68 research outputs found
Teacher feedback on early readers’ oral reading: Two systematic reviews and a checklist intervention
No full textPhD thesis in Reading researchThis study explores how teachers’ feedback during oral reading can support students’ reading development and foster student agency. Conducted as part of the Read To Me project at the Norwegian Reading Center, it responds to the need for more context-sensitive knowledge about feedback and its role in early reading instruction. The overarching goal is to investigate how teachers’ feedback can support students’ comprehensive reading development, with a particular focus on fostering student agency. Three interrelated articles address: (1) the characteristics of teachers’ feedback practices, their impact on student agency, and how they vary across student groups; (2) the effects of feedback on reading development, alongside a critical analysis of existing theoretical frameworks; and (3) the design and testing of the Read To Me checklist to explore its potential to transform feedback practices and foster student agency. To address the complexities of feedback practices and early reading development, the study integrates Tønnessen and Uppstad’s (2015) definition of reading as an interpretative skill, Lipnevich and Smith’s (2022) definition of feedback, Vaughn’s (2018) and Vaughn et al.’s (2020) conceptualization of student agency, and Griffiths et al.’s (2023) concept of agentic feedback. The thesis applies an Educational Design Research (EDR) approach with iterative investigation. The methods align with specific phases of EDR and include systematic reviews, checklist design and testing, and a mixed-methods intervention examining teachers’ feedback. The findings identify a clear cooccurrence between how feedback is delivered and the aspects of reading it targets. Explicit feedback tends to focus on decoding, while implicit feedback supports meaning-making and is more strongly associated with fostering student agency. Struggling readers and L2 learners tend to receive explicit, decoding-focused feedback, which highlights inequities in feedback distribution. Additionally, the research identifies gaps in our knowledge about effective feedback and emphasizes the need to integrate contemporary feedback and reading theories in order to better understand the impact of feedback on early reading development. Finally, the Read To Me checklist has demonstrated its potential to operationalize agentic feedback principles, leading to significant changes in teachers’ feedback practices and students’ experiences. Teachers using the checklist expanded their feedback repertoire, and students reported increased agency. These results indicate how feedback can position students as either passive recipients of corrections or active participants in the interpretative reading process. The Read To Me checklist proved effective in transforming feedback practices into more student-centered approaches that support student agency. These findings contribute to broader discussions on reading instruction by offering a framework for feedback practices that integrates decoding, comprehension, and motivational aspects of reading. The thesis bridges theoretical insight with practical application, providing a practical tool to support teachers in assessment and feedback in early reading instruction.Denne doktorgradsavhandlingen undersøker læreres tilbakemeldinger til elever som leser høyt i den tidlige leseopplæringen. Studien er en del av Les for meg-prosjektet ved Nasjonalt lesesenter og svarer på behovet for mer kunnskap om tilbakemeldingens rolle i tidlig leseutvikling. Målet med avhandlingen er å undersøke hvordan læreres tilbakemeldinger kan støtte elevenes helhetlige leseutvikling, med særlig fokus på å fremme elevenes handlekraft (agency). Begrepet "handlekraft" brukes her på norsk for å beskrive elevenes kapasitet til å ta valg og handle ut fra disse med klare intensjoner under lesingen. Avhandlingen består av tre sammenhengende artikler som tar for seg følgende temaer: (1) Kjennetegn ved læreres tilbakemeldingspraksis, hvordan denne støtter elevenes handlekraft, og hvordan ulike typer tilbakemeldinger varierer mellom elevgrupper. (2) Effekten av tilbakemeldinger på tidlig leseutvikling, samt en kritisk analyse av teoretiske rammeverk brukt i effektstudier. (3) Utvikling og testing av Les for meg-sjekklisten, et verktøy for å kartlegge leseferdigheter og gi motiverende tilbakemeldinger som styrker