1,720,975 research outputs found
Innsattes levekår 2014. Før, under og etter soning
Rapporten om innsattes levekår baserer seg på en intervjuundersøkelse som ble
gjennomført i norske fengsler høsten 2014. Rapporten beskriver livet til de innsatte
før soning, og i noen grad livet under soningen og planene etter løslatelse. For å
sammenlikne de innsatte med den øvrige befolkningen ble det brukt referansegrupper, som hadde like demografiske kjennetegn, fra SSBs levekårsundersøkelser.
Flesteparten av innsatte er menn og flertallet er under 40 år. Syv av ti personer i
undersøkelsen var ikke innvandrere. Personer med utvisningsvedtak og
varetektsfengslede var ekskludert fra utvalget. Andelen innvandrere i den totale
fengselspopulasjonen kan derfor være noe høyere. De innsatte hadde i større grad
enn referansegruppen vært aleneboende og i mindre grad bodd i parforhold med
barn før innsettelsen. Andelen som var skilt eller separert var også høyere enn i
sammenliknbare grupper. 46 prosent sonet sin første dom og 54 prosent hadde
sonet fengselsdommer tidligere.
Mange innsatte hadde hatt en vanskelig oppvekst. 32 prosent hadde lite penger
sammenliknet med andre eller var blant de fattigste i nabolaget. En høy andel har
hatt negative opplevelser i barndommen. For eksempel har 40 prosent opplevd å bli
mishandlet i oppveksten, 38 prosent bodde med noen som hadde alkohol- eller
narkotikaproblemer i oppveksten og 41 prosent har opplevd at noen i familien satt i
fengsel. Innsatte som har sonet tidligere dommer og yngre innsatte hadde
gjennomgående vært utsatt for flere av disse negative opplevelsene i oppveksten
enn andre innsatte.
Levekårene til de innsatte før soning er gjennomgående dårligere enn i sammenliknbare grupper av den øvrige befolkningen. 68 prosent bodde i en bolig de eide
eller leide, mot 98 prosent av referansegruppen. Utdanningsnivå og yrkesaktivitet
er også klart lavere enn blant andre det er naturlig å sammenlikne dem med. 66
prosent har ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning, og kun 36
prosent var i arbeid ved innsettelse. I referansegruppen er andelene henholdsvis 24
og 82 prosent. Andelen med økonomiske problemer var også høyere blant de
innsatte.
En større andel av innsatte enn i referansegruppen vurderer helsen sin som dårlig,
og det er mer vanlig å ha diverse symptomer på fysiske og psykiske lidelser. En av
fem innsatte vurderer helsen sin som dårlig eller svært dårlig, og et flertall har en
varig sykdom eller lidelse. Alle helseindikatorene er klart dårligere for de eldre enn
yngre innsatte. En stor andel har også flere indikatorer på psykiske lidelser.
Andelen som har blitt utsatt for vold og trusler før innsettelse er klart høyere enn
blant dem vi sammenlikner med. Et flertall av innsatte hadde brukt narkotika i året
før de ble innsatt. Dette er høyere enn i referansegruppen, og forskjellen er særlig
tydelig i andelen som har brukt tunge stoffer. Det er en mindre klar forskjell i
andelen som drikker alkohol, men det er mer vanlig blant innsatte å drikke seg
beruset ofte.
Flesteparten av innsatte har venner eller familie de kan snakke med eller som kan
hjelpe ved problemer, men andelen uten slike nære kontakter er høyere enn i
referansegruppen. Omtrent fire av ti mangler noen de kan snakke med i fengselet, og
en like stor andel har ikke hatt besøk de siste tre månedene. De innsatte utviser også
mindre tillit til at andre er til å stole på og at folk flest vil behandle dem rimlig.
Alt i alt finner vi at det store flertallet av innsatte har levekårsproblemer på ett eller
flere områder. Den største andelen med flere levekårsproblemer finner vi blant
innsatte under 40 år, innsatte på korte dommer og innsatte som har sonet tidligere
dommer. 18 prosent av innsatte tror at mulighetene for at de ikke begår nye
lovbrudd etter løslatelsen er ganske små eller små
Reise- og ferieundersøkelsen 2013: Dokumentasjon
Reise- og ferieundersøkelsen er en videreføring av Statistisk sentralbyrås
omnibusundersøkelse (1992–2004). Det gjennomføres fire datainnsamlinger årlig.
Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner, samt å
gjennomføre datainnsamling for annen offisiell statistikk. Det samles altså ikke
bare inn data om reiser og ferier i Reise- og ferieundersøkelsen. Noen temaer
gjentas hvert kvartal, mens andre kun blir gjennomført én gang.
