1,721,005 research outputs found
Norske spareprofiler i innskuddspensjon. En prestasjonsanalyse av spareprofilene og hva standard pensjonsprofil bør være
No full textFormålet med oppgaven er å utføre en prestasjonsanalyse av norske spareprofiler i
innskuddspensjon og evaluere hva som bør være standardvalg. Ved innføringen av loven om
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) i 2006 økte markedet for forsikringsselskapene. I
2015 hadde 70% av de sysselsatte i privat næring innskuddspensjonsordning. 95% av de
sysselsatte hadde pensjonen i spareprofiler. Forvaltningskostnaden dekkes av foretaket. De
fleste profilene reklameres som aktivt forvaltet, som betyr at forvalteren aktivt prøver å slå
avkastningen til markedet. Meravkastning strider mot Fama (1970) sin hypotese om semi-sterk
markedseffisiens, men kan oppnås ved å ta høyere risiko. En prestasjonsanalyse av
innskuddspensjonsprofilene er av interesse for alle med innskuddspensjonsordning og
Finansdepartementet. Med denne ordningen sitter forbrukeren med risikoen for avkastningen
og foretaket bestemmer investeringsmulighetene. Det er i dag ingen reguleringer som
bestemmer hva som skal tilbys av investeringsmuligheter.
For å besvare problemstillingen brukes hele historikken til spareprofilene og det er fritt for
overlevelsesskjevhet. Det gir totalt 35 spareprofiler. Beregningen er gjort med månedlig, brutto
andelsverdi. Prestasjonen er mål ved Jensens alfa, 4-faktormodellen og en egenkonstruert 5-
faktormodell. 5-faktormodellen er en videreutvikling av modellen til Carhart og inkluderer
vekslingskursen mellom USD og NOK. Jeg finner at flere av profilene med under 50%
aksjeeksponering oppnår en positiv, risikojustert avkastning før kostnader. Antall signifikante
alfaer reduseres med antall faktorer i modellen. For profilene med 50% eller høyere
eksponering mot aksjemarkedet finner jeg ingen alfaer som er signifikant forskjellig fra null før
kostnader. Dette er i tråd med forskning på markedseffisiens og tidligere prestasjonsanalyse av
internasjonale og norske fond.
Det er i dag under 6% som aktivt endrer spareprofilen sin fra standardvalget som er 50%
eksponert mot aksjemarkedet. Det er ingen standardvalg som er et rent indeksfond. Funnene
mine viser at spareprofilene før kostnader ikke klarer å gi en positiv avkastning mot
aksjemarkedet når det justeres for risiko. Siden ansatte ikke endrer spareprofil og forskning
tilsier at de fleste blir stående i status quo, burde standard investeringsvalg være indeksfond.
Indeksfond har historisk sett gitt god avkastning til rimelig risiko. Fraværet til
Finansdepartementet angående standardvalg fører til at de som blir stående i status quo, og
spesielt kvinner, risikerer å bli de store taperne når de kommer til pensjonsalder
Industries and the momentum effect at Oslo Stock Exchange
Full text linkMaster i økonomi og administrasjonBased on data from OSE from 1985-2010, an investor forming (industry) momentum portfolios achives significant positive return, even when controlling for the Fama-French risk factors. By forming a self-financing portfolio by shorting the worst-performing stocks in the last period, and taking a long position in the best-performing ones, an investor achives low-risk positive returns.
There is a discrepancy between the industry distribution in the momentum portfolios and on the index as whole, suggesting that industries could be an explantory variable for which stocks are included in the momentum portfolios. This might suggest that the momentum effect is a industry story instead of an individual stock story.Basert på et dataset fra OSE fra 1985-2010 kan en investor oppnå signifikant positiv avkastning ved å forme momentumportføljer. Ved å shorte de verstpresterende aksjene fra forrige periode og kjøpe de best presterende kan en investor oppnå signifikant positiv avkastning.
Det er avvik mellom industridistribusjonen i momentumportføljene og indeksen som helset, noe som foreslår at industries kan være en forklaringvariabel for hvilke aksjer som blir inkludert i momentumportføljene. Dette kan peke mot momentumeffekten forårsakes av industrier og ikke individuelle aksjer
Kjønnseffekten for styremedlemmer. En nettverksanalyse av selskap på Oslo Børs
Full text linkDenne oppgaven undersøker nettverket dannet mellom norske ASA-selskap omsatt på Oslo
Børs, og ser på ulikheten mellom kvinner og menns roller i nettverket. Oppgaven tar
utgangspunkt i data fra 2010 og frem til i dag. Analysen bidrar til å innsikt i hvordan
nettverket er satt sammen, hvilke egenskaper som er i nettverket og hvilke effekter rollene i
nettverket kan ha.
