28 research outputs found
Language Mixing in American Norwegian Noun Phrases
Get PDFThis article investigates the morphosyntax of American Norwegian noun phrases that show mixing between Norwegian and English and proposes a formal analysis of these. The data show a distinct pattern characterized by English content items occurring together with Norwegian functional material such as determiners and suffixes. In the article, it will be argued that an exoskeletal approach to grammar is ideally suited to capture this empirical pattern. This framework crucially separates the realization of functional and non-functional terminals in an abstract, syntactic structure. Insertion of functional exponents is restricted by feature matching, whereas insertion into non-functional terminals is radically less restrictive. English exponents for noun stems are thus easily inserted into open positions in the structure, whereas functional exponents are typically drawn from Norwegian, as these are better matches to feature bundles comprising definiteness, number, and gender. In addition to the typical mixing pattern, the article addresses an unexpected empirical phenomenon, the occurrence of the English plural -s, and proposes a possible analysis for this using the exoskeletal framework. The formal analysis of American Norwegian noun phrases also exemplifies how an exoskeletal approach complies with the ideal of a Null theory of language mixing.publishedVersionCopyright Brita Ramsevik Riksem, 2018. Open Access CC-BY-N
Language mixing in American Norwegian noun phrases. An exoskeletal analysis of synchronic and diachronic patterns.
Get PDFThe overall objective of the current dissertation is to investigate the morphosyntax of noun phrases in the heritage language American Norwegian (AmNo) that show mixing between English and Norwegian. AmNo was spoken by Norwegian immigrants to America in the years roughly from 1850 to 1920, and has been maintained by some of their descendants. Frequent usage of English items is characteristic of the language. Here I examine AmNo from both a synchronic and diachronic perspective, uncovering a generally consistent and systematic pattern of language mixing. A late-insertion exoskeletal model is employed to provide formal analyses of the observed patterns in the empirical material.
The dissertation contains three articles addressing the issue of language mixing in AmNo noun phrases from different perspectives. The first article presents empirical evidence that favors an exoskeletal model in analyzing language mixing, as compared to a mainstream lexicalist model. The exoskeletal model crucially separates syntactic structures from their phonological realizations. Moreover, realization of functional features is restricted by feature matching, whereas insertion of non-functional terminals is less restrictive. The second and third articles employ such a model in analyzing synchronic and diachronic patterns of language mixing in AmNo noun phrases, respectively. The former exploits data in the recently collected Corpus of American Norwegian Speech and finds a distinct pattern: English noun stems are incorporated into Norwegian structures and provided with Norwegian functional suffixes and determiners. The pattern is successfully analyzed in the late-insertion exoskeletal model. The third article conducts a diachronic investigation of the language mixing pattern in AmNo noun phrases by comparing the recently collected data with material collected by Einar Haugen in the 1930s and 1940s. The categories of number and definiteness are studied in detail and systematic changes are found: Norwegian functional suffixes are occasionally omitted or replaced by English alternatives. This is attributed to structural reanalysis of the AmNo grammar.
In combination, a thorough investigation of mixed AmNo noun phrases is provided, as well as a discussion of the mechanisms of language mixing in general. A late-insertion exoskeletal model is arguably well suited to account for language mixing without exploiting theoretical mechanisms other than those required for the analysis of monolingual speech. Thus, this model can be seen as a null theory of language mixing
Grammatikk i fagfornyinga: formidling av kjerneelementet språk som system og moglegheit i tre lærebøker
No full textFagfornyinga tredde i kraft for første året for vidaregåande (VG1( 1 i august 2020. Då kom det blant anna nye læreplanar med nye kompetansemål, tverrfaglege emne og kjerneelement. Det er difor interessant å sjå på kva måte lærebøkene formidlar ny element. Dette er også viktig å ta tak i då godkjenningsordninga for lærebøker vart avskaffa for tjue år sidan og tolkingsrommet for forfattarane er difor stort. Denne masteroppgåva tek føre seg fagfornyinga i norskfaget med hovudfokus på kjerneelementet språk som system og moglegheit.
Problemstillinga for oppgåva er: På kva måte vert grammatikk formidla i lærebøker i fagfornyinga?
