1,721,064 research outputs found
Evaluering av BREEAM Infrastructure - Hvordan forbedre sertifiseringsprosessen?
Full text linkBacheloroppgaven er skrevet i samarbeid med Anlegg Øst Entreprenør og bygger på informasjon delt fra Anlegg Øst Entreprenør og Statens Vegvesen.
Statens Vegvesen har siden 2020 satt krav om BREEAM Infrastructure som bærekraftsertifisering for alle prosjekter med en kontraktsverdi over 200 millioner kroner. Dette medfører blant annet at sertifiseringen har blitt et konkurransefortrinn for entreprenørene, og Anlegg Øst ønsker økt kompetanse på område. På grunn av at BREEAM Infrastructure er relativt nylig innført i norsk anleggssektor, eksisterer det uklarheter om hva som kreves for å få de beste resultatene ved bruk av revisjonsmetoden. Dette har ledet til følgende spørsmål i problemstillingen: Hvordan kan Anlegg Øst Entreprenør og Statens Vegvesen videreutvikle dagens praksis innen BREEAM Infrastructure for å forbedre sertifiseringsprosessen ved fremtidige prosjekter?
Basert på dette er det ønskelig å kartlegge hvordan aktører jobber med sertifiseringsprosessen i anleggsbransjen, hvilke motivasjoner som ligger til grunn for å ta i bruk BREEAM Infrastructure, og se på hvordan bransjen kan forbedre sitt arbeid med revisjonen i prosjekter.
For å undersøke hvordan BREEAM Infrastructure anvendes i dag, er det blitt fokusert på bestemte analysepunkter hos tiltakshaver og entreprenør. I tillegg skal en caseundersøkelse gi dybdeforståelse knyttet til arbeid med sertifiseringen. Resultatene er hovedsakelig basert på intervjuer hos Anlegg Øst Entreprenør og Statens Vegvesen, i tillegg til relevante rapporter og litteratur. Det har også blitt innhentet informasjon gjennom korrespondanse med fagfolk fra andre aktører som innehar verdifulle og relevante erfaringer.
Oppgaven viser at bransjen er på god vei til å ta i bruk BREEAM Infrastructure som et miljøsertifiseringsverktøy, men at det fremdeles er store forbedringspotensial for å optimalisere prosessene ytterligere for fremtidige prosjekter. Et større fokus på å knytte revisjonen opp mot aktørens bærekraftsarbeid, sertifisering av alle prosjektfaser, og bedre samspillsprosesser mellom tiltakshaver og entreprenør, er tiltak som kan bidra til å forbedre arbeidet med revisjonen.This bachelor’s thesis is written in collaboration with Anlegg Øst Entreprenør and is based on shared information from Anlegg Øst Entreprenør and Statens Vegvesen.
Since 2020, Statens Vegvesen has set requirements for sustainability certification, such as BREEAM Infrastructure, for all projects with a contract value above 200 million kroner. This means that the certification has become a competitive advantage for the contractors, and Anlegg Øst seeks increased expertise in this area. Due to BREEAM Infrastructure being newly introduced in the Norwegian construction sector, there are uncertainties about what is required to achieve the best results using this method. This has led to the following research question: How can Anlegg Øst Entreprenør and Statens Vegvesen further develop current practice within BREEAM Infrastructure to improve the certification process for future projects?
Based on this, it is desirable to map how the companies work with the certification process, the motivations behind adopting BREEAM Infrastructure, and how the industry can improve its work with this audit method.
To examine how BREEAM Infrastructure is used today, focus has been placed on specific analysis points with the project owner and contractor. In addition, a case study must provide an in-depth understanding related to working with BREEAM Infrastructure. The results are mainly based on interviews conducted with Anlegg Øst and Statens Vegvesen, as well as relevant reports. Information has also been obtained through correspondence with professionals from other companies who possess valuable and relevant experiences.
The thesis shows that the industry is well on its way to adopting BREEAM Infrastructure as an environmental certification tool, but there is still significant potential for improvement to further optimize the processes in future projects. Greater focus on integrating BREEAM with the companies’ sustainability efforts, certification of all project phases, and better interaction processes between the owner of the initiative and the contractor, are measures that can contribute to improving the work with BREEAM Infrastructure
Fornybarhet for fornybarhetens skyld?
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan ulike definisjoner av fornybarhet og variasjoner
i CO2-faktorer påvirker valg og vurdering av energikilder i nullutslippsnabolag. Studien tar
utgangspunkt i målet om å redusere klimagassutslipp innen 2050 og søker å forstå hvordan
forskjellige energikilder og lokal energiproduksjon kan bidra til å nå dette målet.
Studien benytter en kombinasjon av casestudier av Furuset og Campus Evenstad,
litteratursøk, dokumentstudie og dybdeintervjuer med nøkkelpersoner i bransjen.
Litteratursøkene identifiserer relevante CO2-faktorer og utforsker ulike definisjoner av
fornybarhet. Casestudiene gir konkrete eksempler på hvordan ulike energikilder og
konverteringsteknologier påvirker klimagassberegningene. Intervjuene er ment å gi innsikt i
bransjeaktørenes forståelse og anvendelse av fornybarhet og CO2-faktorer. Metodene
inkluderer analyser av energibehov, energisystemkomposisjon, og scenarier for energibruk i
nullutslippsnabolagene.
Resultatene viser at CO2-faktorer varierer betydelig avhengig av kilde og beregningsmetode.