elevenes mestringstro når de leser høyt. Studien bygger på et teoretisk rammeverk som kombinerer Tønnessen og Uppstads (2015) definisjon av lesing som en tolkningsferdighet, Lipnevich og Smiths (2022) definisjon av tilbakemelding, Vaughns (2018) og Vaughn et al.s (2020) forståelse av handlekraft, samt Griffiths et al.s (2023) modell for tilbakemeldinger som fremmer elevenes handlekraft. Som metodisk tilnærming benytter avhandlingen designbasert utdanningsforsking, som innebærer systematiske utprøvinger i samarbeid med praksisfeltet og forskning for å utvikle både teori og praksis. Metodene er tilpasset de ulike fasene i designbasert utdanningsforsking og inkluderer to systematiske litteraturgjennomganger, utvikling av Les for meg-sjekklisten, samt en intervensjon basert på Mixed-Method design. Studie 1 viser en tydelig samvariasjon mellom hvordan tilbakemeldinger gis og hvilke aspekter av lesing de retter seg mot. Eksplisitt tilbakemelding fokuserer ofte på avkoding, mens implisitt tilbakemelding støtter meningsskaping og i større grad fremmer elevens handlekraft. Studien avdekker en tendens for at elever som strever med lesing og elever som lærer å lese på sitt andrespråk, oftere mottar eksplisitte tilbakemeldinger med hovedvekt på avkoding. Studie 2 avdekker at det mangler kunnskap om hva som er effektive tilbakemeldinger ved høytlesing. Studien peker på behovet for å ta i bruk nyere teorier om tilbakemelding og lesing for å bedre forstå hvordan tilbakemelding påvirker tidlig leseutvikling. Les for meg-sjekklisten, utviklet som en del av avhandlingen, operasjonaliserer prinsippene for tilbakemeldinger som fremmer handlekraft til et praktisk verktøy for lærere. Resultatene i Studie 3 viser at tilbakemeldingspraksisene ble mer varierte, og at elevene opplevde noe økt bevissthet rundt egen lesing og større utholdenhet i møte med utfordringer etter at sjekklisten ble tatt i bruk. Funnene belyser hvordan tilbakemeldinger kan posisjonere elever enten som passive mottakere av korreksjoner eller som aktive deltakere i leseprosessen. Videre tyder resultatene på at Les for meg-sjekklisten bidrar til en mer elevsentrert tilbakemeldingspraksis som fremmer elevenes handlekraft. Avhandlingen bidrar til diskusjonen om kvalitet i leseopplæringen og introduserer et rammeverk for tilbakemeldingspraksis som integrerer avkoding, forståelse og motivasjon i leseopplæringen. Den bygger bro mellom teori og praksis, og tilbyr et verktøy som kan hjelpe lærere med å gjennomføre lesekartlegging og gi motiverende tilbakemeldinger i den tidlige leseopplæringen
Leveraging gameplay data for insights into young students’ reading development
No full textTechnology integration into education has transformed learning environments, increasing interest in the digital traces students leave behind and their potential to inform educational practices. This thesis explores how gameplay data from the early literacy game GraphoGame—an adaptive literacy game designed to enhance early literacy skills—can be analyzed to improve our understanding of early reading development. A thorough analysis of these data can help identify reading milestones, provide insights into individual learning trajectories, and guide targeted interventions for students at risk for reading difficulties. The data utilized were collected as part of a 25-week intervention program designed to reduce the number of young students developing reading challenges. Students were screened at the beginning of the school year to identify those at risk for such difficulties. Interventions were conducted three to four times weekly, with playing GraphoGame for ten minutes as one activity. Throughout the gameplay, each completed task for each student was recorded. This thesis comprises three articles that analyze the data in various ways, each contributing to the overall goal of the research. Article I examined how player-game interactions affect student progression through the letters and words constituting the game’s learning material. By comparing at-risk (n = 17) and not-at-risk students (n = 120), it was found that non-at-risk students advanced significantly further. In contrast, at-risk students showed limited progression. Nonetheless, the overall progression for all students was about halfway through the learning material at the end of the 25 weeks. This limited progression was attributed to the learning design, student engagement levels, contextual factors surrounding play, and the adaptive mechanisms of the game.
