physical Activity Questionnaire (IPAQ), og European Organization of Research and Treatment of Cancer, Quality of Life Questionnaire Core 30 (EORTC QLQ C30). Multippel regresjonsanalyse ble benyttet for å utforske sammenhenger mellom fysisk aktivitet og livskvalitet.
Resultater: Totalt 173 kvinner som hadde mottatt kombinasjonsbehandling (operasjon og kjemoterapi) ble inkludert i studien. Hundre-og-atten kvinner (68,2%) oppfylte anbefalingen om fysisk aktivitet, med et signifikant høyere aktivitetsnivå. Aktiviteter av lavere intensitet var den foretrukne aktiviteten, hvor de mest aktive kvinnene rapporterte om bedre global helsestatus/Qol, funksjonsskår og lavere symptombyrde. Denne studien fant ingen sammenheng mellom fysisk aktivitet (MET) og livskvalitet, hvor grad av fatigue og smerte hadde en sterkere sammenheng.
Konklusjon: Oppfyllelse av anbefalingen om fysisk aktivitet er gjennomførbart for gynekologiske kreftpasienter etter endt kombinasjonsbehandling, og bør oppfordres til økt aktivitet. Å være fysisk aktivt viste sammenhenger med en bedre helse-relatert livskvalitet profil. Helsepersonell bør i større grad være oppmerksom betydningen av symptombyrde ved kreftbehandling, slik at adekvate tiltak kan iverksettes og muliggjøre økt fysisk aktivitet.
Nøkkelord: gynekologi, kreft, kjemoterapi, livskvalitet, helserelatert livskvalitet, fysisk aktivitet, voksen, kvinne
Hvilke erfaringer har intensivsykepleiere med å fremme toleranse av non- invasive ventilation (NIV) til akutt respiratorisk syke barn på generell intensivavdeling En kvalitativ studie.
Sammendrag
Bakgrunn: Akutte respirasjonsproblemer er den hyppigste årsaken til innleggelse av barn i
intensivavdelinger. Kompetanseheving av intensivsykepleiere som arbeider med akutt kritisk
syke barn er derfor nødvendig. Non-invasive ventilation (NIV) er en stadig mer anvendt
behandling til barn med akutt respirasjonsproblemer. Det finnes lite forskning på
intensivsykepleieres erfaring med NIV til barn.
Hensikt og problemstilling: Hensikten med studien var å skaffe kunnskap og erfaringer, som
intensivsykepleiere i generell intensivavdeling har fra sitt arbeid med NIV til barn. Dette kan
bidra til å øke intensivsykepleieres kompetanse med å fremme toleranse av NIV til akutt
respiratorisk syke barn. Problemstilling: Hvilke erfaringer har intensivsykepleiere med å
fremme toleranse av non-invasive ventilation (NIV) til akutt respiratorisk syke barn på
generell intensivavdeling.
Metode: Oppgaven har et kvalitativt design. Vi gjennomførte tre semistrukturerte
fokusgruppeintervjuer med til sammen ni intensivsykepleiere ved to generelle
intensivavdelinger, i to forskjellige helseforetak. Med utgangspunkt i Lindseth og Nordbergs
analysemetode med fenomenologisk hermeneutisk tilnærming analyserte vi innhentede data.
Resultater: Analysen resulterte i tre hovedtemaer og åtte subtemaer: 1. Å finne sin indre
trygghet- opplevelse av stress, å finne trygghet gjennom kunnskap og kompetanse. 2. Å roe
barnet- å bruke hele seg selv, viktigheten av å involvere foreldrene, bruk av medikamenter. 3.
Å være avhengig av et godt teamarbeid i rolige omgivelser- kommunikasjon og samarbeid i
rolige omgivelser, å oppleve trygghet med et godt tverrfaglig samarbeid.
Konklusjon: Intensivsykepleieres kompetanse, godt samarbeid og gode prosedyrer fremmer
toleranse av NIV til barn. Intensivsykepleieres ikke- medikamentelle intervensjoner og
foreldrenes nærhet er essensielle faktorer for å fremme toleranse av NIV til barn.
Nøkkelord: Intensivsykepleiere, erfaringer, fremme, toleranse, NIV, akutt respirasjonssvikt,
barn, generell intensivavdeling.