Studien benytter to sett med CO2-faktorer for beregningene: ett best-case scenario med de
laveste verdiene og ett worst-case scenario med de høyeste faktorene. Funnene indikerer at
definisjonen av fornybarhet og valg av CO2-faktorer har stor innvirkning på beregningen
av klimagassutslippene fra energisystemene i nullutslippsnabolag. Basert på resultatene
virker det ikke å være en absolutt sannhet at fornybarhet medfører klimagassreduksjon,
da konverteringsteknologier og elektrisitetsmiksen i produksjonslandene kan føre til høye
utslipp selv om energikilden er definert som fornybar. For en mer nøyaktig vurdering kreves
komplekse modeller som tar hensyn til dynamiske aspekter i strømnettet.
Studien konkluderer med at det er avgjørende å bruke presise og sammenlignbare CO2-
faktorer for å sikre informerte beslutninger i energipolitikken, da valg av CO2-faktorer
påvirker valg av energikilder, og dermed energisystemets klimagassutslipp. Ulike definisjoner
av fornybarhet ivaretar klimagassreduksjon i ulik grad, og viktigheten av et hensiktsmessig
begrep i energipolitikken bekreftes gjennom funnene hvor perspektivet med fornyelse
som eneste vurderingspunkt ikke ivaretar utslippsreduksjon. Selv om det varierer hvilke
energikilder som kommer gunstig ut i klimagassregnskapet i norsk kontekst, vil scenariene for
energisystemene trolig være mer klimagassbesparende enn import fra strømnettet i Europa.
Lokal energiproduksjon avlaster strømnettet, men studien anbefaler en grundigere evaluering
av livssyklusanalyser å støtte iformerte og bærekraftige beslutninger i energisektoren.
Nøkkelord: Nullutslippsnabolag, CO2-faktor, energisystem, klimagassutslipp, fornybare
energikilder, fjernvarme, solkraft, vindkraft, avfall, ansvarsallokering, biomasseThis master’s thesis aims to investigate how various definitions of renewability and
variations in CO2-factors affect the choice and assessment of energy sources in zero-emission
neighborhoods (ZENs). The background for the study is the need to reduce greenhouse
gas emissions and understand how different energy sources and local energy production can
contribute to this goal.
The study employs a combination of literature reviews, case studies of Furuset and Campus
Evenstad, and interviews with key industry personnel. The literature reviews identify
relevant CO2-factors and explore different definitions of renewability. The case studies
provide concrete examples of how various energy sources and conversion technologies impact
greenhouse gas calculations. The interviews aim to gain insights into industry professionals
understanding and application of these concepts.
The results show that CO2-factors vary significantly depending on the source and assesment
method. The study presents two sets of CO2-factors: one best-case scenario with the lowest
values and one worst-case scenario with the highest values. The findings indicate that
the definition of renewability and the choice of factors greatly influence the calculation
of greenhouse gas emissions from energy systems in ZENs. The results suggest that there
is no direct correlation between renewability and greenhouse gas reduction, as conversion
technologies and the electricity mix in the producing countries can lead to high emissions
even if the energy source is defined as renewable. Complex models accounting for dynamic
aspects of the power grid are required for a more accurate assessment.
The study concludes that it is crucial to use precise and comparable CO2-factors to
ensure informed decisions in energy policy. The choice of CO2-factors can lead to different
preference of energy sources, thereby significantly impacting the energy system’s greenhouse
gas emissions. Different definitions of renewability support greenhouse gas reduction to
varying degrees, and the importance of an appropriate concept in energy policy is confirmed
by the results of this study, showing that focusing solely on renewability does not necessarily
ensure emissions reduction. Although some energy sources may appear less favorable in
Norwegian greenhouse gas context, they are likely more greenhouse gas-reducing than
importing electricity from other European countries. Local energy production relieves the
power grid, but the study recommends thorough life cycle analyses to improve greenhouse
gas calculations and support sustainable energy decisions.
Keywords: Zero-emission neighborhoods, CO2-factor, Energy system, Greenhouse gas
emissions, Renewable energy sources, Responsibility allocation, District heating, Solar power,
Wind power, Sustainable resource use
Prosjektering og LCA av et lavblokk-konsept i tre
Full text linkLavblokkbebyggelse har vist seg å være en klimavennlig strategi for urban utbygging. Det er de siste årene blitt forsket på hvordan å bytte ut bæresystemet fra betong og stål til tre kan bidra til å kutte klimagassutslippene i byggebransjen. Vitenskapelig litteratur peker på at potensialet for dette ligger mellom 30-50% i klimagassutslipp. Det er derimot lite belyst i denne forskningen hvordan utslippene påvirkes av tilleggsmaterialer, spesielt for brann og lyd. Denne rapporten vil forsøke å belyse dette, gjennom prosjektering av et lavbklokk-konsept med Norgeshus og utarbeidelse av klimagassregnskap.
Utgangspunktet for oppgaven er et konsept av Norgeshus for et leilighetsbygg i to etasjer, kalt Flex 1. Oppgaven går ut på å videreutvikle dette konseptet til et i fire etasjer med to alternativer for bæresystem; ett i betong og stål og ett i massivtre og limtre. Gjennom prosjektering skal det belyses hvilke tiltak som kreves for å tilfredsstille kravene til brann og lyd for trebygget. Etterfølgende vil det utvikles klimagassregnskap for de to bærekonstruksjonene og for de to fullstendige byggene. Klimagassregnskapene er utført i programmet Reduzer.