I denne dokumentasjonsrapporten presenteres en metodisk dokumentasjon av
datainnsamlingen. De fire kvartalene presenteres hver for seg, før de samlede
resultatene for året blir presentert.
Den viktigste årsaken til frafall er at vi ikke klarer å komme i kontakt med
respondentene. SSB fikk ikke kontakt med mellom 20 og 25 prosent av utvalget,
mens rundt 15 prosent aktivt nektet å delta.
Utdanningsnivå er det kjennemerke som ser ut til å ha en klarest påvikning på
svarprosenten. Jo høyere utdanning, jo høyere svarvillighet. Alder har også en
signifikant påvirkning og en høyere andel av eldre enn yngre respondenter blir
intervjuet. Det er særlig kontaktraten som er høyere for eldre og høyere utdannede
svarpersoner
Levekårsundersøkelse blant innsatte 2014. Dokumentasjonsnotat
Statistisk sentralbyrå gjennomførte høsten 2014 en undersøkelsen om levekår blant innsatte i norske fengsler. SSB gjennomførte også en tilsvarende undersøkelse i 2003. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge levekår før og under soning for de innsatte og deres tanker om fremtiden. Utvalget på 520 personer ble tilfeldig trukket blant innsatte over 18 år som ikke satt i varetekt eller hadde utvisningsvedtak.
Av det trukne utvalget var det 11 prosent som viste seg å ikke oppfylle utvalgskriteriene (avgang), og bruttoutvalget ble da på 463 personer. Intervjuene ble gjennomført ved at intervjuerne besøkte fengslene og intervjuet de innsatte. Det ble oppnådd intervju med 57 prosent av bruttoutvalget. Den viktigste årsaken til frafall var at de innsatte som ble trukket ut ikke ønsket å delta. Denne gruppen utgjorde 21 prosent av bruttoutvalget. I tillegg var det 15 prosent av utvalget vi ikke kom i kontakt med. I denne rapporten dokumenterer vi skjevheter som følge av dette frafallet, og vektene som er laget for å justere for det.JustisdepartementetpublishedVersio
Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2012: Dokumentasjonsrapport
SSB har siden 1967 gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier.
Fra og med 1991 har SSB hvert år gjennomført kvartalsvise undersøkelser om
mediebruk. I 2012 inkluderte også undersøkelsen en del om kulturbruk. Denne har
tidligere vært inkludert i 1991, 1994, 1997, 2000, 2004 og 2008.
Det ble trukket et utvalg på 3 388 personer i alderen 9–79 år. 59 prosent av
bruttoutvalget svarte på undersøkelsen. Dette er lavere enn i 2011. Vi kom ikke i
kontakt med 20 prosent av utvalget, og dette var den viktigste grunnen til frafall.
Økning i andel vi ikke kommer i kontakt med er den viktigste årsaken til at
svarprosenten har vært fallende over tid. Den nest viktigste frafallsårsaken i 2012
var at respondenter ikke ønsket å delta.
I intervjuet får hver respondent en referansedag som han eller hun skal oppgi
mediebruket for. Svarprosenten er ganske lik for alle referansedagene, men
respondenter som skal oppgi mediebruken på søndag hadde høyest svarprosent og
respondenter med torsdag lavest.
Rapporten undersøker om frafallet har introdusert skjevheter for kjennetegnene
alder, kjønn, landsdel, utdanning og innvandringsbakgrunn. Avvikene mellom
netto- og bruttoutvalgene er små, og vil i de fleste tilfeller ha liten betydning for
analysene. Det er ingen avvik mellom kjønnene, men vi finner noen avvik mellom
aldersgruppene. Personer i alderen 25–44 år er noe underrepresentert i
nettoutvalget, mens personer mellom 67 og 79 år er noe overrepresentert. Det er
også avvik på utdannelsesnivå og innvandringsbakgrunn. Personer med grunnskole
som høyeste utdanning har deltatt i mindre grad enn gjennomsnittet og personer
med høyere utdanning har deltatt i større grad. Respondenter født utenfor Norge
utgjør også en mindre del av netto- enn bruttoutvalget
Undersøkelse om frivillig innsats 2014: Dokumentasjonsrapport
Undersøkelsen om frivillig innsats ble gjennomført som en telefonundersøkelse i november og desember 2014. Dette var tredje gang Statistisk sentralbyrå samlet inn informasjon om dette temaet. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2009, og temaet var med som en del av omnibusundersøkelsen i andre kvartal 2004. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens deltakelse i frivillige organisasjoner, både i form av frivillig arbeid og økonomisk støtte. Undersøkelsen skal også kartlegge frivillig arbeid for andre organisasjoner og for venner og familie. Utvalget på 3 400 personer ble
tilfeldig trukket fra folkeregisteret blant personer i alderen 16-79 år.