Summary
Background: Acute respiratory problems are the most frequent reason for admission of
children to intensive care units. Competence upgrading of intensive care nurses who work
with acutely critically ill children is therefore necessary. Non-invasive ventilation (NIV) is an
increasingly used treatment for children with acute respiratory problems. There is little
research on intensive care nurses´ experience with NIV for children.
Purpose and problem: The purpose of the study was to obtain knowledge and experiences
that intensive care nurses in general intensive care unit have from their work with NIV for
children. This can help to increase intensive care nurses' competence in promoting tolerance
of NIV to acutely respiratory ill children. Research Question: What experience do intensive
care nurses' have in promoting tolerance of non-invasive ventilation (NIV) to acutely
respiratory ill children in a general intensive care unit.
Method: The assignment has a qualitative design. We conducted three semi-structured focus
group interviews with a total of nine intensive care nurses at two general intensive care units,
in two different health facilities. Based on Lindseth and Nordberg's analysis method with a
phenomenological hermeneutic approach, we analyzed the collected data.
Results: The analysis resulted in three main themes and eight subthemes: 1. To find one´s
inner calm - experience of stress, to find security through knowledge and competence. 2.
Calming the child –using one's whole self, the importance of involving the parent, use of
pharmaceuticals. 3. To be depending on good teamwork in calm surroundings –
communication and cooperation in calm surroundings, to experience security with good
interdisciplinary cooperation.
Conclusion: Intensive care nurses´ competence, good cooperation and good procedures
promote tolerance of NIV in children. Intensive care nurses´ non- pharmalogical interventions
and parents´ proximity are essential factors in promoting tolerance of NIV in children.
Key Words: Intensive care nurses, experiences, promotion, tolerance, NIV, acute respiratory
failure, children, general intensive care unit
Hvilke erfaringer har sykepleier og barnesykepleier med bruk av meldeplikt til barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt og mishandling av barn og unge innlagt i spesialisthelsetjenesten?
Bakgrunn: Sykepleiere og barnesykepleiere som arbeider med barn og unge i spesialisthelsetjenesten er i en unik posisjon til å identifisere omsorgssvikt og mishandling. Omsorgssvikt og mishandling trenger identifikasjon og tiltak fra fagpersoner som har kunnskaper om omsorgssvikt/mishandling, barnevernstjenesten og lovverket.
Formål og problemstilling: Formålet med studien var å kaste lys på et sensitivt og etisk utfordrende tema i spesialisthelsetjenesten, ved å se på sykepleieres og barnesykepleieres erfaringer med bruk av meldeplikt til barnevernet. Problemstilling:
Hvilke erfaringer har sykepleier og barnesykepleier med bruk av meldeplikt til barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt og mishandling av barn innlagt i spesialisthelsetjenesten?
Metode: Vi har valgt kvalitativt design. Datamateriale ble samlet inn gjennom 12 semistrukturert individualintervju av sykepleiere og barnesykepleiere som arbeider med barn i spesialisthelsetjenesten. Vi benyttet fenomenologisk hermeneutisk metode for analyse.
Resultater: Analysen resulterte i fire hovedtema og tolv subtemaer. 1. Helsepersonell og meldeplikt; Sykepleiere og barnesykepleiere trenger mer kunnskaper for å bli bedre til å identifisere omsorgssvikt og mishandling. 2. Er det nok å være bekymret; de trenger opplæring i lovverket som regulerer meldeplikten. 3. Barnevern til sorg og glede; bedret samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og barneverntjenesten. 4. Spesialisthelsetjenesten – skal ivareta barns rettigheter; det trengs verktøy, flytskjema og klare retningslinjer ved mistanke om omsorgssvikt og mishandling.
Konklusjon: Verktøy og flytskjema for å identifisere omsorgssvikt og mishandling tilpasset barn/unge som innlegges spesialisthelsetjenesten bør utarbeides. Det vil være behov for forskning på implikasjon og effekten av et slik hjelpemiddel i spesialisthelsetjenesten.
Nøkkelord: sykepleier, barnesykepleier, erfaring, opplevelse, omsorgssvikt, mishandling, neglekt, meldeplikt, barnevernet, spesialisthelsetjenest
- …