Funnene fra prosjekteringen viser at det kreves en del tiltak for tekniske krav på dekker, skillevegger mellom boenheter og yttervegger i massivtre. Slike tiltak gjør at trebygget får ekstra utslipp fra tilleggmaterialer, som utgjør ca. 10 kgCO2e/m2BTA mer enn tilleggsmaterialer i referansebygget i betong. Likevel kommer trebygget ut med 21% mindre utslipp enn referansebygget totalt sett. Til sammenligning har selve bæresystemet i trebygget 45% mindre i utslipp enn bæresystemet for referansebygget. Dette viser at det ikke er nok å bare se på bærekonstruksjonen når man vurderer ulike materialer med hensyn på klimagassutslipp.
Denne studien bidrar til vitenskapelig litteratur om klimagassutslipp fra ulike modeller av trebygg. I tillegg er studien av interesse for ulike aktører i byggebransjen som vil finne løsninger som hensyntar klimagassutslipp og samtidig tilfredsstiller de tekniske kravene. Spesielt er det interressant for Norgeshus og lignende aktører som driver med boligbygging av dette omfanget. For prosjekterende kan studien bistå med løsninger for de tekniske kravene som stilles til en lavblokk med bærende konstruksjoner i tre. For utbyggere kan denne studien brukes som beslutningsgrunnlag for valg av bæresystem.Low-rise residential buildings have proven to be a climate-friendly strategy for urban development. In recent years, research has been carried out regarding how changing the load-bearing structures from concrete and steel to wood can contribute to cutting greenhouse gas (GHG) emissions in the building industry. Scientific litterature suggests that the potential for this is somewhere between 30-50%. It is however not clear in this research how the emissions are affected by additional materials, especially for fire and acoustics. This report will attempt to uncover this, through design of a low-rise residential concept with Norgeshus and through calculations of GHG emissions.
The basis of this thesis is a concept by Norgeshus of a two-storey residential building, called Flex 1. The thesis will include further developing this concept into a four-storey residential building with two alternative load bearing systems; one in concrete and steel and one in CLT (cross-laminated timber) and glulam (glue laminated timber). Through the design process it will be uncovered which measures are necessary to meet the required levels for fire safety and acoustics according to the norwegian building code, TEK17. Furthermore, GHG calculations will be carried out for the two load bearing structures and for the two fully designed buildings in the programme Reduzer.
Findings from the design process show that measurements are required especially for partitioning floors, partition walls and exterior walls with CLT. Such measures result in higher emissions for the wooden building from additional materials, which constitute about 10 kgCO2e/m2BTA more emissions than the additional materials in the concrete reference building. However, the wooden building comes out at 21% less total emissions than the reference building. In comparison, the load-bearing wooden structure has 45% less emissions than the load-bearing structure of the reference building. This implies that it is not sufficient to look only at the load-bearing structure when concidering different materials in regards to GHG emissions.
This study contributes to scientific litterature about GHG emissions from different models of wooden buildings. It is also relevant for different parties of the building industry, who wishes to find solutions which consider GHG emissions and meets the technical requirements. This is especially interesting for Norgeshus and similar parties which operates within the same range of housing development. For designers, this thesis can contribute with solutions for the technical requirements in a low-rise residential building with a wooden load bearing system. For real-estate developers, this thesis can be used as a basis for deciding which load bearing system to choose
Avfallshåndtering og sirkularitet av materialstrømmen for et småhus -for et nåtids- og fremtidsscenario med fokus på mer ombruk
Full text linkOppgaven undersøker avfallshåndtering av byggematerialer for et småhus ved å analysere materialstrømmen for et nåtids- og fremtidsscenario med økt fokus på ombruk. Samtidig legger oppgaven frem graden av sirkularitet for de to scenariene og diskuterer resultatene.
Metoden for oppgaven består av et casestudie, der gruppen benyttet seg av et litteratur- og dokumentstudie, samt kvalitative intervjuer. For å best mulig sammenlikne de to scenarioene ble begge analysene utført på samme måte. Dette ble gjennomført i et Excel-dokument, der materialene var listet opp. Materialene ble i dette dokumentet delt inn i ulike kategorier, slik at det ble oversiktlig og enkelt å fremlegge resultatene. Intervjuene står sentralt i denne oppgaven og støtter oppgavens integritet og troverdighet.
Analysen av casen resulterte i at ingen av materialene er ombrukbare, sett ut ifra dagens forutsetninger for avfallshåndtering. For et fremtidig scenario ble det en betydelig økning for ombruk, som hadde positiv effekt på graden av sirkularitet. I kontakt med ulike entreprenører ble det bekreftet at de er optimistiske til utviklingen av ombruk i fremtiden. Likevel er det i dagens praksis flere barrierer som hindrer fremgang, blant annet økonomi, dokumentasjon og byggemetoder. For å oppnå de ønskede fremtidige resultatene vil det være nødvendig med endringer ovenfra. I tillegg krever det økonomiske insentiver, økt produsentansvar og et større marked for ombruk.
Gruppen håper at funnene i denne oppgaven kan være med på å videreutvikle et bærekraftig samfunn, samt at flere aktører får øynene opp for betydningen av en mer sirkulær byggebransje.This bachelor thesis investigates the waste management of building materials by analysing the material flow for a single-family house, for a present and a future scenario with increased focus on reuse. In addition, it presents a level of circularity for the two scenarios and discusses the results.