Det ble oppnådd intervju med 57 prosent av utvalget. Den viktigste årsaken til at vi ikke fikk svar fra
alle, var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget. Andelen vi ikke oppnådde kontakt med
var på 27 prosent. I tillegg var det 13 prosent som oppga at de ikke ville delta. I denne rapporten dokumenterer vi skjevheter som følge av dette frafallet, og vektene som er laget for å justere for det
Reise- og ferieundersøkelsen 2014: Dokumentasjon
Reise- og ferieundersøkelsen er en videreføring av Statistisk sentralbyrås omnibusundersøkelse (1992–
2004). Det gjennomføres fire datainnsamlinger årlig. Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge
nordmenns reisevaner, samt å gjennomføre datainnsamling for annen offisiell statistikk. Det samles
altså ikke bare inn data om reiser og ferier i Reise- og ferieundersøkelsen. Noen temaer gjentas hvert
kvartal, mens andre kun blir gjennomført én gang.
I denne dokumentasjonsrapporten presenteres en metodisk dokumentasjon av datainnsamlingen. De
fire kvartalene presenteres hver for seg, før de samlede resultatene for året blir presentert.
Den viktigste årsaken til frafall er at vi ikke klarer å komme i kontakt med respondentene. SSB fikk
ikke kontakt med mellom 17 og 26 prosent av utvalget, mens rundt 15 prosent ikke ønsket å delta.
Utdanningsnivå er det kjennemerket som ser ut til å ha en klarest påvirkning på svarprosenten. Jo høyere utdanning, jo høyere svarvillighet. Alder har også en signifikant påvirkning, og en høyere andel av
eldre enn yngre respondenter deltok i undersøkelsen . Kontaktraten er høyere for eldre og personer
med høyere utdanning
Balancing budgets. Political explanations of central government’s budget balance
This thesis tries to identify which political and societal factors influence central governments' fiscal balance. It conducts the analysis using the statistical technique longitudinal multilevel models. 46 electoral democracies are covered between 1980 and 2006. The research method used makes it possible to reliably study whether permanent features influence the countries fiscal balance. Such features were likely to affect outcomes as permanent differences in deficit levels have existed between countries, and in the empirical analysis they are found to have a significant influence. In previous research time-varying political factors have been found to influence the budgetary balance of countries, and in recent years some scholars have claimed that permanent political institutions might also influence deficit levels. The paper follows in this tradition but finds that the quality of governance (strength of rule of law, levels of corruption and the strength of the bureaucracy) has a more decisive impact on deficit levels that the choice of institutions. The choice of political leadership, e.g. the number or ideology of parties in government, that have dominated much previous research into the political effect on fiscal behaviour are not found to significantly explain the phenomenon
Lokalpolitiker- og rådmannsundersøkelsen 2010/2011: Dokumentasjonsrapport
SSB gjennomførte våren 2011 en ny runde av lokalpolitiker- og
rådmannsundersøkelsen. Undersøkelsen av lokalpolitikerne skulle gi informasjon
om kommunestyrerepresentantene valgt for perioden 2007-2011. Det har tidligere
blitt gjennomført tilsvarende undersøkelser for valgperiodene 1991-1995,
1995-1999, 1999-2003 og 2003-2007. Undersøkelser av rådmenn har
tidligere blitt gjennomført i 1998 og 2003.
Utvalget av lokalpolitikere besto av samtlige kommunestyrerepresentanter fra 120
kommuner spredt rundt hele landet og ordførerne og varaordførerne fra resten av
kommunene. Utvalgsplanen ga store kommuner større trekksannsynlighet enn små
kommuner og de er derfor noe overrepresentert i utvalget. Dette ga et utvalg på
4361 personer. Rådmannsundersøkelsen var en fulltelling og ble sendt til alle 430
rådmenn i Norge.
Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av selvadministrert skjema i perioden
mars til mai 2011. Ved første utsendelse mottok respondentene et papirskjema.
Etter noen uker sendte SSB en påminnelse til dem som ennå ikke hadde svart. Etter
ytterligere noen uker, sendte SSB papirskjemaet ut på nytt til dem som fremdeles
ikke hadde svart.
2297 personer besvarte lokalpolitikerundersøkelsen noe som utgjør 53 prosent av
bruttoutvalget. 1956, eller 47 prosent av bruttoutvalget, returnerte ikke skjemaet
innen svarfristen, mens 110 av respondentene i det originale utvalget hadde avgått
fra målpopulasjonen og 33 skjemaer kom i retur. Eldre respondenter svarte i større
grad enn yngre respondenter.
