1,720,978 research outputs found
Kan ord i bruk bli ord i bok? Urbane ungdomsvarieteter i framtidige ordboksressurser
Full text link“May words in use become words in books?” is the question discussed in this paper. The paper presents some cases where both “new” and “old” words serve discourse functions seldom covered by traditional lexicographical descriptions. Some methodological challenges connected to the description of a vocabulary associated with (multiethnic) youth language practices are discussed, and the claim that a lexicographical approach to “words in use” should be based on a pragmatic or functional rather than a formal approach to the available data, is made
Austlandsk (gjen)reising og ny norsk (sic)
No full textTilgjengeliggjort etter avtale med Novus Forlag
Toril Opsahl: ââ¬ÂEgentlig alle kan bidra!ââ¬Â
No full textâ en samling sosiolingvistiske studier av strukturelle trekk ved norsk i multietniske ungdomsmilj.er i Oslo. Ph.d.-disputas vedÃÂ Universitetet i Oslo, 12. februar 201
Dead, but Won’t Lie Down? Grammatical Gender among Norwegians
No full textThis paper examines grammatical gender from the sociolinguistic perspective. The question pursued is to what extent exponents of grammatical gender are tied indexically to identity categories. Building on literature and corpus data, I claim that within the Norwegian context, grammatical gender is associated with sociolinguistic dimensions such as the urban/rural distinction, political views, class, ethnicity. The traditional three-gender system is being replaced by a two-gender system in several dialects, resulting in the loss of the feminine gender. Indexical values associated with the feminine gender features are still valid, though, and some forms take on new pragmatic functions. Once grammatical gender is viewed through a sociolinguistic lens, with the agency of speakers being recognized, it becomes clear that it may not be fully understood without taking into account the context of interaction at a micro-level, and the sociohistorical characteristics of—for instance—regions with language contact at a macro-level
Kan ord i bruk bli ord i bok? : urbane ungdomsvarieteter i framtidige ordboksressurser
No full text“May words in use become words in books?” is the question discussed in this paper. The paper presents some cases where both “new” and “old” words serve discourse functions seldom covered by traditional lexicographical descriptions. Some methodological challenges connected to the description of a vocabulary associated with (multiethnic) youth language practices are discussed, and the claim that a lexicographical approach to “words in use” should be based on a pragmatic or functional rather than a formal approach to the available data, is made
Forord
Full text linkDe tre artiklene i dette nummeret av NOA viser et spenn i norsk andrespråksforskning, både med tanke på tematikk og andrespråksinnlæreres alder. Artikkelen På stø kurs inn i akademia? retter søkelyset mot elever på videregående skole og deres utvikling av akademisk tekstkyndighet. Forfatterne Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek stiller spørsmål om andrespråksstudenter som kommer direkte fra videregående skole, har tilstrekkelig akademisk tekstkyndighet for profesjonsstudier der norsk er undervisnings- og læringsspråket. Jonsmoen og Greeks studie involverer avgangselever i videregående skole, og datamaterialet deres består av både elevtekster og intervju med elever og lærere. I analysene belyses elevenes tekstforståelse og skriveferdigheter. Forfatterne peker på at selv om det foregår mye skriving og arbeid med tekst- og sjangeranalyse i klasseromssituasjoner, har likevel andrespråkselevene i studien behov for å øke sin akademiske tekstkyndighet for å være tilstrekkelig forberedt til framtidige profesjonsstudier. Forfatterne konkluderer med at arbeidet med akademisk tekstkyndighet må vektlegges i fagundervisning både i videregående skole og i profesjonsstudiene
"Jeg bare: Hæ?! Hva skjedde her da?" : En studie av de kommunikative funksjonene til diskurspartikkelen 'bare' i et ungdomsspråkmateriale
No full textDet er ikke så ofte det har blitt forsket på ungdommers språkbruk i norsk sammenheng, dersom man ser bort fra sosiolingvistiske språkholdningsundersøkelser eller dialektologistudier med alder som et viktig parameter. Dette var en motiverende faktor for å gå i gang med denne oppgaven. Med teoretisk og metodisk basis i samtaleanalyse (CA) kombinert med enkelte pragmatiske og sosiologisk baserte teorier forsøker jeg å gi en kvalitativ beskrivelse av de kommunikative funksjonene til diskurspartikkelen 'bare' i samtaler mellom ungdommer. Jeg har tatt utgangspunkt i 308 forekomster av 'bare' hentet fra tre samtaler med tre deltakere mellom femten og nitten år. Jeg beskriver 'bare's funksjoner i forhold til de overordnete kategoriene 'ideasjonell', 'mellompersonlig' og 'tekstuell' funksjon og viser hvordan 'bare' er med på å ordne samtalediskursen både sosialt og strukturelt. 'Bare' virker både som demper og forsterker i ulike kontekster. En viktig tekstuell funksjon 'bare' fyller, er rollen som anføringsord. Svært mange av eksemplene på diskursiv bruk av 'bare' er knyttet til bestemte kontekster: særlig engasjerte, subjektivt fargete narrativer. 'Bare' kan i den forbindelse knyttes til både eksplisitt og implisitt evaluering.
Jeg løfter også blikket ut over den lokale samtalekonteksten og undersøker om 'bare' kan sies å ha en global funksjon som identitetsmarkør. Dette stiller jeg meg tvilende til blant annet etter å ha sammenliknet mine funn med forskning på partikkelen 'liksom', utført av Kristine Hasund. 'Liksom' er i sterkere grad enn 'bare' en epistemisk partikkel og kan knyttes til en overgripende kulturell identitet assosiert med termer som iscenesettelse og avstandstagen.
Jeg undersøker videre om 'bare's nye funksjoner kan forstås i lys av grammatikaliseringsteori. Det er mye som tyder på det. Ting tyder også på at ungdommers språkbruk er et potensielt arnested for språklige innovasjoner som på sikt kan føre til språkendringer
NAOB - velskapt fra halsen og ned
Full text linkDet Norske Akademis ordbok (NAOB) <naob.no>, testet mars 2018
- …