The method for the thesis consists of a case study, where the group has used a literature- and document study, and qualitative interviews. The analysis procedure for the two different scenarios was carried out in the same way to get the best comparison. This was done with the help of an Excel document, where all the materials for the case was listed. The materials in this document were split into different categories, to get a good overview and to present the results. The interviews are a central part of the thesis, by supporting its credibility.
The analysis of the case showed that none of the materials are reused, based on the present practice for waste management. For the future scenario there was a significant increase for reuse, which had a positive effect on the circularity index. In contact with different entrepreneurs, they did confirm that they are positive to the development of reuse in the future. However, there are several barriers for the present scenario that prevent progress. This includes financial incentives, technical documentation and the construction methods of today. To achieve the desired future results, it will be necessary with regulatory changes. In addition, it requires economic incentives, increased producer responsibility, and a larger market for reuse.
The group hopes that the findings in this thesis will contribute to the future development of a sustainable community, and that more companies will see the importance of a more circular building industry
Beregningsverktøy og kostnadsdrivere for måloppnåelse i BREEAM-NOR v6.0
Full text linkStore deler av verdens klimagassutslipp kommer fra bygg-, anlegg- og eiendomssektoren. Sektoren blir ofte kalt 40%-næringen, og mye av utslippene skyldes aktivitet på og utenfor byggeplassen. BREEAM er i dag et verdensomspennende miljøsertifiseringssystem for bygg. Med sin norsktilpassede versjon, BREEAM-NOR, har de som formål å motivere til mer bærekraftig design av bygninger i Norge. For å nå klimamålene for 2050 må flere bygge bærekraftig, og det må bli attraktivt å velge ordninger som bidrar til å redusere utslippene.
Hensikten med oppgaven har vært å samle inn mest mulig data for å lage et beregningsverktøy tilknyttet den nyeste versjonen av BREEAM, BREEAM-NOR v6.0. Målet er å gi aktører i bygg- og eiendomsbransjen et datagrunnlag for å ta beslutninger tilknyttet BREEAM-NOR i anbudsfasen. Dette vil innebære store mengder datainnhenting og intervjuer, for å kartlegge hva hvert enkelt poeng i manualen koster. Oppgaven har dermed følgende problemstilling: Hvor mye koster hvert enkelt poeng i
BREEAM-NOR manualen?
Det er valgt å legge hovedfokus på kapitlene Energi, Materialer og Arealbruk- og Økologi, for å begrense oppgavens omfang. Metodene som er brukt for å samle informasjon fra disse kapitlene er i hovedsak litteratursøk, intervjuer, observasjoner og dokumentanalyse. Det har blitt benyttet både kvantitative og kvalitative metoder for å skape et helhetlig resultat, og belyse problemstillingen best mulig.
I løpet av arbeidet er det samlet inn en rekke priser knyttet til de ulike emnene i BREEAM-NOR manualen. Resultatene som er funnet i oppgaven bidrar til å definere hvilke emner som er dyrest og billigst å oppnå. Det er knyttet en viss usikkerhet til dataene som er samlet inn, og dette er det redegjort for i rapporten. Dataen er systematisert i et eget utviklet Excel-program, som har til hensikt å estimere kostnaden per poeng i de ulike emnene i manualen.
Økonomi er en viktig faktor for hvilke valg som gjøres i prosjekter i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen. BREEAM-NOR er en sertifiseringsordning som bidrar til mer bærekraftige byggeprosjekter. Det kan konkluderes med at BREEAM-NOR er et fordyrende element, og det er stor forskjell på hvor mye de ulike delene av sertifiseringen koster. Manualen er preget av mye dokumentasjon av løsninger og beregninger. Rapporten peker til slutt på forslag til justeringer som kan bidra til at flere aktører ønsker å miljøsertifisere byggeprosjekter. Beregningsverktøyet vil gi brukeren oversikt over hvilke emner som er dyrest og billigst. Dette viser hvor det er mulig å oppnå størst måloppnåelse for pengene som er avsatt til prosjektet.A huge part of the world's greenhouse gas emissions has its origin from the construction industry. The industry is often called the 40%-industry, and a lot of the emissions are due to activity on and off the construction site. Today, BREEAM is a worldwide environmental certification system for buildings. Their Norwegian-adapted version, BREEAM-NOR, is aimed to motivate more sustainable building-designs in Norway. In order to reach the climate targets of 2050, more people must build sustainably. Luckily, it has become more attractive to choose schemes that reduce emissions.
The purpose of this thesis is to collect as much data as possible to create a calculation tool associated with the latest version of BREEAM, BREEAM-NOR v6.0. The aim is to provide data to the stakeholders in the construction industry, as a basis for making decisions related to BREEAM-NOR in the tender phase. The intention through the collection of data and conduction of interviews, is to discover: What is the cost of each point in the BREEAM-NOR assessment scheme?
This thesis will focus on Energy, Materials, and Land Use and Ecology, to achieve its task. The methods used to collect data from these three topics are literature reviews, interviews, observations and document analyses. Both quantitative and qualitative methods have been used to form a holistic understanding and a solution to the problem.
During the study, there was collected an array of costs from the different subjects in the BREEAM-NOR manual. The results portray a price range that help characterize subjects from most expensive to least expensive to achieve. The data is systematized in a separately developed Excel-document, which aims to estimate the cost of each point in the various subjects in BREEAM-NOR. Though the data is limited in that there is a level of uncertainty, the report does its best to explain how the collected information will serve as useful.