Article II examined individual learning trajectories by analyzing progression data from five students on a session-by-session basis. Visual analyses revealed distinct progression patterns that provided insight into reading development milestones. Limited initial progress may indicate foundational challenges in reading, whereas periods of rapid advancement could suggest improved skills and emerging phonemic awareness. The article highlights the importance of adaptive mechanics in shaping individual learning experiences, emphasizing the need for the careful interpretation of progression data.
Article III investigated the impact of six design variations of GraphoGame on performance during play. The study found that moving objects lowered performance, whereas predictable gameplay and clear gameplay objectives had a beneficial effect. Analyses revealed performance differences between at-risk (n = 59) and not-at-risk (n = 120) students across different game modes. These findings emphasize the importance of aligning game mechanics with pedagogical goals to optimize learning outcomes.
This thesis demonstrates the potential of gameplay data analysis in offering insights into students’ reading development. To ensure accurate and meaningful insights, it is essential to adopt a multidimensional approach grounded in reading development theory and an understanding of the student-game interaction and the inner workings of the game. Additionally, specific elements of game design can significantly influence student performance and must be carefully accounted for during the analysis process. When analyzed through a robust framework, gameplay data can reveal reading trajectories and support the development of specific skills, particularly for at-risk students. This research suggests that gameplay data can inform instructional practices, research methods, and game design. Future studies should optimize adaptive algorithms, explore long-term outcomes, and use data from multiple educational games to expand their impact
STL+ og balansert tilnærming i den første lese og skriveopplæringen
No full textMaster's thesis in Special educationRapporten Fremtidens skole fra Ludvigsen utvalget fremholder at lesingens hovedmål er å kvalifisere barn og unge slik at de kan mestre livet både som privatpersoner, samfunnsborgere og yrkesutøvere. Hvordan en kan bedre læringsutbytte, og øke elevenes kompetanse i lesing og skriving er også spørsmål som tas opp i rapporten. Utvalget peker på at bruk av digital teknologi har stor innvirkning på hvordan vi lever livene våre både privat, i skolen og i arbeids- og samfunnsliv. En ser at den stadig økende digitaliseringen også har ført til at nye metodikker innføres i skolen. Den har blant annet bidratt til at tilnærmingen Å skrive seg til lesing har fått ny oppmerksomhet ved at en tar i bruk lydstøtte sammen med skriving på pc/ipadtastatur. Denne tilnærmingen omtales som STL+, å skrive seg til lesing med lydstøtte. STL+ tilnærmingen går ut på at elever skal skrive på pc/nettbrett, og lære fonem/grafem korrespondansen implisitt med skriving på tastatur med lydstøtte.
Samtidig med fremveksten av ny metodikk knyttet til digitale verktøy er det en generell aksept blant leseforskere for det en kaller balansert tilnærming. I denne integreres både elementer fra det en kjenner som phonics og whole language. Det vil si at en både har fokus på lesingens deler; lyd og avkoding, og lesingens helhelt; tekst og mening. Sentralt i dette er det at lesingens hovedmål er forståelse. Et viktig spørsmål en bør stille er hvordan nye metodikker klarer å møte prinsippet om balansert undervisning.
I denne fenomenologiske studien, har jeg undersøkt læreres praksis med STL+ for å svare på om STL+ tilnærmingen møter prinsippet om balansert undervisning. Dataene i studien bygger på teoristudier og data er skapt gjennom intervjuer av 7 lærere som har benyttet metoden i begynneropplæringen. På bakgrunn av den praksisen de beskriver, har jeg forsøkt å svare på om STL+ er balansert opplæring, eller om en trenger noe i tillegg.
Resultatet av undersøkelsen viste at samtlige lærere benyttet STL+ sammen med tradisjonelle metoder. Det kan tyde på at de ikke regner tilnærmingen som tilstrekkelig for at opplæringen skal bli balansert. Funnene viser at det i lærernes STL+ praksis ble benyttet mye avskrift, da er det særlig lydaspektet som vektlegges i opplæringen. Samtlige lærere benyttet eksplisitt bokstavopplæring i tillegg til å lære bokstav/lyd korrelasjon implisitt ved skriving på tastatur. Lærerne rapporterte at elevene knakk lesekoden raskere når de lærte flere bokstaver i uken. Lærerne beskrev at tilnærmingen er best på å ivareta skriveaspektet i opplæringen, og at de opplever at elevene skriver mer og bedre med denne tilnærmingen enn ved tradisjonell skriveopplæring med skriftforming for hånd. Informantene mente at tilnærmingen er særlig god når elevene skriver temabasert.