Eg svarar på problemstillinga mi ved å ta føre meg tre lærebøker som vart utgitt i forbinding med Fagfornyinga: Grip teksten, Intertekst og Moment. Studien er ei kvalitativ komparativ innhaldsanalyse av desse tre lærebøkene. Desse analysane er sett i samanheng i eit komparativ perspektiv. For å undersøke på kva måte grammatikk vert formidla, tek analysen utgangspunkt i fire tema ved grammatikk. Analysen har sett på om bøkene formidlar eit preskriptivt eller deskriptivt syn på grammatikk (jf. Åfarli 2000). Chomsky sin teori om den formelle grammatikken og Halliday sin funksjonelle grammatikk. For å sjå på kva lærebøkene har lagt vekt på, er det viktig å sjå på kva som har vore sentralt i tidlegare læreplanar, Hertzberg (1995) sine legitimeringsargument for grammatikkundervisning vert viktige element i analysen. Her har eg plukka ut tre av dei fem legitimeringsargumenta som er mest sentrale: framandspråksargumentet, språkferdigheitsargumentet og metaspråksargumentet som alle har vore viktig i arbeid med grammatikk i skulen. Analysen ser også på dei didaktiske vurderingane og ser på kva måte bøkene legg opp til arbeid med grammatikk.
Dei viktigaste funna i analysen er at lærebøkene formidlar grammatikk ulikt, til dømes didaktiske tenkepausar og tabellar. Hovudskilnadane er synet på om grammatikk skal formidlast med eit preskriptivt eller deskriptivt syn og i kva grad dei ulike legitimeringsargumenta er sentrale. Når kjerneelementet, som ein ny komponent i Fagfornyinga, skal presenterast og setjast ut i praksis, kunne det å hatt retningslinjer for dette vore ein god ide. For grammatikkopplæringa for elevane og for kjerneelementet språk som system og moglegheit er funna her sentrale i arbeidet med grammatikkundervisning, då det tydeleg viser variasjon
Language Mixing and Diachronic Change: American Norwegian Noun Phrases Then and Now
Get PDFThis article investigates the diachronic development of language mixing within noun phrases in the heritage language American Norwegian. By comparing data collected in the 1930s and 1940s with recently collected data, I present and discuss patterns showing systematic changes, specifically concerning the categories number and definiteness. Moreover, I propose two potential analyses of these patterns based on an exoskeletal approach to grammar. This theoretical framework crucially separates the abstract syntactic structure from its phonological exponents, and the analyses that are discussed consider both the structure and the exponents as the origins of the change
«Det er viktig for dem å vise at de er fra det stedet og at de er stolt av dialekten sin.»
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker ungdomsskoleelevers beskrivelser av egen, og andres, dialekt, sett i sammenheng med de sosiokulturelle begrepene identitet og tilhørighet. For å undersøke dette vil elevenes forståelse av disse dimensjonene, samt sammenhengen mellom dem, utforskes. Dette blir gjort ved å analysere elevenes egne beskrivelser innsamlet gjennom et spørreskjema om dialekt. Oppgaven har et kvalitativt forskningsfokus da formålet er å undersøke elevenes beskrivelser i dybden, for å få et mangfold av perspektiver som kan belyse oppgavens problemstilling. Analysen følger en abduktiv tilnærming, hvor analysekategoriene, personlig og sosial identitet samt geografisk og sosial tilhørighet, var forhåndsstrukturert, men der datamaterialet og teori også styrte forskningsfokuset. Oppgaven har hovedsakelig en tematisk forankring innen sosiolingvistikk og sosiokulturell lingvistikk.
Av studien kommer det frem at flere av elevene beskriver en stolthet knyttet til dialekten sin, der dialekt beskrives som en viktig del av deres identitet, ved at elevene beskriver den som en del av seg selv. Mange trekker frem viktigheten av å kunne snakke sin egen dialekt, både hos seg selv og hos andre, men veier samtidig dette opp imot betydningen av å bli forstått, eller å forstå andre. De fleste elevene mener dialekt knytter folk til et sted, og mange nevner i forlengelsen av denne koblingen også en stolthetsfølelse av stedet de kommer fra, med dialekt som et viktig bindeledd for dette. Dette viser en tydelig sammenheng mellom dialekt, og de sosiokulturelle fenomenene identitet og tilhørighet. Det kommer også frem et skille mellom elevenes måte å beskrive dialekt på, der noen beskriver egen dialekt ut ifra dialektens kjennetegn og videre hvordan dette gir identifikasjonsgrunnlag hos dem. Mens andre, beskriver dialekten sin ved å skille den fra andres, eller ved å understreke hva eleven ikke identifiserer seg med ved andre sosiale grupper eller språksamfunn. Dette gir samlet sett et stort mangfold av perspektiver på elevers beskrivelser av egen og andres dialekt, sett i sammenheng med de sosiokulturelle fenomenene identitet og tilhørighet. Noe som videre kan presisere den didaktiske verdien av å fremheve elevers perspektiver og beskrivelser av dialekt.This master's thesis examines secondary school students' descriptions of their own, and others', dialect, seen in the context of the sociocultural concepts of identity and belonging. To investigate this, the students' understanding of these dimensions, as well as the connection between them, will be explored. This will be done by analysing the students' own descriptions collected through a questionnaire about dialect. The thesis has a qualitative research focus as the purpose is to examine the students' descriptions in depth, in order to get a diversity of perspectives that can shed light on the thesis problem. The analysis follows an abductive approach, where the analytical categories, personal and social identity, and geographical and social belonging, were pre-structured, but where the data and theory also guided the research focus. The thesis is mainly thematically rooted in sociolinguistics and sociocultural linguistics.