An important factor of choices made in construction industry projects, is economy. BREEAM-NOR is a certification scheme that contributes to more sustainable building projects. This thesis can conclude that BREEAM-NOR is an expensive element, and there are great cost differences among the points. Finally, this report gives a proposal that includes adjustments that would allow more stakeholders to choose to environmentally certify construction projects. The calculation tool will give the user an overview of which subjects are the most and least expensive. This will further portray how allocating the projected amount of money will allow greater achievement for both the stakeholders and the environment
Ombruk av plasstøpte betongelementer i nye konstruksjoner - Vurdering av klimagassbesparelser og gjennomføringspotensial
No full textKlimagassutslipp til atmosfæren, forbruk av naturressurser og avfallsgenerering er sentrale faktorer som må reduseres for å sikre en bærekraftig verden. Byggenæringen er en av de større bidragsyterne på disse områdene på verdensbasis. Sirkulær økonomi, hvor ombruk av byggematerialer er en sentral strategi, er viktig for å gjøre byggebransjen bærekraftig. Betong er verdens mest brukte byggemateriale, hvor etterspørselen i Norge er på ca. 17 millioner tonn hvert år. Av dette er 65% totalt betongvolum plasstøpt betong. Ombruk av plasstøpt betong er et lite utforsket område, men vil kunne ha et stort potensial for å skape en mer sirkulær bransje.
Denne masteroppgaven har til hensikt å undersøke om ombruk av plasstøpte betongelementer har et klimagassbesparende potensial, samt hvordan potensialet for dette ombruket kan realiseres. For å svare på den gitte problemstillingen er det utført klimagassberegninger for ombruk av plasstøpt betong for caset Stabbursmoen skole, som en del av forskningsprosjektet GjenOm. Det har vært avgjørende å knytte beregningene til faktiske prosesser. Datainnsamlingen er basert på dokumentstudier. Intervju- og litteraturstudier har blitt gjennomført for å identifisere prosesser som er relevante for klimagassberegningene, samt kartlegge faktorer som kan påvirke gjennomføringen av ombruket. De kombinerte metodene har gitt en oppfatning hva som kan anses som hensiktsmessig bruk av eksisterende betong i nye prosjekter.
Klimagassberegningene er utført for et sykkelskur og et lekehus. Bruk av ombrukte plasstøpte betongelementer vil føre til en klimagassbesparelse på henholdsvis 57% og 40% for sykkelskuret, 79% og 66% for lekehuset, sammenlignet med ny produksjon ved bruk av lavkarbon B og ekstrem. Besparelsen er 82% for det ombrukte sykkelskuret sammenlignet med et prefabrikkert alternativ. Det er utført følsomhetsanalyse av ulike parametre som inngår i beregningene, hvor variasjonen i drivstoff for betongsag er en av de mest sårbare. Videre fører økt transportlengde for dieseldrevet lastebil til en betraktelig økning i utslipp.
Utfordringer avdekket ved ombruk av plasstøpt betong er manglende kompetanse, kulturell motstand, tekniske vanskeligheter, økonomiske barrierer, markedsbegrensninger og både mangelfulle og strenge regulatoriske krav. Det eksisterer likevel muligheter for gjennomføring, da ombruk er en økende trend i byggebransjen, eksisterer kjente prosesser fra annen praksis, pilotprosjekter har vist at det er mulig å utarbeide standardiserte og optimaliserte løsninger for gjennomføring, samt at betong er et robust materiale med lang holdbarhet.
Om ombruk kan anses som hensiktsmessig bruk av eksisterende plasstøpt betong, vil avgjøres av prosjektspesifikke faktorer, samt at det vil endres over tid med en teknologisk utvikling. Lavverdi ombruk av plasstøpt betong, hvor elementet tar mindre belastning enn opprinnelig, har en enklere gjennomførbarhet og er mer konkurransedyktig på pris enn forventet for høyverdi ombruk, som drar nytte av egenskapene til betongen. Likevel har høyverdi ombruk et stort potensial for å gjøre bransjen mer sirkulær, som vil muliggjøres ved å dra nytte av de eksisterende mulighetene og overkomme de gitte utfordringene. Dette krever mer forskning og erfaring, og det kan være fordelaktig å utføre klimagassberegninger fra faktisk gjennomførelse, og utvikle gode metoder for tilgjengeliggjøring og klargjøring av elementer.Greenhouse gas emissions to the atmosphere, consumption of natural resources, and waste generation are central factors that must be reduced to ensure a sustainable world. The construction industry is one of the major contributors to these areas globally. A circular economy, where the reuse of building materials is a key strategy, is important for making the construction industry sustainable. Concrete is the world's most widely used building material, with demand in Norway at approximately 17 million tons annually. Of this, 65% of the total concrete volume is cast-in-place concrete. Reusing cast-in-place concrete is a little-explored area but has great potential to create a more circular industry.
This master's thesis investigates whether the reuse of cast-in-place concrete has potential for greenhouse gas savings and how this potential can be realized. To address the given research question, greenhouse gas calculations for reusing cast-in-place concrete were performed for the case Stabbursmoen School as part of the research project GjenOm. It has been crucial to link the calculations to actual processes. Data collection is based on document studies. Interview and literature studies have been conducted to identify processes relevant to the calculations and to map factors that may affect the implementation of reuse. The combined methods have provided an understanding of the appropriate use of existing concrete in new projects.