Jeg fant at det er flere momenter i STL+ som støtter opp om en balansert tilnærming. Den har rask progresjon i bokstavinnlæringen, den har både fokus på avkoding, og på helhet og mening i tekstskapingen. Men funnene viser at en trenger tradisjonelle metoder i tillegg for at skal nå leseopplæringens mål; leseferdighet, leseforståelse, og leseglede
7. trinnelevers erfaringer og opplevelser med å ha en dysleksidiagnose
No full textMaster's thesis in Special educationSammendrag
Tema og hensikt med oppgaven
I denne masteroppgaven har det konkrete siktemålet vært å belyse hvilke opplevelser og erfaringer elever på 7.klassetrinn i barneskolen med dysleksidiagnose har hatt og har i sin skolegang knyttet til skolearbeidet og den generelle skolehverdagen. Og ved å søke kunnskap om disse elevenes erfaringer og opplevelser med å ha en dysleksidiagnose, har hovedfokuset vært hvordan dette påvirker deres motivasjon og selvfølelse i forhold til deres skolegang.
Videre var også formålet med studien resultatmessig sett tenkt som et bidrag til skolene med tanke på videre tilrettelegging av pedagogiske hjelpetiltak for elever som strever, og har vansker med lesing og skriving.
Metode
Ut fra et ønske om å frambringe informantenes personlige erfaringer og opplevelser gjennom direkte kontakt med dem, anså jeg en kvalitativ metodetilnærming til problemstillingen min i form av elevintervjuer som det beste metodevalget. Jeg har intervjuet 7 elever på 7.klassetrinn som har hatt en dysleksidiagnose i minst to år.
Resultater/konklusjon
Informantenes beskrivelser knyttet til deres opplevelser med diagnosen i henhold til skolehverdagen antydet lav motivasjon for skolearbeidet på bakgrunn av få positive mestringserfaringer. Dette førte også til et lavere læringstempo som videre påvirket selvfølelsen i negativ retning for mange av informantene. Men samtlige informanter opplevde skolens hjelpetiltak som både gode og nyttige i etterkant av diagnostiseringen, og de fleste registrerte da forbedringer av sine lese- og skriveferdigheter. Alle var imidlertid samstemte i at både hjelpetiltak og diagnostiseringen av vanskene burde kommet tidligere
Fra taus kunnskap til tydelig støtte: Et overføringsskjema for elever med dysleksi i overgangen til mellomtrinnet
No full textDenne masteroppgaven tar for seg utfordringer knyttet til overføring av informasjon om elever med dysleksi i overgangen fra småskolen til mellomtrinnet. Studien bygger på innsikten om at manglende struktur og variasjon i dagens praksis kan føre til brudd i kontinuiteten i tilretteleggingen for disse elevene. Oppgaven følger strukturen i pedagogisk designforskning, og ble gjennomført som én syklus bestående av tre faser: observasjon, utvikling og evaluering. Studien tok utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: (1) Hvordan opplever lærere dagens praksis for overføring av informasjon om elever med dysleksi i overgangen fra småskolen til mellomtrinnet? (2) Hvordan kan et overføringsskjema for elever med dysleksi utvikles med utgangspunkt i læreres erfaringer, teori om dysleksi og prinsipper for universell utforming? (3) Hvordan vurderer lærere overføringsskjemaets funksjonalitet, og hvilke forbedringer foreslår de for å styrke informasjonsflyt og tilrettelegging for elever med dysleksi? Datagrunnlaget bestod av kvalitative intervjuer med fire lærere fra tre ulike skoler. Skjemaet ble utviklet for å være fleksibelt og praksisnært, og gir rom for å dokumentere både faglige og relasjonelle forhold, elevens styrker, bruk av digitale verktøy og tidligere tiltak. Funnene viser at dagens praksis ofte preges av muntlig og ustrukturert informasjonsdeling, der elever uten individuell opplæringsplan eller synlige utfordringer lett blir oversett. Skjemaet ble vurdert som et nyttig verktøy for å styrke informasjonsflyten, synliggjøre elever med dysleksi i overføringsmøter og bidra til raskere og mer målrettet tilrettelegging. For å sikre ønsket effekt, peker