The study reveals that several of the students describe a sense of pride in their dialect, describing it as an important part of their identity, with the students describing it as a part of themselves. Many emphasise the importance of being able to speak their own dialect, both for themselves and for others, but at the same time weigh this against the importance of being understood, or understanding others. Most students believe that dialect connects people to a place, and as an extension of this connection, many also mention a sense of pride in the place they come from, with dialect as an important link for this. This shows a clear connection between dialect and the sociocultural phenomena of identity and belonging. A distinction also emerges between the students' ways of describing dialect, with some describing their own dialect on the basis of the dialect's characteristics and how this provides them with a basis for identification. Others describe their own dialect by distinguishing it from that of others, or by emphasising what the learner does not identify with in other social groups or language communities. All in all, this provides a wide variety of perspectives on students' descriptions of their own and others' dialect, seen in the context of the sociocultural phenomena of identity and belonging. This can further emphasise the didactic value of highlighting students' perspectives and descriptions of dialect
Bokmål som sidemål – ei kvalitativ undersøking av korleis lærarar reflekterer om og forheld seg til sidemålsundervisninga i det nynorske kjerneområdet
No full textI dag har om lag 12 % av elevane i norsk skule nynorsk som hovudmål og bokmål som sidemål (Statistisk sentralbyrå, 2021), noko som vil seie at det er ganske mange elevar som skal ha sidemålsopplæring i bokmål. Likevel er dette emnet lite undersøkt, og forskinga på dette temaet er minimal.
Med dette som utgangspunkt undersøker denne studien nettopp dette emnet, bokmål som sidemål. Gjennom kvalitative forskingsintervju med fem norsklærarar som arbeider ved skular kor nynorsk er hovudmål, er målet å finne ut noko om korleis desse lærarane tenkjer om og prioriterer i sidemålsopplæringa i skulen. Med bakgrunn i sosiokulturelle perspektiv på språk, som haldningar og ideologiar, og lærarkognisjon (Borg, 2003) og Language Awareness (Svalberg, 2007, s.288), og grammatiske sideblikk på opplæringa, tek denne studien opp spørsmål kring haldningar og gjennomføring av sidemålsopplæring.
Eitt av hovudfunna i denne studien er at måtane desse lærarane snakkar om sidemål på, er sterkt prega av korleis sidemål vert omtala på samfunnsnivå. Lærarane brukar meir tid på å snakke om nynorsk som sidemål, og legitimere det, framfor å faktisk snakke om bokmål som sidemål. Den asymmetriske maktrelasjonen mellom bokmål og nynorsk (Bull, 2004), speglar seg òg att i skular kor nynorsk er majoritetsspråket. Det kjem òg fram at målet med sidemålsopplæringa er eine og aleine å kunne skrive på sidemålet, og ikkje nødvendigvis å ha oversikta over dei to språka. Grammatikkundervisninga er til for å gjere elevane til betre skrivarar, og består difor av tips og triks for korrekt skriving. Fleire av lærarane fortel at elevane skriv godt på sidemålet sitt før dei startar med eksplisitt undervisning, noko som gjer at dei kan utsetje emnet og nedprioritere sidemålsundervisninga. Elevane sine forkunnskapar i bokmål vert grunngjeve i at elevane i stor grad vert eksponerte for sidemålet sitt, og den implisitte læringa av bokmål erstattar dermed den eksplisitte læringa.