I rådmannsundersøkelsen fikk vi svar fra 281 kommuner som utgjør 65 prosent av
bruttoutvalget. Her var det ikke noen store forskjeller i svarprosenter mellom ulike
grupper
Reise- og ferieundersøkelsen 2012: Dokumentasjonsrapport
Reise- og ferieundersøkelsen er en videreføring av Statistisk sentralbyrås
omnibusundersøkelse (1992–2004). Det gjennomføres fire datainnsamlinger årlig.
Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner, samt å
gjennomføre datainnsamling for annen offisiell statistikk. Det samles altså ikke
bare inn data om reiser og ferier i Reise- og ferieundersøkelsen. Noen temaer
gjentas hvert kvartal, mens andre kun blir gjennomført én gang.
I denne dokumentasjonsrapporten presenteres en metodisk dokumentasjon av
datainnsamlingen. De fire kvartalene presenteres hver for seg, før de samlede
resultatene for året blir presentert.
Den viktigste årsaken til frafall er at vi ikke klarer å komme i kontakt med
respondentene. SSB fikk ikke kontakt med mellom 17 og 30 prosent av utvalget,
mens rund 15 prosent aktivt nektet å delta.
Utdanningsnivå er det kjennemerke som ser ut til å ha en klarest påvikning på
svarprosenten. Jo høyere utdanning, jo høyere svarvillighet. Alder har også en
signifikant påvirkning og en høyere andel av eldre enn yngre respondenter blir
intervjuet. Det er særlig kontaktraten som er høyere for eldre og høyere utdannede
svarpersoner
Holdning til bistand 2013
Undersøkelsen viser at oppslutningen rundt bistand til utviklingsland i Norge er
høy. 82 prosent av utvalget sier de er for bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Dette er en liten nedgang fra undersøkelsen i 2010, men på lang sikt har nivået
holdt seg veldig stabilt. Denne typen bistand støttes av mellom åtte og ni av ti i alle
undersøkelsene fra og med 1993.
Litt over halvparten av respondentene mener at bistandsbudsjettet er passe stort
eller burde vært større, og omtrent fire av ti mener det burde minskes eller sløyfes.
Dette er den høyeste andelen som har ønsket en reduksjon siden undersøkelsens
oppstart i 1972. Yngre personer og personer med høyere utdanning er mest positive
til bistand og bistandsbudsjettets størrelse. Respondentene ble også spurt om
hvilket parti de ville stemt på om det var valg i morgen, og personene som sa de
ville stemt på Fremskrittspartiet var mest negative til bistand.
Nesten halve utvalget tror bistanden gir ganske eller svært gode resultater, mens to
av ti tror den gir ganske eller svært dårlige resultater. Dette er en mer negativ
vurdering av bistandsarbeidet sammenliknet med de foregående undersøkelsene.
Som tidligere har respondentene mest tro på bistand gitt av frivillige
organisasjoner.
Omtrent tre av ti mener at Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid - i stor
grad forvalter bistandsmidlene effektivt, og 35 prosent mener at de i liten grad
sløser med bistandspengene. Dette betyr at færre mener at Norad driver effektivt
enn i tidligere undersøkelser.
På spørsmål om hvilke organisasjoner som arbeider med bistand respondentene
kjenner til, nevner klart flest Røde Kors (seks av ti). Etter dette var Kirkens
nødhjelp, Redd barna og Leger uten grenser mest kjent. Disse organisasjonene ble
nevnt av omtrent tre av ti respondenter. To av ti nevnte Norad.
Omtrent fire av ti sa at de var en del eller svært interessert i omtale av utviklingsland i media, og omtrent fem av ti var litt interessert. På spørsmål om hvordan
utviklingslandene blir fremstilt i media sa tre av ti at de synes landene ble fremstilt
riktig og omtrent like mange at de ble fremstilt for negativt. 16 prosent synes at de
ble fremstilt for positivt. Dette er en høyere andel enn tidligere.
Halvparten av respondentene kjente ikke til noen land Norge har utviklingssamarbeid med. Respondentene ble også spurt om de kjente til land som Norge
hadde utviklingssamarbeid med; omtrent halvparten kjente ikke til noen slike
samarbeid. Deltakerne i undersøkelsen fikk også fire faktaspørsmål om
utviklingsland med tre svaralternativer hver, hvor kun ett svar var riktig.
Respondentene hadde en tendens til å velge svaralternativer som presenterte
situasjonen i utviklingsland negativt
- …
