1,721,004 research outputs found
”Temmet vaktbikkje” : kan nye styringsformer påvirke medias rolle som vaktbikkje i lokale plansaker?
Endringer av styringsformer i offentlig virksomhet har ført til mindre hierarkiske, og mer vertikale styringsformer. Mens de demokratiske styringsformene tidligere var vertikale i sin oppbygging, skjer nå mange av prosessene underveis i det horisontale plan i form av uformelle nettverk. I lokale plansaker der det er tydelige krav om stor åpenhet, kan deler av planprosessen nå skje i lukkede uformelle aktørnettverk. Disse er vanskelig å overvåke, spesielt de der aktører går i dialog med hverandre for å minske åpne konflikter. Media er i denne sammenhengen både aktør, i tillegg til rollen at de har funksjoner som arena og vaktbikkje. I rollen som offentlig vaktbikkje, kan det være vanskelig å komme inn i og avdekke hva som skjer i slike nettverk og avdekke hvem som utøver makt og innflytelse. Som aktør kan media ha selvstendig innflytelse i enkeltsaker, mens de som arena overlater innflytelsen til andre. Mens begrunnelsen for endring av styringsformer blant annet har vært ønske om transparente prosesser, har andre deler av endringene gjort det vanskeligere få gjennomført oppgaven som vaktbikkje. En case fra Kongsvinger beskriver prosessene rundt en plansak og hvordan lokalavisa Glåmdalen dekket saken
Tromsø sjøfront - et forsøk på å påvirke etablerte planleggingspraksiser. En studie av eksperimentell planleggingspraksis Tromsø kommune
Denne oppgaven utforsker hvordan eksperimentering tas i bruk som en arbeidsmetode inn i konkrete planprosesser. Kreativ og eksperimentell planlegging ser ut til å bli en mer utbredt praksis i norsk og internasjonal byplanlegging. Samtidig finnes det få omfattende eksempler og analyser av slike praksiser og prosesser i norsk kontekst. Denne analysen søker å bidra til dette.
Studien belyser hvordan uttesting og eksperimentering forsøkes å benyttes i planarbeid, i tillegg til motivasjonen som ligger til grunn for dette arbeidet. Tromsø kommune har i samarbeid med Kunst i offentlige rom (KORO) og det tyske arkitektkollektivet raumlaborberlin lansert prosjektet «Tromsø sjøfront – kunst og byrom som en del av sentrumsplanen». Et fokus på sjøfronten i sentrum har vært etterspurt i tidligere kommunedelplaner for sentrum, og skal endelig følges opp gjennom uttesting av nye og alternative måter å planlegge på. Prosjektet ønsker å teste ut ulike metoder for involvering og medvirkning, og dette gjøres ved å bedrive det de omtaler som prosessbaserte medvirknings- og involveringsprosseser. Sentrale spørsmål som belyses i denne studien er med hvem, hvordan og hvorfor?
Oppgaven er en kvalitativ studie, og undersøkelsesmaterialet består av kvalitative intervju med prosjektets mest sentrale aktører. I tillegg er det gjennomført deltakende observasjon på utvalgte deler av prosjektets aktiviteter. Oppgaven benytter seg av et teoretisk rammeverk som omhandler eksperimentell planlegging for å forklare prosessene og aktivitetene prosjektet har ført, og dets intensjoner. Litteratur om samskaping benyttes for å undersøke de ulike samarbeidsrelasjonene i prosjektet. I tillegg benytter studien seg av et teoretisk rammeverk som problematiserer nye former for medvirkning, og involvering
Brobygging for vekst og utvikling : en studie av samstyring i Narvik
Denne oppgaven retter søkelyset mot maktstrukturer og politikkutforming i Narvik gjennom en studie av aktørene bak realiseringen av samferdselsprosjektet ved navn Hålogalandsbrua. Oppgaven fokuserer på samhandlingen mellom private og offentlige aktører som sammen har satt dette prosjektet på den lokalpolitiske dagsorden. Studien er utført ved hjelp av kvalitativ forskningsdesign og analyseres ved bruk av regimeteori
Å bygge byen innover. Lokale forutsetninger i møte med kompakt byutvikling i Alta
Denne masteroppgaven utforsker kompleksiteten i å realisere den dominerende planleggingsdiskursen kompakt byutvikling i møte med casen Alta. Diskursen er et forsøk på å samkjøre økonomisk-, miljømessig-, og sosial bærekraft i planlegging og utvikling, og har blitt fremhevet som den mest hensiktsmessige modellen for bærekraftig utvikling. Alta har, gjennom kommuneplanen og planstrategien, fremmet en visjon om «å bygge byen innover» og således gjøre byen mer kompakt. Samtidig åpnes store boligfelt med eneboligtomter i yttergrensene av byen, noe som motstrider visjonene om en kompakt by. I et teoretisk rammeverk og gjennom dokumentstudier, observasjoner og forskningsintervju har jeg i denne studien belyst noen muligheter og utfordringer Alta har for å realisere en kompakt by.