Styremedlemmer blir omtalt som en avgrenset gruppe og ofte som ”gutteklubben” og ”de
gylne skjørt”. Analysen har sett nærmere på hvem som har sentrale posisjoner i flere av ASAselskapene
gjennom tidsperioden på 10 år og fant et sammensatt nettverk. Når nettverkene ble
inndelt basert på kjønn var resultatet at menn er brobyggere, mens kvinner har større
innflytelse og knytter flere selskap sammen gjennom sine verv.submittedVersio
Football Shirt Sponsorship & Firm Value. An Event Study.
Full text linkMaster i økonomi og administrasjonThis paper investigates the impact of football shirt sponsorship on the market value of the
sponsoring firm, by conducting an event study. I find that the cumulative abnormal return of
sponsorship agreement announcements is not significantly different from zero in the days
surrounding the announcement. Rival wealth effects are significantly negative in the period
summing up effect of media coverage of agreements, pointing towards a relative profit for
sponsors through negative returns for rival firms, but in total this effect is not significantly
different from zero. I conclude that football shirt sponsorship has no effect on the market
value of the sponsoring firm.Denne avhandlingen undersøker sammenhengen mellom sponsing av profesjonelle
fotballklubbers drakter og markedsverdien til hovedsponsoren. En event-studie på
offentliggjøring av sponsoravtaler gjennomføres. Jeg finner at den kumulative anormale
avkastningen til sponsorene ikke er statistisk signifikant forskjellig fra null for noen av eventvinduene.
Statistisk signifikant negativ gjennomsnittlig anormal avkastning for sponsorenes
rivaler er funnet for vinduet som undersøker effekten av avtaledetaljer som dekkes i media i
dagene etter offentliggjøring. Dette indikerer at sponsorers gevinst ligger i negativ avkastning
for rivaler, men den totale effekten for rivaler for alle vinduer er ikke signifikant forskjellig
fra null. Jeg konkluderer med at sponsing av draktene til profesjonelle fotballklubber ikke har
effekt på sponsorenes markedsverdi.publishedVersio
Risk and Return of Ethical Funds: The Case of UN PRI
Full text linkMaster i økonomi og administrasjonThis thesis investigates whether ethical fund investments differ from fund investing without an ethical mandate, in terms of risk and return. We conduct an event study and calculate several fund properties, in order to detect how funds change when becoming ethical. In addition, we perform a cross-sectional analysis, to see whether the results depend on certain characteristics. Our sample consists of 48 global investing funds that are subject to the UN’s Principles of Responsible Investment. The period analyzed ranges from one year pre- to one year post- signing of the agreement. We find no abnormal returns, but there is a significant decrease in risk. This supports previous studies of best-in-class investment strategy, which have detected lower volatility. We also find that the results are highly dependent on the fund’s geographical origin and year of signing.Denne oppgaven undersøker hvordan etiske fond skiller seg fra fond uten etisk klassifisering, når det gjelder risiko og avkastning. Vi gjennomfører en event-studie og beregner ulike egenskaper ved fondene, for å finne ut hvordan fondene forandrer seg når de blir etiske. I tillegg gjennomfører vi en tverrsnittsanalyse for å undersøke om resultatene påvirkes av visse karakteristikker. Utvalget vårt består av 48 fond som investerer globalt, og som er underlagt FNs prinsipper for ansvarlig investering. Perioden vi analyserer strekker seg fra ett år i forkant til ett år i etterkant av signering av avtalen. Vi finner ingen unormal avkastning, men det er en signifikant reduksjon i risiko. Dette støtter tidligere studier av best-in-class investeringsstrategi, som har avdekket lavere volatilitet. Vi ser også at resultatene i stor grad påvirkes av fondets geografiske opphav og året for signering.
Abstrac
Hva kan forklare risikojustert meravkastning i aktivt forvaltede norske aksjefond?