flere av lærerne på at skjemaet må forankres i skolens rutiner og brukes aktivt i praksis.This master's thesis explores the challenges of transferring information about students with dyslexia during the transition from lower to upper primary school. The study is grounded in the understanding that inconsistent and unstructured practice can disrupt the continuity of support. Using a single-cycle educational design research approach, the project followed three phases: observation, development and evaluation. It was guided by three research questions: (1) How do teachers experience current practices for transferring information about students with dyslexia during the transition from lower to upper primary school? (2) How can a transfer form for students with dyslexia be developed based on teachers’ experiences, theory on dyslexia and principles of universal design? (3) How do teachers evaluate the functionality of the transfer form, and what improvements do they suggest to enhance information flow and educational support for students with dyslexia? Data were collected through qualitative interviews with four teachers from three different schools. The resulting form was designed to be flexible and practice-oriented, allowing for documentation of academic and relational aspects, the student's strengths, use of digital tools, and previous interventions. Findings revealed that current practices often rely on informal, verbal communication, making it easy to overlook students without formal support plans or visible challenges. Teachers viewed the form as a valuable tool for improving information flow, highlighting students with dyslexia in transition meetings, and enabling faster, more targeted support. To be effective, several teachers emphasized that it must be firmly integrated into school routines and consistently applied in everyday practice
Hvilke suksesskriterier ligger bak innføringsskolen? En intervjustudie om hvordan lærere tilrettelegger for utvikling av ordforråd for nyankomne elever i innføringsskolen?
No full textMaster's thesis in Special educationSAMMENDRAG
Grunnskolestatistikken viser at 16 prosent av barna som er registret i grunnskolen er innvandrere eller er norskfødte med innvandreforeldre (Statistisk sentralbyrå [SSB], 2016). Disse barna kalles gjerne minoritetsspråklige, flerspråklige eller tospråklige elever. Noen av dem har bodd lenge i Norge, noen har flyttet nylig. I starten av skoleåret er alt uforståelig for nyankomne elevene. Svarene deres er nølende og består gjerne av enkeltord, men etter hvert lærer de flere og flere ord. Selv om elevene får norskopplæring og undervisning i ulike fag, er det oppsiktsvekkende at en stor del av de flerspråklige elevene utvikler generelt svake norskkunnskaper, noe som kan tyde på at det eksisterende tilbudet er for dårlig slik at elevene ikke oppnår de resultatene som skolen ønsker. Ifølge Opplæringsloven §2-8 (grunnskolen) og §3-12 (videregående) kan elever som ikke kan norsk delta i innføringstilbud i inntil to år. Innføringstilbudet varierer fra kommune til kommune. Noen av kommunene organiserer særskilt språkopplæring innenfor ordinær skole med integrert tilbud, mens andre har egen innføringsskole.
I 2016 gjennomførte Utdanningsdirektoratet en kasusundersøkelse såkalt Rambøll evaluering om generelt innføringstilbud for minoritetsspråklige elever (Udir, 2016). Resultatene viste at innføringstilbud fungerer som et verktøy med et stort faglig utbytte, og at det sosiale miljøet fungerer bra. Elevene får nødvendig kompetanse, noe som gjør dem i stand til for det første å få tilstrekkelige ferdigheter i norsk og deretter kvalifisere dem for videre skolegang. Å være sammen med andre elever på samme nivå gir sosial trygghet og motivasjon.
Selv om det finnes mye empirisk kunnskap om hvilke faglige resultater flerspråklige elever oppnår i den norske skolen, er det fremdeles stort behov for mer kunnskap om tilbudskvalitet på innføringsskolen.