De lokale forutsetningene, måten man bruker byen på, og levemåten i Alta gjør at kompakt byutvikling kan vise seg å være en urealistisk strategi her. Studien viser også at en tett by nødvendigvis ikke er bærekraftig, og stiller spørsmålstegn ved om kompakt byutvikling og fortetting er en realistisk strategi i små og mellomstore byer. Det bør legges større vekt på de lokale kvalitetene ved byer i en utviklingsprosess, noe diskursen om kompakt byutvikling ikke tar særlig høyde for i dag
Medvirkningens krav og praksis – en studie av Hammerfest kommune sin medvirkningspraksis
I denne oppgaven setter jeg søkelys på praktisering av medvirkning i kommunal planlegging. Gjennom en studie av Hammerfest kommune fokuserer oppgaven på hvordan medvirkning kan være forankret i en kommune gjennom deres praktisering og lokale utfordringer. Samt hvilke faktorer/dimensjoner som kan påvirke denne praktiseringen. Studiet er utført ved hjelp av kvalitativ forskningsdesign. Analysen er gjort ved bruk av bidrag innenfor deler av planteorien, slik som Arnstein (1969) og Healey (bla.1997, 1998). Forholdet mellom formelle krav til medvirkning og praktiseringen av medvirkning er sprikende, og et poeng i oppgaven vil være hvorvidt noen kan avgjøre hva som er god medvirkning i de ulike tilfellene av planlegging. Målet for denne oppgaven er å si noe om hvordan medvirkning kan praktiseres
The right to Adequate Housing - A case study of Tromsø and Umeå municipalities’ strategies to ensure Adequate Housing
This thesis take departure in the concept of Adequate Housing, as a human right and the potentials for ensuring it as housing simultaneously is defined as a market good. The interest within the scope of this thesis is here on how local planning strategies for housing are related to their national housing regimes.
The thesis is designed as a comparative case study between Tromsø municipality in Norway and Umeå municipality in Sweden. The similarities and differences of the two municipalities’ strategies for housing is presented. The two municipalities are further analyzed in relation to the content of their national housing regimes in order to understand what room to maneuver it provide to the local level, as well as how the municipalities work strategically within this frame. An analytical framework consisting of concepts of Institutions, Path dependency, and different Housing policy-orientations is used to get understanding of the housing regimes and how they change. A Strategic planning approach is further to explain how municipalities can meet the challenge of ensuring adequate housing to their inhabitants. The analysis shows how Tromsø and Umeå has different tools at their disposal, due to differences in their respective national housing regimes. The analysis further shows how there are similarities between the municipalities in terms of ensuring adequate housing to the inhabitants in terms of affordability of housing, which is linked to the national policy level
Kulturfeltet som inntak til integrering. En studie av kulturaktiviteters potensiale som integreringsarenaer.
I denne oppgaven har jeg utforsket kulturaktiviteters potensiale som integreringsarenaer, med utgangspunkt i et flerkulturelt barneteater og en ungdomsklubb i Tromsø. Jeg er opptatt av hvilke implikasjoner deltakelse i slike aktiviteter kan ha for integrering, og hva kulturfeltets metoder bidrar med og til i denne sammenhengen. I en tid der steder i verden stadig blir mer mangfoldige, er det viktig med kunnskap om hvordan vi kan leve godt sammen på tross av forskjeller og ulikhet. Å undersøke hvordan integrering kan «gjøres» på gode måter, ser jeg som en viktig del av det. Ambisjonen med denne studien er derfor å bidra til kunnskapsproduksjonen på migrasjonsforskningsfeltet. Kulturaktiviteters potensiale som integreringsarenaer har blitt utforsket gjennom intervjuer med deltakere i aktivitetene, ledere og andre involverte i dem, samt personer tilknyttet aktivitetene eller deltakerne. Jeg har også gjort feltarbeid i form av deltakende observasjon. Analysen er inspirert av perspektiver på integrering, samt innsikter fra «encounter»-begrepet og «empowerment»-begrepet.