Full text linkMaster i økonomi og administrasjonVi undersøker hva som kan forklare risikojustert meravkastning i aktivt forvaltede norske aksjefond. Dette har vi gjort ved å undersøke forskjellige fondskarakteristikker. Resultatene viser at norske aksjefond ikke generer alfa. Vi finner ingen sammenheng med fondsstørrelse og fremtidig resultat. Det ser ut som investorer har evnen til å finne fond som gjør det bra i fremtiden – inflow 3 måneder tidligere har en positiv sammenheng med fremtidig resultat. Det er lite som tyder på at tidligere resultat er en god indikator på fremtidig resultat. Derimot tyder det på at alder har en signifikant effekt på fremtidig resultat, men det er en ikke-lineær sammenheng. Studien viser at aksjefond med høy R2 og lav tracking error gjør det dårligere enn aksjefond med lav R2 og høy tracking error. Samtidig viser det seg at tracking error isolert sett ikke er en god indikator på fremtidig resultat.We examine which factors that explain risk-adjusted abnormal returns in Norwegian mutual funds by using different determinants of fund performance. The results show that Norwegian mutual funds do not generate alphas. We find no relation between fund-size and future performance. Investors seem to have some ability to select funds as money flows to funds with good future performance – it´s a positive relation between inflow the 3 last months and future performance. We find ample evidence of performance persistence. However it indicates that age has a statically significant effect on future performance, but with a non-linear relation. The study shows that mutual funds with high R2 and low tracking error underperform compared to mutual funds with low R2 and high tracking error. At the same time it appears that tracking error isolated is not a good indicator on future performance
Systematic Risk Factors at Oslo Stock Exchange
Full text linkMaster i økonomi og administrasjonWe construct five systematic risk factors for the Oslo Stock Exchange over the sample
period of 1991 to 2010: an overall market factor, and factors related to firm size, book-tomarket
equity, momentum, and leverage and margin constraints. We find evidence of a
continuation of short-term returns and significant positive differential returns for book-tomarket
equity. There appears to be no positive relationship between beta estimated and
subsequent returns, which is contradictory to CAPM. Also, there is no indication of higher
abnormal returns related to firm size. This paper provides new evidence related to leverage
and margin constraints, which is found to not yield any positive risk-adjusted returns for the
Norwegian stock market. The standard four-factor model containing the market factor, sizefactor,
book-to-market factor, and a momentum factor provides a reasonable fit for the
cross-section of Norwegian stock returns.Vi konstruerer fem systematiske risikofaktorer for Oslo Børs i perioden fra 1991 til 2010: en
markedsfaktor, og faktorer relatert til selskapsstørrelse, bokverdi av egenkapital dividert på
markedsverdien til egenkapital, momentum, og belånings- og finansieringsbegrensninger. Vi
finner bevis for en momentumeffekt på kortsiktig avkastning og signifikant positiv avkastning
for faktoren tilknyttet bokverdi dividert på markedsverdi. Det er lite som tyder på at det er
noen positiv sammenheng mellom estimert beta og påfølgende avkastning, noe som er
motstridende til CAPM. Det er ingen indikasjon på høyere abnormal avkastning knyttet til
selskapets størrelse. Denne rapporten gir nye bevis knyttet til belånings- og
finansieringsbegrensninger for Oslo Børs, som ikke viser seg å gi noen signifikant positiv
risikojustert avkastning. En standard firefaktormodell som inneholder markedsfaktoren,
størrelsesfaktoren, bok-til-markedsverdifaktoren og en momentumfaktor gir best beskrivelse
av det norske aksjemarkedet
Kjønnseffekt ved annonsering av lederskifte. En empirisk studie av selskaper på Oslo Børs i perioden 2009-2019
Full text linkdenne masteroppgaven undersøker vi om det eksisterer en kjønnseffekt ved annonsering
av
lederskifte i selskaper på Oslo Børs i perioden 2009-2019.
For å undersøke dette har vi gjennomført en eventstudie for å avdekke om det oppstår en
unormal avkastning i aksjeverdi ved en annonsering av denne typen. Denne unormale
avkastningen blir videre benyttet som avhengig variabel i regresjonsanalyser utført for å
oppdage en eventuell kjønnseffekt knyttet til lederskiftet. Avslutningsvis undersøker vi om en
eventuell kjønnseffekt varierer over ulike ansettelsesforhold.
Vi finner verdier som indikerer at det eksisterer en kjønnseffekt knyttet til annonsering av
lederskifte, men denne forskjellen mellom kjønnene er ikke signifikant ulik null. Effekten
analysen vår finner er i favør av kvinner. Dette indikerer at investorer er mer positive ved
annonsering av at en kvinne blir ansatt som ny daglig leder, enn om en mann blir ansatt.
Denne kjønnseffekten består over flere av ansettelsesforholdene vi undersøkte for.