Dette leier fram til eitt av mine hovudpoeng i denne studien, som er at ein treng den eksplisitte undervisninga i språkopplæringa, kor ein legg til rette for bevisstheita kring språksystema. På denne måten vil elevane kunne lære å skrive både på sidemålet og hovudmålet sitt. Då vil sidemålsundervisninga vere ein del av den heilskaplege norskopplæringa, og gjere elevane til bevisste og trygge språkbrukarar i begge språk
Language Mixing and Diachronic Change: American Norwegian Noun Phrases Then and Now
No full textThis article investigates the diachronic development of language mixing within noun phrases in the heritage language American Norwegian. By comparing data collected in the 1930s and 1940s with recently collected data, I present and discuss patterns showing systematic changes, specifically concerning the categories number and definiteness. Moreover, I propose two potential analyses of these patterns based on an exoskeletal approach to grammar. This theoretical framework crucially separates the abstract syntactic structure from its phonological exponents, and the analyses that are discussed consider both the structure and the exponents as the origins of the change
Compound-Internal Language Mixing in American Norwegian
Get PDFThis paper investigates cases of compounding in the heritage language American Norwegian (AmNo), where elements from Norwegian and English are mixed word-internally, e.g., hoste-candy ‘cough candy’, where the Norwegian item hoste ‘cough’ is combined with the English item candy. Norwegian and English create compounds in similar ways, but with certain important differences, e.g., the use of linking elements. Based on data from the Corpus of American Nordic Speech, we investigate the encounter of these two languages within one word and find that both Norwegian and English lexical items occur as both left-hand and right-hand members of mixed compounds. Moreover, these mixed compounds are generally accompanied by Norwegian functional items. Hence, we argue that the overall structure of mixed compounds in AmNo is Norwegian, and English lexical items may be inserted into specific positions. This is successfully analyzed in a DM/exoskeletal model of grammar. We show that our results are in line with what we expect based on previous accounts of AmNo language mixing and Norwegian compounds, and our specific focus on compound-internal mixing provides a novel perspective and new insights into both the structure of compounds and the nature of language mixing
Language Mixing in American Norwegian Noun Phrases
No full textThis article investigates the morphosyntax of American Norwegian noun phrases that show mixing between Norwegian and English and proposes a formal analysis of these. The data show a distinct pattern characterized by English content items occurring together with Norwegian functional material such as determiners and suffixes. In the article, it will be argued that an exoskeletal approach to grammar is ideally suited to capture this empirical pattern. This framework crucially separates the realization of functional and non-functional terminals in an abstract, syntactic structure. Insertion of functional exponents is restricted by feature matching, whereas insertion into non-functional terminals is radically less restrictive. English exponents for noun stems are thus easily inserted into open positions in the structure, whereas functional exponents are typically drawn from Norwegian, as these are better matches to feature bundles comprising definiteness, number, and gender. In addition to the typical mixing pattern, the article addresses an unexpected empirical phenomenon, the occurrence of the English plural -s, and proposes a possible analysis for this using the exoskeletal framework. The formal analysis of American Norwegian noun phrases also exemplifies how an exoskeletal approach complies with the ideal of a Null theory of language mixing
Syntaks og ortografi: Nye rammer for språknormering
No full textI denne oppgåva undersøker eg kva konsekvensar det vil ha for språknormering om ho var basert på generativ grammatikk. Språknormering er ei grein under språkplanlegging, og handlar om å fastsetje konkrete reglar for eit språk. Verksemda dreiar seg i hovudsak om skriftspråket og står ofte i skjeringspunktet mellom vitskap og ideologi. Dette har vore tilfelle i det norske språksamfunnet, der det ofte knyter seg sterke kjensler til språkspørsmål. Forskingsobjektet i generativ grammatikk er ein internalisert og medfødd språkkompetanse. Med denne som grunnlag vil normeringa dermed dreie seg primært om språket sjølv,
For å kome fram til den mest adekvate framstillinga av den internaliserte språkkompetansen ser eg på to forskjellige tilnærmingar til minimalismeprogrammet i generativ grammatikk. Desse to tilnærmingane skil seg frå kvarandre når det gjeld korleis dei forklarar syntaktisk strukturbygging og grensesnittet mellom syntaks og leksikon. Tilnærminga eg argumenterer for at er den mest adekvate framstillinga av språkkompetansen, er ei ny-konstruksjonistisk rammeanalyse. Rammeanalysen set opp eit prinsipielt skilje mellom grammatisk ramme og leksikalske innhaldsord. Formelle, grammatiske eigenskapar er knytte til sjølvstendige strukturar eller rammer for setningar, som leksikalske innhaldsord deretter kan setjast inn i. Skiljet mellom system (grammatikk) og innhald (ordstammar) vil ha konsekvensar for ein normeringssituasjon.
Hovudargumentet i denne oppgåva er at fastsette språknormer bør spegle internaliserte språknormer. Det grammatiske systemet i dei internaliserte normene viser seg å vere temmeleg fast og robust, og er derfor skildra som essensen i språket. Systemet omfattar då både systemstruktur og systemuttrykk. Fastsette normer for systemet bør følgjeleg vere tronge og faste. Leksikalske innhaldsord har ein friare natur og opnar for språkleg kreativitet og fleksibilitet. Normeringa av desse bør derfor vere liberal.
For å konkretisere konsekvensane for normering, har eg nytta vurderingar og døme frå innstillinga til ny nynorsk rettskriving frå 2011. Som ei forlenging av feltet diskuterer eg òg kort nokre konsekvensar teorien har for språkopplæring, ettersom dette er ein sentral arena kor språkbrukaren møter normene