Studien viser at deltakelse i kulturaktiviteter har ført til krysskulturelle relasjoner, og «deltakerkompetanser» i form av kunnskaper om samfunnet, økt selvtillit, samt språk- og kulturferdigheter. En betingelse for disse utfallene ser ut til å være at kulturaktiviteten er planlagt og organisert. I aktivitetene jeg har studert står det sentralt å ikke skape segregerende skiller mellom deltakerne. Eksempelvis snakkes ikke eksplisitt integrering om, da det bidrar til å tydeliggjøre forskjeller. I stedet tilrettelegges det for å kunne være sammen, gjøre noe sammen og knytte bånd gjennom det. På tross av et varierende fokus på integrering mellom aktivitetene jeg har studert, har begge praksiser som kan sees som inkluderende. På ungdomsklubben kommer dette til utrykk gjennom et tydelig fokus på å være for alle, og i barneteatergruppa gjennom et fokus på å fremheve det som er likt mellom barna uavhengig av bakgrunn. Analysen peker også på noen utfordringer knyttet til aktivitetenes potensiale som integreringsarena. I teatergruppa handler dette om kommunikasjon og eksklusivitet, og på ungdomsklubben om mangel på arrangerte aktiviteter, samt lite fokus på å nå et flerkulturelt publikum
Nordbyen - Den arktiske hovedstaden En studie av medvirkning i områdereguleringsplanen for Nordbyen i Tromsø
Denne masteroppgaven er et kvalitativt forskningsprosjekt som utforsker medvirkningsopplegget i områdereguleringsplanen for Nordbyen i Tromsø. Fenomenet medvirkning er juridisk forankret i Plan-og bygningsloven av 2008, og skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og deltakelse for alle berørte interesser og myndigheter. Utgangspunktet for studien bunner i fortellingene til 6 ulike stakeholders berørt av planen. Jeg undersøker en forståelse av menneskelige opplevelser, erfaringsprosesser og den sosiale konteksten i handlingsrommet for demokratisk deltakelse. Medvirkningsprosesser i forarbeidet til en områdereguleringsplan er et fenomen som det ikke er forsket så mye på, i lys av dette er denne avhandlingen mitt bidrag til denne tematikken. Studien viser at medvirkningsmodellen Tromsø kommune har benyttet seg av i denne prosessen beveger seg utenfor minstekravene; annonsering av oppstart og offentlig ettersyn/høring fra Plan-og bygningslovens bestemmelser. Det som gjør forskningsprosjektet interessant er hvorvidt medvirkningstiltakene har klart å skape engasjement og deltakelse fra lokalbefolkningen. Studien reiser nye viktige spørsmål knyttet til utfordringer for norsk samfunnsplanlegging
Universell utforming og eldrebølgen; En studie av universell utforming av eksisterende boliger der eldre bor og hindringene i veien for det i Tromsø kommune
Sammendrag
Dette studiet er opptatt av å finne og rette lyset på hindringene i veien for at universell utforming i eksisterende boliger der eldre personer bor, skal bli prioritert som et redskap for å imøtekomme eldrebølgen i Tromsø kommune. I tillegg er denne oppgavens ambisjon å si noe om hvorfor disse hindringene oppstår og hvor de befinner seg, i håp om at universell utforming kan deretter bli prioritert som en løsning og kan bidra til å hjelpe eldre inne i boligen sin, noe som gjør at eldre kan få til å bo lengre hjemme istedenfor å flytte til en institusjon. Studiet er utført ved hjelp av kvalitativ forskningsdesign. Analysene er utført ved bruk av terskelutfordringer i tilgjengelighetsteorien (1979) og forstyrrelser i planleggingen, John Forester (1998)
Solneset - en ny bydel blir til. En studie av avstanden mellom plan og byggesak
Denne oppgaven omhandler spenningsfeltet mellom plan og byggesak, og skal gjennom helt konkret kasus illustrere hva som kan skje med planer som «synes» å forsvinne et sted mellom planvedtak og iverksetting.
I Norge har flere år med sterk vekst i boligprisene ført til at husholdningenes gjeld har økt mer enn inntektsveksten. Dette skyldes trolig tilflytting og fortetting i de store byene – noe ekspertene frykter vil kunne gi en økonomisk ustabilitet i markedet som kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi. I juni 2015 la derfor Solberg-regjeringen frem en boligstrategi med hensikt å bremse prisutviklingen i boligmarkedet. Strategien gikk blant annet ut på gjøre det billigere å bygge boliger ved å forenkle plan- og bygningsloven, lempe på tekniske krav i byggeforskriftene, mindre byråkratisk detaljstyring, styrke kommunenes frihet i plan- og byggesaker og begrenser unødvendig lange innsigelsesrunder. Denne oppgaven utfordrer denne nyliberalistiske tenkningen ved å stille spørsmål ved dens styringsteknologi som fortsatt bygger på velferdsstatlige prinsipper – og hvorvidt dette i det hele tatt er mulig.
Gjennom en undersøkelse av styringsverktøyet «dispensasjon», anvendt på en konkret større og avgrenset kasus, vil denne oppgaven forsøke å belyse mulighetsrommet som kan oppstå i «mellom» de to idealtypiske formene for demokrati, med en individrettet og markedsstyrt modell på den ene siden og en institusjonell og kollektiv modell på den andre siden.
Oppgaven er et bidrag til debatten om planlegging som styringsmekanisme i en markedsstyrt byutviklingskontekst
- …