Greenhouse gas calculations have been performed for a bicycle shed and a playhouse. Using reused cast-in-place concrete elements will lead to a greenhouse gas saving of 57% and 40% for the bicycle shed and 79% and 66% for the playhouse, compared to new production using low-carbon B and extreme. The saving is 82% for the reused bicycle shed compared to a prefabricated alternative. A sensitivity analysis of various parameters included in the calculations was performed, where the variation in fuel for the concrete saw was one of the most vulnerable. Furthermore, increased transport distance for a diesel-powered truck leads to a considerable increase in emissions.
Challenges revealed in reusing cast-in-place concrete include lack of expertise, cultural resistance, technical difficulties, economic barriers, market limitations, and inadequate and strict regulatory requirements. Nevertheless, there are opportunities for implementation, as reuse is a growing trend in the construction industry, known processes from other practices exist, pilot projects have shown that it is possible to develop standardized and optimized solutions for implementation, and concrete is a robust material with long durability.
Whether reuse can be considered an appropriate use of existing cast-in-place concrete will be determined by project-specific factors and will change over time with technological development. Low-value reuse of cast-in-place concrete, where the element takes less load than originally, is easier to implement and more competitive in price than expected for high-value reuse, which benefits from the properties of the concrete. Nevertheless, high-value reuse has potential to make the industry more circular, which will be made possible by leveraging existing opportunities and overcoming the given challenges. This requires more research and experience, and it may be advantageous to perform greenhouse gas calculations from actual implementation and to develop good methods for making elements available and ready for reuse
Ombruk av plasstøpte betongelementer i nye konstruksjoner - Vurdering av klimagassbesparelser og gjennomføringspotensial
No full textKlimagassutslipp til atmosfæren, forbruk av naturressurser og avfallsgenerering er sentrale faktorer som må reduseres for å sikre en bærekraftig verden. Byggenæringen er en av de større bidragsyterne på disse områdene på verdensbasis. Sirkulær økonomi, hvor ombruk av byggematerialer er en sentral strategi, er viktig for å gjøre byggebransjen bærekraftig. Betong er verdens mest brukte byggemateriale, hvor etterspørselen i Norge er på ca. 17 millioner tonn hvert år. Av dette er 65% totalt betongvolum plasstøpt betong. Ombruk av plasstøpt betong er et lite utforsket område, men vil kunne ha et stort potensial for å skape en mer sirkulær bransje.
Denne masteroppgaven har til hensikt å undersøke om ombruk av plasstøpte betongelementer har et klimagassbesparende potensial, samt hvordan potensialet for dette ombruket kan realiseres. For å svare på den gitte problemstillingen er det utført klimagassberegninger for ombruk av plasstøpt betong for caset Stabbursmoen skole, som en del av forskningsprosjektet GjenOm. Det har vært avgjørende å knytte beregningene til faktiske prosesser. Datainnsamlingen er basert på dokumentstudier. Intervju- og litteraturstudier har blitt gjennomført for å identifisere prosesser som er relevante for klimagassberegningene, samt kartlegge faktorer som kan påvirke gjennomføringen av ombruket. De kombinerte metodene har gitt en oppfatning hva som kan anses som hensiktsmessig bruk av eksisterende betong i nye prosjekter.
Klimagassberegningene er utført for et sykkelskur og et lekehus. Bruk av ombrukte plasstøpte betongelementer vil føre til en klimagassbesparelse på henholdsvis 57% og 40% for sykkelskuret, 79% og 66% for lekehuset, sammenlignet med ny produksjon ved bruk av lavkarbon B og ekstrem. Besparelsen er 82% for det ombrukte sykkelskuret sammenlignet med et prefabrikkert alternativ. Det er utført følsomhetsanalyse av ulike parametre som inngår i beregningene, hvor variasjonen i drivstoff for betongsag er en av de mest sårbare. Videre fører økt transportlengde for dieseldrevet lastebil til en betraktelig økning i utslipp.
Utfordringer avdekket ved ombruk av plasstøpt betong er manglende kompetanse, kulturell motstand, tekniske vanskeligheter, økonomiske barrierer, markedsbegrensninger og både mangelfulle og strenge regulatoriske krav. Det eksisterer likevel muligheter for gjennomføring, da ombruk er en økende trend i byggebransjen, eksisterer kjente prosesser fra annen praksis, pilotprosjekter har vist at det er mulig å utarbeide standardiserte og optimaliserte løsninger for gjennomføring, samt at betong er et robust materiale med lang holdbarhet.
Om ombruk kan anses som hensiktsmessig bruk av eksisterende plasstøpt betong, vil avgjøres av prosjektspesifikke faktorer, samt at det vil endres over tid med en teknologisk utvikling. Lavverdi ombruk av plasstøpt betong, hvor elementet tar mindre belastning enn opprinnelig, har en enklere gjennomførbarhet og er mer konkurransedyktig på pris enn forventet for høyverdi ombruk, som drar nytte av egenskapene til betongen. Likevel har høyverdi ombruk et stort potensial for å gjøre bransjen mer sirkulær, som vil muliggjøres ved å dra nytte av de eksisterende mulighetene og overkomme de gitte utfordringene. Dette krever mer forskning og erfaring, og det kan være fordelaktig å utføre klimagassberegninger fra faktisk gjennomførelse, og utvikle gode metoder for tilgjengeliggjøring og klargjøring av elementer.Greenhouse gas emissions to the atmosphere, consumption of natural resources, and waste generation are central factors that must be reduced to ensure a sustainable world. The construction industry is one of the major contributors to these areas globally. A circular economy, where the reuse of building materials is a key strategy, is important for making the construction industry sustainable. Concrete is the world's most widely used building material, with demand in Norway at approximately 17 million tons annually. Of this, 65% of the total concrete volume is cast-in-place concrete. Reusing cast-in-place concrete is a little-explored area but has great potential to create a more circular industry.