Denne studien har til hensikt til å undersøke hvilke suksesskriterier som ligger bak innføringsskolen. Det har vært sagt mye positivt om det tilbudet, og derfor ville jeg undersøke hvilke forhold som bidrar til den positive holdningen.
Jeg valgte å gå mer i dybden og få mer informasjon om tilbudskvalitet når det gjelder tilrettelegging for utvikling av ordforråd i innføringsskolen. Jeg har valgt temaet ordforråd fordi at det er sentralt for utvikling av språk og for lese- og skriveutvikling (Bjerkan, Monsrud & Thurmann- Moe, 2013). Gjennom kvalitative intervju med fire lærere vil jeg besvare følgende problemstilling:
4
Hvilke tanker og erfaringer har lærere om effektiv vokabularundervisning i innføringsskolen?
To forskningsspørsmål skal bidra med å besvare på hovedproblemstillingen:
Hvordan organiseres og legges vokabularundervisningen opp for nyankomne elever på innføringsskolen?
Hvilke undervisningsmetoder hjelper med å utvikle et tilfredsstillende ordforråd?
Funn fra undersøkelsen
De samlede resultatene fra intervjuene viser at lærerne på innføringsskolen jobber systematisk og bevisst med vokabularutvikling og språkfunksjoner. Pedagoger er opptatte av å tilrettelegge for både formell og uformell tilnærming til norsk som andrespråk for nyankomne, flerspråklige elver. Ulike faglige og sosiale aktiviteter bidrar til å gi elevene ulike mestrings- og læringserfaringer. Det eksisterer bevissthet rundt elevenes samlede språkkompetanse som utnyttes optimalt i andrespråkopplæring. Flerspråklighet ses som en ressurs, og elevene som snakker flere språk opplever anerkjennelse, mestring og respekt. Det legges stort fokus på forholdet mellom identitet og kulturforskjeller.
Innføringsskolen - med gode rutiner innen særskilt språkopplæring – omtales av lærerne som et godt tilbud for nyankomne elever. Små grupper gir anledning for å tilpasse til den enkelte elev og gir et større faglig utbytte av undervisningen. Informantene understreker at det først og fremst er viktig å etablere både positive relasjoner til elevene, et godt tverrfaglig samarbeid og støtte fra andre aktører. Informantene fremhever gode relasjoner, at det er viktig å se eleven, skape tillit samt skille mellom hva en elev gjør og hvem eleven er. Tospråklige lærere med sin kompetanse innenfor morsmål og norsk som andrespråk deltar, aktivt i språkopplæring og gir kunnskap om både andrespråklæring og hvordan det norske samfunnet virker. Elevens morsmål regnes som et redskap for tilegnelsen av faglige og generelle kunnskaper. Når elevene overføres fra innførings- til bostedsskole føler de seg faglig og sosialt tryggere til å komme i en ordinær klasse.
Funn fra studien viser at innføringsskolen fungerer som sosialiseringsarena for de fleste nyankomne elever, der man med små steg introduserer den nye kulturen og det nye språket.
5
Utfordringer som ble identifisert er blant annet mangel på pedagogiske ressurser og kartleggingsverktøy som er ment for nyankomne elever. Verktøyene som benyttes er gjerne for omfattende og ikke ment for de minste nyankomne, flerspråklige elevene. Samtidig opplever man at det er vanskelig å finne høyt kvalifiserte lærere innenfor det flerspråklige feltet. Innføringsskoler som ikke ligger i elevens nærmiljø kan være til hinder for å oppnå kontakt med barn som bor i nabolaget. At tilbudet strekkes opp til to år for noen elever, kan signalisere at det er vanskelig å skille hvor grensen mellom undervisning i norsk som andrespråk og spesialundervisning går.