Konklusjonen av vår oppgave er at vi finner verdier som indikerer at det eksisterer en
kjønnseffekt i kvinners favør ved annonsering av lederskifte. Disse funnene er imidlertid ikke
av statistisk signifikans.submittedVersio
Hvem styrer skuten best, er det mannen eller kvinnen? Er det sammenheng mellom kjønn på daglig leder og selskapets lønnsomhet blant norske børsnoterte allmennaksjeselskap?
Full text linkKvinner innenfor lederstillinger har de siste årene hatt mye fokus ettersom at denne andelen
har vært så lav og fortsatt er. I nettaviser publiseres det stadig vekk artikler og studier om at
kvinner er bedre enn menn som ledere, og motsatt. Det er delte meninger om hvilke av
kjønnene som er best egnet som lederne, og hvilken lederstil som er mest ideell når det
kommer til å oppnå god lønnsomhet. Noen studier viser at en kvinnelig daglig leder kan ha en
positiv effekt på lønnsomheten til et selskap, mens andre studier viser at menn oppnår
høyest lønnsomhet. Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå viser også at kvinner og menn
dominerer i ulike sektorer, der det er flest kvinnelige ledere innenfor offentlig sektor, og flest
mannlige ledere innenfor privat sektor.
I min avhandling ønsker jeg å se om det er noen sammenheng mellom kjønn på daglig leder
og selskapets lønnsomhet, om det faktisk er noen forskjell på hvordan kvinner og menn leder,
slik det antydes i noen studier. Jeg vil også se hvilken fordeling det er av kvinner og menn i
ulike sektorer og se hvilken effekt disse sektorene kan ha på sammenhengen mellom kjønn
på daglig leder og lønnsomheten.
I analysen brukes data om daglig leder og styresammensetning, og regnskapstall fra norske
børsnoterte allmenne aksjeselskap, i årene mellom 2009 og 2014. Lønnsomheten i selskapet
blir målt i avkastning på totalkapitalen (ROA), avkastning på egenkapital (ROE) og
driftsresultat (EBIT).
Etter å ha foretatt analyser knyttet til sammenhengen mellom kjønn på daglig leder og
selskapets lønnsomhet, finner jeg ingen relasjon mellom disse variablene. I analysen
kontrollerte jeg for andre variabler og finner at ingen av disse ikke har noen effekt på
relasjonen. Det ble foretatt analyser både for et ubalansert utvalg, som er mitt hovedutvalg, og
et balansert utvalg. Forskjellene er at i det balanserte utvalget har et selskap observasjoner
for hvert av årene, derav balanse. Ved å kontrollere for sektorene finner jeg ingen robust
effekt på relasjonen mellom kjønn på daglig leder og lønnsomheten.
Svaret på min problemstilling er derfor at det ikke er noen sammenheng mellom kjønn på
daglig leder og selskapets lønnsomhet blant norske børsnoterte allmenne aksjeselskap.There has been a lot of focus on women in management the last couple of years, especially
because of the low proportion of female executives among Norwegian companies. In online
newspapers they now and then publish articles about women are better leaders than men,
and vice versa. There are shared opinions about which of the genders who best suits as
leaders, and which leading- strategy that is the most ideal when it comes to achieving a high
profitability. Some of the studies indicates that a female CEO has a positive effect on the
profitability for a company, while other studies indicates that men achieve the highest
profitability. Reports from the Statistic bureau of Norway indicates that women and men are
dominating in different sectors, where the highest number of female leaders work in public
sector, while the highest number of leaders are men in private sectors.
In my dissertation I want to see if there could be a connection between the gender of the CEO
and a company’s profitability, if there actually is any difference between the gender when it
comes to how to lead a company, as there has been suggested in other studies. I also want
to see if the distribution of women and men in the different sectors and see if sectors have an
impact on the relation between the gender of the CEO and profitability.
In the analysis there has been used data for the CEO and board composition, and numbers
from the accounting from Norwegian listed public limited companies, in the years from 2009
to 2014. The profitability for the company is measured using the return on total assets (ROA),
return on equity (ROE) and operating profit (EBIT).
After conducting analysis of the relation between the gender of CEO and the profitability, I find
no relationship between these two variables. In the analysis I also controlled for other
variables, but I find that none of those variables did influence the relationship. Analysis were
made for both unbalanced and a balanced selection. The difference between these is that the
balanced selection, a company has observations for each year. By controlling for the sectors,
I find no robust effect on the relationship between gender on the CEO and the profitability.
The answer to my question is therefore that there is no connection between the gender of the
CEO and a company’s profitability among Norwegian listed public limited companies.submittedVersio
- …