This master's thesis investigates whether the reuse of cast-in-place concrete has potential for greenhouse gas savings and how this potential can be realized. To address the given research question, greenhouse gas calculations for reusing cast-in-place concrete were performed for the case Stabbursmoen School as part of the research project GjenOm. It has been crucial to link the calculations to actual processes. Data collection is based on document studies. Interview and literature studies have been conducted to identify processes relevant to the calculations and to map factors that may affect the implementation of reuse. The combined methods have provided an understanding of the appropriate use of existing concrete in new projects.
Greenhouse gas calculations have been performed for a bicycle shed and a playhouse. Using reused cast-in-place concrete elements will lead to a greenhouse gas saving of 57% and 40% for the bicycle shed and 79% and 66% for the playhouse, compared to new production using low-carbon B and extreme. The saving is 82% for the reused bicycle shed compared to a prefabricated alternative. A sensitivity analysis of various parameters included in the calculations was performed, where the variation in fuel for the concrete saw was one of the most vulnerable. Furthermore, increased transport distance for a diesel-powered truck leads to a considerable increase in emissions.
Challenges revealed in reusing cast-in-place concrete include lack of expertise, cultural resistance, technical difficulties, economic barriers, market limitations, and inadequate and strict regulatory requirements. Nevertheless, there are opportunities for implementation, as reuse is a growing trend in the construction industry, known processes from other practices exist, pilot projects have shown that it is possible to develop standardized and optimized solutions for implementation, and concrete is a robust material with long durability.
Whether reuse can be considered an appropriate use of existing cast-in-place concrete will be determined by project-specific factors and will change over time with technological development. Low-value reuse of cast-in-place concrete, where the element takes less load than originally, is easier to implement and more competitive in price than expected for high-value reuse, which benefits from the properties of the concrete. Nevertheless, high-value reuse has potential to make the industry more circular, which will be made possible by leveraging existing opportunities and overcoming the given challenges. This requires more research and experience, and it may be advantageous to perform greenhouse gas calculations from actual implementation and to develop good methods for making elements available and ready for reuse
Beregningsverktøy og kostnadsdrivere for måloppnåelse i BREEAM-NOR v6.0
Full text linkStore deler av verdens klimagassutslipp kommer fra bygg-, anlegg- og eiendomssektoren. Sektoren blir ofte kalt 40%-næringen, og mye av utslippene skyldes aktivitet på og utenfor byggeplassen. BREEAM er i dag et verdensomspennende miljøsertifiseringssystem for bygg. Med sin norsktilpassede versjon, BREEAM-NOR, har de som formål å motivere til mer bærekraftig design av bygninger i Norge. For å nå klimamålene for 2050 må flere bygge bærekraftig, og det må bli attraktivt å velge ordninger som bidrar til å redusere utslippene.
Hensikten med oppgaven har vært å samle inn mest mulig data for å lage et beregningsverktøy tilknyttet den nyeste versjonen av BREEAM, BREEAM-NOR v6.0. Målet er å gi aktører i bygg- og eiendomsbransjen et datagrunnlag for å ta beslutninger tilknyttet BREEAM-NOR i anbudsfasen. Dette vil innebære store mengder datainnhenting og intervjuer, for å kartlegge hva hvert enkelt poeng i manualen koster. Oppgaven har dermed følgende problemstilling: Hvor mye koster hvert enkelt poeng i BREEAM-NOR manualen?
Det er valgt å legge hovedfokus på kapitlene Energi, Materialer og Arealbruk- og Økologi, for å begrense oppgavens omfang. Metodene som er brukt for å samle informasjon fra disse kapitlene er i hovedsak litteratursøk, intervjuer, observasjoner og dokumentanalyse. Det har blitt benyttet både kvantitative og kvalitative metoder for å skape et helhetlig resultat, og belyse problemstillingen best mulig.
I løpet av arbeidet er det samlet inn en rekke priser knyttet til de ulike emnene i BREEAM-NOR manualen. Resultatene som er funnet i oppgaven bidrar til å definere hvilke emner som er dyrest og billigst å oppnå. Det er knyttet en viss usikkerhet til dataene som er samlet inn, og dette er det redegjort for i rapporten. Dataen er systematisert i et eget utviklet Excel-program, som har til hensikt å estimere kostnaden per poeng i de ulike emnene i manualen.
Økonomi er en viktig faktor for hvilke valg som gjøres i prosjekter i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen. BREEAM-NOR er en sertifiseringsordning som bidrar til mer bærekraftige byggeprosjekter. Det kan konkluderes med at BREEAM-NOR er et fordyrende element, og det er stor forskjell på hvor mye de ulike delene av sertifiseringen koster. Manualen er preget av mye dokumentasjon av løsninger og beregninger. Rapporten peker til slutt på forslag til justeringer som kan bidra til at flere aktører ønsker å miljøsertifisere byggeprosjekter. Beregningsverktøyet vil gi brukeren oversikt over hvilke emner som er dyrest og billigst. Dette viser hvor det er mulig å oppnå størst måloppnåelse for pengene som er avsatt til prosjektetA huge part of the world's greenhouse gas emissions has its origin from the construction industry. The industry is often called the 40%-industry, and a lot of the emissions are due to activity on and off the construction site. Today, BREEAM is a worldwide environmental certification system for buildings. Their Norwegian-adapted version, BREEAM-NOR, is aimed to motivate more sustainable building-designs in Norway. In order to reach the climate targets of 2050, more people must build sustainably. Luckily, it has become more attractive to choose schemes that reduce emissions.