Sammenholdt med funn fra dette prosjektet og tidligere forskning, er det tydelig at en viktig samfunnsoppgave for framtiden er å sikre med et godt og tilpasset opplæringstilbud for flerspråklige elever
Young students’ motivation to write : An investigation of K-5 students’ own responses and of the self-reports used to capture their voices
No full textPhD thesis in Reading researchThe present project contributes knowledge of K-5 students’ motivation to write and foregrounds the students’ voices by examining students’ self-reports, like surveys, interviews, and alternative reports (e.g., drawings and written reflections). In this endeavor, three studies were carried out. First, a systematic literature review was conducted, and 56 empirical studies investigating K-5 classrooms (1996-2020) were synthesized. Given the massive data derived from this review and the different focus of the research questions investigated in each study, the results of the review are divided into two articles. The first focused on factors influencing the students’ writing motivation, and to inform the development of valid instruments, the second focused on the self-reports used in the reviewed studies. Thereafter, findings from study 2 revealed a need for investigating potential influences of scale format on young students’ responses. To test this hypothesis, a quasi-experimental study was conducted with Norwegian first and third graders, and findings are presented in a third article.
In study 1, nine factors influencing young students’ writing motivation were identified, and these are presented mnemonically as the ABCs of Writing Motivation, containing the following factors: [A] Appeal, [B] Beliefs, [C] Choice, [D] Difficulty, [E] Environment, [F] Feedback, [G] Goals, [H] Help, and [I] Instructor. Practice examples that support the implementation of these factors are also provided in article 1 in table form, which can be used by educators and researchers as a tool for planning writing lessons or interventions. Moreover, to convey transparently about what these factors entail, detailed examples of students’ utterances and responses, and of the contexts in which these factors were identified are also provided.
Study 2 investigated the types of writing tasks addressed in the self-reports used in the included studies, the motivation constructs assessed, and the emphasis given to the students’ voices. Results indicate that (a) the genre storytelling was used most often to operationalize writing in the studies, (b) although 32 motivation constructs were identified, attitude was the construct most often assessed through surveys and interviews, (c) students’ voices were weighted differently across studies, and (d) researchers often lacked sufficient rationale documentation for their choices/design of motivation measures.
Based on the widespread use of pictorial supports (e.g., animals, faces, geometrical figures) used in motivation measures with young students identified in study 2, yet lack of sufficient rationales for this design, study 3 worked to systematically compare pictorial supports. Specifically, two types of pictorial support were compared in a 5-point Likert scale: faces vs. circles. Quantitative results indicate that young students often skip motivation questions and avoid the extreme ends of the scale more often when face-scales are used.
In conclusion, given the inner nature of motivation, the present project shows that self-reports are a rich source of data for providing an insight into K-5 students’ perspectives on their motivations to write. However, to capture the students’ voices as accurately as possible, further attention is needed regarding the development of valid instruments for this purpose. First, the methodology used in the studies (i.e., quantitative, qualitative, or mixed methods) seems to be related to differences on the emergence of factors identified in study 1, indicating that open-ended questions may give students more room to express their unique views. Second, findings from study 2 indicate that future research assessing students’ writing motivation should (1) include more varied writing tasks in the assessments, which more realistically reflect the myriad of activities, tools, and genres that writing entails, and (2) report clearly whose voices are being heard (e.g., teachers, students, or researchers) and the suitability of this choice in relation to the study’s goals, design, and findings. Finally, despite the widespread use of face-scales in measures of motivation, findings from study 3 show that this type of scale has a biasing effect on students’ responses, and that circle-scales seem to be more appropriate for measuring young students’ interest and self-beliefs. However, more studies are needed to strengthen this finding and to contribute with further guidelines for the development of valid scales
The Dynamics of written-language acquisition
No full textWritten language skills are dynamic, they develop differently in individuals and are acquired in
multiple ways and contexts. Paradoxically, mainstream research on and teaching of these skills is based on a linguistic philosophy that has always valued highly systematic – and static – descriptions. The problem of static perspectives is that they describe only a proficiency related to structures at a given point in time, without any flexible model of reading and writing behaviour. In the present article I claim the socalled
'alphabetical principle' to be an unfortunate product of static perspectives, and which has a very
limited relevance when we want to seize the dynamics of written language acquisition. A consequence of my position is that it does not make sense to polemicize whether one should teach 'phonics' or 'whole language'. Before we search for a narrow perspective – a teaching method – we must assure that the basic
assumptions we choose to lean on are the best possible. After doing so, we may end up with a narrow perspective that may involve some aspects of what we today know as both 'phonics' or 'whole language'. But the most important goal is that such perspective should make teachers and researchers capable of seizing the dynamics of written language acquisition. In the present article, an alternative approach is
suggested in order to maintain dynamic perspectives on written-language acquisition. This approach degrades the role of traditional linguistic description, such as the 'phoneme', focusing instead on a psychological model of ‘skill’ in which linguistic structures in spoken language play a role as possible cues in the acquisition of written language. It is claimed that this model also carries greater potential for explanation than do static approaches
Turning points. Dyslexic students` narratives on enables of academic success.