The purpose of this thesis is to collect as much data as possible to create a calculation tool associated with the latest version of BREEAM, BREEAM-NOR v6.0. The aim is to provide data to the stakeholders in the construction industry, as a basis for making decisions related to BREEAM-NOR in the tender phase. The intention through the collection of data and conduction of interviews, is to discover: What is the cost of each point in the BREEAM-NOR assessment scheme?
This thesis will focus on Energy, Materials, and Land Use and Ecology, to achieve its task. The methods used to collect data from these three topics are literature reviews, interviews, observations and document analyses. Both quantitative and qualitative methods have been used to form a holistic understanding and a solution to the problem.
During the study, there was collected an array of costs from the different subjects in the BREEAM-NOR manual. The results portray a price range that help characterize subjects from most expensive to least expensive to achieve. The data is systematized in a separately developed Excel-document, which aims to estimate the cost of each point in the various subjects in BREEAM-NOR. Though the data is limited in that there is a level of uncertainty, the report does its best to explain how the collected information will serve as useful.
An important factor of choices made in construction industry projects, is economy. BREEAM-NOR is a certification scheme that contributes to more sustainable building projects. This thesis can conclude that BREEAM-NOR is an expensive element, and there are great cost differences among the points. Finally, this report gives a proposal that includes adjustments that would allow more stakeholders to choose to environmentally certify construction projects. The calculation tool will give the user an overview of which subjects are the most and least expensive. This will further portray how allocating the projected amount of money will allow greater achievement for both the stakeholders and the environment
Undersøkelse av materialforbruk ved høy- og lavhus
Full text linkBacheloroppgaven undersøker miljøpåvirkningen knyttet til materialforbruk i høy- og lavhus, med mål om å øke bevisstheten rundt miljøspørsmål i byggebransjen. Oppgaven sammenligner et 15-etasjers høyhus og et 5-etasjers lavhus, begge dimensjonert med stålbjelker og betongbaserte konstruksjonselementer. Prosjektet består av tre hoveddeler: dimensjonering av bygningselementer, livsløpsanalyse (LCA), og sammenligning av klimaavtrykk opp mot BREEAM-NOR-sertifiseringens krav.
Dimensjoneringen tar utgangspunkt i relevante Eurokoder og fokuserer på bjelker, søyler, hulldekker, skiver og fundamenter. For å sikre realistiske beregninger, er det unngått overdimensjonering, og spesifikke faktorer som snø- og vindlaster er inkludert. Det er imidlertid gjort avgrensninger, som å se bort fra branntekniske og seismiske forhold for å forenkle analysen.
Livsløpsanalysen følger prinsippene i NS 3720-standarden og vurderer byggenes samlede klimagassutslipp fra materialproduksjon til ferdig bygg. Ved bruk av programmet One-click LCA ble klimaavtrykket for hver konstruksjonsdel beregnet til CO2-ekvivalenter. Oppgaven analyserer også effekten av bruk av lavkarbonbetong og resirkulert stål som tiltak for å redusere utslippene.
Resultatene viser at bæresystemet i høyhuset har et høyere materialforbruk per kvadratmeter når det benyttes standard materialer. Dersom lavkarbonmaterialer tas i bruk, vil utslippene fra lavhuset bli marginale. Samtidig kan bruken av slike materialer redusere klimagassutslippene med omtrent 40 prosent, noe som gir mulighet for å oppnå poeng i materialkategorien til BREEAM-NOR-sertifiseringen. I sammenligning mellom byggene viste det seg at utslippet for høy- og lavhuset ble omtrent likt.
Studien konkluderer med at bygging i høyden kan være miljømessig gunstig, særlig når det kombineres med optimaliserte materialvalg og moderne, lavutslippsprodukter.This bachelor's thesis investigates the environmental impact associated with material consumption in high-rise and low-rise buildings, aiming to raise awareness of environmental issues within the construction industry. The study compares a 15-story high-rise and a 5-story low-rise building, both designed with steel beams and concrete-based structural elements. The project consists of three main parts: structural element design, life cycle assessment (LCA), and comparison of the carbon footprint against the requirements of the BREEAM-NOR certification.
The structural design is based on relevant Eurocodes and focuses on beams, columns, hollow-core slabs, shear walls, and foundations. To ensure realistic calculations, overdesign has been avoided, and specific factors such as snow and wind loads have been included. However, certain limitations have been applied, such as excluding fire safety and seismic considerations to simplify the analysis.
The life cycle assessment follows the principles of the NS 3720 standard and evaluates the buildings' total greenhouse gas emissions from material production to the completed structure. Using the One-click LCA software, the carbon footprint of each structural component was converted into CO2- equivalents. The thesis also analyzes the effect of using low-carbon concrete and recycled steel as measures to reduce emissions.
The results show that the structural system of the high-rise building has a higher material consumption per square meter when standard materials are used. If low-carbon materials are employed, the emissions from the low-rise building become marginal. Furthermore, the use of such materials can reduce greenhouse gas emissions by approximately 40 percent, making it possible to earn points in the materials category of the BREEAM-NOR certification.
The study concludes that building vertically can be environmentally beneficial, especially when combined with optimized material choices and modern, low-emission products
Low-Carbon Building Design in Danish Method and Practice:assessing and lowering life cycle greenhouse gas emissions from residential buildings
Full text link- …