No full textMaster's thesis in Special educationDenne oppgaven presenterer en undersøkelse av hvordan det er mulig å lykkes gjennom skole- og studietid med en dysleksivanske. Studien har vært rettet mot tre personer som har valgt å gjennomføre høyere utdanning, på tross av at språkvanskene har gjort skolegangen ekstra krevende. Hensikten har vært å få innsikt i hvilke forhold deltakerne selv fremhever som betydningsfulle, med tanke på å håndtere skolens mange utfordringer knyttet til tekstlesing og tekstproduksjon. For å kunne gripe deltakernes egne opplevelser og erfaringer, ble et fenomenologisk livsverdenintervju valgt som metode. Det empiriske materialet ble kategorisert i tett dialog med deltakernes egne beskrivelser, og er presentert i form av tre deltakerfortellinger. Funnene ble drøftet i lys av teori som viser hvordan elever motiveres og utrustes til krevende arbeid med tekst.
Deltakerne la stor vekt på betydningen av å være motivert til skolearbeid. Deres motivasjon hang nøye sammen med personlige interesser og skolefagenes betydning. Deltakerne opplevde videre at deres engasjement og utholdenhet var nært knyttet til ulike kvaliteter ved undervisningen, og skolens evne til å imøtekomme den enkeltes behov for tilrettelegging. Undervisning som fremmet mestringsopplevelser ved å øke deltakernes kompetanse i å håndtere skolens skriftspråklige utfordringer, ble spesielt fremhevet. Mulighet til selvbestemmelse ble også ansett som sentralt, da dette gav deltakerne anledning til å kompensere for språkvanskene ved å spille på sine sterke sider. De understreket også betydningen av å tilhøre et trygt læringsmiljø med god kompetanse på språkvansker. Deltakerne mente dette var viktig både for at dysleksivanskene skulle bli identifisert, og for at de skulle motta støtte tilpasset sine behov
Written language skills and the notion of "Lexicon"
No full textIn mainstream theory about written language skills there is a strong relation between the notion
of 'lexicon' and 'phonology'. The work of both researchers and teachers is rooted in this theoretical relation between lexicon and spoken language, which originates from the linguistic tradition of the past century. The problem with this position is that it has never been treated as a real hypothesis, and we should therefore not base our professional work on it without moderation. In the present article my aim is to show how different combinations of psychological and linguistic theories have different options and limitations concerning the relation between lexicon and phonology. In doing so, I claim that the mainstream
theory of written language skills –particularly its relation between lexicon and phonology – is not
the most plausible and defensible solution. In the present article I claim that it is possible to investigate the relation of speech and writing on a stronger empirical basis, and that this can be done by first giving equal validity to spoken and written language, and second by giving preference to theory with a minimum of introspection. The paper addresses researchers working with written language skills, and teachers who
want to reflect on basic assumptions related to their profession. First, some assumptions concerning the
mental lexicon in mainstream theory of written language skills are questioned. These assumptions are here linked to cognitivism and linguistic formalism. Second, alternative assumptions are derived from a pairing of functional approaches to language and connectionism. These alternative assumptions may be seen as contributions to a revitalized understanding of the connection between phonology and lexicon when studying written language skills
- …
